Hvordan føles det å gå fra ett til to barn?

[AnonymBruker]

Vi har en liten skatt på 2,5 år og snakker nå om nummer to. Vi er enige om at vi selv har hatt mye glede av søsken og vi ønsker at mini også skal få den gleden. Jeg er bare litt ambivalent til å «forstyrre» familieharmonien. Vi hadde en tøff start og lille sleit med både amming og soving i laaaang tid. Det var først ved 18-19 mnd at hen begynte å sove gjennom natta. Det siste året har vært så deilig med stabil nattesøvn, masse lek, kos og hyggelig familieliv. 

Vet godt at ingen barn er like og at nestemann kan bli helt annerledes, men jeg er så redd for at vi skal få en like tøff start med nummer to. Tenker også på den lille som har hatt mamma og pappa helt for seg selv, hvordan føles det å plutselig måtte dele?

Hvordan var deres andres opplevelser av å gå fra ett til to barn? Og har du noen tips, hva som helst, så del gjerne!

Anonymkode: 015bf...859

[AnonymBruker]

Hektisk, kaotisk og slitsomt de første seks månedene. Etter det har det vært utelukkende positivt 

Anonymkode: c1e67...4b0

[AnonymBruker]

Det var hovedsaklig veldig fint å gå fra ett til to barn hos oss. Men de aller første ukene var jeg skikkelig lei meg, gråt masse og følte vi ødela alt for begge barna ved å få nr. to. Det var ikke noen spesiell grunn til det. Den eldste var litt sjalu, men det er jo normalt og naturlig. Så disse følelsene kom nok av hormoner og lite søvn. Jeg skulle bare ønske jeg visste da at det jeg følte ikke var sannheten, og at det snart kom til å gå helt over, derfor nevner jeg det. Jeg hadde ikke barseltårer, eller slike vonde følelser, etter første fødsel, så jeg ble tatt på senga. 

Ellers var barseltid nr. to nok objektivt sett mer vrien. For lillesøster sov dårligere og gråt mer enn den eldste hadde gjort. Men erfaringen og tryggheten etter å ha vært igjennom det en gang før, gjorde at det kjentes lettere likevel for min del.

Universelle tips som passer for alle, tror jeg ikke finnes. Men jeg husker det som verdifullt at den eldste og jeg var på lekeplass mens babyen var hjemme med faren, evt. at vi gikk til lekeplassen alle sammen. Jeg ammet først, og så løp vi til lekeplassen for å få mest mulig tid før babyen ble sulten igjen. Samarbeid foreldrene i mellom for at begge skal få mest mulig søvn, tenker jeg også hjelper mye. Men hvordan det skjer best i praksis, vil nok variere mye. 

Anonymkode: b3c54...0a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det var hovedsaklig veldig fint å gå fra ett til to barn hos oss. Men de aller første ukene var jeg skikkelig lei meg, gråt masse og følte vi ødela alt for begge barna ved å få nr. to. Det var ikke noen spesiell grunn til det. Den eldste var litt sjalu, men det er jo normalt og naturlig. Så disse følelsene kom nok av hormoner og lite søvn. Jeg skulle bare ønske jeg visste da at det jeg følte ikke var sannheten, og at det snart kom til å gå helt over, derfor nevner jeg det. Jeg hadde ikke barseltårer, eller slike vonde følelser, etter første fødsel, så jeg ble tatt på senga. 

Ellers var barseltid nr. to nok objektivt sett mer vrien. For lillesøster sov dårligere og gråt mer enn den eldste hadde gjort. Men erfaringen og tryggheten etter å ha vært igjennom det en gang før, gjorde at det kjentes lettere likevel for min del.

Universelle tips som passer for alle, tror jeg ikke finnes. Men jeg husker det som verdifullt at den eldste og jeg var på lekeplass mens babyen var hjemme med faren, evt. at vi gikk til lekeplassen alle sammen. Jeg ammet først, og så løp vi til lekeplassen for å få mest mulig tid før babyen ble sulten igjen. Samarbeid foreldrene i mellom for at begge skal få mest mulig søvn, tenker jeg også hjelper mye. Men hvordan det skjer best i praksis, vil nok variere mye. 

Anonymkode: b3c54...0a1

Takk for at du delte dette! Jeg hadde heller ikke problemer med barseltårer første gang, så jeg skal notere meg det bak øret 🌸 

Siden vi hadde mye søvntrøbbel med første så har vi blitt gode på å samarbeide på den fronten heldigvis! Vi har en plan, en backup plan og en kriseplan i nødstilfeller. 

Anonymkode: 015bf...859

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for at du delte dette! Jeg hadde heller ikke problemer med barseltårer første gang, så jeg skal notere meg det bak øret 🌸 

Siden vi hadde mye søvntrøbbel med første så har vi blitt gode på å samarbeide på den fronten heldigvis! Vi har en plan, en backup plan og en kriseplan i nødstilfeller. 

Anonymkode: 015bf...859

Det høres ut som et bra utgangspunkt  

Hos oss var det motsatt, vår første var en "nybegynnerbaby". Litt ammetrøbbel (som ikke gjentok seg med nr. to, da var ammingen helt problemfri), men hun sovn nok nesten uvanlig godt til å være en baby. 

Man vet jo aldri på forhånd hvordan det vil bli. Men når dere har erfart og kommet dere gjennom en litt tøff barseltid, tenker jeg det kan være gode sjanser for at det i hvert fall ikke blir verre neste gang. 

Anonymkode: b3c54...0a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det høres ut som et bra utgangspunkt  

Hos oss var det motsatt, vår første var en "nybegynnerbaby". Litt ammetrøbbel (som ikke gjentok seg med nr. to, da var ammingen helt problemfri), men hun sovn nok nesten uvanlig godt til å være en baby. 

Man vet jo aldri på forhånd hvordan det vil bli. Men når dere har erfart og kommet dere gjennom en litt tøff barseltid, tenker jeg det kan være gode sjanser for at det i hvert fall ikke blir verre neste gang. 

Anonymkode: b3c54...0a1

Nei barn kommer jo ikke med noen garantier, men magefølelsen sier at dette kommer til å gå fint. Særlig siden vi er mer erfarne nå enn første gang ☺️

Vi har vært flinke, særlig det siste året, med å gi hverandre litt ekstra fritid, men jeg har litt vanskelig for å se at vi kan gjøre dette like mye med to stykker. Det blir jo sikkert bare for en kort periode mens den minste er veldig liten, men alt er så flott nå med balansert familieliv og påfyll til begge foreldrene. Mannen skal f.eks. på en ukes golftur i september, dette fikser jeg uten stress med ett barn, klarer ikke helt å se for meg å gjøre det samme med to barn… Selv om dette er en årlig greie for han er han forøvrig 100% innstilt på at han må hoppe over en tur eller to. 

Rabler litt nå merker jeg, vi bare har det så bra nå hele familien, så jeg er redd før å ødelegge idyllen, samtidig har jeg fryktelig lyst på en til!

Anonymkode: 015bf...859

[Tjoheiii]

For oss var det easy peasy i forhold til overgangen 0-1😅 skal sies at vi har hatt en «enkel» lillesøster som har spist og sovet godt hele veien, hvis man får en baby med kollikk etc. blir situasjonen sikkert annerledes🙈 nå er de 1 og 3 og har veldig glede av hverandre, leker godt sammen (og av og til har vi en liten tredje verdenskrig men det hender heldigvis sjeldent😂). Vi planlegger baby nummer tre nå🎈

[AnonymBruker]

Tjoheiii skrev (4 timer siden):

For oss var det easy peasy i forhold til overgangen 0-1😅 skal sies at vi har hatt en «enkel» lillesøster som har spist og sovet godt hele veien, hvis man får en baby med kollikk etc. blir situasjonen sikkert annerledes🙈 nå er de 1 og 3 og har veldig glede av hverandre, leker godt sammen (og av og til har vi en liten tredje verdenskrig men det hender heldigvis sjeldent😂). Vi planlegger baby nummer tre nå🎈

Så koselig! Lurer egentlig på om jeg kanskje også har lyst på tre in the end 😅 men får se hvordan jeg føler meg når et eventuelt barn nummer to har rukket å bli ett år… 😂

Anonymkode: 015bf...859

[Blåbærrips]

Mye verre å gå fra 0 til 1 enn 1 til 2

[AnonymBruker]

Få barn fordi dere har lyst på, ikke fordi fordi dere skal gi barna deres søsken. 

Selv om du og mannen din har hatt glede av søsken. Er det ingen garanti for at barna dine vil ha gleden av hverandre. 

Anonymkode: 5a5e7...2f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nei barn kommer jo ikke med noen garantier, men magefølelsen sier at dette kommer til å gå fint. Særlig siden vi er mer erfarne nå enn første gang ☺️

Vi har vært flinke, særlig det siste året, med å gi hverandre litt ekstra fritid, men jeg har litt vanskelig for å se at vi kan gjøre dette like mye med to stykker. Det blir jo sikkert bare for en kort periode mens den minste er veldig liten, men alt er så flott nå med balansert familieliv og påfyll til begge foreldrene. Mannen skal f.eks. på en ukes golftur i september, dette fikser jeg uten stress med ett barn, klarer ikke helt å se for meg å gjøre det samme med to barn… Selv om dette er en årlig greie for han er han forøvrig 100% innstilt på at han må hoppe over en tur eller to. 

Rabler litt nå merker jeg, vi bare har det så bra nå hele familien, så jeg er redd før å ødelegge idyllen, samtidig har jeg fryktelig lyst på en til!

Anonymkode: 015bf...859

Det er helt forståelig, og jeg husker at jeg også tenkte en del på det. Min man jobber skift og er borte 2-4 uker i strekk. Da han først reiste og jeg var alene med første barn, syntes jeg det var kjempeskummelt. Ikke så krevende, for som jeg skrev tidligere i tråden, så sov vår eldste godt som baby, og det var generelt en rolig babytid med henne. Men alt var nytt og ukjent, og jeg syntes det var utfordrende. 

Med nr. to bidro virkelig erfaringen til at alt kjentes mye enklere for min del. Søvn var skikkelig vanskelig alene en kortere periode, med kveldsuro som begynte da eldste sovnet og babyen som sov sitt lengste strekk fra 05-07 om morgenen, sånn akkurat når eldste våknet. Men det var ikke slik lenge, og jeg visste at det var unntakstilstand som ville bedre seg. Det var nesten slik at jeg bare måtte le av hvor trøtt jeg var, og jeg visste med meg selv at det ville gå bra og gå over. 

Anonymkode: b3c54...0a1

[AnonymBruker]

Stoppet etter ett barn, nettopp av de grunnene ts nevner. Har aldri angret et sekund på det ☁️ Han er jo sammen med andre barn både på skolen og ellers, så det må ikke være flere barn hjemme også. Vi har til gjengjeld mye ro og fred ☺️☁️

Anonymkode: 0f3a3...455

[AnonymBruker]

Ikke få barn bare fordi nr 1 skal ha et søsken. Man er aldri garantert at de blir venner, og man er aldri garantert at de «har hverandre» når dere går bort. Vi får nr 2 snart, men så er det fordi vi ønsker flere barn, ikke fordi vi tenker at nr 1 «må» ha søsken. 

Anonymkode: 32519...051

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vi har en liten skatt på 2,5 år og snakker nå om nummer to. Vi er enige om at vi selv har hatt mye glede av søsken og vi ønsker at mini også skal få den gleden. Jeg er bare litt ambivalent til å «forstyrre» familieharmonien. Vi hadde en tøff start og lille sleit med både amming og soving i laaaang tid. Det var først ved 18-19 mnd at hen begynte å sove gjennom natta. Det siste året har vært så deilig med stabil nattesøvn, masse lek, kos og hyggelig familieliv. 

Vet godt at ingen barn er like og at nestemann kan bli helt annerledes, men jeg er så redd for at vi skal få en like tøff start med nummer to. Tenker også på den lille som har hatt mamma og pappa helt for seg selv, hvordan føles det å plutselig måtte dele?

Hvordan var deres andres opplevelser av å gå fra ett til to barn? Og har du noen tips, hva som helst, så del gjerne!

Anonymkode: 015bf...859

gikk veldig fint,men her er det nesten 8 år i mellom da han neste ble med ny mann

Anonymkode: 04510...46f

[AnonymBruker]

Jeg har 2 år og 3 mnd mellom mine, så de er veldig tette i alder. Her var det mye sjalusi helt i starten, men det var min feil fordi jeg havnet rett i babybobla. Det ble overveldende å ta seg av storesøster samtidig som jeg måtte amme og bli kjent med baby, så hun fikk rett og slett for lite oppmerksomhet av meg. Jeg tok heldigvis tak i det tidlig, men det kan være greit å være litt bevisst på det 

Anonymkode: 53253...2a1

[AnonymBruker]

Har 3 år mellom mine. Første var en enkel sovebaby som aldri laget problemer. Yngste er en skikkelig "high need" baby og er fortsatt ganske krevende nå 2 1/2 år etter. Vi har mye nattevåk med henne. Eldste har vært endel sjalu. Ikke slik at hun er slem mot lillesøster, men hun tar det ut ved å være krevende ovenfor oss. I starten da minste ble født synes hun det bare var koselig. Men etterhvert som lillesøster har begynt å gå, stjele leker, osv...så har sjalusien økt. Skal ærlig innrømme at det er ganske slitsomt med to barn. Det er mye vanskeligere å få barnepass (noe vi kanskje har Max 3 ganger på et år), og det er dobbelt opp av alt. Men også dobbelt opp av kjærlighet og glede 💕 angrer ikke et sekund på at vi fikk to.

Tror og håper alt går seg til når de blir litt eldre. Ser at de har mye glede av hverandre og at de trives mer og mer i hverandres selskap etterhvert som minste får bedre språk.

Anonymkode: eeae9...4e7

[AnonymBruker]

Kommer an på så mangt. Her var nr.1 veldig krevende (gutt, som viste seg å ha ADHD) fra start, med store søvnproblemer og mye uro og etterhvert mye fysisk utagering og null respekt for grenser osv. Ventet til han var nesten 6 år før jeg ble gravid på nytt. Nr.2 er en rolig jente (nå 2,5 år) som sover godt og som var en relativt enkel baby. Siden eldste har begynt på medisiner og generelt har blitt mer moden, så er livet mye lettere nå med to barn, enn det var med ett barn i flere år. Hadde de blitt født i motsatt rekkefølge så hadde jo overgangen fra 1 til 2 føltes helt krise. 

Anonymkode: 1b93b...ac7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ikke få barn bare fordi nr 1 skal ha et søsken. Man er aldri garantert at de blir venner, og man er aldri garantert at de «har hverandre» når dere går bort. Vi får nr 2 snart, men så er det fordi vi ønsker flere barn, ikke fordi vi tenker at nr 1 «må» ha søsken. 

Anonymkode: 32519...051

Kunne sikkert formulert meg litt annerledes der - vi vil veldig gjerne ha flere barn ☺️ jeg vil nok egentlig ha tre, men vi får se hvor landet ligger når en eventuelt nr to har blitt ett år 😅

Anonymkode: 015bf...859