Barna blir hentet av pappaen i morgen fordi jeg er udugelig

[AnonymBruker]

De siste dagene har syvåringen oppført seg ganske utfordrende. Sikkert helt innenfor normalen, men jeg kjenner at jeg ikke takler. I morgen skal pappaen hente dem før jeg går på veggen og jeg føler så mye skam og flauhet over at jeg ikke takler det nå. 

Roping, initiativ til krangler, klaging, sutring, mas om leker, påpeker alt som er feil og idag kalte hun meg en dritt. 

Det toppet seg i går da hun løp ut av butikken og hylgrein fordi hun ikke fikk sin barbiedukke nr 15. Fordi jeg ikke skulle dekke resten. Jeg sa at enten må hun spare ellers så må hun finne noe hun har råd til. 

Hun har fått masse leker denne ferien. Kvalitetstid. Aktive dager. Jeg er til og med veldig rolig pga medisiner, så jeg blir jo ikke sint engang. Bare bestemt. 

Dårlig oppførsel og høylytt klaging har ført til konsekvenser av at ting blir avlyst fordi jeg ikke har mer energi til tross for motivasjoner, advarsler og forklaringer. Jeg personlig mener det er naturlig at man kan avlyse en tur til byen for å kjøpe is om de skal først nekte å bli med, gråte høylytt fordi de ikke får leker istede og ikke får dra med seg halve rommet med leker - feil sted, feil mennesker, feil vær. Alt er feil. Ofte foreslår hun, vi gjør de tingene hun eller lillebror vil, og ting jeg foreslår er ofte gøy når vi først kommer frem, men de vil jo ikke og hele tiden før er kaos og grin... 

Det er ikke som at det blir en straff eller noe, men vi gjør noe som ikke krever så mye, som å bli hjemme eller gå en tur i området (vi bor rett ved flere strender og lekeplasser). 

Jeg ble kalt dritt idag fordi jeg hadde glemt tiden og vi ikke kunne gå ut sammen fordi lillebror skulle legge seg. Jeg sa hun kunne gå utenfor hun siden det er trygt her, men det resulterte i høylytt kjefting og at jeg er en dritt. Jeg sa selvfølgelig beklager for at jeg glemte tiden, og at vi selvfølgelig kunne gjøre det i morgen istede men til ingen nytte. 

Hun stod tidligere og skreik meg opp i ansiktet fordi vi skulle spise middag fremfor å dra med noen vi kjenner fordi hun nettopp hadde klaget og sutret hele turen med dem i går. 

Vi gjør ting hver dag, er sosiale, for det meste på barnas premisser, hun får være med venninner, bade, leke, kose seg, utfordre seg, sykle, klatre, alt hver dag. Så det er ikke som at jeg unngår det, men de siste dagene har det humøret hennes gjort at det har blitt mindre aktiviteter og det tåler hun ikke...

Jeg sier selvsagt at det ikke er greit å kalle meg ting eller skrike, snakker alltid rolig og bestemt, går ut om jeg kjenner det koker, snakker alltid med henne etterpå, er aldri langsint.. men det når ikke inn.

Jeg har også fått to kink i nakken på et par dager, så jeg er rimelig ubevegelig og svimmel...

Og nå skal faren hente dem fordi jeg er helt tom:(

Jeg trenger tips til hva jeg kan gjøre når de kommer tilbake om noen dager.. er det noe jeg kan gjøre for meg selv eller er det noe jeg kan gjøre for å forhindre denne type oppførsel ? 

Anonymkode: 366ba...b08

[AnonymBruker]

Jeg har en 6 åring som viser meg fingern og ber meg holde kjeft og kaller meg idiot 🫣 

Skulle gjerne visst selv hva som forhindrer slik oppførsel. 

Anonymkode: 61ab3...97d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har en 6 åring som viser meg fingern og ber meg holde kjeft og kaller meg idiot 🫣 

Skulle gjerne visst selv hva som forhindrer slik oppførsel. 

Anonymkode: 61ab3...97d

Godt det er fler .. vi har fordelt barna hver for oss så de kan få en til en tid, hun har fått jentekvelder og virkelig sett ut til å kose seg, trodde jeg hadde gjort noe riktig denne ferien, men den gang ei. Fått bare dårlig oppførsel i retur. ..

Anonymkode: 366ba...b08

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har en 6 åring som viser meg fingern og ber meg holde kjeft og kaller meg idiot 🫣 

Skulle gjerne visst selv hva som forhindrer slik oppførsel. 

Anonymkode: 61ab3...97d

Privatskole og ingen smarttelefon. 

Anonymkode: 423b5...550

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Privatskole og ingen smarttelefon. 

Anonymkode: 423b5...550

Tull. En privatskole løser selvsagt ikke det

Anonymkode: 75c15...ddd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Privatskole og ingen smarttelefon. 

Anonymkode: 423b5...550

Ja skjerm er satans verk, jeg tuller ikke engang:/ den forbanna ipaden skal tilbake til besteforeldrene snart, jeg klarte ikke sette grenser for den, sa til dem at vi ikke skulle ha iPad i vårt hus enda fordi jeg ikke var klar for å ta den kampen, men likevel kjøpte de det fordi min mor får så vondt i magen av at datteren min mangler noe sånt..

Anonymkode: 366ba...b08

[AnonymBruker]

Ta kontakt med helsesykepleier når skolen starter igjen til høsten. Så får du noen gode tips og råd.

Anonymkode: eb7a4...541

[AnonymBruker]

8åringen sa til meg forrige søndag hele dagen at han skulle flytte og kalte meg stygg. Jeg svarer bare når han sier han skal flytte "okei det er greit det"  , så sier han etter 5 minutter at han bare tulla og ikke mente det. Barn sier dette for å få en reaksjon fra oss. Svarer man helt rolig tilbake får de ikke reaksjonen og det kan få dem til å tenke seg om. Det funker veldig fint her. De gjør dette også fordi de er trygge på oss foreldre. Antakelig er det noe inni kroppen dems eller noe som har skjedd som gjør at de på en måte må få det ut. Så kanskje prøve å finne ut om det er noe som har skjedd nylig:) 

Anonymkode: 73f42...bcb

[AnonymBruker]

Det er en tung situasjon å stå i. Jeg er glad for å høre at barna har en far som støtter deg og tar dem til seg når du er helt tom, og at du er åpen med ham om dette.

Anonymkode: e7fe5...0dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er en tung situasjon å stå i. Jeg er glad for å høre at barna har en far som støtter deg og tar dem til seg når du er helt tom, og at du er åpen med ham om dette.

Anonymkode: e7fe5...0dc

Jeg er utrolig takknemlig for at han er der for meg og barna. De har en fantastisk far.

Anonymkode: 366ba...b08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

8åringen sa til meg forrige søndag hele dagen at han skulle flytte og kalte meg stygg. Jeg svarer bare når han sier han skal flytte "okei det er greit det"  , så sier han etter 5 minutter at han bare tulla og ikke mente det. Barn sier dette for å få en reaksjon fra oss. Svarer man helt rolig tilbake får de ikke reaksjonen og det kan få dem til å tenke seg om. Det funker veldig fint her. De gjør dette også fordi de er trygge på oss foreldre. Antakelig er det noe inni kroppen dems eller noe som har skjedd som gjør at de på en måte må få det ut. Så kanskje prøve å finne ut om det er noe som har skjedd nylig:) 

Anonymkode: 73f42...bcb

Har prøvd å finne ut av hva som gjør dette og jeg er som sagt ganske rolig. Jeg pleier vanligvis ikke reagere når hun kaller meg ting, pleier bare si at slikt ikke er pent. Da hun kalte meg feit, ble jeg litt sur fordi jeg har et anstrengt forhold til kropp og har vært undervektig i mange år før jeg la på meg i graviditeten pga henne...(Ikke hennes feil selvsagt ). 😅

 

Anonymkode: 366ba...b08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har prøvd å finne ut av hva som gjør dette og jeg er som sagt ganske rolig. Jeg pleier vanligvis ikke reagere når hun kaller meg ting, pleier bare si at slikt ikke er pent. Da hun kalte meg feit, ble jeg litt sur fordi jeg har et anstrengt forhold til kropp og har vært undervektig i mange år før jeg la på meg i graviditeten pga henne...(Ikke hennes feil selvsagt ). 😅

 

Anonymkode: 366ba...b08

Ja forstår helt selv at ting går lett inn når man er utslitt. For liten stund siden måtte jeg selv sende barna litt til pappaen fordi jeg trengte hvile 😅  det er ekstremt utfordrende å stå i . Særlig i ferier. Er glad for å være tilbake i hverdagen 😅 håper du får hvilt ut litt. Alle trenger det innimellom,  mange klemmer💖

Anonymkode: 73f42...bcb

[AnonymBruker]

Helt ærlig det jeg har hatt best effekt er å snakke med barnet og fortelle at jeg blir lei meg når slikt skjer. Jeg spør hva vi kan gjøre for at det ikke skal skje igjen/bli sånn og så brainstormer vi litt sammen. Noen ganger forklarer jeg hvorfor jeg har grensene jeg har, eller hvorfor ting er som de er, men det kommer ann på hvordan samtalen oss to utarter seg. En ting om gangen: først må barnet høre at mamma også har følelser og en brytepunkt. Det er helt ok om du gråter.

Anonymkode: fdde6...8c4

[AnonymBruker]

Vil også tilføye: du er ikke udugelig! Alle foreldre trenger av pause, spesielt når ting er vanskelig. Det du gjør ved å la han overta er klokt, bruk tiden godt til å samle deg selv og legge en god plan for vegen videre.

Om vi ikke viser barna at  voksne også har føleser, men prosjekterer vår "umenneskelighet" og "usårbarhet", hvordan skal barnet kunne utvikle sin empati overfor oss? Vi gjør dem en bjørnetjeneste ved å fremstå som "sterke" og nærmest guddommelig.. 

 

Anonymkode: fdde6...8c4

[AnonymBruker]

Klapp deg selv på skulderen for at du ringte faren for støtte, iallfall! Høres ut som du trenger en pause så det skal du ikke se på som et nederlag. Det er slitsomt med flere små barn, å be om og motta hjelp er en styrke. Heier på deg!!! 🥰

Anonymkode: ea98a...ede

[norw]

Som man reder ligger man. Ser for meg at dette har sklidd ut for lenge siden og da kan det være vanskelig å snu det. Den grunnleggende respekten er borte.

[AnonymBruker]

Er dette en ny oppførsel fra barnet eller noe som er kommet nå i ferien?

Er det sist nevnte ville jeg innført bedre rutiner nå i hverdagen. Faste tidspunkt for legging, måltider og aktiviteter. Ta også titt på kostholdet og på skjermbruken/tiden.

Vit at du gjør det riktige ved å samarbeide med far om avlastning. 

Anonymkode: 250eb...0aa

[AnonymBruker]

De er begynt å bli prepubertale desse (engang) søte små, og att det skjer ting nå fremover fra 7-9 års alderen og fremover til den ekte puberteten som er både leie og vanskelige å fordøye er ganske vanlig. 

Bare å stå i det, og en er ikke ubrukelig fordi det av og til smeller, det er helt menneskelig reaksjon, for ingen tåler slik oppførsel i lengden. 

Del gjerne opp ungene, kan vere godt med pause for alle parter, men håper att ho ikke får dukke nr 15 når ho kommer til far, ikke fordi ho skal få straff, men fordi en må lære seg å stå i følelsen av å vere sint og skuffa som 7 åring når en er urimelig i ønska sine, - ho roer seg jo ho og til slutt, og det er helt lov til å vere sint og skuffa fordi "foreldre er så dumme" men da må de også lære seg att det går over, dere blir venner igjen, og vi er glad i hverandre, men att ho fikk det fremdeles ikke som ho ønsket seg, fordi mamma bestemte denne gangen. 

Ikke vær så redd desse sure, manipulative trolla som plutselig er blitt reine byttinger, det er bare følelser, de tester grenser nå, egoet er komt for fullt, dere er ikke ubrukelige foreldre, og dere blir venner igjen

og alle trenger en timeout fra slikt, spesielt mor, for i egenskap av att ho er datter, vil ho alltid teste mor mest, en tester ofte mest på den som er nærmest, tross alt 😉

 

Anonymkode: e01f9...309

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Ja skjerm er satans verk, jeg tuller ikke engang:/ den forbanna ipaden skal tilbake til besteforeldrene snart, jeg klarte ikke sette grenser for den, sa til dem at vi ikke skulle ha iPad i vårt hus enda fordi jeg ikke var klar for å ta den kampen, men likevel kjøpte de det fordi min mor får så vondt i magen av at datteren min mangler noe sånt..

Anonymkode: 366ba...b08

Det er ikke iPaden som er problemet her. Det er deg… 

Misforstå meg rett, skjerm er ikke bra. Men det virkelig problemet her er at du ikke klarer sette grenser for barnet ditt. 
 

DET er et større problem enn iPaden, for å si det sånn. 

Anonymkode: bee4b...1e1

[AnonymBruker]

Måtte sende unga til faren sin i dag for å få en liten pause. Blir gal faktisk. Takler det ganske dårlig å være med de absolutt hele tiden, 3 uker i strekk. Orker ikke. 

Anonymkode: f5070...ab5