Tenker daglig på at jeg ønsker å bo uten mannen

[AnonymBruker]

Vi har baby på 11 måneder og i løpet av disse månedene har jeg følt avsky mot mannen min og hvordan han behandler meg på.

Han kan være våken i helgene til langt på natt og sove hele dagen, påfølgende dag. Dette resulterer i at jeg blir rasende og må stå med alt alene. Jeg klarer det helt fint, men blir sliten av å måtte oppleve det hele tiden og sinne og frustrasjonen som bygger seg opp innvendig. Løfter blir brutt ukentlig hvor han lover å skjerpe seg. Jeg blir helt gal av å bli lovet bot og bedring, så går det noen få dager, så skjer det samme igjen. 

Jeg kjenner at jeg daglig går med gråt i halsen, er frustrert, sint og lei. Tenker hver dag på at jeg vil at vi skal flytte fra hverandre. Jeg har også sagt det til han at jeg ikke orker mer og at jeg vil at han skal flytte om det fortsetter. Allikevel ingen endring. 

Vi går i parterapi og han har også lovet der at han skal kutte ut døgningen.

Jeg har kommet til det stadige at jeg er redd for at baby skal vokse opp med en ulykkelig mor og se at far behandler meg dårlig. Det gjør meg livredd. Jeg blir tappet for energi av å være rundt ham. Jeg har det bra ellers forutenom med ham. 

 

 

Anonymkode: d45c1...7c3

[AnonymBruker]

Du er nok mer rasende på deg selv siden du ikke tar en avgjørelse og ikke tør gjøre det slutt. Dette er ditt valg helt alene, om du skal fortsette eller ikke. 

Anonymkode: 2303a...eb1

[AnonymBruker]

Han kommer jo tydeligvis ikke til å forsndre seg da. Du må tro på det han GJØR, ikke det han sier. 

Anonymkode: 15cad...f39

[AnonymBruker]

Men hvis det går noen få dager fra han skjerper seg til det sklir ut igjen, jobber han ikke? Eller er han i pappaperm? 

Anonymkode: 9be71...c0c

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Men hvis det går noen få dager fra han skjerper seg til det sklir ut igjen, jobber han ikke? Eller er han i pappaperm? 

Anonymkode: 9be71...c0c

Han er i pappaperm..

Anonymkode: d45c1...7c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han er i pappaperm..

Anonymkode: d45c1...7c3

Ikke at jeg undergraver dine tanker å følelser. Men er det noe sjanse for at han er deprimert? Trives han i pappaperm? 

Anonymkode: 9be71...c0c

[AnonymBruker]

 

Jeg er en tilhenger av å ikke ha et forhold oppe til vurdering før (minste) barnet er 2år og/om sover natta gjennom (ish). Det betyr likevel ikke at jeg mener man skal finne seg i hva som helst, men min første tanke var som kommentaren før meg, om kanskje far er deprimert? Og hvordan løser han/dere dagene når du er på jobb?

Jeg er medlem av termingrupper på Facebook for hvert av de tre barna mine, og en gjenganger er innleggene som begynner å komme om samlivsbrudd rundt en syv måneders alder.  Småbarnsperioden er virkelig en unntakstilstand, og jeg har både troen og erfaringen av at ting blir bedre når man kommer seg litt «ovenpå».

Nå synes jeg ikke det er riktig hvordan han holder på, og irritasjonen din er berettiget, men jeg selv hadde fødselsdepresjon og mom rage med min første, og bare tanken på mannen min kunne få det til å boble innvendig av irritasjon og sinne. Jeg tenkte daglig på å gå ifra ham, og undersøkte blant annet hvor mye jeg kunne få i lån på egenhand. Men vi kom oss gjennom det, som veldig mange andre. Selv om jeg selvsagt vedkjenner at det ikke gjelder alle, og blir ikke ting bedre når man er tilbake til «normalen» (rundt 2år) så hadde jeg selv tatt en ny vurdering av mitt forhold.

Anonymkode: 818fe...d68

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere? 

Anonymkode: 2da07...b15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du er nok mer rasende på deg selv siden du ikke tar en avgjørelse og ikke tør gjøre det slutt. Dette er ditt valg helt alene, om du skal fortsette eller ikke. 

Anonymkode: 2303a...eb1

TS er nok rasende på partnere og ser ikke at hun også har et ansvar ut fra måten TS skriver på.. 

Anonymkode: 07d50...5a3

[AprilLudgate]

Asså, han er i pappaperm og døgner ofte?

Eller skjer dett typ en sjeldnere gang?

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Hvor gamle er dere? 

Anonymkode: 2da07...b15

Vi er godt voksne og har vært sammen i 11 år før vi fikk barn. Vi er 35 og 43 år gamle.

Anonymkode: d45c1...7c3

[AnonymBruker]

Er han i perm men tar ikke seg av ungen?

Anonymkode: 5c115...98e

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

 

Jeg er en tilhenger av å ikke ha et forhold oppe til vurdering før (minste) barnet er 2år og/om sover natta gjennom (ish). Det betyr likevel ikke at jeg mener man skal finne seg i hva som helst, men min første tanke var som kommentaren før meg, om kanskje far er deprimert? Og hvordan løser han/dere dagene når du er på jobb?

Jeg er medlem av termingrupper på Facebook for hvert av de tre barna mine, og en gjenganger er innleggene som begynner å komme om samlivsbrudd rundt en syv måneders alder.  Småbarnsperioden er virkelig en unntakstilstand, og jeg har både troen og erfaringen av at ting blir bedre når man kommer seg litt «ovenpå».

Nå synes jeg ikke det er riktig hvordan han holder på, og irritasjonen din er berettiget, men jeg selv hadde fødselsdepresjon og mom rage med min første, og bare tanken på mannen min kunne få det til å boble innvendig av irritasjon og sinne. Jeg tenkte daglig på å gå ifra ham, og undersøkte blant annet hvor mye jeg kunne få i lån på egenhand. Men vi kom oss gjennom det, som veldig mange andre. Selv om jeg selvsagt vedkjenner at det ikke gjelder alle, og blir ikke ting bedre når man er tilbake til «normalen» (rundt 2år) så hadde jeg selv tatt en ny vurdering av mitt forhold.

Anonymkode: 818fe...d68

Takk for nyttig svar, det er derfor jeg også har "holdt ut" fordi jeg tenker at det er unntakstilstand. 

Ja, jeg har spurt han om det og han vet ikke selv hvorfor han gjør som han gjør. Han hadde ikke den beste oppveksten og jeg har spurt han om det er det som kommer opp nå. Jeg har bedt han ta kontakt med fastlegen for å få henvisning til psykolog. 

Når snudde det for deg/dere?

Anonymkode: d45c1...7c3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Er han i perm men tar ikke seg av ungen?

Anonymkode: 5c115...98e

Jo, noen dager. Men ofte fordi jeg kan jobbe hjemme så blir det jeg som må ta meg av barnet hvertfall 2 ganger i ukedagene. Helgene tar jeg så og si alltid. 

Anonymkode: d45c1...7c3

[AnonymBruker]

5 hours ago, AprilLudgate said:

Asså, han er i pappaperm og døgner ofte?

Eller skjer dett typ en sjeldnere gang?

Det skjer hver uke, opptil flere ganger i uken. Jeg har ofte måtte endre på dagen min for å ta vare på baby.

Anonymkode: d45c1...7c3

[AnonymBruker]

Jeg ville sterkt vurdert samlivsterapi. Der kan det godt henne det blir fanget opp hvis han er deprimert. 

Å hvis han har hatt en tøff barndom og kanskje vært deprimert. Er det større sjanse for å få depresjon. Men kan også få fødselsdepresjon. 

 

Anonymkode: 9be71...c0c

[AnonymBruker]

Ts her, jeg vil nevne at han har god tilknytning til baby. Og han er flink til å ta husarbeidet (etter han har stått opp) og hvis jeg har tatt med baby ut har han som regel sørget for at det er strøkent hjemme. Men jeg blir frustrert av brutte løfter og endre planer hver bidige uke. 

Anonymkode: d45c1...7c3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ville sterkt vurdert samlivsterapi. Der kan det godt henne det blir fanget opp hvis han er deprimert. 

Å hvis han har hatt en tøff barndom og kanskje vært deprimert. Er det større sjanse for å få depresjon. Men kan også få fødselsdepresjon. 

 

Anonymkode: 9be71...c0c

Vi går I parterapi

Anonymkode: d45c1...7c3

[Hololo]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jo, noen dager. Men ofte fordi jeg kan jobbe hjemme så blir det jeg som må ta meg av barnet hvertfall 2 ganger i ukedagene. Helgene tar jeg så og si alltid. 

Anonymkode: d45c1...7c3

men selv om du jobber hjemme så skal du jo jobbe, så små barn trenger oppmerksomhet og tilstedeværelse.

Ja kanskje hverdagen traff han hardt med plutselig en baby, men han må da for pokke manne seg opp og tenke på deg og babyen, ikke bare deg selv.

Og du høre nå titt og ofte om udugelige partnere som ikke hjelpe til noe hjemme, dette høres da vitterlig ut som starten på det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det skjer hver uke, opptil flere ganger i uken. Jeg har ofte måtte endre på dagen min for å ta vare på baby.

Anonymkode: d45c1...7c3

Men hva gjør han hvis du forventer at han står opp likevel? Legger babyen oppå han og går ut av rommet, sover han seriøst bare videre da?

Jeg sier ikke det er din feil, han høres ut som en dust, men noen tar veldig dårlige valg for seg selv, og kan bli bedre menn(esker) av å ikke ha muligheten. Såfremt det ikke går utover barnet, så ville jeg tatt for gitt at han tar sin del. Om han klager, så si at det burde han tenkt på før han døgnet.

Anonymkode: 0190f...9f3