Hva drømmer dere om?

[AnonymBruker]

Dette blir litt hulter til bulter, så takk for tolmodigheten på forhånd:)

Når jeg snakker med venninner om hvordan livet er er det ofte mye resignasjon. En følelse jeg deler. «Nå er det slik det har blitt, jeg kommer meg ikke ut av det…» Det kan handle om jobb, familierelasjoner og veldig ofte om menn/samliv. Jeg synes det er trist og funderer på hvorfor vi lever slike liv.
Jeg lurer på om det er tilfeldig at det er slik i min omgangskrets eller om det er slik livet er for dere også….og hva dere i tilfelle skulle ønske livet var i stedet?

For å svare på mitt eget spørsmål: Jeg drømmer om å gå fra mannen min. Selv  om han er verdens snilleste og en utrolig flott fyr føles det som om vi er søsken….eller «bare» veldig gode venner. Jeg drømmer om ar vi skal ha en lykkelig skilsmisse hvor vi bevarer det gode vennskapet. Jeg drømmer om flere barn, et gammelt trehus med gamle frukttrær i hagen og om å aldri noen sinne måtte ha sex uten å ha lyst igjen…og om en hengekøye og rosebusker og sommerselskap med hvit duk på bordet og blomster og glade mennesker….som ikke går hjem og har pliktsex…som ikke forteller venninner om hvor håpløst det heler egentlig er, fordi det ikke er det…fordi vi plutselig tar gode valg og lever gode liv….:)

Så ja, hva med dere, hva drømmer dere om? 

 

Jeg blir glad for alle svar og betraktninger:) 

 

Anonymkode: f050c...9f2

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat skilt meg etter 18 år på grunn av en del slike ting. Innså at jeg ikke ville bli gammel og bitter. Nå er jeg i førtiåra og har fortsatt masse energi og sexlyst igjen, men mannen min og jeg hadde glidd helt fra hverandre, det var ingen åpen og nær kommunikasjon, jeg hadde hatt pliktsex i flere år og på slutten klarte jeg ikke å ha sex med ham overhodet. Fin fyr, men følelsesmessig utilgjengelig og ikke lenger det jeg trengte.
Det er hardt og tungt å skille seg, det er veldig rart å være alene etter så lang tid, og å se han være lei seg, men jeg er overbevist om at jeg har gjort det riktige. Allerde vært på mange dates, hatt litt sex, klint litt, føler jeg lever og ikke minst:
Føler jeg får vært meg selv og utviklet meg!
Livet er for kort, altså, men ikke forvent å finne drømmemannen innen et år, liksom, man må finne seg selv og også prøve og feile litt.

Anonymkode: 458c9...7d2

[AnonymBruker]

Og får å svare deg: I min venninnekrets har veldig mange gjort det samme som meg de siste årene, gått ut av lange, trauste forhold med minimal nærhet og passion.

Anonymkode: 458c9...7d2

[SPOCA]

Barn. Det drømmer jeg om. Ellers har vi et veldig fint liv sammen, mannen min og jeg, og stesønnen min. Jo, litt mer avlastning også, hvis jeg kunne velge.

[AnonymBruker]

Separerte meg for 1 år siden etter å ha levd i et dødt ekteskap de siste 7 årene. Vi giftet oss ung og da vi fikk barn med diagnose ble eks sjalu, bitter og viste narsissistiske trekk. 
 

Jeg prøvde å få det til å fungere og han ville ikke skilles så vi gikk til FVK og parterapi, men det ble aldri bedre. 
 

Da jeg ble alenemor ble ALT bedre❤️ Jeg og ungen ble lykkeligere og jeg fikk et mye rikere liv❤️

Møtte så drømmemannen. Fantastisk varm og empatisk og så dedikert til meg og ungen. Han har selv 2 barn(moren døde) og sammen har vi vokst masse. Var på ferie sammen nå og vi kjenner alle på enorm kjærlighet og en sunn dynamikk der vi er partnere og bestevenner❤️

Anonymkode: 4d9bd...e32

[Gjest .Daniel.]

vet ikke

Endret 31. juli 2024 av .Daniel.

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (5 timer siden):

Barn. Det drømmer jeg om. Ellers har vi et veldig fint liv sammen, mannen min og jeg, og stesønnen min. Jo, litt mer avlastning også, hvis jeg kunne velge.

Takk for at du tok deg tid til å svare! Håper det ordner seg med barn asap😄 Det pleier jo å gjøre det til slutt på ene eller andre viset. Sender dere gode tanker! 

Anonymkode: f050c...9f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Separerte meg for 1 år siden etter å ha levd i et dødt ekteskap de siste 7 årene. Vi giftet oss ung og da vi fikk barn med diagnose ble eks sjalu, bitter og viste narsissistiske trekk. 
 

Jeg prøvde å få det til å fungere og han ville ikke skilles så vi gikk til FVK og parterapi, men det ble aldri bedre. 
 

Da jeg ble alenemor ble ALT bedre❤️ Jeg og ungen ble lykkeligere og jeg fikk et mye rikere liv❤️

Møtte så drømmemannen. Fantastisk varm og empatisk og så dedikert til meg og ungen. Han har selv 2 barn(moren døde) og sammen har vi vokst masse. Var på ferie sammen nå og vi kjenner alle på enorm kjærlighet og en sunn dynamikk der vi er partnere og bestevenner❤️

Anonymkode: 4d9bd...e32

Tusen takk for at du svarte! Jeg trenger slike historier som inspo😄❤️

Anonymkode: f050c...9f2

[AnonymBruker]

Jeg kom meg ut av et voldelig forhold for nesten et år siden. Jeg drømmer om den dagen jeg føler meg helt fri fra han og kan være trygg på at han ikke lengre overvåker meg, ikke trenger å se meg over skuldra når jeg er ute, ikke trenger å være redd. Jeg drømmer om ro og trygghet i meg selv. Jeg drømmer om å flytte nærmere naturen på hemmelig adresse. Jeg drømmer om et liv i frihet. Jeg drømmer om en god partner som ikke bruker vold, som ser meg og som elsker meg for den jeg er. Jeg drømmer om å bli kvitt angsten og komme meg ut i verden igjen. Jeg drømmer om den jeg var før han. 

Anonymkode: 264db...23b

[AnonymBruker]

Jeg drømmer om at mannen min skal bli forelsket i meg igjen, synes jeg er attraktiv og interessant. 

Vi har vært sammen i snart 30 år, men han har helt mistet interessen og lever sitt eget liv. Ikke er det noe kyss eller klem (eller mer), han tar sjelden initiativ til å finne på noe sammen med meg og "glemmer" å involvere meg i sine planer.

Jeg har nå sluttet å spørre.

Anonymkode: cddf1...2f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har akkurat skilt meg etter 18 år på grunn av en del slike ting. Innså at jeg ikke ville bli gammel og bitter. Nå er jeg i førtiåra og har fortsatt masse energi og sexlyst igjen, men mannen min og jeg hadde glidd helt fra hverandre, det var ingen åpen og nær kommunikasjon, jeg hadde hatt pliktsex i flere år og på slutten klarte jeg ikke å ha sex med ham overhodet. Fin fyr, men følelsesmessig utilgjengelig og ikke lenger det jeg trengte.
Det er hardt og tungt å skille seg, det er veldig rart å være alene etter så lang tid, og å se han være lei seg, men jeg er overbevist om at jeg har gjort det riktige. Allerde vært på mange dates, hatt litt sex, klint litt, føler jeg lever og ikke minst:
Føler jeg får vært meg selv og utviklet meg!
Livet er for kort, altså, men ikke forvent å finne drømmemannen innen et år, liksom, man må finne seg selv og også prøve og feile litt.

Anonymkode: 458c9...7d2

Dette! Jeg trenger slike historier…at det går bra. Takk for at du svarte! Dating…hvordan funker det i førtiårene…? Blir du forelsket …? Ser liksom for meg at det er en lang rekke praktiske vurderinger og litt sånn usexy…men noen sa at førti er det nye 30 så da er det vel egentlig løst😂

Anonymkode: f050c...9f2

[AnonymBruker]

Jeg drømmer om et rolig og stabilt forhold med mannen min. Vi har hatt alt for høyt konfliktnivå. Jeg drømmer om et barn, er ufrivillig barnløs, å bli gjeldfri, og om et hus i et annet land hvor klima er bedre og hvor vi kan pensjonere oss med dårlig pensjon og likevel leve ganske så bra. 
 

Vi jobber hardt på alle punkter og alt utenom barnet vil skje. Men har ikke mistet all håp om barn heller da. 

Anonymkode: 7852b...9ec

[AnonymBruker]

Jeg har så mye fint i livet mitt, men det ble absolutt ikke slik jeg drømte om. En singel pappa i en helt ok leilighet var aldri drømmen, men det har vist seg å være ganske så fint likevel. 
Jeg har så mange ulike drømmer, både små og store, men den jeg både lengter etter og frykte mest på samme tid er å få en ny sjanse til å skape det familielivet jeg en gang drømte om. Å møte denne kvinnen som vil gi meg denne sjansen, og som jeg også vil satse på. For det sitter langt inne å våge å ta imot en slik mulighet, skulle den vise seg. 
 

Enn så lenge lever jeg ut andre drømmer og nyter de som allerede har blitt virkelighet
 

Anonymkode: 851fa...c8b

[AnonymBruker]

Til single pappa: Dårlige forhold er jo som ugress som til slutt inntar alle aspekt av livet ditt. Der det var gode følelser blir det likegyldighet eller kjipe følelser, der det var energi blir det apati. Du er heldig som unnslapp ! Du har leilighet, du har trolig jobb og du tar deg av barna dine. Du har sikkert kompiser og foreldre etc. Nett nå misunner jeg deg:)

Anonymkode: f050c...9f2

[AnonymBruker]

Vi drømte om barn, det gikk ikke.

Utover det føler jeg meg veldig heldig. Har det så godt med mannen min gjennom 20+ år, på alle måter. Vi har vokst sammen mer og mer. Deler de samme interessene, så det er ekstremt få uenigheter om prioriteringer. Det er gode samtaler, nærhet og latter. Mange reiser. 

Jeg drømmer om at han kan være litt mindre bundet til jobben, at vi kan utnytte fleksibiliteten uten barn enda mer. Jeg drømmer om flere utenlandsopphold slik vi gjorde tidligere i karrieren, samtidig som jeg vet det er jeg som ikke ønsker, da man blir mer bundet til hus og det faste etterhvert. 

Jeg drømmer også om at vi skal ha det like fint resten av livet som vi har hatt det så langt. Jeg er redd for stagnasjon, når det ikke er barn, og også klatringen på karrierestigen er ferdig og vi er tilfreds der vi er. Jeg drømmer derfor om noe nytt, uten at jeg vet hva. 

Anonymkode: 1437c...bfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg drømmer om et rolig og stabilt forhold med mannen min. Vi har hatt alt for høyt konfliktnivå. Jeg drømmer om et barn, er ufrivillig barnløs, å bli gjeldfri, og om et hus i et annet land hvor klima er bedre og hvor vi kan pensjonere oss med dårlig pensjon og likevel leve ganske så bra. 
 

Vi jobber hardt på alle punkter og alt utenom barnet vil skje. Men har ikke mistet all håp om barn heller da. 

Anonymkode: 7852b...9ec

Du må ikke miste håpet. Å være ufrivillig barnløs er utrolig stress og kjipt. Det ordner seg til slutt. Om så det skulle bli slutt mellom dere finnes det MANGE måter for deg å bli mor på. You got this! 

Anonymkode: f050c...9f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi drømte om barn, det gikk ikke.

Utover det føler jeg meg veldig heldig. Har det så godt med mannen min gjennom 20+ år, på alle måter. Vi har vokst sammen mer og mer. Deler de samme interessene, så det er ekstremt få uenigheter om prioriteringer. Det er gode samtaler, nærhet og latter. Mange reiser. 

Jeg drømmer om at han kan være litt mindre bundet til jobben, at vi kan utnytte fleksibiliteten uten barn enda mer. Jeg drømmer om flere utenlandsopphold slik vi gjorde tidligere i karrieren, samtidig som jeg vet det er jeg som ikke ønsker, da man blir mer bundet til hus og det faste etterhvert. 

Jeg drømmer også om at vi skal ha det like fint resten av livet som vi har hatt det så langt. Jeg er redd for stagnasjon, når det ikke er barn, og også klatringen på karrierestigen er ferdig og vi er tilfreds der vi er. Jeg drømmer derfor om noe nytt, uten at jeg vet hva. 

Anonymkode: 1437c...bfe

Ja! Noe nytt, jeg vet! Det drømmer jeg om også. Tror det er det eneste som (kanskje) få forholdet på rett kurs igjen. Et eller annet med litt energi i. Men han vil ikke ha flere barn, og vil ikke flytte og vil egentlig bare at alt skal være slik det er nå….

Ta vare på alt det fine dere har. Det høres veldig fint ut❤️ 

Anonymkode: f050c...9f2

[AnonymBruker]

Jeg drømmer om barn, og økonomisk mulighet til å kjøpe bolig (må spare mer i egenandel). Har slitt i flere år med gjeld etter sykdom, samlivsbrudd og videreutdanning (måtte selge forrige bolig), og er endelig der nå at jeg tjener bra uten for store utgifter vs inntekt. Jeg jobber mye (langt over 100 %) men trives i jobbene mine og har også mye gøy som skjer i livet mitt, med kjæreste, hobby og husdyr. Iblant har jeg tid til venner, og de tid til meg oppi alt sitt. Jeg drømmer om å på sikt flytte sammen med kjæresten, at han skal roe seg litt på ekstrajobbing og at vi får reist mer på ferie sammen. Og så ønsker jeg å komme tilbake helt eller delvis til gammel jobb eller få fast, full jobb i bransjen jeg er i nå. Ikke så urealistiske drømmer, tror jeg.... men alt krever jo sitt. I fjor jobba jeg alt for mye/på feil måte, i år føler jeg jeg har balanse selv om jeg har 2 jobber.

En del venner har blitt skilt og det skjedde meg også, mange finner en ny, som jeg også gjorde. Har inntrykk av at de fleste foreldre klarer å samarbeide. Søstera mi er gift, men de får ikke barn selv om de prøver, kanskje må de utredes for ufrivillig barnløshet. Vet min far ønsker å bli bestefar, så søstera mi eller jeg har press på oss til å bli mødre.

Anonymkode: 4cb68...1a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg drømmer om at mannen min skal bli forelsket i meg igjen, synes jeg er attraktiv og interessant. 

Vi har vært sammen i snart 30 år, men han har helt mistet interessen og lever sitt eget liv. Ikke er det noe kyss eller klem (eller mer), han tar sjelden initiativ til å finne på noe sammen med meg og "glemmer" å involvere meg i sine planer.

Jeg har nå sluttet å spørre.

Anonymkode: cddf1...2f2

Hvorfor drømmer du om det..? Han høres ut som en skikkelig dust. Litt slik som menn ofte er…de driver med sitt. Du burde få deg en elsker. Har dere barn, eller barnebarn?  Det er ikke meningen å være «hard», men jeg har en slik følelse for tiden at …ja, vi lever bare en gang. Hvorfor lever vi ikke slik at dagene teller, slik at når vi en gang skal dø så dør vi med stolthet over alt livsmotet vi hadde? Ikke at jeg lever slik selv for tiden…

Jeg håper det enten ordner seg for dere raskt eller at du går fra han og finner en som er alt det du trenger❤️

Anonymkode: f050c...9f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg drømmer om barn, og økonomisk mulighet til å kjøpe bolig (må spare mer i egenandel). Har slitt i flere år med gjeld etter sykdom, samlivsbrudd og videreutdanning (måtte selge forrige bolig), og er endelig der nå at jeg tjener bra uten for store utgifter vs inntekt. Jeg jobber mye (langt over 100 %) men trives i jobbene mine og har også mye gøy som skjer i livet mitt, med kjæreste, hobby og husdyr. Iblant har jeg tid til venner, og de tid til meg oppi alt sitt. Jeg drømmer om å på sikt flytte sammen med kjæresten, at han skal roe seg litt på ekstrajobbing og at vi får reist mer på ferie sammen. Og så ønsker jeg å komme tilbake helt eller delvis til gammel jobb eller få fast, full jobb i bransjen jeg er i nå. Ikke så urealistiske drømmer, tror jeg.... men alt krever jo sitt. I fjor jobba jeg alt for mye/på feil måte, i år føler jeg jeg har balanse selv om jeg har 2 jobber.

En del venner har blitt skilt og det skjedde meg også, mange finner en ny, som jeg også gjorde. Har inntrykk av at de fleste foreldre klarer å samarbeide. Søstera mi er gift, men de får ikke barn selv om de prøver, kanskje må de utredes for ufrivillig barnløshet. Vet min far ønsker å bli bestefar, så søstera mi eller jeg har press på oss til å bli mødre.

Anonymkode: 4cb68...1a1

Tusen takk for at du svarte! Du har jo masse bra på gang😄 Du er på vei, du jobber mot konkrete mål og vet hva du vil. Det komme til å skje for deg❤️ 

Anonymkode: f050c...9f2