Hvor ofte besøke far som er syk av demens?

[AnonymBruker]

Min far har fått en demens diagnose. Han bor fortsatt hjemme, med hj spl 4 ganger om dagen. Det går ganske greit, men vet han syns tia blir lang. Er en del forvirret/ glemsk, men det går enda hjemme. 

Jeg bor 2 timer unna han, men prøver besøke han ofte. Jeg og min bror var hos han for 1 uke siden i 3 dager. Jeg er der stort sett hver andre uke i 3 dager ca om gangen. 

Jeg var der som sagt for 1 uke siden, nå har jeg 2 fridager og føler jeg må reise til han. Hadde vært godt å være hjemme, men får så dårlig samvittighet for å ikke besøke han. Han spør ofte når jeg kommer igjen, selv om jeg akkurat har vært der. 

Hva tenker dere her inne? Bør jeg dra nå, eller er det greit å være hjemme siden jeg var der for 1 uke siden? Han har også en søster som besøker han, og en kamerat.

Anonymkode: 73caf...564

[AnonymBruker]

Det er jo fint hvis dere deler på det, slik at han jevnlig har besøk. Men husk at demens utvikler seg jo, det kan være godt å tilbringe litt ekstra tid sammen før det skjer? Dette må du nesten uansett avgjøre selv. 

Anonymkode: e4177...92c

[AnonymBruker]

Husk at dette kan pågå i mange år. Tanta mi levde 15 år med diagnosen. Bodde hjemme i 6 år. Avlastning på dagtid en stund før hun fikk permanent plass. Så ikke slit dere ut sier jeg bare. Når min tante døde så var onkel så lettet. Han var helt utslitt. Som han sa. Han hadde mistet konen sin for mange år siden. Og sørget over henne. 

Anonymkode: 83c1f...ba0

[AnonymBruker]

Det er viktig å ta vare på deg selv så du ikke sliter deg ut, samtidig som dere kan søke han inn på institusjon om dere føler tiden er inne for det. 
Min far fikk korttidsopphold grunnet slag med påfølgende forvirring. De ville gjerne sende han hjem med tilrettelegging, noe vi barna nektet på. Han fikk forlenget oppholdet i 3 mnd til, og da såg de selv at han ikke kan hjem igjen. Demens. 
Det er trygt og godt å ha pappa på et hjem der han får tilsyn og omsorg 24/7. 

 

Anonymkode: cabf3...aec

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg så godt igjen i dette. Min mor er dement, fikk diagnosen for 6 år siden og bor i omsorgsbolig. Det er utrolig viktig at du tar vare på deg selv. Jeg tenker derfor at du kan bli hjemme når du har fri. Du har nettopp vært der og han har andre som også besøker. Jeg har slitt med dårlig samvittighet i 6 år fordi man føler man aldri gjør nok. 

Anonymkode: d64c3...ce7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er viktig å ta vare på deg selv så du ikke sliter deg ut, samtidig som dere kan søke han inn på institusjon om dere føler tiden er inne for det. 
Min far fikk korttidsopphold grunnet slag med påfølgende forvirring. De ville gjerne sende han hjem med tilrettelegging, noe vi barna nektet på. Han fikk forlenget oppholdet i 3 mnd til, og da såg de selv at han ikke kan hjem igjen. Demens. 
Det er trygt og godt å ha pappa på et hjem der han får tilsyn og omsorg 24/7. 

 

Anonymkode: cabf3...aec

Det er sant. Vi ønsker ikke det enda. Regner med at det er sånn det er nå pga nedtrapping av medisin. Hj spl også sier det. 

Han skal starte på en ny, så vi håper den vil virke for han.

Anonymkode: 73caf...564

[emilie123]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er sant. Vi ønsker ikke det enda. Regner med at det er sånn det er nå pga nedtrapping av medisin. Hj spl også sier det. 

Han skal starte på en ny, så vi håper den vil virke for han.

Anonymkode: 73caf...564

Hva med dagsenter?  Det er et bra tilbud til demente. Da blir de vanligvis hentet hjemme og kjørt hjem igjen.  Det trenger ikke å være hver dag. De demente har vanligvis svært godt av dette tilbudet. 

[Ulrikke]

Ville sjekket om kommunen hans har noe dagtilbud, da blir ikke dagene så lange. De blir hentet og bragt hjem igjen, og får være sammen med andre noen timer på dagtid.

Min far har straks hatt diagnosen i tre år, og han er på dagsenter to ganger i uka, står på venteliste for en tredje dag. Han bor hjemme, men det hadde ikke gått uten min mor som bor sammen med ham.

Man skal ta vare på tiden man har sammen, men man skal også ta vare på seg selv. Han vet vel ikke nødvendigvis at du har fri, så hvis du har lyst til å være hjemme, så synes jeg du skal det.

[AnonymBruker]

Nå vet ikke jeg hvor dement han er, men felles for de fleste er å miste perspektivet på tid og sted. Selv om du var hos ham i går, så kan det føles som en evighet siden. Min mor er dement, vi begynte å merke det for par år siden. Hun er fremdeles veldig med, men det med tid er vanskelig. Min søster kan være hos henne tidligere på dagen, og når jeg spør når hun var hos henne sist så kan hun finne på å si at hun ikke har sett henne på en uke.
 

Jeg jobber med demente i hjemmesykepleie og har en del erfaring. Hadde jeg vært deg så hadde jeg blitt hjemme med god samvittighet. Du trenger det, sykdommen hans kan pågå i mange år. Ikke slit deg ut, han blir sett av hjemmesykepleie og han får sine behov oppfylt. Også må du og din bror være flinke til å fordele besøkene. Prøv å ikke være samtidig sånn at dere er hos ham flest mulig dager.  

Anonymkode: d29cc...9cd

[AnonymBruker]

Anbefaler å gi han ei gjestebok dere kan skrive litt i, så kan han selv finne ut hvor lenge siden han hadde besøk, hva dere gjorde eller andre minner. Har brukt det en del på sykehjemmet der jeg jobba, og den demente ble roligere og mer "selvstendig" av det. Selvstendig, slik som å slippe og spørre, gruble, eller tvile på sitt eget minne. 

Det trenger ikke å være en stor greie, men et hefte/bok der du f.eks skriver: Det var koselig å ta en kaffe med deg i dag Far!  Godt når sola skinner og vi kan sitte ute og snakke om da du jobbet i brannvesenet. 

Lurt å ha med dag og dato, vært og hva dere gjorde og snakket om. Da har han mange knagger å hente minnene fra. Skriv også gjerne ned avtaler som blir gjort, som for eksempel at du ringer xxxdag.

Anonymkode: a1cb4...fee

[AnonymBruker]

Ulrikke skrev (34 minutter siden):

Ville sjekket om kommunen hans har noe dagtilbud, da blir ikke dagene så lange. De blir hentet og bragt hjem igjen, og får være sammen med andre noen timer på dagtid.

Min far har straks hatt diagnosen i tre år, og han er på dagsenter to ganger i uka, står på venteliste for en tredje dag. Han bor hjemme, men det hadde ikke gått uten min mor som bor sammen med ham.

Man skal ta vare på tiden man har sammen, men man skal også ta vare på seg selv. Han vet vel ikke nødvendigvis at du har fri, så hvis du har lyst til å være hjemme, så synes jeg du skal det.

Han har dagtilbud, en aktivitør som kommer hjem til han. Men hun har ferie denne uken desverre. Han har søkt om 1 dag til i uka med det. 

Neida, han vet ikke jeg hat fri. Jeg får bare så dårlig samvittighet når han ringer hver dag og spør om jeg ikke kommer snart.. selv om jeg akkurat har vært der.

Anonymkode: 73caf...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Anbefaler å gi han ei gjestebok dere kan skrive litt i, så kan han selv finne ut hvor lenge siden han hadde besøk, hva dere gjorde eller andre minner. Har brukt det en del på sykehjemmet der jeg jobba, og den demente ble roligere og mer "selvstendig" av det. Selvstendig, slik som å slippe og spørre, gruble, eller tvile på sitt eget minne. 

Det trenger ikke å være en stor greie, men et hefte/bok der du f.eks skriver: Det var koselig å ta en kaffe med deg i dag Far!  Godt når sola skinner og vi kan sitte ute og snakke om da du jobbet i brannvesenet. 

Lurt å ha med dag og dato, vært og hva dere gjorde og snakket om. Da har han mange knagger å hente minnene fra. Skriv også gjerne ned avtaler som blir gjort, som for eksempel at du ringer xxxdag.

Anonymkode: a1cb4...fee

Det er faktisk en veldig god ide! Det skal jeg faktisk ordne til han. Takk for tips!

Anonymkode: 73caf...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Nå vet ikke jeg hvor dement han er, men felles for de fleste er å miste perspektivet på tid og sted. Selv om du var hos ham i går, så kan det føles som en evighet siden. Min mor er dement, vi begynte å merke det for par år siden. Hun er fremdeles veldig med, men det med tid er vanskelig. Min søster kan være hos henne tidligere på dagen, og når jeg spør når hun var hos henne sist så kan hun finne på å si at hun ikke har sett henne på en uke.
 

Jeg jobber med demente i hjemmesykepleie og har en del erfaring. Hadde jeg vært deg så hadde jeg blitt hjemme med god samvittighet. Du trenger det, sykdommen hans kan pågå i mange år. Ikke slit deg ut, han blir sett av hjemmesykepleie og han får sine behov oppfylt. Også må du og din bror være flinke til å fordele besøkene. Prøv å ikke være samtidig sånn at dere er hos ham flest mulig dager.  

Anonymkode: d29cc...9cd

Han har ikke det tidsperspektivet lenger egentlig. Hvis han har en god dag så kan han huske vi har vært hos han når vi minner han på det. Han har hj spl, det er sant. Prøver tenke det, men så er det vanskelig ikke å føle på det, men er jo ikke lenge siden jeg var der. 

Anonymkode: 73caf...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Han har dagtilbud, en aktivitør som kommer hjem til han. Men hun har ferie denne uken desverre. Han har søkt om 1 dag til i uka med det. 

Neida, han vet ikke jeg hat fri. Jeg får bare så dårlig samvittighet når han ringer hver dag og spør om jeg ikke kommer snart.. selv om jeg akkurat har vært der.

Anonymkode: 73caf...564

Ville sjekket opp dagsenter også. Viktig for personer med demens å omgås andre mennesker også. Min mor hadde tre dager i uken på dagsenter og hun stortrivdes. 

Når det gjelder besøk ville jeg passet på meg selv også. Du må ikke bruke all fri på din far. Om du stadig går rundt med dårlig samvittighet sliter du deg ut fort. Det er lett å si, men man må faktisk være litt egoistisk noen ganger. 

Nå bor min mor på skjermet avdeling, og jeg er der innimellom. I sommer har jeg vært der et par ganger. Jeg har andre relasjoner jeg må pleie også, ikke minst den jeg har med mannen og barna mine. Jeg kan ikke bruke all ledig tid på mamma, da er det ingenting igjen til meg selv eller andre. 

Anonymkode: 4fc20...605

[AnonymBruker]

Skjønner deg så godt. Har en nær slektning jeg burde ha besøkt veldig mye mer. Men jeg har så enormt lite fritid (kanskje en dag i måneden), at det er veldig hardt å prioritere det siden det høyeste ønsket mitt da bare er å sette meg ned med en bok eller bare ligge på sofaen.

Får til å besøke ham en gang i måneden.

Anonymkode: 8e2c5...ba1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ville sjekket opp dagsenter også. Viktig for personer med demens å omgås andre mennesker også. Min mor hadde tre dager i uken på dagsenter og hun stortrivdes. 

Når det gjelder besøk ville jeg passet på meg selv også. Du må ikke bruke all fri på din far. Om du stadig går rundt med dårlig samvittighet sliter du deg ut fort. Det er lett å si, men man må faktisk være litt egoistisk noen ganger. 

Nå bor min mor på skjermet avdeling, og jeg er der innimellom. I sommer har jeg vært der et par ganger. Jeg har andre relasjoner jeg må pleie også, ikke minst den jeg har med mannen og barna mine. Jeg kan ikke bruke all ledig tid på mamma, da er det ingenting igjen til meg selv eller andre. 

Anonymkode: 4fc20...605

Han har fått tilbud om dagsenter, men takket nei. Men nå er det samme person som driver dagsenteret som er hos han 1 dag i uka. Og han liker henne veldig godt. Så vi håper han vi takke ja til dagsenter etterhvert. Han har veldig godt av å være sosial. Merker forskjell på han når han har vært med på noe han liker og kost seg, enn når han bare sitter hjemme alene hele dagen. 

Anonymkode: 73caf...564

[AnonymBruker]

Da min far ble dement skrev vi gjestebok hver gang vi besøkte han. Men detter en stund brydde han seg ikke med boka. Forsto det ikke. 
Et godt tips er å snakke om gamledager, det husker de godt. Når de roter og sier feil prøv ikke realitetsorientere de for mye, for det forsterker skammen deres med at de roter. 
Å skifte tema og snakke om andre ting funker. Spesielt om de er kommet litt lenger ut i demensen. 
Lag fotobok med bilder av familien, fjell, huset sitt, bilen, hunden eller ting som har betydd mye for han. 
spille Ludo og holde de funksjonene igang som de har er viktig. 
Når man snakker, så lurt med korte setninger og ikke for mye info om gangen

Anonymkode: cabf3...aec

[AnonymBruker]

Prøv å fordele litt. Ta gjerne kontakt med øvrig familie og venner også. Kanskje flere kan bidra litt? Feks stikke innom 1-2 timer innimellom. 

Du må passe på å få litt hviletid også. Du kan ikke alltid dra selv om du har fri. Kan du ringe han oftere? 

 

Anonymkode: b83ab...cd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Prøv å fordele litt. Ta gjerne kontakt med øvrig familie og venner også. Kanskje flere kan bidra litt? Feks stikke innom 1-2 timer innimellom. 

Du må passe på å få litt hviletid også. Du kan ikke alltid dra selv om du har fri. Kan du ringe han oftere? 

 

Anonymkode: b83ab...cd8

Vi deler på å besøke han. Men akkurat nå er fler i familien på ferie. 

Jeg prøver, men føler jeg skulle vært hos han når jeg har fri. Både min mor og bror sier jeg må tenke på meg selv og, og være med samboer, ikke alltid reise til pappa. Jeg føler meg liksom så slem hvis jeg finner på noe en dag jeg har fri, istedenfor å besøke han. Eller når jeg har 1 uke fri så klarer jeg liksom ikke være hjemme hele tiden selv om det er det jeg egentlig har mest lyst til.. 

Reiser så mye frem og tilbake at jeg ikke føler jeg klarer lande hjemme.. føler alltid jeg skulle vært et annet sted..

Anonymkode: 73caf...564

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for brudd på regelen om å utgi seg for å være flere personer i en tråd.

Rhodiola, adm.