3 åringen har et stort rødbrunt merke i stort område av ansiktet

[AnonymBruker]

Det går fra munnviken og oppover kinnet. Først trodde vi det var en såkalt portvinsflekk som et familiemedlem hadde. Fordi det var nokså rødt de første 2 årene. Nå er det mer brunt. Portvinsflekker til slektningen ble fjernet greit med laser da barnet var i 4-5årsalderen.
Vi syntes i utgangspunktet det var et litt etisk dilemma rundt dette med å fjerne. Selv om bla besteforeldre var veldig opptatt av at det burde fjernes så fort som mulig mtp mobbing i oppveksten..

Vi tok opp tema da vi var hos fastlegen. Fastlegen var usikker på hva type fødselsmerke det var, men var ikke enig i at dette var et etisk dilemma. Han forstod godt vi ville få det fjernet siden det var midt i ansiktet… Han henviste oss videre til hudpoliklinikken for å få merket nærmere vurdert. Her fikk vi vite at det slett ikke var en portvinsflekk, men en type stor føflekk. Fikk vite at det vil bli enda mørkere med årene, kanskje til og med svart og at det vil vokse hår på.
Det vanskeligste var at vi fikk beskjed om at den ikke kunne fjernes pga den vokste med barnet. Det kunne først fjernes når barnets ansikt var fullt utvokst, tidligst i 14-15 årsalderen. Da kjente jeg at jeg ble oppriktig lei meg. Merket er så tydelig allerede nå og selv om lille bare er 3 år får han stadig spørsmål om det. Både av barn og voksne. Og ved første øyekast kan det se ut som han har sølt masse rundt munnen og at vi ikke har vasket ham. Kjenner det river i mammahjertet mtp på kommentatorer han vil kunne få og komplekser han antagelig vil få av alle kommentarene.

Vi forsøker å snakke positivt om merket. At det er hans eget kjennemerke og at vi må ta godt vare på det med solkrem. Så foreløpig har det gått greit, men han er så liten enda. Merker han blir litt rolig/sjenert og usikker når folk spør. Særlig når voksne spør.

Har noen her erfaring med store fødselsmerker? Både som har kunnet bli fjernet eller der dette ikke har vært mulig eller ønsket.

Ønsker alle typer erfaringer og råd og tips❤️

Anonymkode: f0232...087

[AnonymBruker]

Her ville jeg ha fått en "second opinion" hos en privat hudlege. Når det gjelder hud, er det ofte forskjellige oppfatninger.

Anonymkode: 29fd4...4a8

[AnonymBruker]

Har erfaring ja. Kunne ikke fjerne den på min datter heller. Ja var mange som spurte om den. Voksen som barn. Men hun hadde ei storesøster som svarte for henne. Så hun ble ikke mobbet om den. Alle vet hva det er og vi bor på relativt liten plass. Hun er nå 19 år og tenker ikke no over den lenger. 

Anonymkode: cf459...255

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har erfaring ja. Kunne ikke fjerne den på min datter heller. Ja var mange som spurte om den. Voksen som barn. Men hun hadde ei storesøster som svarte for henne. Så hun ble ikke mobbet om den. Alle vet hva det er og vi bor på relativt liten plass. Hun er nå 19 år og tenker ikke no over den lenger. 

Anonymkode: cf459...255

Var det ikke aktuelt å fjerne da hun ble tenåring heller? 

Anonymkode: f0232...087

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst med stort fødselsmerke i ansiktet. Mine foreldre dro meg med til ulike leger for å få den fjernet. Var først da jeg var i starten av barneskolen at jeg ble sendt til vurdering på Rikshospitalet der de ga den samme beskjeden som dere har fått; den kan ikke fjernes før ansiktet er ferdig utvokst. Den kunne heller ikke fjernes med laser, men måtte skjæres bort. Jeg var 20 år da jeg fikk den fjernet. 
 

På mange måter så forstår jeg foreldrene mine som ønsket å fjerne den tidligst mulig. De ville skjerme meg fra kommenterer, spørsmål og mobbing som jo kan komme med å se litt annerledes ut. Samtidig følte jeg det ble så stort fokus på at ‘den måtte vekk’, at jeg begynte å føle meg skikkelig annerledes og «hatet føflekken min gjennom andre». Jeg ble så veldig bevisst på det. Hadde dog en flott bestemor som kalte føflekken min for skjønnhetsmerket, noe som hjalp på skamfølelsen. 
 

Jeg har fått kommentarer og spørsmål gjennom hele oppveksten på «hva jeg har i ansiktet». På skolen fikk jeg slengt etter meg navn som «dalmatiner» og andre barn som spurte hvorfor jeg var skitten i ansiktet. Det er klart det såret. Men så husker jeg også bestemor da, som skulle være motpolen til dette, bladde opp i blader og bøker for å vise meg bilder av kjente personer som også hadde særtrekk. Marilyn Monroe gjorde særlig inntrykk med sin (bittelille) føflekk, da min føflekk startet på samme sted og jeg synes hun var så pen. 
 

På en måte skulle jeg ønske jeg kunne si at alle disse opplevelsene på godt og vondt har gjort meg til et robust menneske som elsker og omfavner føflekken sin.
 

Dessverre endte det ikke sånn. Jeg fjernet den med operasjon med en gang sykehuset sa jeg kunne. Og jeg har aldri angret. Jeg har et langt arr i ansiktet fra der de skjærte bort og sydde igjen, men det har bleket veldig fint på 10 år, og nå må man se veldig godt etter for å legge merke til det. Har jeg sminke på så synes ikke arret. 

Nå er jeg så vandt med et ansikt uten føflekk at jeg skvetter litt om jeg ser gamle bilder av meg selv. Og jeg så aldri ut som en dalmatiner eller som om jeg var skitten - jeg hadde et /nesten/ hjerteformet skjønnhetsmerke som gjorde meg unik! 
 

Så med grunnlaget fra min egen bakgrunn vil jeg si at jeg forstår deg og følelsene du sitter med. Jeg skjønner at det kommer fra et sted av kjærlighet og omsorg for barnet ditt. Jeg tror at for min del hadde jeg kommet sterkere ut av det om den ikke hadde blitt gitt så mye oppmerksomhet av egen familie. Så jeg vil oppfordre til å snakke om ulikheter hos alle mennesker, hva som gjør mamma, pappa, bestefar og tante helt unik. Og at for ditt barn er det skjønnhetsmerke som er noe av, men ikke alt, som gjør han unik. 

Dette ble veldig langt, beklager det. Hadde visst mye på hjertet om dette temaet.
 

Lykke til til dere og til barnet deres. Sender gode tanker og varme klemmer. ❤️ 

Anonymkode: b1477...3ce

[AnonymBruker]

Voksne må da ikke spørre et lite barn hva det har i ansiktet?

Blir aldri sjokkert over hvor dumme mange er.

Håper det løser seg for dere ❤️

Anonymkode: 54190...6a6

[AnonymBruker]

Mange dumme voksne i Norge. Jeg kom til Norge som voksen, og har fått flere kommentarer om hvorfor jeg ikke fjerner fødselsmerket jeg har. I mitt land er det ingen som bryr seg eller spør. 

Anonymkode: 86a99...3e0

[AnonymBruker]

Som forelder så skjønner jeg frykten din. Tanken på at våre barn skal oppleve ufine kommentarer og bli lei seg er hjerteskjærende. 

Jeg har ingen råd egentlig. Men vil gjerne fortelle om nabogutten her. Han er mørk i huden og har Vitiligo. Måten han bare rett frem forteller hva det er uten å gjøre noe big deal av det er imponerende. 

💗💗

Anonymkode: 4ec01...6f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.7.2024 den 3.26):

Jeg er oppvokst med stort fødselsmerke i ansiktet. Mine foreldre dro meg med til ulike leger for å få den fjernet. Var først da jeg var i starten av barneskolen at jeg ble sendt til vurdering på Rikshospitalet der de ga den samme beskjeden som dere har fått; den kan ikke fjernes før ansiktet er ferdig utvokst. Den kunne heller ikke fjernes med laser, men måtte skjæres bort. Jeg var 20 år da jeg fikk den fjernet. 
 

På mange måter så forstår jeg foreldrene mine som ønsket å fjerne den tidligst mulig. De ville skjerme meg fra kommenterer, spørsmål og mobbing som jo kan komme med å se litt annerledes ut. Samtidig følte jeg det ble så stort fokus på at ‘den måtte vekk’, at jeg begynte å føle meg skikkelig annerledes og «hatet føflekken min gjennom andre». Jeg ble så veldig bevisst på det. Hadde dog en flott bestemor som kalte føflekken min for skjønnhetsmerket, noe som hjalp på skamfølelsen. 
 

Jeg har fått kommentarer og spørsmål gjennom hele oppveksten på «hva jeg har i ansiktet». På skolen fikk jeg slengt etter meg navn som «dalmatiner» og andre barn som spurte hvorfor jeg var skitten i ansiktet. Det er klart det såret. Men så husker jeg også bestemor da, som skulle være motpolen til dette, bladde opp i blader og bøker for å vise meg bilder av kjente personer som også hadde særtrekk. Marilyn Monroe gjorde særlig inntrykk med sin (bittelille) føflekk, da min føflekk startet på samme sted og jeg synes hun var så pen. 
 

På en måte skulle jeg ønske jeg kunne si at alle disse opplevelsene på godt og vondt har gjort meg til et robust menneske som elsker og omfavner føflekken sin.
 

Dessverre endte det ikke sånn. Jeg fjernet den med operasjon med en gang sykehuset sa jeg kunne. Og jeg har aldri angret. Jeg har et langt arr i ansiktet fra der de skjærte bort og sydde igjen, men det har bleket veldig fint på 10 år, og nå må man se veldig godt etter for å legge merke til det. Har jeg sminke på så synes ikke arret. 

Nå er jeg så vandt med et ansikt uten føflekk at jeg skvetter litt om jeg ser gamle bilder av meg selv. Og jeg så aldri ut som en dalmatiner eller som om jeg var skitten - jeg hadde et /nesten/ hjerteformet skjønnhetsmerke som gjorde meg unik! 
 

Så med grunnlaget fra min egen bakgrunn vil jeg si at jeg forstår deg og følelsene du sitter med. Jeg skjønner at det kommer fra et sted av kjærlighet og omsorg for barnet ditt. Jeg tror at for min del hadde jeg kommet sterkere ut av det om den ikke hadde blitt gitt så mye oppmerksomhet av egen familie. Så jeg vil oppfordre til å snakke om ulikheter hos alle mennesker, hva som gjør mamma, pappa, bestefar og tante helt unik. Og at for ditt barn er det skjønnhetsmerke som er noe av, men ikke alt, som gjør han unik. 

Dette ble veldig langt, beklager det. Hadde visst mye på hjertet om dette temaet.
 

Lykke til til dere og til barnet deres. Sender gode tanker og varme klemmer. ❤️ 

Anonymkode: b1477...3ce

Tusen takk for at du delte din erfaring. Det betydde mye. Kan høres ut som du hadde samme type (fø)flekk som min har. 
Jeg tror vi har gjort mye rett og allerede fokusert mye på at merket gjør han unik og pratet rundt det på en positiv måte. Vi har forsøkt å ikke snakke så mye om fjerning i mens han hører på. Vi har derimot svart så godt som mulig på spørsmål han har kommet med. Da sånn typisk etter at barn i feks bhg har spurt ham hva det er han har i ansiktet. Da har jeg også nevnt at merke gjør ham unik, men at han kan fjerne det når han blir stor om han ønsker det.

Må forøvrig takke for råd om å ha minst mulig fokus på merke og snakk om fjerning. Besteforeldrene sluttet heldigvis også   fort å prate mer om det etter de fikk høre det ikke ble aktuelt å fjerne før han ble stor.

Et lite spørsmål. Vokste det hår på ditt merke? Selv om min lille bare er 3 år (snart 4’, så har det allerede kommet  ganske mye hår akkurat der merke er. Han har ikke hår andre steder i ansiktet. Vi er usikre på om det blir riktig av oss å fjerne det eller ikke. Det gjør jo merke enda mer i øynefallende. Men samtidig får det jo da negativt fokus oå merke fra oss. Hva ville du gjort her?

Evt andre her inne kan også svare. Ville dere fjernet  hår fra fødselsmerke eller ventet til han evt kommenterer det eller vil ha dem bort selv?

Anonymkode: f0232...087

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Evt andre her inne kan også svare. Ville dere fjernet  hår fra fødselsmerke eller ventet til han evt kommenterer det eller vil ha dem bort selv?

Anonymkode: f0232...087

Jeg har ikke et barn med noe fødselsmerke men jeg kan si at hadde jeg hatt det så hadde jeg gjort det jeg kunne for at det skulle bli så lite merkbart som mulig. En ting er merke og spørsmål om det, en annen ting er mas om håret som vokser i merket. Uansett så kan du jo spør barnet hva det ønsker? Jeg hadde og nappet øyebrynene til et barn med sammenvokste øyebryn for livet er brutalt og det er enda mer brutalt når man har noe som gjør en utenom de andre og kam det fikses eller ordnes på et vis så gjør jeg det. Slike ting blir alltid kommentert for barn kommenterer ALT. Så jeg tenker det er bedre å være i forkant og ærlig med barna på dere premisser og alt etter alder.

Ingenting som er så viktig når en er ung, alt under 20 så vil en helst passe inn med de andre. Og så kommer man på min alder og er man heldig så gir man faen.

Anonymkode: 45e20...80c

[AnonymBruker]

Jeg ble født med fødselsmerke i ansiktet, en type som kunne fjernes.
Legen sa at den ville gå bort av seg selv, men den ble bare større og større.
 

På grunn av mye mobbing etter skolestart, og mange blikk (også fra godt voksne folk) fikk jeg den fjernet i 7-8års alderen. 
 

Håper ikke barnet deres opplever mobbing. Det var tung og har preget meg litt senere.. 

Anonymkode: da63d...475

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Evt andre her inne kan også svare. Ville dere fjernet  hår fra fødselsmerke eller ventet til han evt kommenterer det eller vil ha dem bort selv?

Har ikke egen erfaring, men tenker det er greit å fjerne håret. Hva med å bare gjøre det, uten å lage noe big deal rundt det? Som at man pusser tennene og klipper negler? «Nå skal vi fjene hår fra merket!» Men ville prøvd å finne en metode som ikke gjør vondt. Saks eller barberhøvel, ikke napping.

Anonymkode: cf827...314

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Tusen takk for at du delte din erfaring. Det betydde mye. Kan høres ut som du hadde samme type (fø)flekk som min har. 
Jeg tror vi har gjort mye rett og allerede fokusert mye på at merket gjør han unik og pratet rundt det på en positiv måte. Vi har forsøkt å ikke snakke så mye om fjerning i mens han hører på. Vi har derimot svart så godt som mulig på spørsmål han har kommet med. Da sånn typisk etter at barn i feks bhg har spurt ham hva det er han har i ansiktet. Da har jeg også nevnt at merke gjør ham unik, men at han kan fjerne det når han blir stor om han ønsker det.

Må forøvrig takke for råd om å ha minst mulig fokus på merke og snakk om fjerning. Besteforeldrene sluttet heldigvis også   fort å prate mer om det etter de fikk høre det ikke ble aktuelt å fjerne før han ble stor.

Et lite spørsmål. Vokste det hår på ditt merke? Selv om min lille bare er 3 år (snart 4’, så har det allerede kommet  ganske mye hår akkurat der merke er. Han har ikke hår andre steder i ansiktet. Vi er usikre på om det blir riktig av oss å fjerne det eller ikke. Det gjør jo merke enda mer i øynefallende. Men samtidig får det jo da negativt fokus oå merke fra oss. Hva ville du gjort her?

Evt andre her inne kan også svare. Ville dere fjernet  hår fra fødselsmerke eller ventet til han evt kommenterer det eller vil ha dem bort selv?

Anonymkode: f0232...087

Høres ut som dere gjør masse bra allerede ❤️ 

Da jeg kom i puberteten begynte det å vokse hår på merket. Før dette var det bare vanlig ansiktshår. Da jeg ble en superusikker tenåring gjorde jeg alt for å fjerne hårene. Napping gjorde vondt, barbering gjorde at jeg fikk kviser. Det som fungerte best for meg var hårfjerningskrem for ansiktet. Kanskje snakke med fastlegen deres om det finnes en hårfjerningskrem som er trygg for barn?  Og om det blir til at dere fjerner håret tror jeg det kan være nyttig å gjøre det «like naturlig som å pusse tenner» som AB …314 nevner. 
 

Du høres ut som en flott mamma ❤️

Anonymkode: b1477...3ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg ble født med fødselsmerke i ansiktet, en type som kunne fjernes.
Legen sa at den ville gå bort av seg selv, men den ble bare større og større.
 

På grunn av mye mobbing etter skolestart, og mange blikk (også fra godt voksne folk) fikk jeg den fjernet i 7-8års alderen. 
 

Håper ikke barnet deres opplever mobbing. Det var tung og har preget meg litt senere.. 

Anonymkode: da63d...475

Høres ut som såkalt portvinsflekk. De kan minne i fargen og formen som ‘kirsebærflekk. Portvinsflekk blir derimot bare større og større i mens kirsebærflekkene forsvinner av seg selv. Vi trodde som nevnt at vår lille hadde portvinsflekk som skulle være enkel å fjerne med laser da han var 4-5 år. Det trodde fastlegen også. Så var det hudlegen vi ble henvist til som nylig avkreftet dette. Så ble litt fortvilet da det viste seg at denne ikke kunne fjernes før han var ungdom/voksen. Så da vil han altså måtte gå hele barneskolen og ihvertfall deler av ungdomsskolen med en flekk ved munnen som ser ut som brunt søl😔 Hadde nesten vært enkelt om han var jente, for da kunne det nok sminkes delvis bort. Nå er det nesten bare å krysse fingrene for at han slipper for mange kommentarer fremover.

Anonymkode: f0232...087

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg har ikke et barn med noe fødselsmerke men jeg kan si at hadde jeg hatt det så hadde jeg gjort det jeg kunne for at det skulle bli så lite merkbart som mulig. En ting er merke og spørsmål om det, en annen ting er mas om håret som vokser i merket. Uansett så kan du jo spør barnet hva det ønsker? Jeg hadde og nappet øyebrynene til et barn med sammenvokste øyebryn for livet er brutalt og det er enda mer brutalt når man har noe som gjør en utenom de andre og kam det fikses eller ordnes på et vis så gjør jeg det. Slike ting blir alltid kommentert for barn kommenterer ALT. Så jeg tenker det er bedre å være i forkant og ærlig med barna på dere premisser og alt etter alder.

Ingenting som er så viktig når en er ung, alt under 20 så vil en helst passe inn med de andre. Og så kommer man på min alder og er man heldig så gir man faen.

Anonymkode: 45e20...80c

Skal innrømme jeg har fjernet håre ti mens han sov. Han er fortsatt i beste trassalderen og ikke tale om at han skulle fjerne noe hår. Så har derfor valgt å unngå ytterligere negativt fokus ved å bare ta de bort i men han sov uten at han merket det. Heller ikke merket i ettertid. Vet derimot ikke om dette er den riktige tingen å gjøre. Alt føles vanskelig og feil i denne situasjonen egentlig💔

Anonymkode: f0232...087