I dag har jeg vondt langt inne i hjerterota og trenger å høre andres erfaringer

[Gjest Chicchi]

Etter at baby (nå 4 mnd) kom, har faren tatt seg av toåringen på natten. Hun har alltid slitt med søvn og våkner fortsatt en del. De sover sammen på gjesterommet, jeg sover med baby i vår seng. Og egentlig funker det strålende, bortsett fra mine kvaler: Tilknytningen som skjer i løpet av natten. Før byttet jeg og faren på å sove med toåringen og selv om enkelte netter var vanskelige, er det jo noe fint med å være der for henne når hun har mareritt og å våkne opp med henne på morgenen.

 

Lang historie kort: jeg er redd for å skape en avstand til henne som ikke kan bøtes . Om dagen gjør jeg mitt beste for å være der for henne, men babyen trenger meg mer og mer (er midt i en søvnregresjon om dagen). Jeg er så redd for å miste status som den gode, trygge moren og at hun skal slutte å søke seg til meg når hun er redd eller har det vondt.

 

Mannen min sier "men du er jo moren hennes", men jeg stoler ikke på at den rollen er så hellig som alle tror. Man må jo jobbe for ethvert forhold, man kan ikke ta ungene sine for gitt. 

 

Vi bytter ikke sovesituasjon, for alle får mest søvn slik. Men jeg vil høre fra dere som har vært i lignende situasjoner. Hvordan ble forholdet til eldste forandret og kan man komme tilbake til der man var når babytiden med yngste er over?

Endret 29. juli 2024 av Gjest

[AnonymBruker]

Det gikk veldig fint❤️ Gjorde det samme med tredjemann også. Gikk veldig fint.

Anonymkode: 0a314...afe

[AnonymBruker]

Chicchi skrev (33 minutter siden):

Etter at baby (nå 4 mnd) kom, har faren tatt seg av toåringen på natten. Hun har alltid slitt med søvn og våkner fortsatt en del. De sover sammen på gjesterommet, jeg sover med baby i vår seng. Og egentlig funker det strålende, bortsett fra mine kvaler: Tilknytningen som skjer i løpet av natten. Før byttet jeg og faren på å sove med toåringen og selv om enkelte netter var vanskelige, er det jo noe fint med å være der for henne når hun har mareritt og å våkne opp med henne på morgenen.

 

Lang historie kort: jeg er redd for å skape en avstand til henne som ikke kan bøtes . Om dagen gjør jeg mitt beste for å være der for henne, men babyen trenger meg mer og mer (er midt i en søvnregresjon om dagen). Jeg er så redd for å miste status som den gode, trygge moren og at hun skal slutte å søke seg til meg når hun er redd eller har det vondt.

 

Mannen min sier "men du er jo moren hennes", men jeg stoler ikke på at den rollen er så hellig som alle tror. Man må jo jobbe for ethvert forhold, man kan ikke ta ungene sine for gitt. 

 

Vi bytter ikke sovesituasjon, for alle får mest søvn slik. Men jeg vil høre fra dere som har vært i lignende situasjoner. Hvordan ble forholdet til eldste forandret og kan man komme tilbake til der man var når babytiden med yngste er over?

Skjønner ikke problemet. Dere er 2 voksne. Vær takknemlig. Noen har ikke en mann,er single,må dele seg. I-lands problem.

Anonymkode: 6c9da...9b9

[AnonymBruker]

Vi har barn med samme aldersforskjell, og jeg kan godt kjenne igjen den følelsen av at det er vondt når det kjennes som man deler seg litt opp, og det blir mor og baby og far og storesøsken. Jeg har også flere venner som har beskrevet det samme. 

Jeg tenker ellers at mannen din har rett i at du er moren. Dere bor i samme hus, du er der, selv om dere ikke sover sammen om natten akkurat nå. 

Og samtidig, tenk på at storesøster er trygg sammen med far. Du svikter henne ikke, for du vet at hun får den omsorgen hun trenger. Og jeg tenker at det bidrar til en sterkere tilknytning til faren også, i tillegg til den hun har til deg, ikke i stedet for. 

Hos oss så er den eldste mer lik faren sin personlighetsmessig, og det var en periode hvor jeg mikset følelser av å ikke strekke til og være bra nok mor med følelsen av tristhet over å ha mistet litt av den nære kontakten jeg og eldste hadde og litt sjalusi fordi jeg så at far og datter hadde den nære kontakten nå. Et sammensurium altså.

Men det som hjelper, tenker jeg ikke er å endre på sovesituasjon eller på annet som funker. Men å fokusere på at det er veldig, veldig fint å ha to foreldre som utfyller hverandre. Og å passe på å gjøre noe sammen med den eldste på dagtid, det gjør godt for dere begge og for relasjonen. 

Anonymkode: 666de...6a8

[AnonymBruker]

Tror trygt du kan puste med magen og ta det med ro. Dette vil gå helt fint. 

Anonymkode: 22539...cd6

[Ny Bruker]

 

Husk at den eldste har allerede fått de første tilknytningsmånedene, som den yngste får nå. De bar får det etter tur. Etter hvert skal også den minste sove separat/få besøk om natta.

[AnonymBruker]

Ditt eldste barn er trygg sammen med faren sin. Vær glad for det. Du er moren hennes og det vil aldri endre seg. Det sitter mest i hodet ditt 

Anonymkode: 64690...d65

[Gjest Chicchi]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Skjønner ikke problemet. Dere er 2 voksne. Vær takknemlig. Noen har ikke en mann,er single,må dele seg. I-lands problem.

Anonymkode: 6c9da...9b9

Åh, det vet jeg godt. Jeg prøver hver dag å tenke rasjonelt og være takknemlig, men jeg har så dårlig forhold til egen mor og er veldig opptatt av å ikke bli som henne. Jenta mi er kjempeheldig som har en far som stiller opp, men det et en stor sorg å se at båndet jeg har bygget opp til henne i to år forfaller litt og litt for hver dag. Hun er så enormt viktig for meg, så jeg vil i det minste være litt viktig for henne.

[Andro]

Foreldreskap er ikke en konkurranse.

[Gjest Chicchi]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vi har barn med samme aldersforskjell, og jeg kan godt kjenne igjen den følelsen av at det er vondt når det kjennes som man deler seg litt opp, og det blir mor og baby og far og storesøsken. Jeg har også flere venner som har beskrevet det samme. 

Jeg tenker ellers at mannen din har rett i at du er moren. Dere bor i samme hus, du er der, selv om dere ikke sover sammen om natten akkurat nå. 

Og samtidig, tenk på at storesøster er trygg sammen med far. Du svikter henne ikke, for du vet at hun får den omsorgen hun trenger. Og jeg tenker at det bidrar til en sterkere tilknytning til faren også, i tillegg til den hun har til deg, ikke i stedet for. 

Hos oss så er den eldste mer lik faren sin personlighetsmessig, og det var en periode hvor jeg mikset følelser av å ikke strekke til og være bra nok mor med følelsen av tristhet over å ha mistet litt av den nære kontakten jeg og eldste hadde og litt sjalusi fordi jeg så at far og datter hadde den nære kontakten nå. Et sammensurium altså.

Men det som hjelper, tenker jeg ikke er å endre på sovesituasjon eller på annet som funker. Men å fokusere på at det er veldig, veldig fint å ha to foreldre som utfyller hverandre. Og å passe på å gjøre noe sammen med den eldste på dagtid, det gjør godt for dere begge og for relasjonen. 

Anonymkode: 666de...6a8

Tusen takk for fint svar ❤️ du har helt rett, vi foreldre utfyller hverandre. Og det er sikkert barnslig av meg å frykte at faren skal erstatte meg. 

Får jeg spørre hvordan relasjonen din er til eldstebarnet nå? Ble hen veldig pappadalt i flere år etterpå? 
 

Min eldste er nok mer lik meg i personlighet, men det betyr ikke at hun knytter seg mer til meg av den grunn, tror jeg. Men jeg forstår i alle fall de stoooore følelsene hennes ganske godt, mens faren synes tilstander som sinne og raserianfall er ubehagelig og prøver å distrahere.

[Gjest Chicchi]

Andro skrev (2 minutter siden):

Foreldreskap er ikke en konkurranse.

Nei. Men følelser er følelser og det er vanskelig å ikke føle et hint av misunnelse når hun og faren koser seg så til de grader sammen og at jeg velges bort. Selv om man er forelder, kan man bli såret.

[AnonymBruker]

Du overtenker dette veldig. Det går nok bra.

Anonymkode: f46a3...ba8

[Andro]

Chicchi skrev (Akkurat nå):

Nei. Men følelser er følelser og det er vanskelig å ikke føle et hint av misunnelse når hun og faren koser seg så til de grader sammen og at jeg velges bort. Selv om man er forelder, kan man bli såret.

Å være sjalu på egne barn er et stort rødt flagg. 

[Gjest Chicchi]

Ny Bruker skrev (8 timer siden):

 

Husk at den eldste har allerede fått de første tilknytningsmånedene, som den yngste får nå. De bar får det etter tur. Etter hvert skal også den minste sove separat/få besøk om natta.

Det er ikke et dumt poeng, men jeg sleit med en tung fødselsdepresjon med eldste og det påvirket tilknytningen veldig. Hun hadde kolikk og vi sleit med amming. Det tok over et år før jeg klarte å si at jeg elsket henne og mene det av hele mitt hjerte. Så jeg kjemper hver dag for å "gjøre opp" for den første tiden som mest var preget av sorg og frustrasjon for min del.

[AnonymBruker]

Dette må du legge fra deg eller så går far og ungene velger han.

Anonymkode: b19a5...43c

[Gjest Chicchi]

Andro skrev (1 minutt siden):

Å være sjalu på egne barn er et stort rødt flagg. 

Jeg skrev ikke at jeg var sjalu på eget barn. Nå vrir du på ordene mine for å angripe meg eller så gjør du deg dum. Du kan vel lese at jeg det vil er å ikke miste den etablerte, men likevel skjøre tilknytningen til ungen min. Jeg er glad hun har det fint med faren, men det er vel lov å ønske det samme selv.

[Gjest Chicchi]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette må du legge fra deg eller så går far og ungene velger han.

Anonymkode: b19a5...43c

Dagens avsporing. Du svarer ikke med egne erfaringer, hvilket jeg spør etter.

[AnonymBruker]

Vi har tvillinger, og jeg får ikke en gang den første tiden med fullstendig tosomhet med noen av mine barn. Begge har hele tiden måtte bli nedprioritert for den andre. Det gjør vondt for meg. Selvsagt gjør det det, men tvillinger vokser også opp uten store traumer. Dette er nok verre for oss foreldre enn for barna❤️

Anonymkode: 8ecca...9e1

[Andro]

Chicchi skrev (10 minutter siden):

ikke miste den etablerte, men likevel skjøre tilknytningen til ungen min. 

Det er ikke i søvne at den tilknytningen er mest sentral. Døgnet har våkne timer.
Husk å bevare tilknytningen til far. Den er skjørere.

[AnonymBruker]

Jeg samsov med førstemann til babyen kom. Nå sover han alene eller med pappaen, og jeg sover med babyen. Jeg er fortsatt stort sett favoritten og vi har et nært forhold. Veldig koselig de få gangene vi får duppet litt sammen på morgenen e.l.
 

Jeg tenker det er naturlig å ha dårlig samvittighet for eldstemann av ulike grunner når man får et nytt barn, det er vondt, men kanskje en god ting også, som får oss til å gi litt ekstra. 

Anonymkode: d1948...e8f