Kan jeg være autist?

[AnonymBruker]

Leste akkurat en tråd her om autisme, hvor flere autister fortalte litt om hvordan de har det. Og da begynte jeg å tenke at jeg kanskje er det. Jeg har jo blitt diagnostisert med PTSD, og det er ingen tvil om at jeg har det, men nå tenker jeg at kanskje psykologene ikke har fått tak i en eventuell autisme diagnose fordi PTSD-en er så tydelig.

Jeg leste at autistene f eks går to skritt frem og ett tilbake, og må berøre ting etc, for å få en følelse av "ro". Dette har jeg alltid gjort, og er jo også diagnostisert med OCD (mye telling). Men det er aldri noen som har gravd i disse tvangshandlingene, de har bare blitt sett på som en følgetilstand til PTSD-en.

Jeg leste om maskering, og det gjør jeg jo selvsagt, men det gjør vel all i mer enn mindre grad. Jeg blir fullstendig utslitt av å være sosial, men jeg isolerer meg jo også på grunn av PTSD-en, så det vil jo være umulig å finne ut hva som er hva.

Jeg tenker at jeg ikke strever med å forstå det sosiale samspillet. Men jeg kan ha litt problemer med å forstå humor faktisk. Og så er jeg veldig sånn at jeg tror at alle snakker sant, så jeg blir alltid litt overrasket når folk ikke er ærlige eller er falske. Ikke at jeg er naiv, det er jeg lang ifra, og er generelt skeptisk til alle. Men jeg blir som regel alltid litt overrasket over slikt, som sagt.

Jeg strever kanskje ikke med det sosiale, syns jeg selv ihvertfall, men jeg må jo innrømme at jeg er veldig spesiell. Jeg har liksom ikke er snev av det å bry meg om hva andre syns, og har vel kanskje veldig lite behov for en flokk. Jeg kan tidvis kle meg ganske eksentrisk, fordi jeg syns det er fint selv, og bryr meg ikke så mye om hvordan det oppfattes av andre. Men jeg har jo ingen problemer med å ha kontroll over den fasaden jeg fremstiller, og kan fint velge hvilket helhetsbilde jeg presenterer meg som. Det er mer det atjeg ikke bryr meg så mye om resten av flokken, storsamfunnet eller hva jeg skal kalle det.

Jeg vet at jeg ser verden på en litt unik måte. Det er langt imellom at jeg møter andre som tenker likt som meg. Som regel stiller jeg meg noe uforstående til hvordan andre mennesker resonnerer; deres logikk er ofte annerledes enn min, for å si det forsiktig. Jeg tenker ofte; "Jaha, så den tanken + den tanken = det resultatet for deg? Merkelig."

Hva er det egentlig som avgjør om man er autist? Jeg har nære familiemedlemmer med tourettes syndrom, så hvis dette er arvelig så har jeg iallefall de genene. Hvordan finner jeg ut av dette? Noen som vil fortelle litt mer om hvordan jeg kan vite hva som er hva?

Anonymkode: 82634...c40

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg leste at autistene f eks går to skritt frem og ett tilbake, og må berøre ting etc, for å få en følelse av "ro". Dette har jeg alltid gjort, og er jo også diagnostisert med OCD (mye telling). Men det er aldri noen som har gravd i disse tvangshandlingene, de har bare blitt sett på som en følgetilstand til PTSD-en.

Jeg tenker at hvis dette begynte fra tidlig barndom, så kan det kanskje ikke bare komme av PTSD. Nå vet jeg ikke hvorfor eller når du fikk PTSD/opplevde traumene som forårsaket dette.

Jeg har selv autisme og OCD. Rutiner og sterk kontroll er noe som forårsaket tvangstankene mine. Jeg tror at autismen er hovedårsaken til at jeg fikk tilleggsdiagnosen.

Mange med autisme får en slag ro over å stimme og gjennomføre sine ritualer, dette i større grad enn hos folk uten diagnosen

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg leste om maskering, og det gjør jeg jo selvsagt, men det gjør vel all i mer enn mindre grad. Jeg blir fullstendig utslitt av å være sosial, men jeg isolerer meg jo også på grunn av PTSD-en, så det vil jo være umulig å finne ut hva som er hva.

Alle maskerer og blir litt utslitte, men folk med autisme opplever dette i større grad. Ofte er dette veldig problematisk da det påvirker mye av livet.

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg tenker at jeg ikke strever med å forstå det sosiale samspillet. Men jeg kan ha litt problemer med å forstå humor faktisk. Og så er jeg veldig sånn at jeg tror at alle snakker sant, så jeg blir alltid litt overrasket når folk ikke er ærlige eller er falske. Ikke at jeg er naiv, det er jeg lang ifra, og er generelt skeptisk til alle. Men jeg blir som regel alltid litt overrasket over slikt, som sagt.

Jeg strever kanskje ikke med det sosiale, syns jeg selv ihvertfall, men jeg må jo innrømme at jeg er veldig spesiell. Jeg har liksom ikke er snev av det å bry meg om hva andre syns, og har vel kanskje veldig lite behov for en flokk. Jeg kan tidvis kle meg ganske eksentrisk, fordi jeg syns det er fint selv, og bryr meg ikke så mye om hvordan det oppfattes av andre. Men jeg har jo ingen problemer med å ha kontroll over den fasaden jeg fremstiller, og kan fint velge hvilket helhetsbilde jeg presenterer meg som. Det er mer det atjeg ikke bryr meg så mye om resten av flokken, storsamfunnet eller hva jeg skal kalle det.

Å ikke forstå ironi og sarkasme er noe mange med autisme sliter med. Det samme gjelder når folk ikke snakker ærlig, fordi man har lært at man skal snakke sant og ærlig uansett hva.

Noen med autisme kan ha god selvtillit og følge sin egen vei, mens andre opplever det motsatte.

Det at du ikke sliter mye med det sosiale forteller meg at du enten er kvinne, maskerer uvitende eller ikke har diagnosen. Jeg tror også at noen folk med atypisk autisme ikke sliter like mye med det sosiale.

Atypisk autisme er når en av kriteriene for forstyrrelsene i kommunikasjon, sosialt samspill, eller stereotyp atferd ikke er tilstede. Bare å søke opp dette og lese mer.

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg vet at jeg ser verden på en litt unik måte. Det er langt imellom at jeg møter andre som tenker likt som meg. Som regel stiller jeg meg noe uforstående til hvordan andre mennesker resonnerer; deres logikk er ofte annerledes enn min, for å si det forsiktig. Jeg tenker ofte; "Jaha, så den tanken + den tanken = det resultatet for deg? Merkelig."

Dette kan mange med autisme føle seg igjen i, men det kan  folk uten autisme også gjøre.

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Hva er det egentlig som avgjør om man er autist? Jeg har nære familiemedlemmer med tourettes syndrom, så hvis dette er arvelig så har jeg iallefall de genene. Hvordan finner jeg ut av dette? Noen som vil fortelle litt mer om hvordan jeg kan vite hva som er hva?

Autisme er en utviklingsforstyrrelse og påvirker i stor grad livet  pga. forstyrrelser i kommunikasjon, sosialt samspill og har oftest sterotyp atferd. Mer informasjon finner du hos helsenorge og autismeforeningen.

Autisme er et spekter og det finnes ulike begreper når det kommer til å autisme. Les gjerne dette på https://sml.snl.no/autisme og se mer på underdiagnosene.

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Hvordan finner jeg ut av dette? Noen som vil fortelle litt mer om hvordan jeg kan vite hva som er hva?

Du kan finne ut om du har autisme via utredning og hæ?? Hva mener du med den siste setningen?

Husk at symptomene kan komme av andre årsaker enn autisme. Mange kan kjenne seg igjen i symptomene uten å ha diagnosen. Hvis du mener dette påvirker livet ditt og ønsker en utredning så ta det opp hos  fastlegen eller psykolog.

Køene er lange og det er viktig at de som trenger en utredning sårt får kortest mulig ventetid. Så tenk grundig over om du trenger en eventuell diagnose på papiret. Ønsker du behandling eller rett til tilrettelegging? Mange kan leve fint med diagnosen uten å bli diagnostisert, men dette må du og en helsepersonell vurdere sammen.

 

Endret 31. juli 2024 av Kassettspiller

[AnonymBruker]

Jeg kan også kjenne meg igjen i mange symptomer, men jeg har ikke autisme. 

Jeg ble utredet på DPS og har god tro på at dersom det var noe autisme der ville det blitt oppdaget den gangen. Jeg har en angstdiagnose og den gjør at jeg noen ganger har problemer med å forstå visse ting. Jeg kan bli stresset i noen situasjoner og derfor opplever jeg noen ganger at sanseinntrykk blir veldig plagsomme, føler meg overveldet, får tvangstanker eller -handlinger. Går glipp av nyanser i samtaler fordi jeg ikke har kapasitet til å få det med meg der og da.

Det finnes alltid en liten sjanse for å bli feildiagnostisert i helsevesenet, men det er bare ikke mulig å fjerne all tvil. Du har allerede en annen diagnose som forklarer dine symptomer, da ville jeg prøvd å slå meg til ro med det. Eventuelt ta en samtale med legen din om tvilen du har.

Anonymkode: 2ebc9...ef0

[AnonymBruker]

Kassettspiller skrev (7 timer siden):

Jeg tenker at hvis dette begynte fra tidlig barndom, så kan det kanskje ikke bare komme av PTSD. Nå vet jeg ikke hvorfor eller når du fikk PTSD/opplevde traumene som forårsaket dette.

Jeg har selv autisme og OCD. Rutiner og sterk kontroll er noe som forårsaket tvangstankene mine. Jeg tror at autismen er hovedårsaken til at jeg fikk tilleggsdiagnosen.

Mange med autisme får en slag ro over å stimme og gjennomføre sine ritualer, dette i større grad enn hos folk uten diagnosen

Alle maskerer og blir litt utslitte, men folk med autisme opplever dette i større grad. Ofte er dette veldig problematisk da det påvirker mye av livet.

Å ikke forstå ironi og sarkasme er noe mange med autisme sliter med. Det samme gjelder når folk ikke snakker ærlig, fordi man har lært at man skal snakke sant og ærlig uansett hva.

Noen med autisme kan ha god selvtillit og følge sin egen vei, mens andre opplever det motsatte.

Det at du ikke sliter mye med det sosiale forteller meg at du enten er kvinne, maskerer uvitende eller ikke har diagnosen. Jeg tror også at noen folk med atypisk autisme ikke sliter like mye med det sosiale.

Atypisk autisme er når en av kriteriene for forstyrrelsene i kommunikasjon, sosialt samspill, eller stereotyp atferd ikke er tilstede. Bare å søke opp dette og lese mer.

Dette kan mange med autisme føle seg igjen i, men det kan  folk uten autisme også gjøre.

Autisme er en utviklingsforstyrrelse og påvirker i stor grad livet  pga. forstyrrelser i kommunikasjon, sosialt samspill og har oftest sterotyp atferd. Mer informasjon finner du hos helsenorge og autismeforeningen.

Autisme er et spekter og det finnes ulike begreper når det kommer til å autisme. Les gjerne dette på https://sml.snl.no/autisme og se mer på underdiagnosene.

Du kan finne ut om du har autisme via utredning og hæ?? Hva mener du med den siste setningen?

Husk at symptomene kan komme av andre årsaker enn autisme. Mange kan kjenne seg igjen i symptomene uten å ha diagnosen. Hvis du mener dette påvirker livet ditt og ønsker en utredning så ta det opp hos  fastlegen eller psykolog.

Køene er lange og det er viktig at de som trenger en utredning sårt får kortest mulig ventetid. Så tenk grundig over om du trenger en eventuell diagnose på papiret. Ønsker du behandling eller rett til tilrettelegging? Mange kan leve fint med diagnosen uten å bli diagnostisert, men dette må du og en helsepersonell vurdere sammen.

 

Takk for langt, grundig og utfyllende svar. Det ga meg jo svar på noe, selv om jeg fortsatt er usikker. Jeg ble traumatisert i førspråklig alder, da jeg bare var noen måneder gammel, så derfor er det ikke noe "før og etter" med min PTSD. Det har alltid vært sånn for meg. OCD diagnosen var den første jeg fikk, den har jeg hatt på papiret hele livet. Jeg bruker en god del tid på disse tvangshandlingene, som er ritualer, det er på en måte "faste rutiner". Jeg har alltid fortalt i terapi at jeg gjør disse ritualene for å oppnå en følelse av trygghet, eller ro. Det er nok derfor det har blitt satt i sammenheng med PTSD-en. Men psykologene har jo ikke sett hvordan jeg hekter meg opp, hvordan jeg her hjemme ikke klarer å gå videre, og blir stående i døråpningen i flere minutter for eksempel. Jeg legger jo alltid skjul på dette når jeg er ute blant folk, det er en automatikk i den maskeringen av tvangshandlinger, som jeg har drevet med hele livet.

Ja, jeg er kvinne. Den neste diagnosen jeg fikk, etter OCD, var "uspesifisert moderat sosial forstyrrelse". Denne diagnosen ble også satt i barndommen. Jeg har alltid følt at jeg var "misforstått", og strever veldig med at jeg føler at jeg ikke klarer å forklare meg godt nok. Dette fører til at jeg gjerne overforklarer ting, jeg kan skrive ti siden for å forklare noe som andre ville skrevet på én side. Så jeg tar meg selv ofte i å forsøke å begrense meg der, og øver på å ha tillit til at andre mennesker evner å oppfatte mine poenger uten så innmari lange forklaringer.

Jeg føler generelt i livet at veldig få mennesker ser meg for den jeg faktisk er. Jeg er usikker på om det er fordi jeg spiller en "rolle" når jeg er blant andre folk, eller om det er fordi jeg ikke er tydelig nok. Så dette har igrunn ført til at jeg ikke orker så mye sosialt. Men det er jo også andre grunner til det, triggere som gjør at hele kroppen verker etter å ha vært ute blant andre mennesker.

Jeg har veldig gode evner, da. Det jeg bestemmer meg for å gjøre, det blir jeg som oftest veldig flink til. Jeg vet ikke hvordan det er med autister? Jeg har absolutt ingen lærevansker, men er heller i motsatt ende av skalaen, hvor jeg lærer raskere enn andre. Uten å gå så altfor mye inn på detaljer om det, så kan jeg si at jeg utmerker meg i det jeg driver med. Når det gjelder ren IQ så ligger den også godt over gjennomsnittet, selv om jeg ikke har skolegang.

Men, jeg har store problemer med å lære av andre. Det er nesten ikke mulig for meg å bli "trent" av andre, det er nesten som om det har motsatt effekt. Jeg er helt nødt til å lære meg ting selv, og gjøre det på min måte. Jeg har forundret meg over den egenskapen ved meg selv, mange ganger. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare dette bedre.

Jeg har jo den komplekse varianten av PTSD, som går på vansker med relasjoner. Så da jeg forklarte de menneskene jeg har rundt meg at jeg har denne diagnosen, og dette med relasjonsvansker som ligger til den, så merket jeg på reaksjonen deres at noen brikker falt på plass for dem. Så jeg er nok ganske sikker på at jeg blir oppfattet som litt "spesiell", eller at andre har reagert på enkelte ting som går på dette med sosial interaksjon ved meg.

Det er vel ikke sånn at jeg behøver noen ny utredning, og i tillegg så har jeg problemer med lege/sykehus/psykologer i forbindelse med traumene. Så det blir vanskelig for meg å gjennomføre noen ny utredning. Men jeg skulle gjerne visst dette for min egen del. Skal lese meg litt opp på de lenkene som du la ved. Takk for svar.

Anonymkode: 82634...c40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg kan også kjenne meg igjen i mange symptomer, men jeg har ikke autisme. 

Jeg ble utredet på DPS og har god tro på at dersom det var noe autisme der ville det blitt oppdaget den gangen. Jeg har en angstdiagnose og den gjør at jeg noen ganger har problemer med å forstå visse ting. Jeg kan bli stresset i noen situasjoner og derfor opplever jeg noen ganger at sanseinntrykk blir veldig plagsomme, føler meg overveldet, får tvangstanker eller -handlinger. Går glipp av nyanser i samtaler fordi jeg ikke har kapasitet til å få det med meg der og da.

Det finnes alltid en liten sjanse for å bli feildiagnostisert i helsevesenet, men det er bare ikke mulig å fjerne all tvil. Du har allerede en annen diagnose som forklarer dine symptomer, da ville jeg prøvd å slå meg til ro med det. Eventuelt ta en samtale med legen din om tvilen du har.

Anonymkode: 2ebc9...ef0

Jeg har slitt så veldig opp igjennom livet, og PTSD diagnosen forklarer ikke alt. Det er derfor jeg lurer på dette, for min egen del. Jeg tror ikke jeg er feildiagnostisert, jeg har absolutt PTSD, men jeg tenker at det kan ligge noe autisme i bunnen. Eventuelt noe på spekteret. Også ettersom andre familiemedlemmer har slike diagnoser.

Anonymkode: 82634...c40

[AnonymBruker]

Det er mange likhetstrekk mellom PTSD, autisme, og også adhd. Jeg er ikke autist, men har mye regimer rundt telling, legge sammen tall osv. Men jeg har adhd og en hel del traumer.

 

 

Anonymkode: 8071c...e0a

[AnonymBruker]

Er det vanlig for autister å leve med en partner? Hvordan fungerer egentlig det?

Jeg har en samboer, vi møtte hverandre i ung alder. Og han er også veldig spesiell. Han har, om mulig, enda mindre sosialt behov enn meg. Han har ingen diagnoser, men han tror heller ikke på dette med psykologer, utredninger og diagnoser. Vi har mye "alenetid sammen", og det fungerer veldig godt.

Min samboer har utrolig gode evner. De sosiale evnene kan virke helt fraværende, samtidig som han briljerer i sine fag. Han er svært intelligent, han er vel en av de få menneskene jeg har møtt som overrasker meg med sin fremragende evne til refleksjon. Han er slik at han leser folk i løpet av de første minuttene, og legger merke til detaljer som forteller veldig mye om dem. Men han har samtidig meget lite interesse av andre mennesker generelt.

Vi driver med prosjekter sammen, innenfor det kunstneriske feltet. Og sammen skaper vi imponerende ting, uten at jeg går noe mer i detalj der. Da er det akkurat som om vi går inn i en boble, hvor vi bare sameksisterer og skaper. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare dette bedre.

Det er sjelden misforståelser mellom meg og min samboer, men det er nok også mye takket være at han er såpass intelligent. Han er langt over gjennomsnittet der.

Samboer fungerer absolutt ikke i noen form for arbeid for andre, men utmerker seg når han får drive på egenhånd. Han fungerte heller ikke i skolesammenheng, og strever med å passe inn i "formen".

Det spiller jo så klart ingen rolle hva man kaller det, om man kaller det "autisme" eller noe annet, men for meg så hjalp det veldig da jeg forstod at jeg hadde en diagnose som heter kompleks PTSD. Jeg kunne lese mer om dette, fordype ,eg i det, som igjen hjalp meg til å forstå en del av reaksjonsmønsterne mine, samt gode håndteringsteknikker. Så jeg tenker at hvis jeg skulle ha en autisme diagnose i bunnen, så ville det kanskje hjelpe meg ytterligere. Det er derfor jeg ville finne ut av dette.

Anonymkode: 82634...c40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er mange likhetstrekk mellom PTSD, autisme, og også adhd. Jeg er ikke autist, men har mye regimer rundt telling, legge sammen tall osv. Men jeg har adhd og en hel del traumer.

 

 

Anonymkode: 8071c...e0a

Takk for svar, dette var interessant.

Anonymkode: 82634...c40

[AnonymBruker]

TS, å være autist er mer sammensatt enn hva du skriver i HI. Man kan være asosial, sær og rar, uten å være autist. Man har høytfungerende og lavtfungerende autister, og ingen har helt like utfordringer hele veien. En autist jeg kjenner er veldig sosial og har masse venner. Har barn og har vært i langvarige forhold. Men h*n er veldig veldig rar, og har måttet lære seg sosiale koder (men forstår dem ikke). Man ser godt at denne personen er autist. 

Autister mangler ofte empati, og der de klarer å føle empai, klarer de ikke nødvendigvis formidle det så godt (slik at de fremstår som uten empati). Direkte talemåte, problemer med øyekontakt, hyperfokusering på interesser, og snakker gjerne om dette i så stor grad at det blir slitsomt for de som må høre på. Altså problemer med å regulere seg selv, og lese andre. 

Hvis du har mistanke om autisme, så ber du om utredning. Men det offentlige helsevesenet er overbelastet, og prioriterer kun de som har svekket livsskvalitet/funksjonsevne, og hvor det er grunn til å tro at det faktisk kan være autisme. Som sagt, kompleks ptsd kan gi mange av de samme symptomene og utfordringene. 

Anonymkode: 8071c...e0a

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har veldig gode evner, da. Det jeg bestemmer meg for å gjøre, det blir jeg som oftest veldig flink til. Jeg vet ikke hvordan det er med autister? Jeg har absolutt ingen lærevansker, men er heller i motsatt ende av skalaen, hvor jeg lærer raskere enn andre. Uten å gå så altfor mye inn på detaljer om det, så kan jeg si at jeg utmerker meg i det jeg driver med. Når det gjelder ren IQ så ligger den også godt over gjennomsnittet, selv om jeg ikke har skolegang.

Men, jeg har store problemer med å lære av andre. Det er nesten ikke mulig for meg å bli "trent" av andre, det er nesten som om det har motsatt effekt. Jeg er helt nødt til å lære meg ting selv, og gjøre det på min måte. Jeg har forundret meg over den egenskapen ved meg selv, mange ganger. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare dette bedre.

Mange med autisme har flere evner som gjør dem smartere enn gjennomsnittet. Flere har også en særinteresse som de gjerne kan mye om.

Det kan være vanskelig å lære av andre, fordi man gjerne vil gjøre ting på sin egen måte. Jeg kan ikke snakke for alle med autisme, men jeg sliter med å lære av andre.

Du nevner flere ting som kan komme av en traumerespons, så det er derfor vanskelig å si at dette kan indikere autisme.

Uansett anbefaler jeg deg å ta hensyn til deg selv, uansett diagnose. Man kan ha symptomer på autisme og ta hensyn til dette. Det er du som bestemmer hvordan du skal håndtere dette til en viss grad

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det vanlig for autister å leve med en partner? Hvordan fungerer egentlig det?

Det er nok veldig vanskelig for mange å finne og være i et forhold. Men det er fullt mulig og mange med autisme ønsker seg en kjæreste, selv om relasjonene ofte kan bli litt kompliserte. Her handler det ofte om å måtte ta hensyn for at det skal gå fint.

Det finnes flere tilfeller der folk med autisme lever bra i forhold.

Jeg selv har samboer og har det utrolig bra! Men jeg trenger å bli vist litt hensyn med tanke på mine autismevansker.

Alle med autisme er ulike og derfor vil dette variere når det kommer til forhold/kjærlighet.☺️

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Autister mangler ofte empati, og der de klarer å føle empai, klarer de ikke nødvendigvis formidle det så godt (slik at de fremstår som uten empati).

Påstanden om at personer med autisme mangler empati er veldig forenklet og misvisende. Opplevelser og uttrykk for empati kan være annerledes, men det betyr ikke nødvendigvis at empati mangler.

Mange personer med autisme kan ha utfordringer med kognitiv empati, altså evnen til å forstå andres følelser og perspektiver. Dette skyldes ofte vanskeligheter med det sosiale språket og at man har annerledes tankegang. Når det kommer til affektiv empati, som er evnen til å føle andres følelser så mangler vi ikke denne evnen.

Grunnen til at mange tror at personer med autisme sliter med empati kan være kommunikasjonsvansker og at man har forskjellige måter å vise empati på. Selv om man kan slite med kognitiv empati så betyr det ikke at man ikke kan kjenne andres følelser. Det handler ofte om at man tolker ting annerledes og har vanskeligheter med å forstå folks handlinger på samme måte som nevrotypiske personer.

 

[AnonymBruker]

Kassettspiller skrev (10 minutter siden):

Påstanden om at personer med autisme mangler empati er veldig forenklet og misvisende. Opplevelser og uttrykk for empati kan være annerledes, men det betyr ikke nødvendigvis at empati mangler.

Mange personer med autisme kan ha utfordringer med kognitiv empati, altså evnen til å forstå andres følelser og perspektiver. Dette skyldes ofte vanskeligheter med det sosiale språket og at man har annerledes tankegang. Når det kommer til affektiv empati, som er evnen til å føle andres følelser så mangler vi ikke denne evnen.

Grunnen til at mange tror at personer med autisme sliter med empati kan være kommunikasjonsvansker og at man har forskjellige måter å vise empati på. Selv om man kan slite med kognitiv empati så betyr det ikke at man ikke kan kjenne andres følelser. Det handler ofte om at man tolker ting annerledes og har vanskeligheter med å forstå folks handlinger på samme måte som nevrotypiske personer.

 

Det var derfor jeg spesifiserte evnen til å ikke alltid kunne uttrykke empati, selv om den føles. 

Anonymkode: 8071c...e0a

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det var derfor jeg spesifiserte evnen til å ikke alltid kunne uttrykke empati, selv om den føles. 

Anonymkode: 8071c...e0a

Det er den delen som stemmer, men du sa også at:

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Autister mangler ofte empati,

 

[AnonymBruker]

Kassettspiller skrev (1 minutt siden):

Det er den delen som stemmer, men du sa også at:

 

 

Ja, og det stemmer jo hos mange. Flere autister sier rett ut at de ikke har empati, men jeg sier jo ikke at det gjelder alle. Jeg skulle kanskje heller skrevet "kan mangle"*. 

Anonymkode: 8071c...e0a

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja, og det stemmer jo hos mange. Flere autister sier rett ut at de ikke har empati, men jeg sier jo ikke at det gjelder alle. Jeg skulle kanskje heller skrevet "kan mangle"*. 

Anonymkode: 8071c...e0a

Det er derfor jeg skrev en mer utfyllende svar om hva mange med autisme mener med dette. Den siste setningen er viktig når det kommer til temaet:

 

Kassettspiller skrev (26 minutter siden):

Mange personer med autisme kan ha utfordringer med kognitiv empati, altså evnen til å forstå andres følelser og perspektiver. Dette skyldes ofte vanskeligheter med det sosiale språket og at man har annerledes tankegang. Når det kommer til affektiv empati, som er evnen til å føle andres følelser så mangler vi ikke denne evnen.

 

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja, og det stemmer jo hos mange. Flere autister sier rett ut at de ikke har empati,

Mange? Hvor har du det fra?

Jeg tror også en del mener kognitiv empati når de trekker frem empati. Ikke alle vet forskjellen mellom det og affektiv empati.

Som det er sagt så tror jeg på at folk med autisme er forskjellige, men lurer på hva du definerer som mange og hvor du har det ifra.

Endret 31. juli 2024 av Kassettspiller

[AnonymBruker]

Kassettspiller skrev (27 minutter siden):

Det er derfor jeg skrev en mer utfyllende svar om hva mange med autisme mener med dette. Den siste setningen er viktig når det kommer til temaet:

 

 

Mange? Hvor har du det fra?

Jeg tror også en del mener kognitiv empati når de trekker frem empati. Ikke alle vet forskjellen mellom det og affektiv empati.

Som det er sagt så tror jeg på at folk med autisme er forskjellige, men lurer på hva du definerer som mange og hvor du har det ifra.

Okey, "flere" da. Jeg snakker om de som sier rett ut at de mangler empati, ikke de som mistolkes å mangle pga kommuniksjonsevner. 

Hvor jeg har det fra? Kjente med autisme, dokumentarer, uttalelser i forum og videoer. Folk som deler av seg selv, kort fortalt. Men igjen, jeg vet det er mange som har empati, men blir mistolket for å ikke ha det. 

Anonymkode: 8071c...e0a

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvor jeg har det fra? Kjente med autisme, dokumentarer, uttalelser i forum og videoer. Folk som deler av seg selv, kort fortalt. Men igjen, jeg vet det er mange som har empati, men blir mistolket for å ikke ha det. 

Selv om det er nyttig å høre direkte fra noen med autisme om deres egne erfaringer, er det viktig å huske at dette ikke nødvendigvis representerer hele gruppen. Dette poenget har du også nevnt tidligere, så det er greit.

Hvilke dokumentarer sprer slik informasjon? Jeg er interessert i å se på dette for å få forståelse på hva dette skal bety.

Det er viktig å være kritisk til uttalelser på forum og videoer, da det ofte kan være misforståelser eller til og med feilinformasjon. Sier ikke at deres erfaringer ikke nødvendigvis stemmer, fordi alle med autisme er ulike.

Endret 31. juli 2024 av Kassettspiller

[AnonymBruker]

Kassettspiller skrev (2 minutter siden):

Selv om det er nyttig å høre direkte fra noen med autisme om deres egne erfaringer, er det viktig å huske at dette ikke nødvendigvis representerer hele gruppen. Dette poenget har du også nevnt tidligere, så det er greit.

Hvilke dokumentarer sprer slik informasjon? Jeg er interessert i å se på dette for å få forståelse på hva dette skal bety.

Det er viktig å være kritisk til uttalelser på forum og videoer, da det ofte kan være misforståelser eller til og med feilinformasjon. Sier ikke at deres erfaringer ikke nødvendigvis stemmer, fordi alle med autisme er ulike.

Jeg husker ikke, jeg nevner ting jeg har plukket opp gjennom årenes løp. Når noen som har autisme forteller om sine erfaringer/deler av seg selv, så tror jeg på det. På samme måte som noen med adhd, ME, eller andre utfordringer som ønsker å dele. 

Anonymkode: 8071c...e0a

[AprilLudgate]

Kvinner er jo ikke forsket på mtp adhd og autisme, så jenter går lett under radaren.

Personer på spekteret kan godt like å være sosiale også, som Kassettspiller sier så er ikke en historie alles.

Men med traumer fra svært tidlig alder vil dette bli vanskelig å skille, siden endel faktorer kan overlappe. 
 

I motsetning til adhd så vil jo ikke autisme utløse noe medikamentell utprøvingsmulighet som ikke er der uten diagnose.