Tilgi noen nær meg som tok avstand sa jeg ble syk?

[AnonymBruker]

Ut av det blå ble jeg syk og det skremte livskiten ut av meg, lange utredninger som ikke ga svar men ble gjort for å utelukke ene og det andre. Jeg ble liggende med sterke smerter og skrekk i mange uker. Det skremte meg tvers gjennom og jeg var spesielt redd for kreft. Dø fra familien min. 

En person som står meg veldig nær, familierelatert, tok helt avstand fra meg og gjorde seg utilgjengelig. 

Når jeg fikk symptomene under kontroll, ble vedkommende mer tilstede. Jeg tok mot til meg og spurte rett ut, hva som hadde skjedd. 

Vedkommende sa bare at de ble skremt over hvor syk jeg var, at de ikke visste hva de skulle gjøre eller si, så de bare lukka meg helt ut. Og etterpå ba om tilgivelse. Hadde dere tilgitt? Jeg sa jeg aksepterte unnskyldningen, og at jeg forstår. Men kjenner noe er forandret også. 

Anonymkode: d07be...aae

[AnonymBruker]

Ja, det hadde jeg. 

Anonymkode: d5124...227

[AnonymBruker]

Ja. Jeg har flere som har tatt avstand for så å late som ingenting hvis vi tilfeldigvis treffes. Føler meg passe verdiløs. Hadde satt pris på en slik ærlighet.

Anonymkode: 1fbf3...f33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ja, det hadde jeg. 

Anonymkode: d5124...227

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja. Jeg har flere som har tatt avstand for så å late som ingenting hvis vi tilfeldigvis treffes. Føler meg passe verdiløs. Hadde satt pris på en slik ærlighet.

Anonymkode: 1fbf3...f33

Klem til deg, det er vondt.

Men hadde dere tenkt at dere kunne stolt på personen fremover da? Jeg har alltid vært der for den, stilt opp og ordnet og fikset, så sjokket var jo litt stort når jeg ikke fikk noe i retur.. 

Anonymkode: d07be...aae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Klem til deg, det er vondt.

Men hadde dere tenkt at dere kunne stolt på personen fremover da? Jeg har alltid vært der for den, stilt opp og ordnet og fikset, så sjokket var jo litt stort når jeg ikke fikk noe i retur.. 

Anonymkode: d07be...aae

Vanskelig å svare. Men å gjøre ting for noen, betyr ikke at man kan forvente gjengjeldelse. 

Folk kan reagere forskjellig når de blir skremt, man vet ikke på forhånd. Det er store følelser som mange ikke takler. 

Tilgivelse er kanskje ikke som å trykke på en knapp, en dag kjenner du kanskje at det er greit - en annen dag kjenner du skepsis igjen. Alt er i endring hele tiden, ingenting blir noensinne det samme som "i går". 

Godt å høre du er bedre!

Anonymkode: 9eb35...6e6

[AnonymBruker]

tja, tilgi er noe man gjør for egen del så spørsmålet er vel mer om denne personen er så viktig for deg at du ønsker dem i livet ditt med denne "feilen" nå som du vet den er der.. 

Anonymkode: c61b1...4cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

 

Klem til deg, det er vondt.

Men hadde dere tenkt at dere kunne stolt på personen fremover da? Jeg har alltid vært der for den, stilt opp og ordnet og fikset, så sjokket var jo litt stort når jeg ikke fikk noe i retur.. 

Anonymkode: d07be...aae

Jeg hadde ikke stolt på den som ghoster uten forklaring, men tror jeg kunne stolt på den som forklarte. Jeg har en veninne som utnyttet og behandlet meg dårlig en gang for noen år siden. Jeg har tilgitt og gått videre. Men jeg stoler fremdeles ikke på henne ang en god del ting. 

Anonymkode: 1fbf3...f33

[AnonymBruker]

Hvis du ikke skal tilgi eller slutte å ha en relasjon med mennesker som har skuffet deg gjennom livet så ender du opp uten venner og familie.. 

Det er dessuten interessant at du ikke aksepterer andres måter å håndtere vanskelige hendelser på i livet. Personen har forklart deg at de synes det var vanskelig å forholde seg til din sykdom. De har ikke forvoldt seg på deg, ikke har de vært stygge med deg, ikke har de ønsket deg noe vondt e.l. 

Ser ærlig talt ikke problemet annet enn at du skal diktere hvordan andre skal forholde seg til deg på en bestemt måte når du trenger støtte. Det er etter mitt skjønn en dårligere personlig egenskap enn reaksjonen til personen som synes det er vanskelig å forholde seg til de som er syke. 

Anonymkode: 8507b...007

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Klem til deg, det er vondt.

Men hadde dere tenkt at dere kunne stolt på personen fremover da? Jeg har alltid vært der for den, stilt opp og ordnet og fikset, så sjokket var jo litt stort når jeg ikke fikk noe i retur.. 

Anonymkode: d07be...aae

Det kommer jo an på hva man forventer av folk. Jeg forventer ikke at andre stiller opp, og jeg vil helst ikke ha besøk på sykehus, masse folk som spør meg om ting og skal "hjelpe". Altså, hvis jeg ikke trenger noen til å mate katten eller noe konkret. Selv da betaler jeg heller for det. 

Men det gjør jo vondt at folk forsvinner. En telefon, eller en liten samtale er fint. Men det er vel egentlig ikke noe jeg forlanger av venner. Vi er venner fordi vi liker hverandre, og blir glade når vi møtes. De er venner, og det eneste jeg gjerne trenger fra dem er å henge med dem. Når det passer meg, når det passer dem. Vi er ikke venner fordi de skylder meg noe. Jeg slepper ikke alt jeg har i hendene og springer når de har vanskeligheter.- Det er deres liv, de må ordne opp...

Men det er selvsagt godt med noen som viser at de er der for deg. Om ikke annet med en liten telefon når de vet at du har det vanskelig. 

 

Anonymkode: c8d8e...532

[AnonymBruker]

Det er viktig å tilgi, men hadde nok ikke klart å stille opp på samme måten for personen selv lengre. Dette er en medgangsrelasjon. Livet består dessverre ikke av kun medgang for de fleste av oss. 

Anonymkode: bc4c5...af8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvis du ikke skal tilgi eller slutte å ha en relasjon med mennesker som har skuffet deg gjennom livet så ender du opp uten venner og familie.. 

Det er dessuten interessant at du ikke aksepterer andres måter å håndtere vanskelige hendelser på i livet. Personen har forklart deg at de synes det var vanskelig å forholde seg til din sykdom. De har ikke forvoldt seg på deg, ikke har de vært stygge med deg, ikke har de ønsket deg noe vondt e.l. 

Ser ærlig talt ikke problemet annet enn at du skal diktere hvordan andre skal forholde seg til deg på en bestemt måte når du trenger støtte. Det er etter mitt skjønn en dårligere personlig egenskap enn reaksjonen til personen som synes det er vanskelig å forholde seg til de som er syke. 

Anonymkode: 8507b...007

For et surt innlegg, følte du deg bedre av dette? Som noen andre sier, en melding, telefon, hva som helst hadde gjort seg. Vedkommende fikk vite om min sykdom og så ble det full ghosting derfra til jeg var frisk. 

Anonymkode: d07be...aae

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke tilgitt! Personen har jo vist nå en gang for alle at hn ikke er til å stole på.

Anonymkode: 98ed0...c3e

[AnonymBruker]

Det er så vanskelig. Jeg var husløs i en periode, der jeg ventet på kommunal leilighet. Og jeg klarer ikke helt å legg fra meg at min datter ikke tilbød meg å være der. Så uansett hva hun spør meg om nå så sier jeg "nei". Jeg klarer bare ikke å hjelpe dem etter en så forferdelig dårlig tid i livet mitt. 

Anonymkode: f6150...147

[AnonymBruker]

Du har hvertfall erfart og nå vet at enkelte folk kan du ikke regne med når du har det som tøffest. 
Det koster lite å sende en melding eller ta en tlf og spør hvor det går. 
Det er forståelig om en person er helt nedkjørt i en angst eller depresjon og ikke klarer å stille opp. 
Klarer du å si noe om det? 
Jeg kjenner følelsen din, da jeg selv opplevde noe forferdelig og hun jeg så på som min bestevenninne bare forsvant. 
Ikke før 3 måneder etter snakket jeg med henne. Jeg både ringte og sendte melding, men fikk bare hjerte tilbake og ingenting. 
Hun hadde helt sikkert sine grunner til at hun ikke taklet dette, jeg vet ikke. 
Men det skjærte seg uansett mellom oss, og vi har ingen kontakt nå. 
 

Anonymkode: f4608...18d

[AnonymBruker]

Så nei. Jeg hadde ikke klart å tilgi på en ganske lang tid. 

Anonymkode: f6150...147

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er så vanskelig. Jeg var husløs i en periode, der jeg ventet på kommunal leilighet. Og jeg klarer ikke helt å legg fra meg at min datter ikke tilbød meg å være der. Så uansett hva hun spør meg om nå så sier jeg "nei". Jeg klarer bare ikke å hjelpe dem etter en så forferdelig dårlig tid i livet mitt. 

Anonymkode: f6150...147

Dere må kommunisere. Fortell henne hvor vanskelig dette var for deg. Mest sannsynlig hadde hun en helt annen oppfatning. 
Bitterhet er uansett vare vondt 

Anonymkode: f4608...18d

[AnonymBruker]

For mange kan møte med alvorlig sykdom pg potensiell død være svært vanskelig. Man føler seg hjelpesløs og blir gjerne redd når alt er uvisst. Man blir påminnet sin egen dødelighet. Jeg har dødsangst og synes det er vanskelig å være sammen med folk som er i store smerter eller på annet vis vises at de er alvorlig syke. Jeg tenker da på egen dødelighet, det klaustrofobiske i å være død og på tidligere familiemedlemmer som har gått bort under vonde omstendigheter.

Om du ska tilgi er opp tildeg, ville bare belyse at det gjerne ikke handler om DEG, selv om det naturligvis påvirker deg❤️

Anonymkode: f1d22...93a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er så vanskelig. Jeg var husløs i en periode, der jeg ventet på kommunal leilighet. Og jeg klarer ikke helt å legg fra meg at min datter ikke tilbød meg å være der. Så uansett hva hun spør meg om nå så sier jeg "nei". Jeg klarer bare ikke å hjelpe dem etter en så forferdelig dårlig tid i livet mitt. 

Anonymkode: f6150...147

Det er vel en grunn til at du ble husløs? Kanskje årsaken kan ligge der.. 

Anonymkode: 2319a...1ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er vel en grunn til at du ble husløs? Kanskje årsaken kan ligge der.. 

Anonymkode: 2319a...1ec

Hvorfor drar du en slik slutning bare for å være kjip og kvalm? 

Anonymkode: f4608...18d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er vel en grunn til at du ble husløs? Kanskje årsaken kan ligge der.. 

Anonymkode: 2319a...1ec

Ja det var en årsak. Jeg valgte det selv for å få kommunal leilighet. Husleien der jeg bodde, steg med 2000 kr, derfor sa jeg takk for meg. Jeg valgte dette, men det betyr ikke at jeg hadde det lett, tro meg. 

Anonymkode: f6150...147