Sykemelding for sorg

[Gjest Malmfrid]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Ingen automatikk i å ha en forståelsesfull lege dessverre, selv gråt jeg på legekontoret siden jeg var så nedbrutt av å ha møtt veggen og legen presiserte da å si at «dette er ikke noe skattebetalerne skal betale for» i form av en sykmelding…..

Anonymkode: 22e13...46b

Legen har strenge krav fra NAV som de må følge. 

[Maskinfører]

Jeg tror det skal gå bra kondolerer  ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ingen automatikk i å ha en forståelsesfull lege dessverre, selv gråt jeg på legekontoret siden jeg var så nedbrutt av å ha møtt veggen og legen presiserte da å si at «dette er ikke noe skattebetalerne skal betale for» i form av en sykmelding…..

Anonymkode: 22e13...46b

Leger skriver psykisk ubalanse på diagnose, som er godkjent fra nav. Det er slik de gjør det. 
For en dust lege du hadde. 
Man må gjerne dra på at man har søvnproblem eller angst for at det er symptomer nok til å få en sykmelding. 
Det er jo tillitsbasert. Da psykiske helseplager ikke kan måles med en blodprøve så må Legen lytte til pasienten. 
 

Anonymkode: c1627...fa8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Leger skriver psykisk ubalanse på diagnose, som er godkjent fra nav. Det er slik de gjør det. 
For en dust lege du hadde. 
Man må gjerne dra på at man har søvnproblem eller angst for at det er symptomer nok til å få en sykmelding. 
Det er jo tillitsbasert. Da psykiske helseplager ikke kan måles med en blodprøve så må Legen lytte til pasienten. 
 

Anonymkode: c1627...fa8

Jeg hadde diagnose moderat depresjon fra psykolog uten at det hjalp. Blitt alvorlig sviktet av flere instanser og i oppveksten, så traff litt hardt å få den i fleisen helt nedbrutt gråtende på legekontoret. Nektet skrive sykmelding. 

Anonymkode: 22e13...46b

[AnonymBruker]

Jeg har vært SM en stund pga sorg etter å ha mistet et barn. Legene bruker psykisk ubalanse sorgreaksjon som diagnose, men NAV er strenge på akkurat denne og det må ofte vises til at man får hjelp for å komme seg videre (terapi, noe arbeid, nye hobbyer o.l.)

Min erfaring er forøvrig at det er veldig fint å jobbe litt, særlig om man kan være åpen med kollegaer om hvordan man har det og få støtte om det trengs.

Lykke til!  

Anonymkode: 319d2...8b3

[AnonymBruker]

Jeg var sykemeldt etter mamma døde, blir så dumt å lese hva skal du gjøre da gruble? Nei man sørger. Sorg er tøft! 
Etter 3 uker var jeg i en merkelig tilstand jeg sov ikke, jeg spiste ikke, jeg eksisterte så vidt. 
Det må være lov å få lov å sørge, hente seg inn uten at noen stiller spørsmål ved det. 
Ts snakk med legen din, fortell hvordan du har det og det å ikke få lov å sørge kan bli veldig vondt senere. Ikke bry deg om de som mener det er bare å fortsette som ingenting har skjedd. Vi er forskjellige og det må aksepteres. Du jobber med barn, du må være påkoblet. 

Anonymkode: fd1d3...1d7

[AnonymBruker]

Jeg ble sykemeldt 3 uker etter mamma døde. Hun døde brått og det var en voldsom død. Jeg gikk inn i sjokk. Var på jobb dagen etter, gråt ikke, helt nummen og gikk på autopilot. Etter 3 uker gikk det plutselig opp for meg hva som hadde skjedd og jeg ramla helt i hop. Sjefen min fikk meg på legevakta og jeg ble sykemeldt i 4 uker. 

Anonymkode: 0dc3b...058

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Ingen automatikk i å ha en forståelsesfull lege dessverre, selv gråt jeg på legekontoret siden jeg var så nedbrutt av å ha møtt veggen og legen presiserte da å si at «dette er ikke noe skattebetalerne skal betale for» i form av en sykmelding…..

Anonymkode: 22e13...46b

Nei det er ikke noe automatikk, men det viser at vedkommende aldri skulle vært lege. Mange slike dødsfall kommer brått på, og er det noe i livet som kan være mer traumatiserende en dette ? Spesielt de første ukene og det enorme sjokket  som gjør at man lever i en "tåke" og kan fort gjøre store tabbet i en jobb situasjon.

[AnonymBruker]

Dødsfall kan ofte gi sjokk og man kommer inn i en tilstand der man sliter med å sove, spise og det hele. 
Hodet er som et vakuum og man kan få hukommelses vansker. 
Man blir helt nummen og mange får kraftige angstreaksjoner. 
Man gråter ukontrollert, og mister alt av energi og føler seg nedkjørt. 
I en slik tilstand klarer man ikke prestere på jobb. 
Det er tilstanden man er i som har noe å si for om man klarer gå på jobb eller ei. 
Ikke dødsfall og tap i seg selv. 
Det som hjalp meg var sykmelding, og jeg stakk innom jobb når jeg klarte og var der noen timer der og da. Uten at det ble stilt noen krav. Var innom på besøk bare og jobbet det jeg klarte. Det hjalp meg å komme meg sakte tilbake. 
Det å se egen familie i sorg og sjokk og ta vare på de. 
I min familie var det noen som mistet barnet sitt brått i ei ulykke. 
livet ble snudd opp ned på et sek. 
Jobb er ikke viktig da. 

 

Anonymkode: c1627...fa8

[MiominMio]

Vi har alle et ulikt sorgmønster, men det beste er at du tar kontakt med din lege og hører om det er mulig med en sykemelding evt. aktiv sykemelding på en eller annen måte. Kondolerer ❤️ - det er beintøft å miste en forelder og hardt når man selv har små barn. Mistet selv en forelder som var rett over 50 og jeg hadde småbarn på 2 og 4 år. Samtidig så skal man tilbake til hverdagen og det er viktig å ikke grave seg ned i sorgen, men ta kontakt med sorggrupper/pårørende grupper evt. som kan hjelpe. Lykke til. 

[AnonymBruker]

Gå til legen og forklar situasjonen. Du bør  få en gradert sykemelding så du kan bygge deg opp, igjen. Ingen er like. Jeg mistet et søsken nylig og noen sier til meg det må være bedre å jobbe 100^ for å tenke på noe annet. Men ting sitter i kroppen, det er ikke bare tankene men rent fysisk. Jeg jobber fullt nå men det blir for tøft. Er ved å møte veggen. Men det sitter langt inne å gå tilbake til legen. Jeg skjønner godt hvordan du har det. Sett deg selv først❤️

Anonymkode: 92029...5b1

[Meowmere]

Jeg ble sykemeldt i to uker etter min mor døde. Det var for kort, og jeg endte med å møte veggen ikke lenge etter jeg kom tilbake. 

[AnonymBruker]

Det er jo heller ikke sikkert at jobb er noe negativt. Ofte er det fint å få en pause fra det som er tungt og få tankene over på noe annet. Det vet man jo ikke før man har prøvd en periode. 

 

Anonymkode: ec723...eac

[Gjest Malmfrid]

Meowmere skrev (5 timer siden):

Jeg ble sykemeldt i to uker etter min mor døde. Det var for kort, og jeg endte med å møte veggen ikke lenge etter jeg kom tilbake. 

Mor døde en helg og jeg gikk på jobb 2 dager etter at mor døde og det gikk helt fint.. Husker jeg pratet mye med folk og spesielt en kollega som nylig hadde mistet sin søster. For meg var det medisin å jobbe. 

Var veldig tett knyttet til mor og trodde seriøst aldri jeg skulle føle glede mer i mitt liv - men det gjorde jeg etter en tid. 

Endret 25. august av Malmfrid

[Meowmere]

Malmfrid skrev (3 timer siden):

Mor døde en helg og jeg gikk på jobb 2 dager etter at mor døde og det gikk helt fint.. Husker jeg pratet mye med folk og spesielt en kollega som nylig hadde mistet sin søster. For meg var det medisin å jobbe. 

Var veldig tett knyttet til mor og trodde seriøst aldri jeg skulle føle glede mer i mitt liv - men det gjorde jeg etter en tid. 

Folk er forskjellige, og det kommer selvfølgelig an på på hvor gammel man er også. Jeg var selv i midten av 20-årene da min mor døde. 

[AnonymBruker]

Jeg mener det er utrolig viktig å lytte til hvordan man selv føler det. Min far døde av kreft da jeg var 15. Jeg fortrengte hele sorgen, gikk på skolen og latet som alt var normalt. Snakket ikke med noen om det. Smellen kom flere år seinere da jeg fikk barn, selv. 
Det kommer også mye an på hva slags jobb man har. TS jobber med barn med spesielle behov. Det er krevende nok i seg selv.  
Å få en pause og tankene over på noe annet er bra men lange dager i full jobb kan bli for belastende. Jeg ville anbefalt 50% sykemelding og se hvordan det går. 

Anonymkode: 92029...5b1

[Gjest Malmfrid]

Meowmere skrev (22 minutter siden):

Folk er forskjellige, og det kommer selvfølgelig an på på hvor gammel man er også. Jeg var selv i midten av 20-årene da min mor døde. 

Jeg var 30 da hun døde, men jeg hadde små barn som trengte meg og det hjalp veldig. 

[Bombasi]

Synes det er en uting at det ikke er mulig å sykemeldes pga sorg for tap av nærmeste i en akuttfase. Herav rundt foreldre, partner og barn. 

Sorg er en reell tilstand og en enorm påkjenning som kan sette en person helt ute av stand til å jobbe, tenke klart og fungere med andre mennesker. 

At leger da må feildiagnosere pasienter med f.eks depresjon fordi sykemelding er nødvendig, blir helt feil. For depresjonsdiagnosen henger igjen i journalene da. Og skulle du komme tilbake til legene om noen år så er det lett for legene å tenke at dine nylige oppståtte plager skyldes at du lider av depresjonslidelse - for det har du historikk med - fordi du var i sorg i noen uker/måneder tidligere i livet.

Uansett, her må TS og andre som sørger kjenne på det selv. Det er legen som utsteder sykemelding, men jeg har inntrykk av at mange leger er ganske medgjørlige når det gjelder sorg. Sånn bør det være. Så hvis en som sørger føler at sykemelding er nødvendig, så er det legen man tar kontakt med. Ikke nøl eller ha dårlig samvittighet for det. Det er kun du som vet hvordan sorgen rammer deg. Og gå på jobb pga dårlig samvittighet ovenfor arbeidsgiver, kolleger, lege, NAV eller skattebetalere skal du ikke gjøre om du ikke føler deg skikket for det og sykemelding er mulig.