Redusert stilling (eller sykemelding?) pga. travelt småbarnsliv, perimenopause og krevende jobb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvorfor jobber du kveld og helger? Hvis du må jobbe mer enn 100% for å rekke å gjøre alle oppgavene dine, så ville jeg heller bedt om å få færre oppgaver.

Anonymkode: c7a5e...87f

Dette er akademia. Det er sånn akademia fungerer, dessverre. Færre oppgaver får man ikke, men man KAN bruke mindre tid per oppgave, og si nei til nye ting. 

Anonymkode: a09ad...88f

[AnonymBruker]

Sykemelding/sykepenger i denne sammenheng er helt feil. Det er ikke det offentlige (les: meg) som skal betale for at du ikke orker å stå i full jobb og samtidig sponse at du skal få mer tid med mann og barn. Dersom du å kombinere familie med full jobb, så må jo dere legge varige planer for fremtiden. Mannen din må ta mer ansvar for barna, han må evt jobbe noe mindre, eller du må bytte til en annen jobb. Så må dere kanskje nedgradere mtp bolig, bil, livsstil osv. At du skal få sykepenger for beskrevet situasjon er jo med på å "ta" penger fra de som virkelig er syke og som ikke har privileget med å velge noe annet. haDet er ikke noe hamsterhjul i seg selv å jobbe og ha familie. Hamsterhjulet handler jo mer om at prioriterer feil i sitt hverdagsliv og velger en livsstil som er vanskelig å leve med over tid. Senk kravene og ting blir mye lettere.

 

Anonymkode: 17c3c...887

[AnonymBruker]

Man sykemelder seg vel ikke fordi man har travle dager! Herlighet. Hvordan hadde samfunnet sett ut om alle småbarnsforeldre gjorde det. Søk redusert stilling noen år.

Anonymkode: 92bd9...3c1

[AnonymBruker]

Jeg står litt i samme situasjonen selv, jeg er i ferd med å bli utbrent. 

Jeg har byttet jobb som ett tiltak, men opplever ingen bedring. Det er totalbelastningen som sliter meg ut. Jeg har 3 barn, 100 % jobb og mye å følge opp på hjemmebane. Mannen bidrar minst like mye hjemme, så det er heller ikke slik at jeg gjør alt. Men det blir uansett for mye for meg. 

Hadde jeg hatt økonomi til det hadde jeg definitivt trappet ned til en deltidsstilling for noen år. Jeg om mannen ser på løsninger for å få dette til, men dessverre ser det litt mørkt ut. 

Om du har økonomi til det ville jeg trappet ned noen år, dersom jeg var i dine sko. 

Anonymkode: 139c4...358

[Ulva Rosalva]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg var nylig i samme dilemma som deg. To barn i barnehagealder, 100 % stilling og veldig veldig sliten av dette hamsterhjulet man lever i.  Jeg har også fått bekreftet av lege at jeg er i pre-menopause fasen og behandles for dette. 

I fjor høst var jeg sykmeldt i 3 uker pga utmattelse, men det hjalp lite på situasjonen egentlig. Etter en uke i jobb var jeg like sliten. Da tok jeg et oppgjør med meg selv. Jeg endte med å redusere fra 100 til 80 % stilling med begrunnelse at jeg har to små barn. Skal mye til før de kan nekte deg det. 

Nå har jeg fri en dag i uken. Dette fungerer som en hviledag for meg, og noen ganger har jeg barna hjemme. Jeg gjør kun lystbetonte ting denne dagen. Ikke husarbeid eller annet. For meg hjelper det på. Føler dette bidrar til at jeg får hentet meg inn på en helt annen måte enn før, da jeg tok en fridag i ny og ne og det måtte godkjennes av leder først. Nå VET jeg at akkurat denne dagen har jeg fri, og kan se frem til det.

Ulempen er jo redusert lønn. Jeg sparer til pensjon utenom, så  økonomien i sin helhet bekymrer jeg meg ikke for. Jeg er også heldig og har leieinntekter i tillegg til lønn. Men det er utrolig viktig å legge av til pensjon om man reduserer stillingen. 

Så mitt råd er: Gå ned i 80 % for en periode, og se om det passer for deg. Har du en jobb der du ikke ender opp med å måtte gjøre like mye jobb på mindre tid slik enkelte her nevner, så vil jeg si at det absolutt kan være lurt å prøve ut. INGEN jobb er verdt å ofre helse og familie på. 
 

Masse lykke til ❤️

Anonymkode: 28dba...5a7

Takk for at du deler erfaringene dine, det er kjempenyttig. Lander nok på det. 

[Ulva Rosalva]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enig i dette, jeg jobber selv i akademia. Det er så lett p bruke mer tid enn man «skal», for tiden som settes av er underdimensjonert. Men vær hard. Står det tre timer forberedelse per undervisningstime, så bruk tre, ikke fem! Selv om det betyr mindre fagllg oppdatering og mindre spennende undervisning (ja, snu bunken!). Får du 15 minutter for å rette et arbeidskrav i arbeidsplanen din, så lag arbeidskrav som kan rettes på 15 minutter. Selv om det betyr at arbeidskravet blir faglig dårligere og tilbakemeldingen til studentene blir dårligere, så læringen blir redusert. Flere gruppearbeid = mindre retting. 
I et tellekant-system som NPM har gjort akademia til, må man bare tilpasse seg og kompromisse, slik ar man ikke blir syk. Du får betalt for 37,5 timer per uke, ikke 47 timer (som er gjennomsnittlig arbeidstid i akademia).

Anonymkode: a09ad...88f

Takk for dine innspill, det er nok noe av nøkkelen å ikke gjøre mer enn det jeg blir betalt for, ja. 

[AnonymBruker]

SnartMammaLykke skrev (1 time siden):

Enig! Ingen tilrettelegging for foreldre med barn, og spesielt dårlig i kommune. 

Veldig. Det begynner allerede når mødre blir kastet ut i jobb etter 7 mnd permisjon. 
vi skal prestere og være opplagt på jobb, være aktiv og følge opp barna. Så skal klær vaskes, mat handles inn og lages og alt som skal ordnes i huset. 
så er det anbefalt å trene og holde seg i form, og spise 5 om dagen. 
samtidig som vi sliter med både pms, angst, samlivsproblemer og det meste. Flere og flere får søvnvansker som tar på livskvaliteten. 
vi er ikke supermennesker noen. 
det er veldig lett å sitte å gi råd til andre, men en kjenner seg selv og sine begrensinger best. 
Jeg f eks. har ingen tid til å pleie vennskap i ukedagene, da jeg er på jobb og har fullt opp hjemme. I helgene trenger jeg ro for å hente meg inn igjen for å klare nok en krevende jobb uke. 
 

Anonymkode: 35460...15c

[Ulva Rosalva]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tror ville tatt permisjon på stillingen, dvs jobbe redusert til 80% eller noe men... luft tankene med legen fordi kommer du med det først, kan de gjerne komme med alternativer   

Anonymkode: e1141...d0d

Godt forslag å ha en prat med legen i forkant av søknad om redusert stilling, takk skal du ha

[AnonymBruker]

Ulva Rosalva skrev (6 minutter siden):

Takk for dine innspill, det er nok noe av nøkkelen å ikke gjøre mer enn det jeg blir betalt for, ja. 

Du må i alle fall ikke engang vurdere sykmelding før du gjennomfører disse tiltakene. Selv om du føler at undervisningen blir dårligere, at du får forsket mindre, og at det vil gå ut over opprykk etc. For ja, det vil det. Men sykmelding vil i enda større grad gå ut over forskningstid og opprykk. 

Anonymkode: a09ad...88f

[AnonymBruker]

Har ikke lest alle kommentarene. 

Ikke ha dårlig samvittighet hvis du blir sykemeldt, det er legen som avgjør, ikke kg. Det er mye bedre å sykemeldes en periode enn å kjøre på til man ikke klarer mer eller blir enda dårligere. Såklart må du jobbe for å bedre situasjonen din imens. Det inkl hvile. Du viser allerede tegn på utbrenthet eller andre sykdommer, og vi kvinner er desverre flinke til å presse oss til det ikke går mer. 

For all del, ikke gå ned i stilling før du er helt sikker på at det er forbigående, at du vil klare å komme tilbake i fulltid og ikke er syk. Og ikke minst, ville klart deg økonomisk på egenhånd. Eventuelt at mannen kompenserer. Skulle du bli langtiddssyk og over på aap, så mister du mye av inntekten din. 

Og det er ikke utnyttelse av systemet slik noen påstår. Det er langt bedre for samfunnet at man har en periode med sykemelding, enn å bli langtiddssykemeldt/arbeidsufør. 

Anbefaler deg å ta en tur til legen. Sjekke vitaminer og mineraler. Se om det er noe du kan endre i kostholdet ditt. Se om du kan få til litt styrketrening i ny og ne etterhvert. Har man en sterk kropp, vil man kunne takle mer og det skal mer til for å bli sliten. 

Kan mannen din bidra mer hjemme? Kan han avlaste deg slik at du får hentet deg og tid til deg selv? Eller er det slik at det meste faller på deg og derfor du er sliten? I isåfall må du sette ned foten for han. 

Er det mulighet for barnevakt i ny og ne? Hushjelp? Er det andre ting dere kan endre på som tar bort litt stress i hverdagen? 

Eventuelt kan du også se om et jobbytte hadde vært hensiktsmessig. 

 

Jeg stod der du står nå. Jeg reduserte stillingen min med 20% og tok fri uten lønn når jeg ikke hadde andre muligheter annet enn sykemelding, som var uaktuelt for meg da. Mye pga jeg og mannen min hadde slike holdninger man leser om i tråden her.

Jeg pushet meg så til de grader. Pådro meg flere fysiske og psykiske sykdommer, men gjorde alt det jeg kunne for å klare å stå i jobb, til det ikke gikk mer. Flere stressrelaterte sykdommer jeg ikke får reversert. Mye smerte både fysisk og psykisk. 

Jeg ble sykemeldt og deretter over på aap. 

Det er nå 6 år siden.

Jeg jobber fortsatt beinhardt for å komme tilbake i arbeid. Med veldig lav inntekt og alt det stresset det medfører, nettopp fordi jeg pushet meg og hadde helt feil holdning til sykemelding. Jeg trenger mer behandling enn den offentlige helsetjenesten kan gi meg, men jeg har ikke råd. Hverken Nav, legen, psykologen og andre helsepersonell som har undersøkt og behandlet meg tror jeg vil klare å stå i en 100% jobb igjen. 

Jeg angrer bittert på at jeg pushet meg, gikk ned i stilling og tok fri uten lønn. Ellers hadde jeg ikke stått i den situasjonen jeg nå gjør. 

Anonymkode: 30c5e...d7e

[Ulva Rosalva]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde nylig samme problem som deg. Gikk til legen for å høre hva han tenkte etter jeg hadde vært noen dager hjemme fra jobb. Fikk beskjed fra legen min at han ikke kunne sykemelde meg, da jeg ikke var syk. Han sa samtidig at jeg var på vei til å møte veggen, og derfor var nødt til å ta en prat med jobben og ikke jobbe noe utover den stillingsprosenten som var. Jeg fikk med et brev fra legen jeg kunne vise jobb hvor det sto at legen på det sterkeste anbefalte at jeg ikke jobbet mer etter arbeidsdagen var ferdig (dette fordi jeg syns det er skummelt å stå opp for mef selv). 
Føler meg mye bedre allerede etter et par måneder nå hvor jeg ikke tar med meg jobben hjem og ikke får flere arbeidsoppgaver enn jeg kan mestre innenfor normal arbeidstid. 

Anonymkode: b2ae7...2f7

Takk for at du deler egne erfaringer - og for gode innspill.  

[Ulva Rosalva]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Har ikke lest alle kommentarene. 

Ikke ha dårlig samvittighet hvis du blir sykemeldt, det er legen som avgjør, ikke kg. Det er mye bedre å sykemeldes en periode enn å kjøre på til man ikke klarer mer eller blir enda dårligere. Såklart må du jobbe for å bedre situasjonen din imens. Det inkl hvile. Du viser allerede tegn på utbrenthet eller andre sykdommer, og vi kvinner er desverre flinke til å presse oss til det ikke går mer. 

For all del, ikke gå ned i stilling før du er helt sikker på at det er forbigående, at du vil klare å komme tilbake i fulltid og ikke er syk. Og ikke minst, ville klart deg økonomisk på egenhånd. Eventuelt at mannen kompenserer. Skulle du bli langtiddssyk og over på aap, så mister du mye av inntekten din. 

Og det er ikke utnyttelse av systemet slik noen påstår. Det er langt bedre for samfunnet at man har en periode med sykemelding, enn å bli langtiddssykemeldt/arbeidsufør. 

Anbefaler deg å ta en tur til legen. Sjekke vitaminer og mineraler. Se om det er noe du kan endre i kostholdet ditt. Se om du kan få til litt styrketrening i ny og ne etterhvert. Har man en sterk kropp, vil man kunne takle mer og det skal mer til for å bli sliten. 

Kan mannen din bidra mer hjemme? Kan han avlaste deg slik at du får hentet deg og tid til deg selv? Eller er det slik at det meste faller på deg og derfor du er sliten? I isåfall må du sette ned foten for han. 

Er det mulighet for barnevakt i ny og ne? Hushjelp? Er det andre ting dere kan endre på som tar bort litt stress i hverdagen? 

Eventuelt kan du også se om et jobbytte hadde vært hensiktsmessig. 

 

Jeg stod der du står nå. Jeg reduserte stillingen min med 20% og tok fri uten lønn når jeg ikke hadde andre muligheter annet enn sykemelding, som var uaktuelt for meg da. Mye pga jeg og mannen min hadde slike holdninger man leser om i tråden her.

Jeg pushet meg så til de grader. Pådro meg flere fysiske og psykiske sykdommer, men gjorde alt det jeg kunne for å klare å stå i jobb, til det ikke gikk mer. Flere stressrelaterte sykdommer jeg ikke får reversert. Mye smerte både fysisk og psykisk. 

Jeg ble sykemeldt og deretter over på aap. 

Det er nå 6 år siden.

Jeg jobber fortsatt beinhardt for å komme tilbake i arbeid. Med veldig lav inntekt og alt det stresset det medfører, nettopp fordi jeg pushet meg og hadde helt feil holdning til sykemelding. Jeg trenger mer behandling enn den offentlige helsetjenesten kan gi meg, men jeg har ikke råd. Hverken Nav, legen, psykologen og andre helsepersonell som har undersøkt og behandlet meg tror jeg vil klare å stå i en 100% jobb igjen. 

Jeg angrer bittert på at jeg pushet meg, gikk ned i stilling og tok fri uten lønn. Ellers hadde jeg ikke stått i den situasjonen jeg nå gjør. 

Anonymkode: 30c5e...d7e

Tusen takk for at du deler dine erfaringer og tanker. Det var vondt å lese om din erfaring! Håper du får tak i den behandlingen du trenger og finner tilbake til en stillingsprosent som er riktig for deg. Jeg skal ta med meg videre det du sier....

[Ulva Rosalva]

Takk, alle sammen, for refleksjoner, erfaringer, sinte utblåsninger og tanker. Det var nyttig å få alle disse ulike perspektivene på problematikken.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det første jeg tenker at du skal ta deg en tur til legen for å finne ut hva grunnen til symptomene dine er. Hvis du har kommet i menopause er det medikamenter som kan hjelpe på symptomene. Også tar du det derifra. 

Å jeg er helt enig i at menopause er ingen grunn til sykemelding. 

Anonymkode: 51d54...474

Det kommer jo helt an på. Ikke alle kan bruke hormonpreparater. Hvis man da er syk så er man syk. 

Anonymkode: 28dba...5a7

[Ulva Rosalva]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det kommer jo helt an på. Ikke alle kan bruke hormonpreparater. Hvis man da er syk så er man syk. 

Anonymkode: 28dba...5a7

Det stemmer. Jeg kan ikke bruke hormonpreparater. Men vil utforske andre muligheter...

[AnonymBruker]

Du bør gå til lege ang perimenopause. Kan være noe hormonbehandling kan være aktuelt.

Anonymkode: 08bfe...1e9

[Tjoheiii]

Jeg ville ikke brukt sykemelding men har selv gått ned fra 100 til 80% (6-timersdager) og det sparer oss for mye hverdagsstress. Anbefales virkelig  har to barn på ett og tre år og vi har tid til å spise frokost sammen før barnehagelevering, samt at jeg henter tidlig nok til at vi rekker mer enn bare middag og legging på ettermiddagene. Ja, jeg taper noen pensjonspoeng disse årene men det synes jeg det er verdt, og jeg kommer forhåpentligvis til å jobbe litt redusert hele barnehageperioden🥰

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned i stilling, til 80% for ett år i første omgang. Angrer ikke. 

Kunne jeg blitt sykemeldt helt eller delvis i perioder for å få den mentale helsa til å «gå opp» i stedet? Sikkert. Men da er den ekstra tiden man får i hendene på lege og arbeidsgiver som da må følge opp og legge til rette. 

Å mentalt forberede en slags forsvarstale før hver gang man drar til legen for hvorfor man trenger en fortsettelse, og ikke minst å ta fra egen sykepengeperiode er en «mental load» som jeg ikke ønsker her og nå. Jeg vil i stedet at den ekstra tiden skal være 100% til meg og min familie. At jeg betaler den selv og disponerer den selv på en måte. 

Bruker en dag i uka på å få trent i eget tempo, gjøre husarbeid og få unna jobb-ting. I likhet med deg har jeg en jobb der enkelte perioder er hektiske og det forventes at man bruker kvelder og helg. Å få unna på dagtid, uten å bli forstyrret, gir meg mulighet til å føle meg litt ovenpå i arbeidsoppgaver og dermed også får mer mentalt overskudd også de dagene jeg er på jobb. 

Anonymkode: 7c728...8a9

[gullars]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Du må i alle fall ikke engang vurdere sykmelding før du gjennomfører disse tiltakene. Selv om du føler at undervisningen blir dårligere, at du får forsket mindre, og at det vil gå ut over opprykk etc. For ja, det vil det. Men sykmelding vil i enda større grad gå ut over forskningstid og opprykk. 

Anonymkode: a09ad...88f

Eller, eventuelt: Kun gjøre ting du har *lyst til* utenfor vanlig arbeidstid. Det er ofte en sammenheng mellom det som er gøy og det som gir opprykk -- men også mellom det som er slitsomt og det som ikke gir opprykk. Så hvis du kan timeboxe de slitsomme oppgavene, har du mere tid til enten deg selv eller karrierepleie -- eller begge deler.

[Ulva Rosalva]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg har gått ned i stilling, til 80% for ett år i første omgang. Angrer ikke. 

Kunne jeg blitt sykemeldt helt eller delvis i perioder for å få den mentale helsa til å «gå opp» i stedet? Sikkert. Men da er den ekstra tiden man får i hendene på lege og arbeidsgiver som da må følge opp og legge til rette. 

Å mentalt forberede en slags forsvarstale før hver gang man drar til legen for hvorfor man trenger en fortsettelse, og ikke minst å ta fra egen sykepengeperiode er en «mental load» som jeg ikke ønsker her og nå. Jeg vil i stedet at den ekstra tiden skal være 100% til meg og min familie. At jeg betaler den selv og disponerer den selv på en måte. 

Bruker en dag i uka på å få trent i eget tempo, gjøre husarbeid og få unna jobb-ting. I likhet med deg har jeg en jobb der enkelte perioder er hektiske og det forventes at man bruker kvelder og helg. Å få unna på dagtid, uten å bli forstyrret, gir meg mulighet til å føle meg litt ovenpå i arbeidsoppgaver og dermed også får mer mentalt overskudd også de dagene jeg er på jobb. 

Anonymkode: 7c728...8a9

Takk for at du deler dine erfaringer. Det du skriver om å ikke måtte forsvare deg er et veldig godt argument for å velge redusert stilling.