Jeg står i en vanskelig livssituasjon, trenger råd.

[Gjest .Daniel.]

Jeg har hatt en veldig krevende fortid. Før var jeg innesluttet, gikk på antidepressiva og seroquel, var isolert, hadde ikke døgnrytme i det hele tatt eller rutiner, gamet mye. Det er mye som har skjedd dem to siste åra, spesielt dette året, på godt og vondt. 

Det vonde:

• Jeg var hos min mor og en halvbror i grimstad, var mange år siden jeg sist så dem, tenkte at å se dem igjen ville bringe noe godt, at jeg kan se min mor og halvbror i annerledes lys før dem går bort, spesielt min mor men nei. Min mor er alkoholiker og toxic, hun er 60 år nå å viser ingen tegn på noe god forandring. Min halvbror er 26 og en rusmisbruker. Jeg ble kastet ut av mor på grunn av at hun heller vil ha sin rusmisbruker-sønn der. 

Min halvbror har sagt at han har forandret seg men han stjal noe fra meg å solgte det uten å si ifra til meg, han har sagt at han skal betale tilbake, fremdeles spør han meg om jeg kan låne han penger men nei. Jeg som ga min halvbror både min tablet og ørepropper, som har hatt godt nytte av og noen småting til min mor som vi hadde en opprinnelig plan på om betaling men hun driter nå i den planen. Jeg kjøpte tv til meg selv, mor vil ikke sende den tilbake der jeg egentlig bor. Det er lite kontakt fra dem nå etter at jeg satte foten ned, jeg har satt distanse i effekt. Dem begge er gode på å bruke folk for penger og skylde på andre enn seg selv. Det er en vanskelig situasjon med min far og stefamilien nå. 

Det vonde: Når min mor kastet meg ut så besøkte jeg spontant en fremmed i bergen som viste seg å være narkoman (hun tok heroin hver dag) så jeg bestemte meg for å reise hjem til meg selv. 

Det nøytrale:

• Jeg var i en lang rettsprosess mot min overgriper fra oppveksten min som varte i 2 år, vant å ble avsluttet sent i 2023. Takknemlig for det.

Erfaring er bedre enn ingen erfaring. Sant? 

Det er bare dette året jeg har begynt å få orden på mitt eget liv (etter at jeg kom hjem til meg selv), har fått på plass rutiner som feks døgnrytme, står opp hver morgen klokken 07.30 uansett hvordan jeg føler meg innvendig, går dem daglig skritt ute i frisk luft (11000, noen ganger er det på 25000), spiser litt bedre og betaler ned mye på drittgjeld per måned.

Det jeg føler på hver dag:

• Sorg for tiden jeg har mistet 

• Savn

• Mye ensomhet (har veldig lite familie, selv om mange lever).

• Overtenking på framtiden, når foreldrene mine skal dø og at jeg blir eldre og skal dø. 

Min halvsøster har fått seg type å skal kanskje med tiden flytte til en annen kommune, da blir jeg mer ensom og kommer til å savne henne masse.

Info om meg: Drikker ikke alkohol og jeg bruker ikke dop eller annen rus. Er uføretrygdet. Venter på psykolog og videre utredning av diagnose, om jeg faktisk har atypisk autisme. Jeg har ptsd diagnose. Jeg går ikke lenger på noe som helst medisiner og gamer ikke.

Jeg vet ikke hva fremtiden bringer og prøver å leve her og nå. Vurderer å begynne på et aktivitetssenter og med tiden prøve meg i jobb. 

Dette livet mitt er kjempevanskelig, spesielt etter alt som har skjedd som har forandret meg som person.

Jeg setter pris på om dere gir meg noen kommentarer og eventuell råd! 

Endret 29. juli 2024 av .Daniel.

[AnonymBruker]

Anbefaler treffstedet til Mental Helse om det finnest der du bor.

Bra jobba med rutiner og fysisk aktivitet.

Har du nokon hobbyer?

Anonymkode: 6e338...5f7

[exictence]

Så fint at du har begynt å få orden på livet, og lagt deg til gode rutiner. Rutiner er viktig og godt. 

Forstår at du føler på mye. Men tror det er viktig å se fremover og leve i nuet, og fokusere på det positive. Noen sier det er verdifullt å finne en ting hver dag som man kan være takknemlig for, og tenke på det.

Kanskje du kan begynne på noe kurs som er lærerikt og sosialt. F.eks tegnekurs, malekurs, dansekurs, datakurs, språk kurs ....

[Kassettspiller]

Først og fremst, fokuser på deg selv og kutt kontakt med folk som er dårlige for deg. Jeg ser at du skriver at du har lite kontakt, men jeg vil anbefale å kun ta opp igjen kontakten dersom de endrer seg til det bedre. Av og til må man sette seg selv først.

.Daniel. skrev (4 timer siden):

Det jeg føler på hver dag:

• Sorg for tiden jeg har mistet 

• Savn

• Mye ensomhet (har veldig lite familie, selv om mange lever).

• Overtenking på framtiden, når foreldrene mine skal dø og at jeg blir eldre og skal dø. 

Det er lov å føle på sorgen, men ikke la den oppta all tiden din. Om noen år vil du kanskje angre på at du brukte så mye tid på bekymringer.

Savnet og ensomheten vil ikke forsvinne, men mer sosialisering kan dempe følelsene dine. Det er bra at du vurderer et aktivitetssenter. Jeg vil også anbefale deg å melde deg inn i en turforening eller turgruppe siden du er fysisk aktiv. Det er mange fine mennesker du kan møte og ikke minst flotte aktiviteter. Kanskje du kan skaffe deg et kjæledyr som kan gi deg glede i livet.

Overtenking er noe jeg sliter med. Autister har mye vanskeligere for å slutte med en slik tankegang, noe som er veldig frustrerende. Jeg vil anbefale å tenke på ulike utfall, der noen av dem er positive. Da kan du finne en slags ro over eventuelle bekymringer

.Daniel. skrev (4 timer siden):

Info om meg: Drikker ikke alkohol og jeg bruker ikke dop eller annen rus. Er uføretrygdet. Venter på psykolog og videre utredning av diagnose, om jeg faktisk har atypisk autisme. Jeg har ptsd diagnose. Jeg går ikke lenger på noe som helst medisiner og gamer ikke.

Håper du ikke må vente lenge til psykologtimen. Om du har autisme vil du mest sannsynlig få hjelp i form av psykoedukasjon eller gruppeterapi. Jeg vil anbefale å sjekke ut Autismeforeningen, fordi de har samlinger og god informasjon.

Du har tatt gode valg og nå skal du få psykologhjelp. Se på dette som en mulighet for et bedre liv og meld deg inn i sosialiseringsgrupper! Vær stolt over at DU har klart å ta tak i livet ditt til tross for alt du har opplevd! Motiver deg selv med at du en dag kommer til å bli stolt over hva du har oppnådd. og ta ett skritt om gangen!💪

Endret 29. juli 2024 av Kassettspiller

[AnonymBruker]

Jeg har erfaring med å ha en giftig familie, og å bryte kontakten med dem. Jeg var til slutt nødt til å gjøre det, og da mistet jeg alle ettersom de valgte å støtte hverandre. Jeg ble den store stygge ulven, selv om det er lett å se fra utsiden at det er de som er dysfunksjonelle. Jeg ser at mine søsken som ikke har klart å bryte ut, blir skadet av å være i den situasjonen. Men de ser det ikke selv, de blir manipulert og snudd mot meg. Så da har jeg valgt å ta avstand fra alle sammen. Og det er jo veldig vanskelig.

Ofte har jeg følt meg så alene. Jeg har aldri familiebesøk, aldri at noen av dem ringer på min bursdag. Har ikke noen familie å invitere til jul eller 17. mai, og har vært langt nede på grunn av dette.

Så det jeg valgte å gjøre, var å lage min egen familie. Fant meg en samboer som var snill og interessert i familie, og som støttet meg og forstod hvorfor jeg ikke kunne ha kontakt med familien min. Så vi har etterhvert skapt våre egne tradisjoner, vårt eget hjem og vår egen familie. Vi er en del med samboers familie, og dermed har jeg jo fått en slags bonus familie der. Vi inviterer som regel dem til høytider, eller drar dit.

Min erfaring er at når du selv får barn, så endrer dette seg litt. Ditt syn på dette med familie endrer seg. På den ene siden er det veldig sårt når du får egne barn, mange ting fra barndommen blir sterkere og oppleves vondt, og det er sårende at egen familie, som blir tanter onkler og besteforeldre, ikke har interesse av barnet. Men samtidig gir det en så stor glede å skape sin egen familie, at det overskygger de vonde følelsene rundt egen familie. Dine egne foreldre, og den suppa av en familie som de har kokt sammen, blir mye mindre viktig for deg når du selv får barn.

Så mitt råd er å begynne å tenke i de baner. Kutt kontakten helt 100% med familien din, og begynn å tenke på å skape deg din egen familie. Ikke la deg holde tilbake av tanker om at du er utilstrekkelig, det er helt vanlig å tenke at man ikke er "bra nok" når man kommer fra en sånn oppvekst, men det stemmer ikke. Det kan hende du blir en mye bedre forelder av å ha opplevd det du har opplevd. Og så skal du jo ikke starte den familien alene. Du kommer til å ha en partner som bringer med seg sine gode egenskaper inn i denne nye familien din, og til sammen så kommer det til å gå kjempebra. Men bruk god tid på å finne en partner som har gode familieegenskaper, se etter egenskaper som vil være viktig i en familie. Å være mest mulig lik en modell er ikke så viktig for å være en god mor, og å ha stor interesse for festing eller lignende er ikke egenskaper som tilsier at man vil slå seg til ro med familieliv. Men å være glad i å lage mat for eksempel, og være opptatt av hus og hjem, interesse for pedagogikk/barneoppdragelse, slike ting, det er egenskaper du burde kikke etter.

Og så er det jo fullt mulig å skape seg en familie uten barn også, det starter jo gjerne med å leve noen år sammen med partneren sin, slik at man blir skikkelig godt kjent, og slik at begge er trygge i rollefordelingen i hjemmet. Da blir det mye enklere hvis man etterhvert får barn, fordi en god del ting er sortert og funnet ut av på forhånd.

Det har hvertfall hjulpet meg veldig, å kutte ut familien min, og lage meg min egen familie. Innimellom er det svært enda, men jeg syns faktisk det går bedre etterhvert som tiden går. Det er lov å kutte kontakten med giftige mennesker, selv om de er biologisk familie. De har gjort deg nok vondt nå, du kan få slippe å bli belastet med noe mer dritt fra dem nå, syns jeg. Sett strek, det er nok nå. Og begynn på et nytt liv, hvor du kan bli lykkelig, uten dem.

Anonymkode: fe6c3...578

[Gjest .Daniel.]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Anbefaler treffstedet til Mental Helse om det finnest der du bor.

Bra jobba med rutiner og fysisk aktivitet.

Har du nokon hobbyer?

Anonymkode: 6e338...5f7

Leser at mental helse er for ungdommer, det er jeg ikke lenger. 

Takk.

Nei, jeg har ikke hobbyer. 

[Gjest .Daniel.]

exictence skrev (11 timer siden):

Så fint at du har begynt å få orden på livet, og lagt deg til gode rutiner. Rutiner er viktig og godt. 

Forstår at du føler på mye. Men tror det er viktig å se fremover og leve i nuet, og fokusere på det positive. Noen sier det er verdifullt å finne en ting hver dag som man kan være takknemlig for, og tenke på det.

Kanskje du kan begynne på noe kurs som er lærerikt og sosialt. F.eks tegnekurs, malekurs, dansekurs, datakurs, språk kurs ....

Takk. Jeg har erfart at rutiner er kjempeviktig.

Jeg føler på ekstremt mye, kanskje jeg må begynne på medisiner igjen etterhvert for å få roet ned tankekjør, overtenking og uroen som er konstant nesten hver dag.. Jeg prøver å leve i nuet.

Jeg må begynne med noe, hva vet jeg ikke enda.

[Gjest .Daniel.]

Kassettspiller skrev (7 timer siden):

Først og fremst, fokuser på deg selv og kutt kontakt med folk som er dårlige for deg. Jeg ser at du skriver at du har lite kontakt, men jeg vil anbefale å kun ta opp igjen kontakten dersom de endrer seg til det bedre. Av og til må man sette seg selv først.

Det er lov å føle på sorgen, men ikke la den oppta all tiden din. Om noen år vil du kanskje angre på at du brukte så mye tid på bekymringer.

Savnet og ensomheten vil ikke forsvinne, men mer sosialisering kan dempe følelsene dine. Det er bra at du vurderer et aktivitetssenter. Jeg vil også anbefale deg å melde deg inn i en turforening eller turgruppe siden du er fysisk aktiv. Det er mange fine mennesker du kan møte og ikke minst flotte aktiviteter. Kanskje du kan skaffe deg et kjæledyr som kan gi deg glede i livet.

Overtenking er noe jeg sliter med. Autister har mye vanskeligere for å slutte med en slik tankegang, noe som er veldig frustrerende. Jeg vil anbefale å tenke på ulike utfall, der noen av dem er positive. Da kan du finne en slags ro over eventuelle bekymringer

Håper du ikke må vente lenge til psykologtimen. Om du har autisme vil du mest sannsynlig få hjelp i form av psykoedukasjon eller gruppeterapi. Jeg vil anbefale å sjekke ut Autismeforeningen, fordi de har samlinger og god informasjon.

Du har tatt gode valg og nå skal du få psykologhjelp. Se på dette som en mulighet for et bedre liv og meld deg inn i sosialiseringsgrupper! Vær stolt over at DU har klart å ta tak i livet ditt til tross for alt du har opplevd! Motiver deg selv med at du en dag kommer til å bli stolt over hva du har oppnådd. og ta ett skritt om gangen!💪

Ja, jeg fokuserer på meg selv nå, selv om jeg tenker på pappa, om han vil ta kontakt med tiden... Han har jo skrevet at jeg vil alltid være hans sønn..

Tror du at sorgen vil bli lettere å bære?

Det vil ikke forsvinne men jeg håper at det vil bli lettere, med tiden.

Takk for gode råd. Jeg har tanker om å skaffe meg hund, men ikke helt enda.

Overtenking er veldig vanskelig å slutte med, den tankegangen men jeg prøver hver dag.

Jeg er forberedt på at jeg må vente en stund men håper at det ikke tar veldig lang tid. Skal sjekke ut autismeforeningen.

Jeg har tatt gode valg. Tusen hjertelig takk! Jeg tar en dag om gangen.

Kanskje med tiden må jeg begynne med medisin igjen, mot denne overtenkingen, tankekjøret og uroen men jeg skal vente så lenge jeg klarer.

[AnonymBruker]

Kan ikke annet enn å anbefale deg å kutte kontakt med familien din, livet er lettere uten slik bagasje.

Anonymkode: 4ec09...097

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er så mye å tjene på å vente med medisin. Det vil frigjøre mye energi, som å kaste fra seg en tung ryggsekk. I stedet for å bære den tunge ryggsekken hele tiden kan du bruke energien din på de positive endringene du tenker å gjøre i livet ditt (som aktivitetssenter og jobb).

Vi opplever jo alle skuffelser i livet. Det er veldig vondt at du ikke kan ha et godt forhold til familien din og det er lov å sørge over det. Men når du har grått dine tårer og vært lei deg en stund så er det på tide å reise deg opp og børste av deg. Du behøver ikke tenker gjennom hendelsene hver dag. Det var trist og skuffende, men sånn er det. Du vet allerede hva som skjedde og det er ikke mer du kan lære av å tenke på disse episodene nå.

Anonymkode: 070ef...426

[AnonymBruker]

Imponerende at du har klart å løfte deg selv opp og har skapt gode rutiner. Det er vanskelig med den bakgrunnen du har. Jeg er i litt samme situasjon selv, har ptsd og er autist. Mitt råd er å fortsette ta gode valg for deg selv og ikke være for streng med deg selv hvis du har en dårlig dag og faller tilbake i dårlige vaner. Det er lett å isolere seg fra andre når man har dårlige erfaringer. Men det finnes gode mennesker i verden. Syns det er en god idé å oppsøke feks aktivitetssenter. Vet at feks Fontenehuset gir mulighet til å jobbe frivillig. Da får man prøvd seg i jobb og være i et fellesskap, men uten de forventninger og krav som er i en vanlig jobb. Det høres ut som du er på god vei til å skape et bedre liv for deg selv. Tenker at du kan være veldig stolt av deg selv. 

Anonymkode: 48bae...df4

[Gjest .Daniel.]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Kan ikke annet enn å anbefale deg å kutte kontakt med familien din, livet er lettere uten slik bagasje.

Anonymkode: 4ec09...097

Jeg har satt ned foten å <distance has been put in effect> når det gjelder mor mi og halvbroren min. Er ikke sikker enda på hva jeg skal gjøre med min far og dem.

[Gjest .Daniel.]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg tror ikke det er så mye å tjene på å vente med medisin. Det vil frigjøre mye energi, som å kaste fra seg en tung ryggsekk. I stedet for å bære den tunge ryggsekken hele tiden kan du bruke energien din på de positive endringene du tenker å gjøre i livet ditt (som aktivitetssenter og jobb).

Vi opplever jo alle skuffelser i livet. Det er veldig vondt at du ikke kan ha et godt forhold til familien din og det er lov å sørge over det. Men når du har grått dine tårer og vært lei deg en stund så er det på tide å reise deg opp og børste av deg. Du behøver ikke tenker gjennom hendelsene hver dag. Det var trist og skuffende, men sånn er det. Du vet allerede hva som skjedde og det er ikke mer du kan lære av å tenke på disse episodene nå.

Anonymkode: 070ef...426

Spørsmålet er om jeg blir den samme personen jeg var, når jeg gikk på medisiner. Jeg har ikke lyst til å bli den samme personen som jeg var før.. Jeg ser poenget ditt da.

Veldig vondt ja men det er ting jeg ikke kan gjøre noe med, har prøvd men ikke mer.

[Gjest .Daniel.]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Imponerende at du har klart å løfte deg selv opp og har skapt gode rutiner. Det er vanskelig med den bakgrunnen du har. Jeg er i litt samme situasjon selv, har ptsd og er autist. Mitt råd er å fortsette ta gode valg for deg selv og ikke være for streng med deg selv hvis du har en dårlig dag og faller tilbake i dårlige vaner. Det er lett å isolere seg fra andre når man har dårlige erfaringer. Men det finnes gode mennesker i verden. Syns det er en god idé å oppsøke feks aktivitetssenter. Vet at feks Fontenehuset gir mulighet til å jobbe frivillig. Da får man prøvd seg i jobb og være i et fellesskap, men uten de forventninger og krav som er i en vanlig jobb. Det høres ut som du er på god vei til å skape et bedre liv for deg selv. Tenker at du kan være veldig stolt av deg selv. 

Anonymkode: 48bae...df4

Tusen takk! ❤️ Å tro du meg.., dette er det vanskeligste jeg noensinne har gjort eller gjør.. Forestill deg: at man vil bare bli liggende i sengen 24/7 mtp alt man føler på innvendig men man innser at man bare må ut av sengen, krype ut av den, hvert eneste steg er vanskelig. Jeg skal fortsette på den veien jeg er på nå! 

[AnonymBruker]

Kutt familien og skaff deg hund❤️

Kan ellers anbefale mindfulness.

Å nyte de små tingene i livet.

 

Hilsen autist

Anonymkode: 49a7e...1ba

[AnonymBruker]

Kanskje deltakelse på et Fontenehus hadde vært noe, hvis det finnes noe slik i nærheten av deg?

https://www.fontenehus.no

Anonymkode: a6874...ba0

[AnonymBruker]

.Daniel. skrev (15 minutter siden):

Spørsmålet er om jeg blir den samme personen jeg var, når jeg gikk på medisiner. Jeg har ikke lyst til å bli den samme personen som jeg var før.. Jeg ser poenget ditt da.

Veldig vondt ja men det er ting jeg ikke kan gjøre noe med, har prøvd men ikke mer.

Jeg kjenner jo ikke deg, men jeg tror ikke du blir det. Du behøver jo ikke kombinere antidep og seroquel denne gangen hvis du ikke gjerne vil det selv. Hvis du forklarer legen din hvordan det var for deg sist når du gikk på antidep og seroquel så kanskje du får tilbud om å prøve noe annet. Legen din kan forklare deg hva slags alternativer som finnes. Hvis du ikke liker noen av alternativene så takker du bare nei.

Anonymkode: 070ef...426

[Kassettspiller]

.Daniel. skrev (1 time siden):

Ja, jeg fokuserer på meg selv nå, selv om jeg tenker på pappa, om han vil ta kontakt med tiden... Han har jo skrevet at jeg vil alltid være hans sønn..

Nå vet ikke jeg hvorfor forholdet til din pappa og stefamilie er vanskelig, men det er lov å ta en "pause" fra dem. Du må sette deg selv i fokus og tenke på hvem som er dårlige for deg.

.Daniel. skrev (1 time siden):

Tror du at sorgen vil bli lettere å bære?

Sorg kan ofte bli lettere å bære over tid, men dette avhenger i stor grad av livssituasjonen din. Det er derfor viktig og bra at du ønsker å få det bedre.☺️

.Daniel. skrev (1 time siden):

Takk for gode råd. Jeg har tanker om å skaffe meg hund, men ikke helt enda.

Så bra! Jeg håper du begynner å planlegge dette allerede, fordi planleggingen alene kan være veldig gledelig for mange.

Jeg synes Dalmatiner ser søtest ut!🐕

.Daniel. skrev (1 time siden):

Jeg er forberedt på at jeg må vente en stund men håper at det ikke tar veldig lang tid. Skal sjekke ut autismeforeningen.

Jeg håper du får behandling for PTSD og ikke "bare" er henvist til autismeutredning. Jeg ser at du har gått på medisiner, men har du prøvd EMDR? Jeg har hørt at det har vært effektivt for flere.

 

.Daniel. skrev (2 timer siden):

Kanskje med tiden må jeg begynne med medisin igjen, mot denne overtenkingen, tankekjøret og uroen men jeg skal vente så lenge jeg klarer.

Husk å snakke med fastlegen hvis du opplever bivirkninger. Medisiner kan påvirke oss på mange måter og det er vel en grunn til at du ikke tar dem nå. Snakker du med noen om tankekjøret? Det hjelper ofte å dele slike tanker, fordi andre kan berolige deg ved å gi et annet perspektiv. Ofte tenker man ikke rasjonelt når man overtenker, fordi man blir overbelastet.

[Gjest .Daniel.]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kutt familien og skaff deg hund❤️

Kan ellers anbefale mindfulness.

Å nyte de små tingene i livet.

 

Hilsen autist

Anonymkode: 49a7e...1ba

Takk for din kommentar ❤️

[Gjest .Daniel.]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kjenner jo ikke deg, men jeg tror ikke du blir det. Du behøver jo ikke kombinere antidep og seroquel denne gangen hvis du ikke gjerne vil det selv. Hvis du forklarer legen din hvordan det var for deg sist når du gikk på antidep og seroquel så kanskje du får tilbud om å prøve noe annet. Legen din kan forklare deg hva slags alternativer som finnes. Hvis du ikke liker noen av alternativene så takker du bare nei.

Anonymkode: 070ef...426

Jeg er bare redd i tilfelle jeg blir det, er også skeptisk til medisiner siden jeg mistet 10 år av livet mitt på grunn av sobril.