Venninne med mørke tanker

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har en venninne som har valgt å betro seg til meg, men som ikke tør å betro seg til noen andre.  Hun har sine ting hun sliter med å går derfor til samtaler hos dps. Hjemme har hun det svært vanskelig nå da ekteskapet skranter, å det er mye det som bringer frem hennes mørke tanker. Mannen er verdens beste med barna, men er kald og ser på henne med forakt så fort barna er lagt, mye kommentarer kommer fra han også, som hun sliter med. Han er tydelig på at han ikke vil ha henne, samtidig har hun tryglet han om å bli for barnas skyld så de ikke mister hjemmet sitt( hun har ikke råd til et samlivsbrudd før helsa er bedre). De mørke tankene(selvmordstanker) tør hun ikke ta opp med dps da hun er redd for konsekvensen av det da hun har små barn. Er det noen som har noen erfaringer med dette? Noen gode råd jeg kan gi videre? Hvis det finnes vel og merke. Hennes største frykt er å bli innlagt eller at barna blir tatt fra henne.

Anonymkode: 1fda9...12b

[AnonymBruker]

Hvis hun er så langt nede at hun vil ta livet sitt trenger hun mer hjelp. Mulig innleggelse også.

Tror du barna blir mer skadet av hun blir innlagt eller av at moren tar livet sitt? 

Dette kan du ikke sitte og bare høre på. 

Anonymkode: 50259...dd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis hun er så langt nede at hun vil ta livet sitt trenger hun mer hjelp. Mulig innleggelse også.

Tror du barna blir mer skadet av hun blir innlagt eller av at moren tar livet sitt? 

Dette kan du ikke sitte og bare høre på. 

Anonymkode: 50259...dd9

Det hun sier er at hun ikke kommer til å gjøre det nå, men 2 år frem i tid. Jeg velger å ikke spekulere for mye rundt dette. Det viktigste for meg er å få noen råd så jeg kan få overtalt henne til å åpne seg til dps.

Anonymkode: 1fda9...12b

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Det hun sier er at hun ikke kommer til å gjøre det nå, men 2 år frem i tid. Jeg velger å ikke spekulere for mye rundt dette. Det viktigste for meg er å få noen råd så jeg kan få overtalt henne til å åpne seg til dps.

Anonymkode: 1fda9...12b

Med mindre du er henne, så kan du ikke ta dette for god fisk. 

Du må enten fortelle mannen om hvor dårlig stilt det står til uten at dps vet, eventuelt ringe inn bekymring til fastlegen hennes. 

Du kan ikke holde slik informasjon for deg selv. Hun er ikke i stand til å tenke fornuftig rundt dette 

Anonymkode: 50259...dd9

[AnonymBruker]

Når det er gått så langt at hun planlegger når hun vil avslutte livet, så er det jo helt tydelig at dette er tanker som må snakkes om med DPS. Nå som du vet det, så er du vel også pålagt å varsle om det, for hennes egen sikkerhet og for barna? 

Anonymkode: 66e44...e50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Med mindre du er henne, så kan du ikke ta dette for god fisk. 

Du må enten fortelle mannen om hvor dårlig stilt det står til uten at dps vet, eventuelt ringe inn bekymring til fastlegen hennes. 

Du kan ikke holde slik informasjon for deg selv. Hun er ikke i stand til å tenke fornuftig rundt dette 

Anonymkode: 50259...dd9

Uten å utlevere for mye kan jeg si så mye som at jeg er 99 % sikker på at det eventuelt ikke vil skje før om 2 år. Jeg har et håp om at hun kan fortelle dette til dps selv, med rett veiledning fra meg. Skulle ikke dette gå må jeg nok dessverre gå bak ryggen hennes,

Anonymkode: 1fda9...12b

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Uten å utlevere for mye kan jeg si så mye som at jeg er 99 % sikker på at det eventuelt ikke vil skje før om 2 år. Jeg har et håp om at hun kan fortelle dette til dps selv, med rett veiledning fra meg. Skulle ikke dette gå må jeg nok dessverre gå bak ryggen hennes,

Anonymkode: 1fda9...12b

At du i det hele tatt vurderer å vente er HÅRREISENDE. Bekrymringsmelding nå. Alt annet er fullstendig uforsvarlig fra din side. Hvis den 1% skulle skje, vil du klare å leve greit med å vite st du ikke varslet, kun fordi hun sa at det ikke.vil skje før senere?

Anonymkode: 66e44...e50

[AnonymBruker]

Det du ikke tar høyde for, er at dette er et menneske i tydelig emosjonell ubalanse. Akkurat nå er det kanskje 99% sikkert at hun kommer til å vente to år, men hva om hun neste uke havner i en skikkelig vond krangel med mannen, eller oppdager at han er utro, eller mister et nært familiemedlem? Det kan være nok til å sende henne over kanten hvis hun ikke er i gang med å få hjelp til å bearbeide sine selvmordstanker. Dette er ting du må ta i betraktning. Hun er ikke i stand til å ta fornuftige valg hvis hun er inni en depresjon.

Anonymkode: 66e44...e50

[AnonymBruker]

Hei! Jeg jobber på et dps! Håper du kan få formidlet til din venninne at selvmorstanker aldri er farlig å ta opp. Det er viktig at hu  gjør det, nettop for å bli ivaretatt på rikig måte! Man må ikke nødvendigvis alltid innlegges pga selvmorstanker. MEN om det skulle skje mister hun ikke barna for det! Psykisk sykdom er som all annen sykdom.. man trenger noen ganger hjelp for å bli frisk. Hvis hun tar dette opp viser det faktisk at hun tar ansvar for seg selv og sine barn... selvmordstanker er i seg selv ikke uvanlig eller farlig, men går det over til planer er det uttolig viktig å gi beskjed slik at man får hjelp! Barna vil ikke miste sin mamma! Barna og alle nære rundt hadde nolk villet at hun skulle få god hjelp... om det er samtaler , medisiner eller innleggelse... innleggelse på DPS er ikke farlig.. og alle slags mennesker kan en gang i livet trenge en pause.. kan anbefale henne å ringe ambulant akutteam! De er gode i kriser 🩷 men det beste er om hun tar selvmordstankene opp med egen behandler... det er aldri feil å søke hjelp og være ærlig! 

Anonymkode: d70df...b94

[AnonymBruker]

Hvis det er BV hun bekymret seg for så skal hun vite at det er ikke automatikk i å varsle dem så lenge barna har en annen omsorgsperson i livet sitt. Barna har far hvis hun trenger en innleggelse. 

Anonymkode: 64b5e...1cf

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert at det er nødvendig at hun forteller om selvmordstanker ordrett til DPS. Jeg har sittet og kikket gjennom papirene mine fra DPS nå, journalen min derfra, som strekker seg over en del år tilbake i tid. Og der leser jeg hvordan de har vurdert selvmordsrisikoen i mitt tilfelle. Det er ikke nødvendigvis det jeg har fortalt som har blitt vurdert.

Jeg har alltid sagt at selvmord ikke er noe alternativ for meg. Likevel har DPS vurdert selvmordsrisikoen mange ganger, og i enkelte vurderinger er den vurdert som "moderat" selv om jeg fortalte at jeg aldri ville ta livet av meg. Det er enkelte "beskyttelsesfaktorer" som blir vurdert, altså andre aspekter i livet som viser til sannsynligheten for at pasienten vil kunne velge noe slikt som en utvei for sine problemer. Slike "beskyttelsesfaktorer" kan være familieliv/sosiale støttespillere, god/dårlig økonomi, og så videre, som gir psykologen en pekepinn i forhold til å vurdere sannsynlighetsgrad for eventuell selvmordsrisiko.

Jeg har heller aldri blitt innlagt, selv om selvmordsrisiko har vært til stede. Så jeg tror ikke at hun behøver å bekymre seg for noe slikt, det skal mye mer til enn det man gjerne tror. Jeg hadde til og med et selvmordsforsøk hvor legevakt ble akutt kontaktet, og da ble det vurdert innleggelse, men det ble vurdert til at det ikke var nødvendig. En kan jo selvfølgelig hevde at dette var en svikt i systemet i mitt tilfelle, og at jeg burde vært innlagt da (hvilket jeg har hevdet i ettertid), men poenget er at selv ikke en slik hendelse utløste noen form for tvangsinnleggelse. Det viser dermed hvor høy terskelen er for at man skal bli innlagt i forbindelse med selvmordsforsøk. Og da snakker vi om forsøk, ikke bare tanker som blir luftet.

Jeg tror din venninne helt trygt kan lufte tankene sine hos DPS. Det burde du råde henne til, og fortell gjerne om det jeg skriver her, om hvor mye som egentlig skal til for at det skulle få noen konsekvenser. Og hvis du ikke klarer å motivere henne til det, så vil jeg tro at DPS likevel har kartlagt dette og følger nøye med på det. Hun trenger ikke å fortelle dem at hun tenker på å ta livet av seg, for at de skal vurdere det eller dange det opp. Men det er jo klart at noen skil under radaren, men da vil jeg tro at de heller ikke går jevnlig til DPS. Så lenge hun gjør det, så vil de mest sannsynlig finne ut av at hun er på et slikt sted mentalt.

Og sånn generelt så vil jeg si litt om hva jeg tenker at folk trenger, når de er så langt nede. Jeg har jo god erfaring med dette personlig. Det hender at verden gjør så vondt at man ikke klarer mer. Det er ikke på grunn av egoisme, eller fordi man syns synd på seg selv. Men man ser gjerne ikke noen løsning på problemene sine, man klarer ikke å løse det man står oppi, man finner ikke noen vei ut. Så det kan hende at konkret problemløsning kan være nødvendig. At man får hjelp til å ta for seg hvert enkelt problem, og legger en plan for hvordan man gradvis kan komme seg til den løsningen. For eksempel, hvis økonomi er et problem, så må man finne gode løsninger til hvordan man kan endre den situasjonen til det bedre. Hvis mannen ikke er noe grei, så må man løse den situasjonen ved å endre det man kan endre; nemlig hvordan man selv forholder seg til ham. Man kan ikke endre andre mennesker, men man kan velge å ikke utsette seg for dem, fjerne seg fra situasjonen, altså flytte. Slike konkrete løsninger kan være med på å lette tungsinnet noe, det er iallefall min erfaring. Og når man står med begge beina godt oppi depresjonen, så ser man kanskje ikke hvilke steg man skal ta for å komme seg ut derfra.

Så vil det i mange tilfeller være en fornuftig idé å fjerne enkelte ansvarsoppgaver i slike perioder, som for eksempel ansvar for barn, som krever mye. Altså få avlastning, fordi man trenger å hente seg inn og hvile for å komme ut av depresjonen. Jeg har opplevd å bli veldig deprimert av å ikke få avlastning fra ansvaret for barna, og jeg ser i ettertid at avlastning ville hjulpet mye i den situasjonen jeg var i. Det var rett og slett ikke nok energi til å både løse alle problemene jeg stod i, og samtidig ta meg av barn alene på fulltid. Dette kan det hende at du kan hjelpe til med. Enten passe barn, eller sørge for at hun får litt "fri" på en eller annen måte.

Man trenger støtte, gode venner, noen som lytter uten å dømme, og man trenger kanskje råd og hjelp til å iverksette steg som vanligvis ville vært helt åpenbare. Det er ikke sikkert at man trenger umyndiggjøring og venner som går bak ryggen, og det kan gjøre en vond situasjon verre hvis man opplever at tilliten blir sviktet. Når det gjelder umyndiggjøringen så vurderer jo DPS det, i forhold til innleggelse mot en persons vilje. Så det beste gode venner kan gjøre, slik jeg ser det, er å forsøke å være der, være tilgjengelige, lytte, og hjelpe til med konkrete løsninger på problemene som tynger.

Anonymkode: c322b...eeb

[AnonymBruker]

Man mister ikke barna av å fortelle om selvmordstanker. Man gjør ikke det om man er alene med barna heller, men i dette tilfellet har jo barna også en far. Hun tar veldig feil i det hun tenker rundt dette. Det eneste som kan skje er at hun får bedre og riktig hjelp, sånn sett er det best om hun er ærlig om hvordan hun har det. Vet ikke om det er så mye du kan gjøre annet enn å prøve å forklare henne at hun tar feil. Det er bare ikke sånn det fungerer.

Anonymkode: 029d2...271

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Hei! Jeg har en venninne som har valgt å betro seg til meg, men som ikke tør å betro seg til noen andre.  Hun har sine ting hun sliter med å går derfor til samtaler hos dps. Hjemme har hun det svært vanskelig nå da ekteskapet skranter, å det er mye det som bringer frem hennes mørke tanker. Mannen er verdens beste med barna, men er kald og ser på henne med forakt så fort barna er lagt, mye kommentarer kommer fra han også, som hun sliter med. Han er tydelig på at han ikke vil ha henne, samtidig har hun tryglet han om å bli for barnas skyld så de ikke mister hjemmet sitt( hun har ikke råd til et samlivsbrudd før helsa er bedre). De mørke tankene(selvmordstanker) tør hun ikke ta opp med dps da hun er redd for konsekvensen av det da hun har små barn. Er det noen som har noen erfaringer med dette? Noen gode råd jeg kan gi videre? Hvis det finnes vel og merke. Hennes største frykt er å bli innlagt eller at barna blir tatt fra henne.

Anonymkode: 1fda9...12b

Hun blir utsatt for psykisk vold! Dette er skadelig å leve med for både henne og barna, så her ville jeg varslet fastlegen hennes om det du vet. Jeg mener at du har en moralsk plikt til dette. Om det ikke skjer noe innen rimelig tid ville jeg kontaktet barneverntjenesten da det som sagt er skadelig for barn å vokse opp slik.

Anonymkode: 8540b...a5e

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar. ❤️ Venninnen min er nå tydelig på at hun ikke klarer å ta dette opp med dps, men hun har gått med på å ta det opp med fastlegen da hun er tryggere på henne. 

Anonymkode: 1fda9...12b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.7.2024 den 10.09):

Hun blir utsatt for psykisk vold! Dette er skadelig å leve med for både henne og barna, så her ville jeg varslet fastlegen hennes om det du vet. Jeg mener at du har en moralsk plikt til dette. Om det ikke skjer noe innen rimelig tid ville jeg kontaktet barneverntjenesten da det som sagt er skadelig for barn å vokse opp slik.

Anonymkode: 8540b...a5e

Hun er ikke helt enig i dette. Hun mener at det at mannen forakter henne er noe han må få lov til å føle( det er hvertfall det han forteller henne). Barna merker ikke noe til dette da familielivet fungerer som normalt så lenge barna er tilstede, det er også en av grunnene til at hun blir værende( forutenom økonomi). 

Anonymkode: 1fda9...12b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.7.2024 den 10.09):

Hun blir utsatt for psykisk vold! Dette er skadelig å leve med for både henne og barna, så her ville jeg varslet fastlegen hennes om det du vet. Jeg mener at du har en moralsk plikt til dette. Om det ikke skjer noe innen rimelig tid ville jeg kontaktet barneverntjenesten da det som sagt er skadelig for barn å vokse opp slik.

Anonymkode: 8540b...a5e

Jeg skulle også ønske at jeg var like enkel i tankegangen og kunne konkludere så lett om en historie fortalt av ei venninne..

Dessverre har så mange erfaringer i livet at det bildet som ofte blir presentert bare er fragmenter av en ensidig sannhet. Og når man får det hele og fulle sannheten fra begge parter så ender det ofte opp med at min tidligere konklusjon var totalt feil. 

Anonymkode: 06ea6...251