Venninna mi skal endelig ha ei jente, jeg er misunnelig

[AnonymBruker]

Hei! Jeg skammer meg litt over å skrive dette, men jeg klarer ikke å riste følelsene fra meg. 
 

Jeg har to barn, to gutter. Alltid sett for meg å få ei datter. På ultralyd med nr 2 trodde jeg oppriktig det var ei jente i magen, men nei. 
 

Har også alltid sett for meg tre barn, tenkt at kanskje nr tre blir ei jente. Nå har det seg sånn at mannen ikke ønsker et tredje barn. Det må jeg bare akseptere, men det er sårt, og jeg føler tiden renner bort foran meg (er 37). 
 

Nå har bestevenninna mi blitt gravid med nr 3, og det viser seg å være en jente etter to gutter. Hun sprekker av lykke og forventninger. Jeg tar meg sammen, unner henne det av hele mitt hjerte, men det er også sårt og trist å vite at jeg aldri skal få en datter selv. 
 

Er det noen som har noen trøstende ord, eller noen som har kjent på det samme selv♥️? 

Anonymkode: 0dcd1...e16

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hei! Jeg skammer meg litt over å skrive dette, men jeg klarer ikke å riste følelsene fra meg. 
 

Jeg har to barn, to gutter. Alltid sett for meg å få ei datter. På ultralyd med nr 2 trodde jeg oppriktig det var ei jente i magen, men nei. 
 

Har også alltid sett for meg tre barn, tenkt at kanskje nr tre blir ei jente. Nå har det seg sånn at mannen ikke ønsker et tredje barn. Det må jeg bare akseptere, men det er sårt, og jeg føler tiden renner bort foran meg (er 37). 
 

Nå har bestevenninna mi blitt gravid med nr 3, og det viser seg å være en jente etter to gutter. Hun sprekker av lykke og forventninger. Jeg tar meg sammen, unner henne det av hele mitt hjerte, men det er også sårt og trist å vite at jeg aldri skal få en datter selv. 
 

Er det noen som har noen trøstende ord, eller noen som har kjent på det samme selv♥️? 

Anonymkode: 0dcd1...e16

Du kan ikke få overtalt mannen din da?

Og husk selv om venninne din får en jente så er det nok ikke noe mer lykke og glede i dette barnet enn i de hun allerede har, og de du allerede har. Det er et barn med alt det innebærer av håp, drømmer, jobb og innsats. Det er vel ingenting denne jenta kan tilføre familien som ikke de sønnene dere allerede har og kan gjøre?

[AnonymBruker]

Føler med deg. Har selv 2 gutter og drømmer om en jente. Mannen er ferdig med barn og nekter. Jeg er missunelig på alle som får jenter og håpet det var meg.

Anonymkode: 288b7...db7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hei! Jeg skammer meg litt over å skrive dette, men jeg klarer ikke å riste følelsene fra meg. 
 

Jeg har to barn, to gutter. Alltid sett for meg å få ei datter. På ultralyd med nr 2 trodde jeg oppriktig det var ei jente i magen, men nei. 
 

Har også alltid sett for meg tre barn, tenkt at kanskje nr tre blir ei jente. Nå har det seg sånn at mannen ikke ønsker et tredje barn. Det må jeg bare akseptere, men det er sårt, og jeg føler tiden renner bort foran meg (er 37). 
 

Nå har bestevenninna mi blitt gravid med nr 3, og det viser seg å være en jente etter to gutter. Hun sprekker av lykke og forventninger. Jeg tar meg sammen, unner henne det av hele mitt hjerte, men det er også sårt og trist å vite at jeg aldri skal få en datter selv. 
 

Er det noen som har noen trøstende ord, eller noen som har kjent på det samme selv♥️? 

Anonymkode: 0dcd1...e16

Det er lov å ha slike følelser ❤️ Du trenger ikke sette følelsene i boks, egentlig. Om noe føles ubehagelig så er det lov å kjenne på det, gråte, gi seg selv forståelse og tålmodighet for alt man ikke får gjort noe med. 

Anonymkode: 2093f...48e

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (15 minutter siden):

Du kan ikke få overtalt mannen din da?

Og husk selv om venninne din får en jente så er det nok ikke noe mer lykke og glede i dette barnet enn i de hun allerede har, og de du allerede har. Det er et barn med alt det innebærer av håp, drømmer, jobb og innsats. Det er vel ingenting denne jenta kan tilføre familien som ikke de sønnene dere allerede har og kan gjøre?

Nei nei nei. Man skal ikke overtales til å få barn. 

Kan forstå det er sårt. Men hadde du fått en jente, så er det ingen garanti for at hun vil være spesielt jentete av seg. 

Anonymkode: 36d09...289

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei nei nei. Man skal ikke overtales til å få barn. 

Kan forstå det er sårt. Men hadde du fått en jente, så er det ingen garanti for at hun vil være spesielt jentete av seg. 

Anonymkode: 36d09...289

Nettopp. Jeg sliter med å sympatisere med TS da jeg får en forestilling om at det ligger et underliggende ønske om å dulle med dolle opp denne jentungen så hun skal bli en liten "prinsesse". Den type føringer bør man helst drite i.

Selv hatet jeg kjoler og var ganske guttete av meg som liten. Hadde virkelig mislikt å bli kledd i rosa kjoler og dilldall, når jeg helst ville gå i cowboybukser med frynser. 

 

Anonymkode: a68b2...304

[AnonymBruker]

Jeg har en av hvert kjønn. Eldste er gutt. Da jeg fant ut at neste ble jente, hadde jeg en slags forestilling om hvordan det kom til å bli annerledes, et annet bånd og alt det der, men det er ikke slik er min opplevelse ihvertfall. Tenker ikke at det er noe mer spesielt med det å ha jente, de er begge barna mine med hver sine herlige personligheter. Tenk så heldige vi er som har friske fine barn og tenk heller at de barna du har var ment for akkurat dere ❤️ 

Anonymkode: 53dcd...e51

[candykiss]

For en trist tråd, blir helt matt av slike kjønnstråder om damer som blir skuffet fordi det viser seg å være “feil” kjønn på ul😢Jeg har selv en tenårings sønn og sprekker av stolthet over hvor heldig jeg er som har han i livet mitt. Skulle jeg noen gang bli gravid igjen har jeg ikke noe ønske eller preferanse om kjønn, det viktigste for meg er at barnet er velskapt og hjertelig velkommen til verden uansett kjønn. Det er desverre ikke alle som får oppleve den gleden av det å kunne bli gravid engang..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nettopp. Jeg sliter med å sympatisere med TS da jeg får en forestilling om at det ligger et underliggende ønske om å dulle med dolle opp denne jentungen så hun skal bli en liten "prinsesse". Den type føringer bør man helst drite i.

Selv hatet jeg kjoler og var ganske guttete av meg som liten. Hadde virkelig mislikt å bli kledd i rosa kjoler og dilldall, når jeg helst ville gå i cowboybukser med frynser. 

 

Anonymkode: a68b2...304

Jeg ønsket meg ei datter siden jeg selv var barn, hadde alltid sett for meg å få en gutt og så ei jente. Jeg fikk en sønn, og så en datter. De er nå 15 og 13. Og det kan jeg si: det var aldri snakk om å få ei lita prinsesse å kle opp, slik at jeg kan dille og dulle med henne. For min del ønsket jeg en datter som skulle oppdras likestilt med sønnen vår; ei som kunne være sterk og fryktløs og full av selvtillit. Altså motsatt av hva jeg ble oppdratt til å være. Og nå som hun er tenåring...for en FANTASTISK flott jente hun er! Gir beng i sminke, gutter og SoMe, men elsker klatring, skisport, friluftsliv og vannski. Hun er mye mer praktisk anlagt enn din bror, og hun er så handy at jeg nesten sprekker av stolthet. Og ikke minst: hun og jeg har et nydelig vennskap som vi begge legger tid og energi i, mens gutta (min mann og sønn) har sin greie. Jeg tror det var meningen i mitt liv å få den datteren jeg alltid har ønsket meg🥰

(Og nå kan folk komme med: "jamen, sønnen din da?". Vel, han ser sinnsykt mye opp til sin far, de to er vanvittig like. Uansett hva jeg gjør, så er ikke jeg noe stort forbilde for sønnen min. I min sønns øyne er min mann 100 ganger kulere😅).

Men for å komme tilbake til TS: jeg var hun som fikk en datter mens bestevenninnen min fikk tre sønner. Hun skulle egentlig bare ha to barn, men prøvde å få ei jente. Det ble så betent at jeg ikke turde å nevne datteren min eller noe rundt henne, for venninnen min slet skikkelig. "Alle" rundt henne fikk døtre, mens hun fikk sønner. Og da det begynte å gå over til bitterhet i henne, måtte jeg tilsluttt fjerne meg fra vennskapet. Det er jo tilfeldig hva man får, men hun oppførte seg som om folk fikk jenter bare for å provosere henne.

Don't be her.

Anonymkode: 36c68...452

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

 

Er det noen som har noen trøstende ord, eller noen som har kjent på det samme selv♥️? 

Jeg har kjent på sorgen over at mannen ikke ville ha ett barn til. Vi har jenter, og jeg kunne kanskje tenkt meg en gutt. Eller jente  Jeg var vel ikke helt ferdig med småbarn. Det var en sorg. Det gikk over da. 

Det er lov å savne noe som ikke kommer, men likevel sette pris på det du har. Det er kanskje mer en følelse av at en epoke er ferdig, like mye som det er savn etter den jenta? 

Du får kose litt med venninne sin datter og krysse fingre for barnebarn

Anonymkode: 565e4...d62

[AnonymBruker]

Hadde samboer innrømmet dette til meg så hadde jeg mistet all respekt for henne. Samme dag ville jeg krevd separate soverom så får det gå som det går med det samboerskapet. 

Anonymkode: 25ee3...581

[AnonymBruker]

Dere som ikke forstår ts, det er jo forskjell på gutter og jenter da. Ikke sånn på individnivå at alle gutter liker dataspill og alle jenter liker å plukke blomster og ha teselskap for dokker, men på gruppenivå. Det ser man allerede i barnehagen. Det er ikke snakk om å dolle opp noen i kjole. Jeg har jente, og verken jeg eller hun liker å kle oss i kjole. Skjønner godt at mor kan føle seg utafor når far og gutta er interessert i en eller annen fotball eller spill-greie. I klassen til min, så spiller gutta og jentene turner. Og for sikkerhets skyld så får jeg gjenta igjen, dette blir på gruppenivå, så klart finnes det kvinner og jenter som liker fotball og å spille spill og se på superhelt og action-filmer. Men sjansen for at en gutt liker sånt, og har mer til felles med far, er større. 

Anonymkode: 910d3...b65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hadde samboer innrømmet dette til meg så hadde jeg mistet all respekt for henne. Samme dag ville jeg krevd separate soverom så får det gå som det går med det samboerskapet. 

Anonymkode: 25ee3...581

Herregud...trivelig type du da. Hadde du vært min mann og jeg ikke kunne hatt et ønske om et barn til, og dette var reaksjonen, så hadde du flyttet jævla mye lenger enn til neste soverom. 

Snakk om å ikke kunne ha ønsker, savn og håp i et forhold. 

Anonymkode: 565e4...d62

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke dette med å absolutt ville ha en jente. Virker som mødrene drømmer seg bort og tror de skal få en liten medgjørlig, søt og grei prinsesse? 

Jenter er ikke født til å være små prinsesser som er snille og søte dagen lang og elsker tyllkjoler og få håret flettet og gredd. Mange jenter hater intenst å få håret stelt og hyler og skriker som gærninger om man prøver. De hater kjoler. Vil ikke ha på seg det mamma og pappa sier. De kan krangle om alt, være utakknemlige små beist som skriker og trasser for det minste, stjeler godteri og ødelegger møbler på trass. Og alt dette er bare før puberteten....

Husker en jente i barnehagen til sønnen min. Hun kom som regel med håret i en eneste stor floke på hodet, fordi hun hylte og sparket og skrek som om hun ble drept om de forsøkte å gre det. Men langt hår fikk hun lov å ha... for hun var jo jente!

 

Anonymkode: abb7b...dc0

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (43 minutter siden):

Du kan ikke få overtalt mannen din da?

Og husk selv om venninne din får en jente så er det nok ikke noe mer lykke og glede i dette barnet enn i de hun allerede har, og de du allerede har. Det er et barn med alt det innebærer av håp, drømmer, jobb og innsats. Det er vel ingenting denne jenta kan tilføre familien som ikke de sønnene dere allerede har og kan gjøre?

Dette, føler ofte at man tenker det er en slags fasit for hva som er det helt ideelle, feks er enebarn av mange regnet som negativt, eller ihvertfall ikke positivt, men det er jo ikke noe selvfølge at søsken fungerer sammen. Og noe ganger kan søsken være jævlig, vet ikke om jeg er enig i at det å vokse opp sammen med søsken er så verdifullt at det er verdt smerten de kan påføre deg.

Samme med det ekstra barnet, hva om "katastrofe tankegang" passer her synes jeg. Hva om din hypotetiske datter hadde blitt rusmisbruker, fått kreft eller annen alvorlig sykdom som var /ung og dødd feks? Eller alle andre ting som kunne skjedd. 

Så kan man tenke at man vil elske barnet uansett, og det vil du så klart, men belastningen på resten av familien kan ikke forestilles dersom man ikke har vært i slike situasjoner selv. Og stort sett har ikke folk peiling på hvordan de vil takle veldig krevende situasjoner på forhånd.

 

Litt teit tankegang kanskje, men det er jo ikke så mye å gjøre med heller, hvis du ikke får mannen din til å ombestemme seg. 

Har selv to barn, en av hver, men ofte når jeg ser søskenpar av samme kjønn eller hører folk snakke om "guttene" eller "jeg og jentene skal ditt og datt" drømmer jeg meg litt bort og ønsker meg to av samme kjønn istedenfor. Men, mine er jevngamle, og der jeg ser for meg to barn som er bestevenner, har samme vennegjeng og interesser, kunne de jo like godt blitt konkurrenter uten søskenkjærlighet, nå har jeg to som har mye glede av hverandre og det er jo det viktigste, uansett hvilke kjønn de har.

Anonymkode: ad138...325

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg skjønner ikke dette med å absolutt ville ha en jente. Virker som mødrene drømmer seg bort og tror de skal få en liten medgjørlig, søt og grei prinsesse? 

Jenter er ikke født til å være små prinsesser som er snille og søte dagen lang og elsker tyllkjoler og få håret flettet og gredd. Mange jenter hater intenst å få håret stelt og hyler og skriker som gærninger om man prøver. De hater kjoler. Vil ikke ha på seg det mamma og pappa sier. De kan krangle om alt, være utakknemlige små beist som skriker og trasser for det minste, stjeler godteri og ødelegger møbler på trass. Og alt dette er bare før puberteten....

Husker en jente i barnehagen til sønnen min. Hun kom som regel med håret i en eneste stor floke på hodet, fordi hun hylte og sparket og skrek som om hun ble drept om de forsøkte å gre det. Men langt hår fikk hun lov å ha... for hun var jo jente!

 

Anonymkode: abb7b...dc0

For meg har det ikke med det ytre å gjøre, men interesser. Og jeg vil si at på klassenivå, så er guttene viltrere enn jentene. Det sier lærerne også.  Puberteten kan være verre med jenter ja.

Anonymkode: 910d3...b65

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ønsket meg ei datter siden jeg selv var barn, hadde alltid sett for meg å få en gutt og så ei jente. Jeg fikk en sønn, og så en datter. De er nå 15 og 13. Og det kan jeg si: det var aldri snakk om å få ei lita prinsesse å kle opp, slik at jeg kan dille og dulle med henne. For min del ønsket jeg en datter som skulle oppdras likestilt med sønnen vår; ei som kunne være sterk og fryktløs og full av selvtillit. Altså motsatt av hva jeg ble oppdratt til å være. Og nå som hun er tenåring...for en FANTASTISK flott jente hun er! Gir beng i sminke, gutter og SoMe, men elsker klatring, skisport, friluftsliv og vannski. Hun er mye mer praktisk anlagt enn din bror, og hun er så handy at jeg nesten sprekker av stolthet. Og ikke minst: hun og jeg har et nydelig vennskap som vi begge legger tid og energi i, mens gutta (min mann og sønn) har sin greie. Jeg tror det var meningen i mitt liv å få den datteren jeg alltid har ønsket meg🥰

(Og nå kan folk komme med: "jamen, sønnen din da?". Vel, han ser sinnsykt mye opp til sin far, de to er vanvittig like. Uansett hva jeg gjør, så er ikke jeg noe stort forbilde for sønnen min. I min sønns øyne er min mann 100 ganger kulere😅).

Men for å komme tilbake til TS: jeg var hun som fikk en datter mens bestevenninnen min fikk tre sønner. Hun skulle egentlig bare ha to barn, men prøvde å få ei jente. Det ble så betent at jeg ikke turde å nevne datteren min eller noe rundt henne, for venninnen min slet skikkelig. "Alle" rundt henne fikk døtre, mens hun fikk sønner. Og da det begynte å gå over til bitterhet i henne, måtte jeg tilsluttt fjerne meg fra vennskapet. Det er jo tilfeldig hva man får, men hun oppførte seg som om folk fikk jenter bare for å provosere henne.

Don't be her.

Anonymkode: 36c68...452

Det er jo fint og flott, men hva om hun hadde vært opptatt av sminke, gutter og SoMe, hadde det ikke vært bra nok? Hva om hun hadde vært en dramaqueen av rang som elsket rosa og tyll? Vi får de barna vi får, noe kan vi påvirke, men veldig mye er medfødt av temperament og personlighet.

 Jeg har ikke så mye til overs for de som har veldig spesifikke ideer om hvem barnet i magen er og skal bli. Halve moroa er jo å oppdage det på veien og så bygge opp under styrkene og veilede dem gjennom svakhetene. 

Jeg har to jenter (+en bonus hos eksen). Har aldri hatt ønsker om kjønn utover at vi så vidt snakket litt om at det kunne vært gøy å se hvorden det var å ha en gutt, men samtidig «kunne» vi jenter best. Alle er ulike (ingen av den har de samme to foreldrene 😄), og alle er helt perfekte (i mine øyne).

Anonymkode: 376a1...f03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Dere som ikke forstår ts, det er jo forskjell på gutter og jenter da. Ikke sånn på individnivå at alle gutter liker dataspill og alle jenter liker å plukke blomster og ha teselskap for dokker, men på gruppenivå. Det ser man allerede i barnehagen. Det er ikke snakk om å dolle opp noen i kjole. Jeg har jente, og verken jeg eller hun liker å kle oss i kjole. Skjønner godt at mor kan føle seg utafor når far og gutta er interessert i en eller annen fotball eller spill-greie. I klassen til min, så spiller gutta og jentene turner. Og for sikkerhets skyld så får jeg gjenta igjen, dette blir på gruppenivå, så klart finnes det kvinner og jenter som liker fotball og å spille spill og se på superhelt og action-filmer. Men sjansen for at en gutt liker sånt, og har mer til felles med far, er større. 

Anonymkode: 910d3...b65

Tja, det blir jo hva man gjør det til, jeg går på fotballkamper og spiller med sønnen min  jeg. Ikke fordi det er min store interesse akkurat, men det er gøy å følge han i det han liker og engasjere seg litt. Ingen grunn til å føle seg uttafor ihvertfall. 

Anonymkode: 53dcd...e51

[AnonymBruker]

Syns det er lov å ha preferanser, men det er greit å ha i bakhodet at man aldri er garantert noe. Man er ikke garantert verken en graviditet eller et friskt barn, man er ikke garantert at nr 3 blir en jente etter to gutter og man er ikke garantert at forholdet til barna blir sånn som man tenker seg.

 

Anonymkode: 5d420...969

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jeg har en av hvert kjønn. Eldste er gutt. Da jeg fant ut at neste ble jente, hadde jeg en slags forestilling om hvordan det kom til å bli annerledes, et annet bånd og alt det der, men det er ikke slik er min opplevelse ihvertfall. Tenker ikke at det er noe mer spesielt med det å ha jente, de er begge barna mine med hver sine herlige personligheter. Tenk så heldige vi er som har friske fine barn og tenk heller at de barna du har var ment for akkurat dere ❤️ 

Anonymkode: 53dcd...e51

Signerer denne. Ville veldig gjerne ha en jente også, og er heldig å ha en av hver. Men - de er inntil videre kliss like i sinn og utvikling. Like klin kokos og herlige, begge to 😅

Alle kjolene jeg har kjøpt er så godt som ubrukt, de er bare upraktiske. 

Anonymkode: 3f13e...bac