Blir for tett på svigerfamilien, føler ikke jeg får privatliv

[AnonymBruker]

Kjæresten min er nærmeste nabo med foreldrene sine, og det er snakk om veldig nært. Foreldrene hans eier boligen han bor i så han får bo fint og stort for en relativt billig penge. 

Jeg kommer fra en familie som har satt stor pris på egentid og space, og vi respekterer hverandres privatliv og vi har aldri hatt behovet for å sees hele tiden. Kjæresten min sin familie er utrolig herlige folk, drømme svigerfamilien sånn egentlig for de er så snille, givende og inkluderende, men de er helt motsatt fra min familie så det er veldig uvandt for meg. I og med at foreldrene til kjæresten min er nærmeste nabo, så er de jo naturligvis med hverandre hver dag og spiser ofte middager sammen, og søsknene hans er på besøk flere ganger i uken. 

Kjæresten min er på ekte den beste mannen jeg noen gang har kjent, han er så forståelsesfull, snill og tålmodig. Derfor frustrerer det meg at jeg ikke klarer å bli komfortabel med tanken på å henge med "svigers" hver gang jeg er hos kjæresten. Mellom kjæresten min og hans familie er det ganske fritt fram om å komme inn til hverandre, det er bare å forsyne seg med mat og drikke, og gjerne rør eller lån ting uten å spørre. De kan være på besøk enten kjæresten min er hjemme eller ikke. Jeg er vant til å kunne ha tingene mine for meg selv og der jeg la de, og tanken på at noen skal kunne komme inn i mitt personlige hjem når som helst stresser meg. 

Jeg har uttrykt til han at det er grunnen til at jeg ikke er klar til å flytte inn enda, og han påstår at det er noe som naturligvis kommer til å ordne seg den dagen jeg flytter inn.. Men blir det ikke veldig dumt å bare ta ordet hans for det, når min erfaring i seg selv er noe helt annet? For alle kommer og går jo som de vil nå, både foreldre og søsken. Det er jeg som må trekke meg tilbake hvis jeg vil ha space og tid alene, og jeg får følelsen at de syns det er sært at jeg trekker meg tilbake i blant (sistnevnte er min egen frykt og tidligere erfaring med noen ekstroverte mennesker, vil ikke skrive at de tenker det om meg som fakta). Jeg føler også at jeg ikke kan komme som en primadonna og fortelle familien hans at de må spørre om lov før de kommer på besøk til sønnen deres, spesielt når det er de som eier huset... 

Poenget med dette innlegget er at jeg vil spørre om tidligere erfaringer og råd fra dere. Selv om jeg er naturlig introvert så har jeg faktisk kommet meg litt over det største behovet i å være alene etter jeg møtte kjæresten min. Faktisk så erfarer jeg ofte at jeg blir rastløs alene nå, noe jeg aldri erfarte tidligere. Men jeg opplever også at jeg fortsatt kan bli overveldet, og jeg kjenner det er godt når jeg får komme hjem til min egen space i blant. 

Råd, kommentarer, erfaringer.. tar gjerne imot alt!

 

Anonymkode: e5a49...908

[AnonymBruker]

Det kommer til å bli enda mer intenst den dagen du flytter inn.

Anonymkode: 1079f...2d1

[Seff]

Ikke mulighet for å flytte på dere pga. jobb eller utdanning?

Har dessverre ingen flere råd til deg, men du har min fulle medfølelse.

Det du beskriver, framstår som et helvete for meg, skjønner godt du blir stresset av tanken på det.

[AnonymBruker]

Seff skrev (30 minutter siden):

Ikke mulighet for å flytte på dere pga. jobb eller utdanning?

Har dessverre ingen flere råd til deg, men du har min fulle medfølelse.

Det du beskriver, framstår som et helvete for meg, skjønner godt du blir stresset av tanken på det.

Han ønsker ikke å flytte, noe jeg forsåvidt skjønner sett fra hans perspektiv. Han har sine nærmeste rundt seg til enhver tid og bor veldig bra veldig billig. Jeg har ikke spurt direkte om han er villig til å flytte for at vi to skal bo sammen, men spurte han hvor han så for seg å bo i framtida og om han ser for seg å bo et annet sted, og da svarte han at han ville bo der han bor nå. 

TS

Anonymkode: e5a49...908

[AnonymBruker]

Dere må jo selvsagt bo et annet sted.

Anonymkode: 7c968...a71

[AnonymBruker]

Ser ingen annen løsning enn at dere må flytte om dere skal bo sammen, boligen vil alltid føles som hans og ikke deres.

Anonymkode: 67058...53c

[AnonymBruker]

Jeg tror du må tenke grundig igjennom hva du vil og hva du er villig til å ofre. Å fjerne ham fra det som børes ut som en super familie med teete nånd for å flytte, kan vel ende like ille som at du flytter inn dit og ikke får spacen din.

Anonymkode: 649fd...516

[Mymlen]

Høres ut som at det i fremtiden kommer til å bli mange såre følelser. Mulig dere ikke er kompatible i et forhold sammen. Mengden sosialt samvær hver person ønsker er viktig å ivareta, og kan fort kræsje. Det er ikke noe i veien med deg, svigers eller kjæresten din, dere er bare forskjellige. Veldig fint å se at du ønsker å ivareta deres følelser, men om du skal føle deg invadert hver dag så er det ikke verdt det. Jeg er ambivert, og ønsker litt besøk og litt alenetid om hverandre. Var sammen med en introvert tidligere, og det funket ikke i det hele tatt. Det gikk ikke an å respektere hverandres sosiale behov siden vi delte boplass. Han ville helst ikke ha besøk noensinne, jeg ville ha besøk et par ganger i uka. Fant aldri noe løsning på det, og det spilte ingen rolle hvor ofte vi snakket om det. Vi var bare for forskjellige til å være sammen og bo sammen. 

Om du ønsker barn i fremtiden, så vil de såre følelsene på begge sider bli mye mer fremtredende. Svigers vil sikkert hilse på babyen hele tiden, og komme så ofte som mulig siden de er vant med det fra før, og mannen din kommer mest sannsynlig til å ta deres parti siden han også er ekstrovert. Du kan da føle deg overveldet konstant, når du egentlig trenger å være i fred for å hvile og være mer alene med babyen din. Var kanskje ikke dette du ville høre, og jeg liker ikke å råde folk til å revurdere forhold over nett. Men du burde tenke på om dere faktisk er kompatible sammen, selv om dere har gjensidig beundring, respekt og er veldig glade i hverandre. I det lange løp er det svært viktig å passe sammen på det sosiale, grunnverdier, barneoppdragelse og mer. 

Du kan sjekke ut tv-serien "bør de egentlig gifte seg?" på NRK. Er en gammel serie nå, men fortsatt en tankevekker for de som ikke har tenkt på om man passer sammen. De følger konseptet med Big Five, som er de fem personlighetstrekkene som bør matche for å ha et godt samliv sammen. Handler mest om hva man kommer til å krangle om eller ikke. 

[AnonymBruker]

Situasjonen deres er veldig lik den som søsteren min var/er i med sin kjæreste(og nå far til deres to barn). I vår (min og min søsters familie respekterer vi privatlivets fred. Foreldrene våre ringte på og ventet til vi åpnet(eller dro igjen hvis vi lot være) da vi flyttet ut. Hans familie bor alle i gangavstand til hverandre, og går inn og ut av hverandres hjem.

 

Nå vet jeg ikke om han forsikret søsteren min om hvorvidt det kom til å ordne seg den dagen hun flyttet inn, da. Samtidig tror jeg at hvis han hadde gjort det, hadde de to hatt heelt forskjellige ideer om hvordan det ville se ut når det "ordnet seg". Han ville nok sett for seg at hun ville blitt vant med det, hun ville sikkert sett for seg at de respekterte hennes ønske om privatliv/space og i det minste et forvarsel i form av å ringe på før de buser inn. Dessuten er han attpåklatten i familien, og moren hans brukte å komme innom for å rydde og vaske før han ble sammen med søsteren min. Hun(moren hans altså) skreller fortsatt potetene for ham(og de andre) når de spiser middag der, selv om han er over 40 år og tobarnsfar.

 

De(familien hans) forandret seg ikke uoppfordret da søsteren min flyttet inn, hun måtte kreve sin plass og sitt space. Mulig det har gått seg litt til fra begge parter med årene, men søsteren min føler fortsatt at hun har måttet gi avkall på mye, mens han lever nesten omtrent som før. Og han vil heller ikke flytte noe særlig på seg, selv 20 minutters kjøring blir for langt. At hun flyttet 10 timer(med bil) fra der hun bodde, da hun flyttet inn til ham, blir visst en helt annen sak siden hun allerede bodde langt unna resten av familien sin. 

Anonymkode: ec7a6...76e

[Gjest ZarahSweet]

Særboere 🤗👀

[AnonymBruker]

Tenk hvor positivt det er om dere får barn og så mye hjelp og støtte fra familien.  Jeg har selv en mor som nesten ikke har tid til å være sammen oss. Hun bor ca 10 min unna. Så har jeg svigers som bor 8 timer unna og de stiler opp så fort de kan.  Skulle gjort alt for å bodd i nærheten av de. ( kan ikke da jeg har særkullsbarn som ikke vil flytte og som bor 50/50.) 

Så lenge dere kommer overens ser jeg ikke problemet. 

 

Anonymkode: 2dac4...ae6

[AnonymBruker]

Du kan sikkert sette grenser og forklare at bår du bor der, må de ringe på, fordi du liker å gå rundt naken, f eks. 
 

Selv er vi naboer til min familie, det blir litt tett for meg, som er introvert, men mannen min synes det er topp. Og veldig praktisk da. 

Anonymkode: a1a68...54e

[bunny_94]

Dette kan by på problemer fort. Spesielt om han ikke setter grenser for de nå. 

Min partner og jeg har litt samme familiebakgrunn som dere, bare mindre ekstrem med svigers. Min familie er lik din. Vi hadde mange "fighter" og samtaler i starten med mye frustrasjon. Heldigvis forstod partneren min meg og vi har nå funnet en god måte. nå bor vi ikke så tett på svigers så kan ikke helt sammenlignes med din kjæreste da. 

Hva om du snur det litt på hodet? Bor din familie langt unna? Hvis ja, hva skjer om dere er hos de i over en uke? syns han det er greit å være med de så lenge hele tiden? Hvis han ikke syns det er så kult så kan du bruke dette til din fordel "Nå ser du hvordan jeg har det med din familie HVER eneste dag, hadde du orket det samme med min?" 

Jeg sier bare lykke til, mest sannsynligvis så vil han aldri endre dette. Dette kan fort drepe et forhold.