Hvorfor er det så ille for høytfungerende autister å "maskere"?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

 Sikkert blitt svart på allerede, men det er jo helt utmattende å maskere. Likevel gjør jeg det hver dag. Spesielt "small talk", jeg driter jo i hva folk har gjort i helgen, hvordan ferien har vært, om noen har bursdag... Hadde jeg vært meg selv hadde jeg ikke sagt god morgen engang, hadde bare gått rett til kontoret mitt. Så for å passe inn, smiler jeg og sier god morgen som alle andre. 

Alt sånt sliter meg helt ut, fordi det er jo nesten et skuespill. Det handler ikke egentlig om at jeg ikke er interessert i de jeg jobber med, eller at jeg er i dårlig humør, men det er slik man blir oppfattet. Om jeg ikke hadde maskert hadde jeg sikkert ikke hatt jobb engang, dessverre. Konsekvensen er at jeg som regel ikke har overskudd til noe annet, og må bruke helgen til å lade opp for enda en ny uke med maskering. 

Anonymkode: 54c79...0bc

Edit: Vet at dette er noe alle må lære seg, og at majoriteten sikkert egentlig ikke bryr seg om small talk. Forskjellen er at det krever mer fra autister, og tar lengre tid å lære seg å lese mennesker, og de sosiale kodene. Jeg fikk kjeft av arbeidsgiver da jeg var i midten av 20-åra fordi jeg ikke smilte om morgenen, så jeg måtte gå å øve foran et speil. Har alltid slitt med ansiktsuttrykk, det kommer virkelig ikke naturlig, sliter enda med å smile, og huske å smile i forskjellige situasjoner. 

Anonymkode: 54c79...0bc

[AnonymBruker]

7 hours ago, Kassettspiller said:

Det er litt rart at TS ikke har lest seg mer opp når hun jobber i et helserelatert yrke.

Er sjeldent folk leser seg opp på fritiden og kan godt være trådstarter ikke har noe særlig relevant utdanning.  Man er ikke nødvendigvis ekspert på autisme selv om man jobber med folk med autisme. Mange av de som jobber i helsesektoren er ufaglærte eller har lite relevant utdanning. Og selv de med relevant utdanning kan være temmelig kunnskapsløse og ikke få betalt for å oppdatere sine kunnskaper. 

Anonymkode: f3e95...785

[VetAlt]

Autisme er noe man kan vokse fra seg. Ta dere sammen!

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er sjeldent folk leser seg opp på fritiden og kan godt være trådstarter ikke har noe særlig relevant utdanning.  Man er ikke nødvendigvis ekspert på autisme selv om man jobber med folk med autisme.

Egentlig skal fagpersoner med utdanning jobbe med barn som har spesielle behov, men det er ikke alltid det skjer.

Man trenger ikke å være ekspert for å vite det grunnleggende om autisme. TS sitt spørsmål er noe man lett finner ut av ved å lese litt om diagnosen. Det er også en stor fordel å lese seg opp på diagnoser man mest sannsynlig kommer til å møte på.

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Mange av de som jobber i helsesektoren er ufaglærte eller har lite relevant utdanning. Og selv de med relevant utdanning kan være temmelig kunnskapsløse og ikke få betalt for å oppdatere sine kunnskaper. 

Det er synd. 

[Kassettspiller]

VetAlt skrev (6 minutter siden):

Autisme er noe man kan vokse fra seg. Ta dere sammen!

Da tror jeg ikke man har autisme, men autismelignende symptomer.

[AnonymBruker]

VetAlt skrev (7 minutter siden):

Autisme er noe man kan vokse fra seg. Ta dere sammen!

Du bør tydeligvis bytte profil-navn...

Anonymkode: 54c79...0bc

[Paneera]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg leser ofte her inne i tråder som omhandler autisme, at mange lærer seg å "maskere" symptomene på autismen, for å virke mer A4, og kunne fungere i samfunnet på en bedre måte.

Det jeg får inntrykk av, er at dette er n. oe som blir sett på som negativt av de som selv er høytfungerende autister. Hva kommer det av? Er det ikke bedre å bli oppfattet som "normal", enn å sitte og stimme, komme med lyder og utbrudd osv?

Jeg har selv jobbet med autister totalt uten funksjonelt språk, som er fullstendig avhengig av hjelp fra andre, som ikke klarer å styre de autistiske trekkene, men må gjennomføre ulike ritualer som kan ta ekstremt lang tid. Disse er såpass dårlig fungerende at de har null mulighet til å maskere.

Hvorfor vil dere heller bli satt i bås med disse, i stedet for å klare å maskere autismen, og på den måten bli oppfattet som hel "normal"?

Anonymkode: 2e37b...75d

Det er vel negativt i den form at det stjeler mye energi og overskudd for personer med autisme?

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

jeg driter jo i hva folk har gjort i helgen, hvordan ferien har vært, om noen har bursdag... Hadde jeg vært meg selv hadde jeg ikke sagt god morgen engang, hadde bare gått rett til kontoret mitt. Så for å passe inn, smiler jeg og sier god morgen som alle andre. 

Alt sånt sliter meg helt ut, fordi det er jo nesten et skuespill. Det handler ikke egentlig om at jeg ikke er interessert i de jeg jobber med, eller at jeg er i dårlig humør, men det er slik man blir oppfattet. Om jeg ikke hadde maskert hadde jeg sikkert ikke hatt jobb engang, dessverre. Konsekvensen er at jeg som regel ikke har overskudd til noe annet, og må bruke helgen til å lade opp for enda en ny uke med maskering. 

Anonymkode: 54c79...0bc

Vet ikke om disse eksemplene var så gode. For veldig mange har det helt likt, inkludert meg selv. Og jeg er overhodet ikke på spekteret. Men man later jo som om man er interessert, selv om man ikke kunne gitt mer faen;)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

 Sikkert blitt svart på allerede, men det er jo helt utmattende å maskere. Likevel gjør jeg det hver dag. Spesielt "small talk", jeg driter jo i hva folk har gjort i helgen, hvordan ferien har vært, om noen har bursdag... Hadde jeg vært meg selv hadde jeg ikke sagt god morgen engang, hadde bare gått rett til kontoret mitt. Så for å passe inn, smiler jeg og sier god morgen som alle andre. 

Alt sånt sliter meg helt ut, fordi det er jo nesten et skuespill. Det handler ikke egentlig om at jeg ikke er interessert i de jeg jobber med, eller at jeg er i dårlig humør, men det er slik man blir oppfattet. Om jeg ikke hadde maskert hadde jeg sikkert ikke hatt jobb engang, dessverre. Konsekvensen er at jeg som regel ikke har overskudd til noe annet, og må bruke helgen til å lade opp for enda en ny uke med maskering. 

Anonymkode: 54c79...0bc

Jeg er ikke autist, men har det likedan.  Er for tiden på AAP fordi arbeidslivet slet ut psyken min, og mye i arbeidslivet handlet for meg om å maskere og "være helt riktig" hele tiden. Jeg har eupf og maskerer derfor følelsene mine hele tiden. Selv om de svinger konstant, prøver jeg hele tiden å virke jevn og normal i humøret. Jeg slapper kun 100% av når jeg er alene, så det vil si at jeg også maskerer foran mann og barn. I tillegg bor jeg i en konservativ by, og gud forby at man skal være noe annet enn helt A4 her. Her er det kristen, blond, slank og velkledd som er greia. Er man fargerik eller meningsfull av seg, så er man vulgær og alt for liberal. Jeg har startet å gi mer blaffen, men i mangw situasjoner må jeg likevel spille en rolle. Det er slitsomt, også for oss ikke-autister.

Har forresten en niese (ung voksen) som har adhd. Hun er tydelig på at hun nekter å maskere. Og for å være ærlig: hun fremstår ofte uhøflig, selvopptatt, sur og entitled. I hennes tilfelle tenker jeg at litt maskering hadde gjort henne vel. Man MÅ ikke vise sitt sure og uinteresserte indre til absolutt alle hele tiden. Dessuten tror jeg det går mer på personlighet enn på diagnose, for hun er kliss lik slik moren hennes var i den alderen. Med begge dem har jeg ofte måtte maskere noen ganske negative følelser, foråsidetsånn.

Anonymkode: 8fab9...1b5

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Kassettspiller said:

Egentlig skal fagpersoner med utdanning jobbe med barn som har spesielle behov, men det er ikke alltid det skjer.

Man trenger ikke å være ekspert for å vite det grunnleggende om autisme. TS sitt spørsmål er noe man lett finner ut av ved å lese litt om diagnosen. Det er også en stor fordel å lese seg opp på diagnoser man mest sannsynlig kommer til å møte på.

Det er synd. 

Jeg vil ikke si at dette med maskering er lett å forstå.  Er selv autist og hadde selv slitt med å forklare maskering. 

Er enig i at trådstarter viker svært kunnskapsløs med tanke på hvilken jobb hun har.  Er spesielt synd når ikke-verbale har helsepersonell som ikke forstår dem for ikke-verbale har jo ikke samme evnen som oss til å forklare situasjonen. 

Anonymkode: f3e95...785

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg vil ikke si at dette med maskering er lett å forstå.  Er selv autist og hadde selv slitt med å forklare maskering. 

Er enig i at trådstarter viker svært kunnskapsløs med tanke på hvilken jobb hun har.  Er spesielt synd når ikke-verbale har helsepersonell som ikke forstår dem for ikke-verbale har jo ikke samme evnen som oss til å forklare situasjonen. 

Anonymkode: f3e95...785

Hovedspørsmålet til TS var hvorfor mange mente at maskering var noe negativt og hvorfor noen unngikk å maskere. Man trenger ikke å forstå  mye av maskering for å akseptere at det er veldig krevende.

Selvfølgelig vil en forklaring på maskering gi mer dybde i svaret til TS, men problemet er at TS ikke visste noe om de vanligste ulempene ved maskering før hun begynte jobben. Litt lesing og grunnleggende kunnskap hadde gitt henne svaret på dette.

Jeg synes heller ikke det er lett å forstå autisme.

 

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (17 minutter siden):

Vet ikke om disse eksemplene var så gode. For veldig mange har det helt likt, inkludert meg selv. Og jeg er overhodet ikke på spekteret. Men man later jo som om man er interessert, selv om man ikke kunne gitt mer faen;)

Du leste tydeligvis ikke edit'en.

Anonymkode: 54c79...0bc

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Hannah80 said:

Vet ikke om disse eksemplene var så gode. For veldig mange har det helt likt, inkludert meg selv. Og jeg er overhodet ikke på spekteret. Men man later jo som om man er interessert, selv om man ikke kunne gitt mer faen;)

Det er sant.  Det er nok ikke de beste ekemplene for å skulle autister fra ikke-autister. Men for autister så kan det være vanskeligere enn for ikke-autister å takle disse situasjonene.  Tror det er noe av forvirringen når det kommer til maskering. Selv om alle har ting de irriterer seg over så er det noen som irriterer og sliter mer med å takle det enn andre. Og om det blir så ille at man f.eks ikke klarer å holde på jobber så er det på et annet nivå enn for de som bare trekker på skuldrene. 

I tillegg så er det selvsagt mye mer med autisme enn akkurat disse tingene. 

Kan legge til at både jeg og pappa er autister. Selv klarer jeg litt maskering, men pappa klarer det absolutt ikke uansett hvor mye han ville tjent på å maskere. Han kan også bli forklart akkurat hva han skal gjøre, men så er det noe inni han som gjør at det blir krøll. Mest sannsynlig så ville du klart å late som du brydde deg om når f.eks de i jobbintervju driver med small talk. Men selv det blir for mye for pappa uansett hvor mye han trengte akkurat den jobben. 

Anonymkode: f3e95...785

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

I tillegg så er det selvsagt mye mer med autisme enn akkurat disse tingene. 

Husker jeg måtte prate mens jeg "sang" melodien til sangene fra Lady Gaga slik at språket mitt ikke skulle bli flatt. 

Livet er rart.😁

[AnonymBruker]

Just now, Kassettspiller said:

Husker jeg måtte prate mens jeg "sang" melodien til sangene fra Lady Gaga slik at språket mitt ikke skulle bli flatt. 

Livet er rart.😁

Jeg snakker veldig flatt jeg også. Men jeg tenkte aldri  over at jeg kunne gjøre noe med det. Men jeg husker at jeg snakket flatt nok til at jeg ble mobbet for det på barne og ungdomskolen. Jeg fikk diagnsoen først i voksen alder. I tillegg turte jeg aldri fortelle om mobbingen jeg opplevde til foreldre eller lærere så de skjønte nok ikke helt hvor lite jeg passet inn i klassen. Selv om foreldrene mine selvsagt må ha merket at jeg aldri var på besøk hos venner og aldri hadde besøk. 

Anonymkode: f3e95...785

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg snakker veldig flatt jeg også. Men jeg tenkte aldri  over at jeg kunne gjøre noe med det. Men jeg husker at jeg snakket flatt nok til at jeg ble mobbet for det på barne og ungdomskolen. Jeg fikk diagnsoen først i voksen alder. I tillegg turte jeg aldri fortelle om mobbingen jeg opplevde til foreldre eller lærere så de skjønte nok ikke helt hvor lite jeg passet inn i klassen. Selv om foreldrene mine selvsagt må ha merket at jeg aldri var på besøk hos venner og aldri hadde besøk. 

Anonymkode: f3e95...785

Edit: I tillegg var pappa også udiagnostisert med autisme så for han var min måte å snakke på og min måte å oppføre meg på  normal. 

Anonymkode: f3e95...785

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg snakker veldig flatt jeg også. Men jeg tenkte aldri  over at jeg kunne gjøre noe med det. Men jeg husker at jeg snakket flatt nok til at jeg ble mobbet for det på barne og ungdomskolen. Jeg fikk diagnsoen først i voksen alder. I tillegg turte jeg aldri fortelle om mobbingen jeg opplevde til foreldre eller lærere så de skjønte nok ikke helt hvor lite jeg passet inn i klassen. Selv om foreldrene mine selvsagt må ha merket at jeg aldri var på besøk hos venner og aldri hadde besøk. 

Anonymkode: f3e95...785

Jeg opplevde mange kommentarer på språket mitt og det var derfor jeg fikk hjelp av mamma. At jeg valgte sangene fra Lady Gaga var derimot mitt eget valg og ikke min mors.😁

Nå (etter mye feiling) har jeg ikke et flatt språk lenger, men jeg har derimot ganske flatt kroppsspråk.

Synd å høre hva du opplevde. Det virker som om ikke alle voksne får med seg alt. Det var nok grunnen til at jeg ble seindiagnosert.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Kassettspiller said:

Jeg opplevde mange kommentarer på språket mitt og det var derfor jeg fikk hjelp av mamma. At jeg valgte sangene fra Lady Gaga var derimot mitt eget valg og ikke min mors.😁

Nå (etter mye feiling) har jeg ikke et flatt språk lenger, men jeg har derimot ganske flatt kroppsspråk.

Synd å høre hva du opplevde. Det virker som om ikke alle voksne får med seg alt. Det var nok grunnen til at jeg ble seindiagnosert.

Synes du og moren din var lure.  Skulle som sagt ønsket jeg tenkte på det samme da jeg var barn. 

Selv sliter jeg blant annet med øyekontakt selv som voksen. 

Ja, veldig synd med de som blir sent oppdaget som autister. Tror mange kunne fått langt bedre liv om de are fikk litt hjelp. Ikke alt man kan fikse på, men for min del hadde livet mitt blitt langt bedre om jeg bare fikk noen få råd om hvordan  jeg kunne gjøre ting enklest mulig for meg. 

Anonymkode: f3e95...785

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Synes du og moren din var lure.  Skulle som sagt ønsket jeg tenkte på det samme da jeg var barn. 

Selv sliter jeg blant annet med øyekontakt selv som voksen. 

Man må (dessverre) lære noen triks for å tilpasse seg godt i samfunnet.

Når det kommer til øyekontakt så prøv å se på nesen eller pannen til personen. Eller se på veggen bak dem ved siden av hodet deres.

Hvis du ikke trenger å følge med på samtalen, kan du forestille deg dem som pingviner. Da får du "øyekontakt", men soner litt ut takket være fantasien. Når man soner ut så vil det være lettere å holde øyekontakt.😁

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Kassettspiller said:

Man må (dessverre) lære noen triks for å tilpasse seg godt i samfunnet.

Når det kommer til øyekontakt så prøv å se på nesen eller pannen til personen. Eller se på veggen bak dem ved siden av hodet deres.

Hvis du ikke trenger å følge med på samtalen, kan du forestille deg dem som pingviner. Da får du "øyekontakt", men soner litt ut takket være fantasien. Når man soner ut så vil det være lettere å holde øyekontakt.😁

Takk for tipsene. 

Anonymkode: f3e95...785