Jeg har mistet pappaen min!

[AnonymBruker]

For 14 timer døde pappaen min. Nå er klokken snart 3 om natten og jeg ligger her i sjokk og vantro. Det var på en måte ikke uventet, men på en måte uventet likevel. Han har vært syk lenge, og hatt runder før hvor han har vært dårlig og likevel komt seg til igjen. Men denne gangen maktet ikke kroppen hans mer. 
Mamma ble enke idag, og jeg og søsknene mine mistet pappaen vår. Jeg er 32 år gammel, og voksen sådan. Men det er ingen i min vennekrets som har opplevd dette ennå, og ingen som vil fullt forstå. Jeg har små barn på 2 år og en på 3 mnd. De vil ikke huske sin fantastiske morfar, som har vært så viktig for meg. Jeg vet jeg må fortelle om han, men de vil ikke kunne oppleve han! Og pappen min vil ikke kunne bli kjent med barna mine! Han vil gå glipp av så mye! Han var ikke klar for dette, og nå er han bare borte. Livet vil aldri bli det samme

Anonymkode: ff4cd...1ee

[AnonymBruker]

Vær glad for at han fikk oppleve at du fikk barn, det betydde nok en hel del. Kondolerer så mye.

Anonymkode: 5d9ef...5e0

[skreppamedleppa]

(Sorry for cheesy bilde sitat her men det var godt ment)

Det er en jævla kjip klubb å bli medlem av og du har helt rett: det finnes et før og et etter, og livet blir ikke det samme igjen ❤️ Og folk som ser klubben fra utsiden kan ikke forstå. De kan prøve og jeg tror det er viktig for deg at de får lov å prøve for dine venner vil så gjerne være der, trøste, romme, lindre og det går an selv om en ikke har gått i dine sko og opplever den sorgen du nå kjenner. Du har min dypeste medfølelse i sorgen og den første tiden av den lange veien i et liv uten din far ❤️

[lillevill]

Kondolerer ❤️

[AnonymBruker]

Kondolerer ❤️

Min pappa døde da jeg var 15. Det er en stor sorg for meg at barna mine ikke fikk bli kjent med han. Tre av fire av mine egne besteforeldre døde før jeg var født eller mens jeg var baby. Vennene dine vil forstå selv om de ikke har opplevd det samme.

Anonymkode: e02a2...72a

[Liveterspennende]

Kondolerer, dette er trist og så utrolig hvor det endrer på ting. Ene øyeblikket man frykter selv om du var forberedt. 
 

Alt godt ønskes

[AnonymBruker]

Jeg har ikke mistet faren min men mistet nylig kjæresten min, så føler med deg ❤️

 

Anonymkode: 569da...ddd

[AnonymBruker]

Jeg har mistet faren min også, er i 30 årene men sorgen, tapet, var helt overveldende. Kondolerer så enormt mye. 

Anonymkode: 25d33...a30

[AnonymBruker]

Jeg mistet pappa for 10 år siden når jeg var 22. Hadde bare dager i forveien fått min førstefødte. Det er vondt, men det vil bli heldigvis bedre med tiden. Jeg tror det er viktig å ta seg tid til å sørge og gråte, og ikke stengte følelsene inne og undertrykke de. 

Anonymkode: 4d55d...5fa

[PusheenPusheen]

Kondolerer ❤️

[popstar]

Jeg mistet min da jeg var 27, før jeg fikk barn. Det er det vondeste jeg har opplevd noen gang. Det er 13 år siden nå og jeg savner ham hver dag 😕 Kondolerer ❤️

[AnonymBruker]

Jeg mistet min far i 2007 en mnd etter min 20 års dag❤️ Kondolerer så masse til deg ❤️

Anonymkode: e1ac5...054

[AnonymBruker]

Kondolerer! Det er jo veldig tidlig å miste pappaen sin i 30-årene. De fleste i dag lever jo så lenge at mange kanskje ikke opplever å miste foreldrene sine før man er rundt 50-60 år. 

Anonymkode: 8047b...65e

[AnonymBruker]

Mamma ble brått revet bort da vi var i 30-årene. Du kommer til å føle mye på det du allerede kjenner på, som nesten er større enn selve sorgen. Alle øyeblikkene i livet ditt hun ikke vil få med seg. Barnebarn som ikke vil huske. Det er noen år siden nå, men selv på årets sommerferie har det vært øyeblikk der jeg vurderer å ta bilde av noe og sende til henne, og så treffer det meg at "nei...", og så går du fra å være lykkelig og glad i øyeblikket, til at kloen sitter i brystet igjen. 

Og jeg var som deg først i omgangskretsen. Alle stilte jo opp, og omsorgen var enorm. Men ingen forstod. Mantraet mitt måtte bli at de mente det godt, uansett hva som ble sagt. Det værste var de som dro frem besteforeldre, venner de hadde mistet og slik. Selv kjæledyr. Men sorgen er en annen. 

Ville bare dele, for å si at følelsene dine er veldig normale. Eneste trøsten jeg kan gi et at tid hjelper, og etterhvert vil du begynne å kjenne på at noen av minnene og tankene som treffer deg gir deg en god følelse i stedet for at det hugger til i brystet. 

 

Anonymkode: b066b...95a

[isw]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

For 14 timer døde pappaen min. Nå er klokken snart 3 om natten og jeg ligger her i sjokk og vantro. Det var på en måte ikke uventet, men på en måte uventet likevel. Han har vært syk lenge, og hatt runder før hvor han har vært dårlig og likevel komt seg til igjen. Men denne gangen maktet ikke kroppen hans mer. 
Mamma ble enke idag, og jeg og søsknene mine mistet pappaen vår. Jeg er 32 år gammel, og voksen sådan. Men det er ingen i min vennekrets som har opplevd dette ennå, og ingen som vil fullt forstå. Jeg har små barn på 2 år og en på 3 mnd. De vil ikke huske sin fantastiske morfar, som har vært så viktig for meg. Jeg vet jeg må fortelle om han, men de vil ikke kunne oppleve han! Og pappen min vil ikke kunne bli kjent med barna mine! Han vil gå glipp av så mye! Han var ikke klar for dette, og nå er han bare borte. Livet vil aldri bli det samme

Anonymkode: ff4cd...1ee

Kondolerer ❤️

Utrolig trist å høre - jeg mistet faren min selv for et par år siden. Det er alltid et sjokk og det er aldri direkte forventet.

Minnene vil leve videre, og du vil bli glad igjen. Jeg har ikke noe fasitsvar på hva du burde eller ikke burde gjøre, men jeg kan i alle fall dele hva jeg gjorde (og syntes fungerte fint for min del).

1. Jeg gikk noen runder med meg selv og tenkte "Hvordan kan jeg bære minnet etter faren min med meg på best mulig måte" og kom fram til at det ikke var ved å gå til grunne selv. 

2. Jeg fokuserte på å leve mest mulig normalt. Jeg fant på koselige ting sammen med moren min, var ute og spiste og jeg prøvde å støtte henne på best mulig måte. Sammen fikk vi gjort alle de praktiske tingene (bisettelse, etc.)

3. Jeg forsøker å være takknemlig for tiden jeg fikk med pappa framfor å være bitter over å miste han.

Igjen - ingen fasit. Men det fungerte litt for meg.

[AnonymBruker]

Kondolerer ❤️ 

Å miste noen nær er veldig smertefullt og vondt. 
Jeg opplevde et tap i familien i fjor, og det var veldig vondt. 
Sjokket og sorgen. 
Det eneste som hjelper er tiden 🫶🏼 Finn deg små pusterom der du holder deg opptatt med andre ting, dette for å holde deg selv oppe. 
Du har en baby på 3 mnd. Og hormonene herjer i kroppen, samtidig som du nå må gjennom dette 💔 Han vil ikke se barna vokse opp, men har har opplevd å bli morfar. 
Selv om du kjenner på mye sorg og smerte nå, så vil det bli lettere med tiden. 
Har du noen rundt deg som kan hjelpe deg? Trille en tur med babyen eller ta barna noen timer så du får samlet deg ? 
Ta godt vare på deg selv, og gjør fine ting for deg selv med god samvittighet. Din pappa hadde ønsket at du holde deg oppe 

Anonymkode: 762c3...f38

[Maskinfører]

Kondolerer så mye TS vet åssen det er jeg er 36 år og mistet min far 16 Desember 2023 han ble 78 år og min mor gikk bort når jeg var 22 år sånt er utrolig vondt jeg har ingen barn og tenker litt sånn som deg mht det å ikke kjenne sin bestefar men bare høre om jeg er sikkert på at din mor og du har masse fint og fortelle når barna blir større ♥️♥️ nå må dere ta vare på hverandre ♥️🕯️🕯️🕯️

[Kassettspiller]

Kondolerer🌹

Mistet selv min pappa for flere år siden og det føles fremdeles ut som jeg er i sjokk. 

Ta vare!❤️

[AnonymBruker]

Kondolerer. Jeg var omtrent i din situasjon/alder da moren min døde. Dette er nå 17 år siden, og jeg savner fortsatt å ringe henne nesten daglig. 

Anonymkode: a70cb...183

[Maskinfører]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kondolerer. Jeg var omtrent i din situasjon/alder da moren min døde. Dette er nå 17 år siden, og jeg savner fortsatt å ringe henne nesten daglig. 

Anonymkode: a70cb...183

For oss som har mistet våre kjære skulle det vært en telefon opp til himmelen ♥️🕯️🕯️🕯️♥️