Forsvinner stadig vekk kontanter fra lommeboka mi

[AnonymBruker]

Barna er bare 7 og 3. Har besøk av og til, men skjønner ikke om noen av de skulle stjele noe. 7 åringen har stjele før, men da innrømmet hun det etter kort tid. Etter det blir hun rasende om jeg spør om hun vet hvor noe kan ha blitt av. Kan en 7-åring være så utspekulert? Har dessverre ikke verdens beste bånd (lang historie..))

Anonymkode: 6b04d...2e9

[AnonymBruker]

Selvsagt KAN en 7 åring være så utspekulert.. Om DIN er det, vet ikke noen her. 

Legg lommeboken utilgjengelig for barna. 

Anonymkode: 6661f...cac

[AnonymBruker]

Ja, dette kan en syvåring fint finne på å gjøre. Å ta pengesedler i lommeboken til mamma (eller pappa) får foreløpig ikke konsekvenser og gjør at man kan kjøpe ting. Det er ikke mer utspekulert enn at jeg tror en syvåring absolutt kan gjøre det.

Selvfølgelig gi veldig klar beskjed om å ikke gjøre sånt, og sørge for at det ikke kan gjøres mer. Men jeg tror ikke det er veldig uvanlig eller grunnlag for noen enorm bekymring heller.

Anonymkode: b7565...409

[Seff]

Ja, en 7-åring kan selvfølgelig være så utspekulert. Men du har vel kontroll på hva så små barn bruker av penger?

Hvis hun ikke bruker dem, gjemmer hun dem nok på rommet sitt, så du hvis du vil finne ut av det, må du lete gjennom rommet hennes.

[AnonymBruker]

Hvis hun har tatt før, så er det gjerne henne. 

Det kan jo være at hun blir så anspent og redd (?), at hun nekter vilt og det er en måte å forsvare seg på. Det er nok ikke 3 åringen. Men problemet her er jo ikke bare at det forsvinner penger fra lommeboka di, men at du må få en god tone med ungen din slik at dere kan snakke om det å spørre om å få, og ikke ta uten lov. 

Men tenk over hvordan du tar dette opp. Jeg var innom noe liknende med en av våre jenter. Det endte opp med at hun tok noe fra sin venninnes mor. Oi...hun gråt og nektet. Det var IKKE henne som hadde tatt. Til slutt visste jeg ikke min arme råd. Ofte forsvinner det andre ting også, og ikke bare penger. Angående den historien med morens venninne, så måtte jeg til slutt si at jeg er glad i henne, og at jeg skulle hjelpe henne, og at hun måtte stole på meg på at det ble bedre om hun bare innrømte det. Da kom tårene og innrømmelser. 

Straffen ble at hun måtte tilbringe mer tid med meg, og skrive ned hvordan hun følte seg når hun tok ting uten lov, og hvordan hun ønsket å føle seg. Og at jeg skulle være åpen for at hun kunne spørre og få ting uten at hun følte hun måtte ta. Det var altså noe som lå under. Jeg tenker at det er et større problem for din datter at hun tar ting, enn at du blir tatt fra. Hvis du ser hva jeg mener. Det er en skummel uvane hun har lagt seg til. Det er dessuten ikke kynisk, eller at hun er utspekulert. Det er et tegn på noe mer, og du hjelper ingen ved å være fordømmende. Aller minst deg selv eller henne. 

Anonymkode: d87d8...3c3

[AnonymBruker]

...og jeg må føye til ( det var meg med datter som stjal fra mor til venninne); Hun er 25 år gammel, godt utdannet, nydelig jente Som ikke har stjelt en ting i sitt liv etter at vi fikk ryddet opp og etter at hun skrev ned disse ordene om hvordan hun følte seg og hvordan hun ville føle seg. Hun var riktignok ett-to år eldre enn din. 

Hun følte seg; fæl, slem, lite verd osv, og hun ville føle seg glad, snill og elsket. De ordene der på arket mens hun gråt kommer jeg aldri til å glemme, og det var ikke bare hun som gråt. 

Masse klemmer, hjelp, se henne og ikke se henne som noe ondt.

Anonymkode: d87d8...3c3