Hvorfor er det så ille for høytfungerende autister å "maskere"?

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Poenget mitt var at jeg ikke helt forsto hvorfor det er så slitsomt å maskere, når det å stimme, ha ritualer(f.eks gå to skritt frem og ett tilbake, ta på ulike ting man går forbi osv), virker mye mer slitsomt.

Det er ikke mindre slitsomt for mange med autisme. Noen vil kanskje synes at det å ha ritualer og drive med stimming er mindre slitsomt enn å maskere. Alle med autisme er forskjellige og det er en grunn til at det er et spekter.

Visste du at ritualer og stimming ofte brukes for å berolige seg selv? Altså vil dette ofte være beroligene for mange hvis dem får gjennomført det på sin måte.

Bra at du spør. Bedre det enn å komme opp med svar selv.☺️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke bare på psyken. Det forstyrrer på hormonnivå når det gjøres over tid. 

Man kan utvikle andre ting som konsekvens av belastninga maskeringen påfører kroppen.

At ts har jobbet med mennesker med autisme og er så uvitende og ikke minst DØMMENDE er skremmende og gir en stemme til dem som ønsker å ha personlighetstester på folk innen feltet.

Må gi det en stemme jeg også, etter å ha lest dette..

Anonymkode: 27e0c...503

Ja det påvirker hormonnivå fordi man danner mye stresshormoner. Og immunsystemet blir berørt. Er det ikke slik at man lettere får autoimmune sykdommer?

Anonymkode: 8b83c...64e

[LA-EINARÐAR]

Har selv ikke autisme, men masken har jeg nå for alvor merket konsekvensen av. 
 

jeg har nå i snart 12år gått med en maske for å prøve å imponere andre, andre som jeg egentlig ikke hadde trengt å imponeres. Folk som godtok meg for den jeg er. 
Utviklet seg til en grad av «imposter syndrom» en frykt for å bli avslørt av å ikke være den man selv håper at andre ser en for å være. 

dessverre har det tilslutt endt i samlivsbrudd og sosial angst. 
 

skulle så inderlig ønske at noen så det, og bare sa at jeg skulle være meg selv og at det er greit. Hadde virkelig alt jeg ville ha, men så så jeg det ikke selv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg beklager om jeg støtte noen, det var virkelig ikke meningen. Poenget mitt var at jeg ikke helt forsto hvorfor det er så slitsomt å maskere, når det å stimme, ha ritualer(f.eks gå to skritt frem og ett tilbake, ta på ulike ting man går forbi osv), virker mye mer slitsomt. Men jeg har lite erfaring med de som har høytfungerende autisme, og vet derfor ikke hvordan ting fortoner seg for de når de ikke maskerer

Anonymkode: 2e37b...75d

Ja, men nå har du fått noen innspill som kan forklare at noen austister foretrekker å tilpasse seg  gjennom å benytte seg tillært sosialisering for å kunne ha en jobb, venner og familie .
Det mange ikke vet , som til og med lærere i skolen fremdeles ikke har oppdatert seg på er at høytfungerende autister faktisk  har empati og ikke alle har denne superfokuseringen på spesialfelt. 
Men fremdeles så skjønner jeg ikke hvorfor du mente at høytfungerende autister var imot at en prøvde å tilpasse seg ? 
Det var en selvmotsigelse. 
Det er jo nettopp denne gruppen som faktisk er i stand til å kompensere … 
 

Anonymkode: 0c8af...3c7

[AnonymBruker]

LA-EINARÐAR skrev (3 minutter siden):

Har selv ikke autisme, men masken har jeg nå for alvor merket konsekvensen av. 
 

jeg har nå i snart 12år gått med en maske for å prøve å imponere andre, andre som jeg egentlig ikke hadde trengt å imponeres. Folk som godtok meg for den jeg er. 
Utviklet seg til en grad av «imposter syndrom» en frykt for å bli avslørt av å ikke være den man selv håper at andre ser en for å være. 

dessverre har det tilslutt endt i samlivsbrudd og sosial angst. 
 

skulle så inderlig ønske at noen så det, og bare sa at jeg skulle være meg selv og at det er greit. Hadde virkelig alt jeg ville ha, men så så jeg det ikke selv. 

Leit å lese at du fikk det vanskelig . 
Jeg vet at det finnes en tilstand som de kaller « bedrager-syndromet» . 
De som har det er redd  at de på et eller tidspunkt skal bli « avslørt» som udugelige og dårlige mennesker enda de absolutt ikke er det. 
Det er den dårlige selvfølelsen som styrer livet 

Anonymkode: 0c8af...3c7

[AnonymBruker]

Forskjell på nevrotypiske folks sosiale tilpasning og maskering er at ved maskering stenger du følelser inne og spiller ut sosialt akseptert reaksjon. Det kan alle gjøre i profesjonell situasjon men ved autisme så er motforestillingen sterkere. Det oppleves mer som aversjon og at du strekker deg langt utover egne behov og natur. Og ikke minst skjer situasjoner hyppigere. Bare tenk hvordan de nevrotypiske vanligvis er mer fleksible mens autister er mer rigide. Å overkomme rigiditeten gjennom maskering betyr at du ofte undertrykker egne følelser. 

Anonymkode: 8b83c...64e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ja det påvirker hormonnivå fordi man danner mye stresshormoner. Og immunsystemet blir berørt. Er det ikke slik at man lettere får autoimmune sykdommer?

Anonymkode: 8b83c...64e

Ja, det stemmer.

Ringvirkningene er så innmari mye større enn hva man kan tenke seg..

Anonymkode: 27e0c...503

[AnonymBruker]

Kjenner en som er på spekteret, og hun kan sovne på besøk dersom hun er sosial i flere timer i strekk... virker ekstremt utmattende. 

Anonymkode: 4402d...5e0

[AnonymBruker]

Jeg er ikke autist, men har slitt med det sosiale hele livet, slik at jeg utviklet mye angst. Har også ocd. Har brukt maskering hele livet, og det har virkelig gått på helsa løs. Har flere ulike autoimmune sykdommer/tilstander, og kronisk innflammasjon i kroppen. Rutiner og ritualer beroliger meg. Med en gang jeg må ta på masken, kommer en hel rekke med vonde tanker og symptomer. Men største kollapsen i etterkant. I dag har familie og gamle venner tatt sterk avstand til meg. Har lest litt om dissosiering, og lurer på om det er en av tingene som “redder” meg. Jeg gråter sjelden, bare prøver å avkoble en del følelser. Fordi det er for tungt å gå inni de følelsene.

Anonymkode: 4d1d2...963

[LA-EINARÐAR]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Leit å lese at du fikk det vanskelig . 
Jeg vet at det finnes en tilstand som de kaller « bedrager-syndromet» . 
De som har det er redd  at de på et eller tidspunkt skal bli « avslørt» som udugelige og dårlige mennesker enda de absolutt ikke er det. 
Det er den dårlige selvfølelsen som styrer livet 

Anonymkode: 0c8af...3c7

Det var det norske ordet for det, takk!

Det er forferdelig tungt nå som masken er av, og at man da er avslørt. Jeg er bare meg liksom. 
Bittert å tenke på at jeg i utganspunktet aldri trengte å late som, så det bare ikke selv da selvtilliten ble dårligere og dårligere. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg er ikke autist, men har slitt med det sosiale hele livet, slik at jeg utviklet mye angst. Har også ocd. Har brukt maskering hele livet, og det har virkelig gått på helsa løs. Har flere ulike autoimmune sykdommer/tilstander, og kronisk innflammasjon i kroppen. Rutiner og ritualer beroliger meg. Med en gang jeg må ta på masken, kommer en hel rekke med vonde tanker og symptomer. Men største kollapsen i etterkant. I dag har familie og gamle venner tatt sterk avstand til meg. Har lest litt om dissosiering, og lurer på om det er en av tingene som “redder” meg. Jeg gråter sjelden, bare prøver å avkoble en del følelser. Fordi det er for tungt å gå inni de følelsene.

Anonymkode: 4d1d2...963

 

Kan hende du ikke er autist, men om du er nevrodivers så har du også adhd i ulike versjoner. Jeg har brukt 40 år på å lure på hva som var "galt" med meg, og selvsagt prøver man da ulike masker. Et stort sjokk å få diagnose adhd i voksen alder, men det forklarer så å si alt for meg.. 🌸

Anonymkode: a11b6...915

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Kan hende du ikke er autist, men om du er nevrodivers så har du også adhd i ulike versjoner. Jeg har brukt 40 år på å lure på hva som var "galt" med meg, og selvsagt prøver man da ulike masker. Et stort sjokk å få diagnose adhd i voksen alder, men det forklarer så å si alt for meg.. 🌸

Anonymkode: a11b6...915

Jeg ble utredet for adhd for 10 år siden, pga ekstrem indre uro og rastløshet. Jeg ble ekstremt utbrent i arbeidslivet pga jeg drev meg selv for hardt, og når kroppen aldri slapper av(ikke en gang når jeg sover), så kollapser den. Men jeg besto testene og fikk ingen adhd diagnose den gangen. Har ofte tenkt ADD da jeg starter tusen prosjekter men aldri/sjelden fullfører🫣#rødme.

Anonymkode: 4d1d2...963

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg leser ofte her inne i tråder som omhandler autisme, at mange lærer seg å "maskere" symptomene på autismen, for å virke mer A4, og kunne fungere i samfunnet på en bedre måte.

Det jeg får inntrykk av, er at dette er n. oe som blir sett på som negativt av de som selv er høytfungerende autister. Hva kommer det av? Er det ikke bedre å bli oppfattet som "normal", enn å sitte og stimme, komme med lyder og utbrudd osv?

Jeg har selv jobbet med autister totalt uten funksjonelt språk, som er fullstendig avhengig av hjelp fra andre, som ikke klarer å styre de autistiske trekkene, men må gjennomføre ulike ritualer som kan ta ekstremt lang tid. Disse er såpass dårlig fungerende at de har null mulighet til å maskere.

Hvorfor vil dere heller bli satt i bås med disse, i stedet for å klare å maskere autismen, og på den måten bli oppfattet som hel "normal"?

Anonymkode: 2e37b...75d

Jeg har ikke autisme, men har adhd og har maskert så lenge jeg kan huske. Man blir ikke lavtfungerende autist selv om man slutter å maskere. Men det sier seg vel selv at å få sammenbrudd på bussen fordi lyset er for sterkt, eller det kommer for mye mennesker tett på, ikke er veldig sosialt akseptert. Derfor maskeres det. 

Dette er bare et av mange eksempler. Jeg maskerer når jeg er i sosiale settinger. Jeg tåler dårlig lyder som kolliderer, og inni i meg så rakner det nå det blir for mye lyd og leven på en gang. Særlig hvis jeg er forventet å fungere i samtale samtidig. Det går dårlig. Jeg maskerer derfor reaksjoner jeg har på alle sanseinntrykk, og utad ser det ikke ut som jeg er på vei til å få sammenbrudd. 

Så er det selvsagt de hverdagslige tingene, som passe seg for hva man sier, snakker man for fort, for høyt, for lavt, blikkontakt osv. 
Alt dette tar ENORMT mye krefter over tid, og fører for mange til kronisk utmattelse. 

Anonymkode: 7cc25...241

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg leser ofte her inne i tråder som omhandler autisme, at mange lærer seg å "maskere" symptomene på autismen, for å virke mer A4, og kunne fungere i samfunnet på en bedre måte.

Det jeg får inntrykk av, er at dette er n. oe som blir sett på som negativt av de som selv er høytfungerende autister. Hva kommer det av? Er det ikke bedre å bli oppfattet som "normal", enn å sitte og stimme, komme med lyder og utbrudd osv?

Jeg har selv jobbet med autister totalt uten funksjonelt språk, som er fullstendig avhengig av hjelp fra andre, som ikke klarer å styre de autistiske trekkene, men må gjennomføre ulike ritualer som kan ta ekstremt lang tid. Disse er såpass dårlig fungerende at de har null mulighet til å maskere.

Hvorfor vil dere heller bli satt i bås med disse, i stedet for å klare å maskere autismen, og på den måten bli oppfattet som hel "normal"?

Anonymkode: 2e37b...75d

Åh herregud.

En nevroatypisk maskerer ikke det du så på en bolig for personer uten språk. 
 

Jeg kan jo spørre tilbake: hvorfor orker ikke du hele tiden endre alt du sier/gjør for å tilpasse deg slik som sidemannen er?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jeg ble utredet for adhd for 10 år siden, pga ekstrem indre uro og rastløshet. Jeg ble ekstremt utbrent i arbeidslivet pga jeg drev meg selv for hardt, og når kroppen aldri slapper av(ikke en gang når jeg sover), så kollapser den. Men jeg besto testene og fikk ingen adhd diagnose den gangen. Har ofte tenkt ADD da jeg starter tusen prosjekter men aldri/sjelden fullfører🫣#rødme.

Anonymkode: 4d1d2...963

Om du var på dps så er det meget varierende kompentanse på utredning. Dessuten kan det hende du maskerte under samtaler og intervjuer. Nevropsykologisk testing som du kanskje utførte, verken bekrefter eller avkrefter adhd, det er kun et av flere verktøy for å komme fram til en konklusjon. 

Anonymkode: a11b6...915

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Om du var på dps så er det meget varierende kompentanse på utredning. Dessuten kan det hende du maskerte under samtaler og intervjuer. Nevropsykologisk testing som du kanskje utførte, verken bekrefter eller avkrefter adhd, det er kun et av flere verktøy for å komme fram til en konklusjon. 

Anonymkode: a11b6...915

Enig. Maskering og manglende evne til å formidle hvordan ting egentlig er, er grunnen til at jeg aldri ble fanget opp av det offentlige og ikke ble tatt seriøst nok. Jeg gikk privat. 

Anonymkode: 7cc25...241

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Om du var på dps så er det meget varierende kompentanse på utredning. Dessuten kan det hende du maskerte under samtaler og intervjuer. Nevropsykologisk testing som du kanskje utførte, verken bekrefter eller avkrefter adhd, det er kun et av flere verktøy for å komme fram til en konklusjon. 

Anonymkode: a11b6...915

Det var ca 5 timer hos nevropsykolog. Jeg er god på å maskere. Merker ofte at leger tror jeg kan mye mer om medisin enn jeg kan, og gjerne legger seg på det nivået. Har ikke tall på hvor mange steder jeg ber om skriftlig info da det er kaos i hodet og jeg får ikke med meg detaljer.

Anonymkode: 4d1d2...963

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne komme TS i forsvar her, for det er vanskelig å forstå forskjellen. Det hjelper ikke at forklaringene gjerne tar utgangspunkt i at kroppsspråk og sosiale koder kommer naturlig for nevrotypiske, for det gjør det ikke og veldig få vil kjenne seg igjen i en slik beskrivelse. Kroppsspråk og sosiale koder er avhengig av kulturen man vokser opp i og er noe man bruker tid på å lære, uansett hvor typisk man er.

Forskjellen er kanskje mer som å skulle lære å lese med og uten dysleksi? Alle må jobbe med det for å lære, men for noen er det ekstra vanskelig. 

Anonymkode: 23718...469

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg vil gjerne komme TS i forsvar her, for det er vanskelig å forstå forskjellen.

Det er litt rart at TS ikke har lest seg mer opp når hun jobber i et helserelatert yrke.

[AnonymBruker]

Skjønner at det er noen spørsmål. I det siste virker det som det blir satt likhetstegn mellom autisme og maskering, når sannheten er at ikke alle med autisme klarer å maskere, og at mennesker med andre diagnoser som CPTSD, borderline og ADHD også må maskere en del sosial, om de er i stand til det... 

Anonymkode: 28e02...6bd