Redusert stilling (eller sykemelding?) pga. travelt småbarnsliv, perimenopause og krevende jobb

[Ulva Rosalva]

Hei, 

Jeg ønsker å høre om deres erfaringer, tanker og innspill knyttet til å søke redusert stilling (fra 100 til 80 prosent) eller eventuelt sykemelding, på grunn ab travelt småbarnsliv, perimenopause og krevende jobb.

Jeg underviser på et universitet som tidvis fordrer at jeg jobber kveldstid og i helger for å få gjort alle oppgavene. Hjemme har jeg en aktiv 4-åring, og jeg begynner å kjenne på ulike symptomer på perimenopause som slitenhet, søvnproblemer, humørsvingninger, smerter i kroppen og liknende. Jeg kjenner at jeg ikke alltid klarer å være så tålmodig og positiv som jeg ønsker å være overfor mann og barn.  

Jeg vurderer derfor å søke om redusert stilling, for å få mer tid og overskudd på hjemmebane, med referanse til Arbeidstilsynet, som påpeker at det å ha barn under 10 år anses som en vektig grunn for å få redusert arbeidstid. Samtidig vet jeg at dette vil gi meg lavere inntekt og kan gå utover karrieren min.

Hvilke erfaringer har dere med redusert arbeidstid som småbarnsforeldre? Hva er pluss og minus? Hvordan gikk dere fram for å søke om dette - utdypet dere hvorfor dere ønsket redusert stilling, eller bare henviste til lovverk/medarbeiderhåndbok? Er det noen som tenker jeg heller burde søkt om gradert sykemelding enn redusert stilling - og hva er argumenter for og imot dette? 

Setter stor pris på å høre fra dere!

 

Mvh

Ulva

 

 

Endret 29. juli av Ulva Rosalva

[AnonymBruker]

Jeg ville råde deg til å prøve 100%, for å gjøre et ærlig forsøk. Om det ikke fungerer, er det tid for å prate med legen om evt veien videre. 

Jeg synes det er ille å skulle straffes med å fratas pensjonspoeng når man har stått på med jobbing og fått barn, så å jobbe redusert er ikke noe jeg ville anbefale. Jeg gjorde det selv, og angrer.. 

Anonymkode: 5d358...09c

[AnonymBruker]

Ulva Rosalva skrev (9 minutter siden):

Hei, 

Jeg ønsker å høre om deres erfaringer, tanker og innspill om å søke redusert stilling (fra 100 til 80 prosent) eller eventuelt sykemelding, på grunn ab travelt småbarnsliv, perimenopause og krevende jobb.

Jeg underviser på et universitet som tidvis fordrer at jeg jobber kveldstid og i helger for å få gjort alle oppgavene. Hjemme har jeg en aktiv 4-åring, og jeg begynner å kjenne på ulike symptomer på perimenopause som slitenhet, søvnproblemer, humørsvingninger, smerter i kroppen og liknende. Jeg kjenner at jeg ikke alltid klarer å være så tålmodig og positiv som jeg ønsker å være overfor mann og barn.  

Jeg vurderer derfor å søke om redusert stilling, for å få mer tid og overskudd på hjemmebane, med referanse til Arbeidstilsynet, som påpeker at det å ha barn under 10 år anses som en vektig grunn for å få redusert arbeidstid. Samtidig vet jeg at dette vil gi meg lavere inntekt og kan gå utover karrieren min.

Hvilke erfaringer har dere med redusert arbeidstid som småbarnsforeldre? Hva er pluss og minus? Hvordan gikk dere fram for å søke om dette - utdypet dere hvorfor dere ønsket redusert stilling, eller bare henviste til lovverk/medarbeiderhåndbok? Er det noen som tenker jeg heller burde søkt om gradert sykemelding enn redusert stilling - og hva er argumenter for og imot dette? 

Setter stor pris på å høre fra dere!

 

Mvh

Ulva

 

 

Jeg var upresis, leste litt fort. Søk om gradert sykemelding! 

Anonymkode: 5d358...09c

[AnonymBruker]

Jeg ser ingen argumenter i innlegget ditt for sykemelding - du er jo ikke syk på noe vis?

Anonymkode: 48e8a...c9b

[AnonymBruker]

Ikke meg, men venninna mi gjorde det, og hennes erfaring var at det ikke funka, fordi det uansett ble til at hun jobbet 100 %. Så resulatet var bare mindre betalt. 

Jeg tenker det kan fungere om man har en stilling som er godt regulert med tanke på arbeidtid. Du skriver at du av og til jobber kvelder og helger. Tror du det er praktisk gjennomførbart at du kun jobber 80%, eller vil det bli til at allikvel vil ha arbeidsmegde som tilsvarer 100%? 

Anonymkode: c611f...efc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg ser ingen argumenter i innlegget ditt for sykemelding - du er jo ikke syk på noe vis?

Anonymkode: 48e8a...c9b

Så du ikke symptomene som ble nevnt? Må man allerede ha kræsjet i veggen før man kan vurdere å snakke med lege eller er det kanskje klokt å ta varsellamper på alvor?

Anonymkode: 5d358...09c

[AnonymBruker]

Jeg tenker i hvert fall at det er rimelig å lufte gradert sykmelding for legen. Mulig er det bare det som skal til en periode for å få deg på beina igjen 😊

Anonymkode: 9b3ba...c72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Så du ikke symptomene som ble nevnt? Må man allerede ha kræsjet i veggen før man kan vurdere å snakke med lege eller er det kanskje klokt å ta varsellamper på alvor?

Anonymkode: 5d358...09c

Man kan selvfølgelig snakke med legen om overgangsalderen og hva son eventuelt kan gjøres for å lette symptomer, og blir man sliten av jobb og hverdagsliv, må man se på hvilke grep man kan ta for å endre det. Det er der man begynner, ikke med sykemelding for noe som høres ut som helt normale livsutfordringer som ikke har noe med sykdom å gjøre. 

Anonymkode: 48e8a...c9b

[AnonymBruker]

Tror ville tatt permisjon på stillingen, dvs jobbe redusert til 80% eller noe men... luft tankene med legen fordi kommer du med det først, kan de gjerne komme med alternativer   

Anonymkode: e1141...d0d

[AnonymBruker]

Gradert sykmelding en periode, og evt søk om permisjon av deler av stillingen sin etterhvert. 
Jeg skjønner deg ❤️ jobber selv i 80% stilling da jeg hadde små barn og gjør det enda. Veldig godt med en fridag i uka. Dette gjør at jeg holder ut 

Anonymkode: 35460...15c

[AnonymBruker]

Altså det er ikke rart sykefraværet i Norge skyter i været når selve livet plutselig er grunn til sykemelding! Ta ett år eller to i redusert stilling, det har i det lange løp svært lite å si for pensjonen, hva du faktisk tjener er viktigere. Svært vanlig i min omgangskrets/kollegiet å jobbe redusert noen år mens man har små barn, det er jo derfor muligheten er der ihht lovverket. Du bør også tenke på at dersom du er en av de som bruker f.eks 20% sykemelding over lang tid, så spiser det av den sykmeldingsperioden du kan ha dersom du virkelig blir syk, f.eks får kreft eller havner i en trafikkulykke med langvarig sykehusopphold. Vipps er du over på AAP fordi sykemeldingstiden er brukt opp, da angrer du veldig på prioriteringen. Jeg jobber for øvrig i høyere utdanning selv, det er stor forskjell på de 20%, så det har mye å si ifht hvor mange sensurer man får, undervisningstimer, studentveiledning, emneansavr ect, så det er absolutt ikke sånn at det er lavere lønn for samme arbeid slik noen mener over.  

Anonymkode: 40969...4d5

[AnonymBruker]

Det er rett og slett skremmende at så mange anbefaler sykemelding i denne situasjonen. Ærlig talt; hvorfor tenker du at fellesskapet skal betale for at du ikke takler din hverdag? 
 

Her har du to alternativer: enten lever du med å være litt sliten og ha mindre tid til mann og barn. Eller så søker du om redusert stilling for en periode (noe du har din fulle rett til). 

Anonymkode: 103eb...c86

[AnonymBruker]

En fornuftig lege vil spørre deg om hvilke planer du har for karriereskifte, fremfor å sykmelde deg over lengre tid. En sykmelding er en kortvarig greie som ikke løser at jobben er for krevende. 

Anonymkode: 151fc...815

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er rett og slett skremmende at så mange anbefaler sykemelding i denne situasjonen. Ærlig talt; hvorfor tenker du at fellesskapet skal betale for at du ikke takler din hverdag? 
 

Når man er sliten og kroppen begynner å skrante kan en pause være med på å forebygge langvarig sykemelding eller uførhet. Jeg ville ikke nølt med å gjøre det samme. 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Her har du to alternativer: enten lever du med å være litt sliten og ha mindre tid til mann og barn. Eller så søker du om redusert stilling for en periode (noe du har din fulle rett til). 

Anonymkode: 103eb...c86

Og så kan du vente i spenning til din kropp kommer i den alder, DA forstår du at det dreier seg om langt mer enn litt sliten. 

Anonymkode: cb2f7...63a

[AnonymBruker]

Enig med de her som stiller seg kritisk til at gradert sykmelding er aktuelt i et tilfelle som dette. Er så jævlig lei av folk som synes det er helt greit å la seg subsidiere til fritid av skattebetalernes penger fordi man er «sliten». Hvorfor - når man er sliten - tar man ikke grep på andre måter for å redusere belastningen?

En måte å gjøre dette på er å redusere stillingen sin, noe jeg har full respekt for at folk gjør. Evt må man stokke om på prioriteringene sine - drit i perfekt hjem til enhver tid, oppussing og prosjekter, curling-tilrettelegging av unger osv (gjelder sikkert ikke ts dette, men maaaaange, spesielt damer, sliter med perfeksjonsstrebing).

Så i dag at lederen av HR Norge var ute og etterlyste grep mot sykmelding, altså at folk sjøl må betale en liten bit av fraværet. Er 100 prosent enig fordi jeg mener vi har er stort holdningsproblem i Norge.

Anonymkode: bf169...566

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Når man er sliten og kroppen begynner å skrante kan en pause være med på å forebygge langvarig sykemelding eller uførhet. Jeg ville ikke nølt med å gjøre det samme. 

Og så kan du vente i spenning til din kropp kommer i den alder, DA forstår du at det dreier seg om langt mer enn litt sliten. 

Anonymkode: cb2f7...63a

Dette innlegget illustrerer hvorfor Norge har verdens høyeste sykefravær. 
 

Norge trenger at det innføres karensdager og redusert betaling ved sykdom. Holdningen folk har til sykelønnsordningen fungerer ikke lenger. 

Anonymkode: 103eb...c86

[AnonymBruker]

Perimenopause - er det noe du gjetter på selv? Eller har du vært til legen med symptomene dine…?

For det der kan være symptomer på mange andre ting også.

Ikke vær dum og selvdiagnostiser deg.

Og ikke vær dum og gå ned i stilling fordi kroppen ikke henger med.

80 % lønn klarer du deg nok på, men hva om du ender opp på 67 % av 80 % ….?

Og hvor realistisk er det at arbeidsmengden din blir kuttet med 20 % ? Er det ikke stor fare for at du må gjøre sammen jobben på en dag mindre i uka?

 

Anonymkode: 70e3d...958

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dette innlegget illustrerer hvorfor Norge har verdens høyeste sykefravær. 
 

Norge trenger at det innføres karensdager og redusert betaling ved sykdom. Holdningen folk har til sykelønnsordningen fungerer ikke lenger. 

Anonymkode: 103eb...c86

Er helt uenig. Folk blir ikke friskere av å bli pisket eller få mindre penger. Jeg har aldri opplevd at mindre penger har gjort meg friskere. Og jeg mener det er krav til folk og forhold i arbeidslivet man må ta tak i. Forebygging! 

Anonymkode: cb2f7...63a

[AnonymBruker]

Ulva Rosalva skrev (2 timer siden):

Hei, 

Jeg ønsker å høre om deres erfaringer, tanker og innspill knyttet til å søke redusert stilling (fra 100 til 80 prosent) eller eventuelt sykemelding, på grunn ab travelt småbarnsliv, perimenopause og krevende jobb.

Jeg underviser på et universitet som tidvis fordrer at jeg jobber kveldstid og i helger for å få gjort alle oppgavene. Hjemme har jeg en aktiv 4-åring, og jeg begynner å kjenne på ulike symptomer på perimenopause som slitenhet, søvnproblemer, humørsvingninger, smerter i kroppen og liknende. Jeg kjenner at jeg ikke alltid klarer å være så tålmodig og positiv som jeg ønsker å være overfor mann og barn.  

Jeg vurderer derfor å søke om redusert stilling, for å få mer tid og overskudd på hjemmebane, med referanse til Arbeidstilsynet, som påpeker at det å ha barn under 10 år anses som en vektig grunn for å få redusert arbeidstid. Samtidig vet jeg at dette vil gi meg lavere inntekt og kan gå utover karrieren min.

Hvilke erfaringer har dere med redusert arbeidstid som småbarnsforeldre? Hva er pluss og minus? Hvordan gikk dere fram for å søke om dette - utdypet dere hvorfor dere ønsket redusert stilling, eller bare henviste til lovverk/medarbeiderhåndbok? Er det noen som tenker jeg heller burde søkt om gradert sykemelding enn redusert stilling - og hva er argumenter for og imot dette? 

Setter stor pris på å høre fra dere!

 

Mvh

Ulva

 

 

Jeg var nylig i samme dilemma som deg. To barn i barnehagealder, 100 % stilling og veldig veldig sliten av dette hamsterhjulet man lever i.  Jeg har også fått bekreftet av lege at jeg er i pre-menopause fasen og behandles for dette. 

I fjor høst var jeg sykmeldt i 3 uker pga utmattelse, men det hjalp lite på situasjonen egentlig. Etter en uke i jobb var jeg like sliten. Da tok jeg et oppgjør med meg selv. Jeg endte med å redusere fra 100 til 80 % stilling med begrunnelse at jeg har to små barn. Skal mye til før de kan nekte deg det. 

Nå har jeg fri en dag i uken. Dette fungerer som en hviledag for meg, og noen ganger har jeg barna hjemme. Jeg gjør kun lystbetonte ting denne dagen. Ikke husarbeid eller annet. For meg hjelper det på. Føler dette bidrar til at jeg får hentet meg inn på en helt annen måte enn før, da jeg tok en fridag i ny og ne og det måtte godkjennes av leder først. Nå VET jeg at akkurat denne dagen har jeg fri, og kan se frem til det.

Ulempen er jo redusert lønn. Jeg sparer til pensjon utenom, så  økonomien i sin helhet bekymrer jeg meg ikke for. Jeg er også heldig og har leieinntekter i tillegg til lønn. Men det er utrolig viktig å legge av til pensjon om man reduserer stillingen. 

Så mitt råd er: Gå ned i 80 % for en periode, og se om det passer for deg. Har du en jobb der du ikke ender opp med å måtte gjøre like mye jobb på mindre tid slik enkelte her nevner, så vil jeg si at det absolutt kan være lurt å prøve ut. INGEN jobb er verdt å ofre helse og familie på. 
 

Masse lykke til ❤️

Anonymkode: 28dba...5a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Er helt uenig. Folk blir ikke friskere av å bli pisket eller få mindre penger. Jeg har aldri opplevd at mindre penger har gjort meg friskere. Og jeg mener det er krav til folk og forhold i arbeidslivet man må ta tak i. Forebygging! 

Anonymkode: cb2f7...63a

Sverige beviser ganske tydelig at det hjelper. Som sagt: Norge har verdens høyeste sykefravær. Da er det noe alvorlig galt med holdningen nordmenn har til å ikke gå på jobb. Det er ingen grunn til at vi skal være så mye sykere enn feks svenskene. 
 

HI har valgt å få barn i voksen alder. Om hun ikke orker det livet hun har lagt opp til, så må hun nesten velge å gå ned i stilling. Fellesskapets ressurser skal ikke brukes på at folk ikke har overskudd til å takle sin egen hverdag. 

Anonymkode: 103eb...c86