Hvilke bivirkninger fikk du

[Gjest Gjest_Alma_*]

Selv tenker jeg på han veldig mye. Og når jeg ikke gjør det blir jeg veldig deprimert og lei meg. Redd for å være alene..

[Gjest hjertesukka i.i.]

-Jeg fikk en nyttig lærepenge og mer selvinnsikt som forhåpentligvis hjelper meg til å velge bedre partner i fremtiden.

"Bi-virkninger" kan være så mangt...........

[Gjest Gjest_Alma_*]

Men selvinnsikten kom vel kanskje ikke med en gang? At man ser ting litt klarere på avstand?

[Wonderwoman]

Jeg fikk store problemer med å slippe folk innpå meg...

Selvfølgelig har jeg også større selvinnsikt, men det er problematisk å gå inn i et nytt forhold. Var riktignok ikke EN kjærlighetssorg som ga disse bivirkningene, men en rekke dårlige opplevelser...

[Gjest Hilde K S]

Kjære Alma!

Ta deg en tur til frisøren. Etterpå stikker du innom en butikk og kjøper deg nytt antrekk fra innerst til ytterst. Etter at du har vært innom et eller annet sted og kjøpt deg noe alkohol du liker, ringer du de beste venninnene dine. Inviter dem på forspil. Gå ut på byen og slå ut håret, samtidig som du tenker at det er mange fisker i havet. Send gjerne et sensuelt blikk til en av gutta i lokalet, mens du smiler og viser ham at verden er din.

Gjør dette så ofte som mulig fram til du kjenner at du føler deg mye bedre. Da ha du en fantastisk garderobe, sender sms med flere kjekke gutter som bare venter på at du skal bli klar til å dele fantastiske deg med dem, samt et liv fylt av vår og sommer.

[Gjest LoisLane]

Jeg ble helt utstabil. Og tynn som en strek.

[Gjest Gjest]

Jeg ble helt utstabil. Og tynn som en strek.

←

[Usikker]

Jeg tør ikke å prøve å gjøre noe for å kanskje treffe andre. Redd for avvisning - ikke bli funnet "god nok".............

[Gjest Gjest]

Jeg lærte å se alle menn som svikere og lar svært sjelden følelser slippe til rundt menn. Tillit er ingen enkel sak. Men det er en uhyre skrøpelig og skjør sak. Jeg stoler ikke på min egen vurderingsevne. De gangene jeg har oppdaget interesse fra en mann jeg liker har jeg automatisk lurt på hva som er galt med ham. For noe må det være siden jeg liker ham.

[Gjest Gjest]

Jeg tør ikke å prøve å gjøre noe for å kanskje treffe andre.  Redd for avvisning - ikke bli funnet "god nok"............. 

←

Ja noen ganger gror ikke sårene på en livstid. Det er vanskelig.

[Samantha]

Eg har vel egentlig aldri hatt skikkelig kjærlighetssorg. Vart dumpa en gang, men hadde tenkt å gjere det slutt sjølv ei stund. Men sjølv om eg gikk med slå-opp-tankar sjølv, vart eg heilt ifrå meg.

Skreiv ei laaaang liste over ting eg kunne forandre meg med så kanskje han ville ha meg likevel

Pepra han ned med sms og tlf i begynnelsen

Grein kvar gong eg var full

Men med en gong eg vart "normal" igjen (etter 2-3 mnd) og rota litt med en annen fyr, då ville han pluttselig ha med tilbake likevel. Teite mannfolk....

Og eg takka sjølvsagt ja, og vart ilag med han igjen. Teite kvinnfolk...

[Gjest Gjest_Elisabeth_*]

Jeg fikk/har angst for å treffe folk

Griner og er lei meg altfor mye

Ser svart på fremtiden, må jeg være alene resten av livet

Kan man stole på noen igjen

Dårlig selvtillit etter å ha blitt dumpet for en annen etter 15 år

Problemer med barna

MEN

Har gått ned 10 kilo og kroppen ser veldig bra ut

Har ingen økonomiske problemer mer

Kan gjøre som jeg vil

Men savner å ha en som er glad i meg

[Gjest Gjest]

bivirkninger av kjærlighetssorg:

kvinner:dårligere økonomi og bedre psykisk helse.

menn:bedre økonomi og dårligere psykisk helse.

[Gjest Gjest]

bivirkninger av kjærlighetssorg:

kvinner:dårligere økonomi og bedre psykisk helse.

menn:bedre økonomi og dårligere psykisk helse.

←

Totalt uenig..Jeg har fremdeles den samme økonomien men den psykiske helsa er skral..

[Gjest Gjest]

Jeg lærte å se alle menn som svikere og lar svært sjelden følelser slippe til rundt menn. Tillit er ingen enkel sak. Men det er en uhyre skrøpelig og skjør sak. Jeg stoler ikke på min egen vurderingsevne. De gangene jeg har oppdaget interesse fra en mann jeg liker har jeg automatisk lurt på hva som er galt med ham. For noe må det være siden jeg liker ham.

←

mm, kjenner meg igjen i dette.

Jeg stoler heller ikke på min egen vurderingsevne lengre. Og verre enn det, jeg tror vel ikke lengre på at jeg kan noengang vite hva som er reelt og ikke uansett.

At om jeg skulle møte noen igjen, så er det ikke opp til meg å kunne vite, fordi han kan lure meg trill rundt uansett.

Jeg tror ikke jeg tørr å tro at jeg er bra nok for noen igjen. Fra å være på topp, er jeg nå på bunn og tenker at om han tenkte det han tenkte, må alle andre det og.

Det hadde vært mye bedre å aldri kjent den kjærligheten, uansett om det også var de gode følelsene.

Jeg er bitter rett og slett, fordi om det er en ukledelig egenskap.

[Cata]

• 6 kg lettere
  
• eitrende forbannet
  
• bitter
  
• forbigående dårligere økonomi pga. legebesøk og antidepressiva
  
• ny jobb (riktignok midlertidig)
  

Men selvtilliten har jeg i behold!

[Gjest Gjest]

I to mnd omtrent det samme som alle over mer eller mindre. Bortsett fra den delen at jeg ville ha ham tilbake og det der. Det gikk over før det begynte. Jeg tenkte bare på barna, logisk, praktisk, at vi kunne snakke sammen og være voksne og forsøke slik folk gjør når de sliter. Bare at dama han hadde bak ryggen på meg satt og kontrollerte hele skilsmissen vår, inntil det punkt at når papirene kom, så sa han ikke noe til meg en gang. De skulle komme som "et sjokk" på meg, i posten.. jeg antar de satt og runket i kor over tanken på å gni det inn i trynet mitt....

Vel. Et halvt år etter at jeg flyttet ut sluttet jeg å være redd ham, tro på all dritten han slengte til meg, og gjøre akkurat som han sa når han sa det for å slippe å få slengt dritt til meg. Jeg reiste meg opp og så den flotte, sexy, glade og smarte dama jeg er!! Og så la jeg fra meg alle bildene jeg hadde om at barna skulle slippe å ha skilte foreldre og alt det der. Og anså meg for mer enn god nok alene med dem. Det viste seg til slutt, at når han ikke fikk styre samvær som det passet dem, men måtte ha et system, så ble det for slitsom for ham, så han droppet barna. Da kunne de nemlig ikke ordne seg helt fri når det passet dem og dra på tur uten barn. Ansvar suger veit jeg....

I ettertid er jeg akkurat den jeg alltid har vært. Hvorfor skal jeg gi ham makt over livet mitt, ved å sitte å skule stygt på menn? Eller være redd for kjærlighet, jeg som har så mye å gi?

[Gjest King James]

kjærlighets sorg er faktisk noe jeg aldri har hat

[Gjest Gjest]

Jeg er veldig pro-lange forhold, og dumper jenter sånn ca. etter først halvannet år. Jeg kjenner igjen alle reaksjonene som postes her, etterhvert har jeg lært å omgås disse bedre. F.eks i Samanthas beskrivelse; hadde tre jenter som pepret meg med SMS, meldinger, og ikke ville slippe taket. Med tredje jenta tok jeg henne halvveis tilbake, dvs. jeg så henne annenhver uke og vi hadde sex, og hun håpet lenge jeg skulle komme tilbake, selv om hun visste jeg hadde funnet ny dame. Men at vi var pv en stund gjorde det lettere for henne å komme over den verste kneika, tror jeg. Vi er ikke uvenner nå. Og hun jeg ble sammen med da, ble det slutt med for noen måneder siden. Jeg brukte eksen min da som pv en stund inntil jeg fant ei ny. Så moralen er at det lønner seg å behandle kvinner bra.

[Majka]

En evig tristhetsfølelse og desperat lengsel som jeg trodde aldri skulle gå over (men det gjorde jo det )

Gikk ned kanskje 10 kg

Forsvant inn i min egen verden, men opptrådte ok på utsiden. En svært slitsom væremåte.

Bestemte meg for ikke å bli sammen med noen på minst ti år. Det holdt i to, men en pause var uansett lurt. Fant sånn halvveis tilbake til meg selv. Håper jeg bli helt meg en gang