Sykepleiere og mangel på empati til partner?

[AnonymBruker]

Vært et vedvarende problem en stund dette, men siste episode fikk meg til å tenke hun ikke er en kvinne som er i stand til å gi støtte å vanskelige situasjoner.

Vil ikke komme med for mye detaljer, men jeg hatt store smerter siste dagene, prøvd å ikke vise det så mye med kroppsspråk, for ser hun det, som kommer det  hersketeknikk om at jeg sutrer

Så da gikk det desverre opp for meg at jeg ikke kan stole nok på henne til å dele ting relatert til helse, for hun tror hun vet bedre enn meg om hva kroppen min føler, og da er det vel gått så langt at det mønsteret vanskelig kan endres 

Tatt det opp med venner som er lege og psykolog, og det å miste empati på privaten  er visst et velkjent fenomen i helsesektoren.

Psykologen sa at å ha overkant mange sammenligningsgrunnlag fra jobben fort fører til at man ikke tar andre seriøst om det er noe som ikke samsvarer med hennes erfaringer. 

Det kan være jeg beskriver hva jeg opplever med smerte, og hva jeg er i stand til å gjøre uten å forverre situation, da snakker hun til meg som det ikke er så ille som jeg sier, pga hun vet om andre som hadde mindre smerter i lignende situasjon, litt sånn når jeg sist sa jeg trengte hvile en time før jeg skulle ordne en ting så jeg ikke gjorde ryggen enda verre, da fikk jeg "men så vondt har du ikke" noe som er en veldig respektløs og nedlatende kommentar. Merker dette var dråpen. Men hva er viktigst, ødelegge helsen mer for å tilfredsstille hennes behov for å ordne noe fort selv om det ikke er hastverk, eller hvile en time før jeg ordner det uten å gjøre helsen verre? Enda mer frustrende blir det når jeg aldri ville behandlet henne på denne måten 

Noen andre som har den erfaringen? At en ellers veldig empatisk og snill dame helt mister empatien når det gjelder helse på privaten?

Anonymkode: 7b191...cf1

[AnonymBruker]

For å forstå hva denne problemstillingen så må du forklare hvilke helseproblemer du har. 
Da er det lettere å forstå hvorfor hun evt bagatelliserer dine smerter og din opplevelse av det du sliter med 

Anonymkode: 959a2...f39

[AnonymBruker]

Nå forklarte jo psykologen deg hva som ligger til grunn for den manglende sympatien hennes, så hvorfor tar du det ikke opp med henne med den forklaringen som utgangspunkt? 

Anonymkode: cf1ab...c5e

[Forvirret23]

Dette er velkjent, litt som utrykket skomakerens barn har de dårligste skoene. 
Synes du kan snakke med henne å fortelle henne hvordan du opplever det. 
God bedring  

Endret 28. juli 2024 av Forvirret23

[AnonymBruker]

Jeg jobber i helsevesenet og blir bare forbannet på partneren min om han klager på spesifikke ting. 

I flere år har han klaget på hodepine. Har x antall ganger sagt at han må gå til optiker evt fysioterapeut. Han mener det er stressrelatert, uten å egentlig ha noe grunnlag.

Han har også klagd på magesmerter som kommer og går i åresvis. Aldri vært til lege. 

Så når han klager på dette er det NULL medlidenhet eller sympati. Han får hverken sove ut eller legge seg nedpå. Han gjør ikke noe for å finne årsak eller løsning, så er begrenset hvor mye jeg orker bry meg og legge tilrette for han. 

Anonymkode: 1e3c9...fe0

[AnonymBruker]

Dette er nok dessverre litt typisk. Man står i mye smerte og tragedie hver dag, og da kan mye oppleves som bagatellmessig. Og det er nok ofte slik at vi sykepleiere ikke er de kjappeste verken å sende til lege eller dra til lege selv dessverre, vi forsøker å se an og fikse selv. Det er selvsagt ikke riktig og det hun sa var lite empatisk ja, men det er nok også veldig vanlig og det betyr ikke at hun er lite empatisk generelt. 

Anonymkode: 491a8...c90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For å forstå hva denne problemstillingen så må du forklare hvilke helseproblemer du har. 
Da er det lettere å forstå hvorfor hun evt bagatelliserer dine smerter og din opplevelse av det du sliter med 

Anonymkode: 959a2...f39

Med fare for å bli gjenkjent, så kan jeg dele 2 episoder. Den som startet min bekymring var etter brudd i ryggen, som satt meg helt ut av spill i lang tid, og til tider så sterke smerter at jeg måtte roe ned på aktivitet en dag for å lade opp, som alltid har hjulpet, de gangene jeg ikke gjorde det, så ble smertene mye verre, så jeg lærte min kropp godt å kjenne etterhvert. Men selv om det var helt åpenbart at jeg hadde store smerter, så var det ikke så ille som jeg sa, for hun kjente an som hadde lignende operasjon som hadde mindre smerter, og dette sa hun på en nedlatende måte, akkurat som om hun ikke trodde på jeg hadde vondt

Det siste er en mye mindre alvorlig situasjon, sannsynligvis ihvertfall. det har vært store smerter i magen siste 4 dagene, som også trigget frem skaden i ryggen, såppas at søvn har vært fraværende. Men  her var hun også bare nedlatende, trodde ikke på hva jeg sa, og det er ikke noe godt å få fra en man håper på støtte fra. 

Var nesten så jeg skjulte det for henne, siden jeg viste det ville gjøre ting verre med hennes nedlatende ord. Men klarte ikke skjule kroppsspråket, så hun så noe var galt, så da måtte jeg forklare situasjonen. 

TS 

Anonymkode: 7b191...cf1

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier og synes kjæresten din er sær og har lite empati for deg. Har flere sykepleier venniner og ingen har så lite medfølelse med familie og kjære som har helseproblemer. Kan derimot være enig med AB 1e3c9...fe0.

Anonymkode: 25546...084

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Nå forklarte jo psykologen deg hva som ligger til grunn for den manglende sympatien hennes, så hvorfor tar du det ikke opp med henne med den forklaringen som utgangspunkt? 

Anonymkode: cf1ab...c5e

Vet det er lurt, men jeg må veie mine ord ekstremt nøye for å ikke trigge henne inn i forsvar og det ender med alt er min feil. Så må nok reflektere godt over hvordan jeg skal gå frem. Sitter her å egentlig tenker det er en tapt kamp, at å konfrontere henne får hun rett i forsvar

TS 

Anonymkode: 7b191...cf1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er sykepleier og synes kjæresten din er sær og har lite empati for deg. Har flere sykepleier venniner og ingen har så lite medfølelse med familie og kjære som har helseproblemer. Kan derimot være enig med AB 1e3c9...fe0.

Anonymkode: 25546...084

Har kanskje vært uheldig, jeg tenkte før at sykepleiere hadde veldig høy empati og omtanke, men om jeg går fra henne nå, så blir det ingen sykepleier igjen, tar ikke sjansen, selv om ikke alle er slik 

TS 

Anonymkode: 7b191...cf1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Med fare for å bli gjenkjent, så kan jeg dele 2 episoder. Den som startet min bekymring var etter brudd i ryggen, som satt meg helt ut av spill i lang tid, og til tider så sterke smerter at jeg måtte roe ned på aktivitet en dag for å lade opp, som alltid har hjulpet, de gangene jeg ikke gjorde det, så ble smertene mye verre, så jeg lærte min kropp godt å kjenne etterhvert. Men selv om det var helt åpenbart at jeg hadde store smerter, så var det ikke så ille som jeg sa, for hun kjente an som hadde lignende operasjon som hadde mindre smerter, og dette sa hun på en nedlatende måte, akkurat som om hun ikke trodde på jeg hadde vondt

Det siste er en mye mindre alvorlig situasjon, sannsynligvis ihvertfall. det har vært store smerter i magen siste 4 dagene, som også trigget frem skaden i ryggen, såppas at søvn har vært fraværende. Men  her var hun også bare nedlatende, trodde ikke på hva jeg sa, og det er ikke noe godt å få fra en man håper på støtte fra. 

Var nesten så jeg skjulte det for henne, siden jeg viste det ville gjøre ting verre med hennes nedlatende ord. Men klarte ikke skjule kroppsspråket, så hun så noe var galt, så da måtte jeg forklare situasjonen. 

TS 

Anonymkode: 7b191...cf1

I blant så er det folk som har en jobb de egentlig ikke passer til, men som tillegger seg en yrkespersonlighet for å fungere. Mulig din kjære er av den sorten. 

Jeg har flere i nær familie som jobber innen helse og jeg opplever de som både jordnære og omsorgsfulle. Til og med alle de årene mormor jobbet og årene etter, som pensjonist. 

Anonymkode: b47d6...e95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Med fare for å bli gjenkjent, så kan jeg dele 2 episoder. Den som startet min bekymring var etter brudd i ryggen, som satt meg helt ut av spill i lang tid, og til tider så sterke smerter at jeg måtte roe ned på aktivitet en dag for å lade opp, som alltid har hjulpet, de gangene jeg ikke gjorde det, så ble smertene mye verre, så jeg lærte min kropp godt å kjenne etterhvert. Men selv om det var helt åpenbart at jeg hadde store smerter, så var det ikke så ille som jeg sa, for hun kjente an som hadde lignende operasjon som hadde mindre smerter, og dette sa hun på en nedlatende måte, akkurat som om hun ikke trodde på jeg hadde vondt

Det siste er en mye mindre alvorlig situasjon, sannsynligvis ihvertfall. det har vært store smerter i magen siste 4 dagene, som også trigget frem skaden i ryggen, såppas at søvn har vært fraværende. Men  her var hun også bare nedlatende, trodde ikke på hva jeg sa, og det er ikke noe godt å få fra en man håper på støtte fra. 

Var nesten så jeg skjulte det for henne, siden jeg viste det ville gjøre ting verre med hennes nedlatende ord. Men klarte ikke skjule kroppsspråket, så hun så noe var galt, så da måtte jeg forklare situasjonen. 

TS 

Anonymkode: 7b191...cf1

Dette høres ikke bra ut. Syntes hun har veldig dårlig empati oven for deg. 

Prøv å snakk med henne om hva du føler. 

I forhold til min partner kan jeg bli litt oppgitt og vise lite støtte hvis han syter og bærer seg, men ikke gjør noe med det da feks oppsøke helsehjelp. Men har han fått hjelp så er jeg støttende og tilstede og viser empati

 

Anonymkode: b2a8e...666

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg jobber i helsevesenet og blir bare forbannet på partneren min om han klager på spesifikke ting. 

I flere år har han klaget på hodepine. Har x antall ganger sagt at han må gå til optiker evt fysioterapeut. Han mener det er stressrelatert, uten å egentlig ha noe grunnlag.

Han har også klagd på magesmerter som kommer og går i åresvis. Aldri vært til lege. 

Så når han klager på dette er det NULL medlidenhet eller sympati. Han får hverken sove ut eller legge seg nedpå. Han gjør ikke noe for å finne årsak eller løsning, så er begrenset hvor mye jeg orker bry meg og legge tilrette for han. 

Anonymkode: 1e3c9...fe0

Men måten du beskriver det på, så virker det mer som tafatthet med å ta tak i det, og overdrivelser. For noen kan dette komme av at de har et savn etter omsorg de ikke får lenger, og dermed overdriver for å få oppmerksomhet, men det er åpenbart dårlig strategi.

Men det er ikke situasjonen her, jeg deler mindre om helse enn holder for meg selv, fordi det bare er vondt med mangel på tillitt og omtanke. 

TS 

Anonymkode: 7b191...cf1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Vet det er lurt, men jeg må veie mine ord ekstremt nøye for å ikke trigge henne inn i forsvar og det ender med alt er min feil. Så må nok reflektere godt over hvordan jeg skal gå frem. Sitter her å egentlig tenker det er en tapt kamp, at å konfrontere henne får hun rett i forsvar

TS 

Anonymkode: 7b191...cf1

Når du konfronterer så fortell nøyaktig hva hun driver med. Hva slags argumenter kommer hun i mot da? Ja, så har hun sett og hørt om en eller to, men om en eller to har det slik så betyr det ikke at det er slik for alle. 

Har ville jeg satt hardt mot hardt. Enten må hun finne veien til empati for deg eller så klarer du deg bedre uten henne. 

Anonymkode: b47d6...e95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har kanskje vært uheldig, jeg tenkte før at sykepleiere hadde veldig høy empati og omtanke, men om jeg går fra henne nå, så blir det ingen sykepleier igjen, tar ikke sjansen, selv om ikke alle er slik 

TS 

Anonymkode: 7b191...cf1

Mange av de jeg kjenner som ble sykepleiere er ikke spesielt hyggelige og/eller empatiske mennesker. Noen av dem har jeg rett og slett lurt på hvorfor gikk den veien... Så det er ingen garanti at om du finner deg en som er sykepleier så er det et snilt og trivelig menneske.

Synes du har en kjip partner som viser deg både lite respekt og lite medfølelse. Tror du hadde gjort klokt i å gå ut av forholdet.

Anonymkode: 3cf2e...75f

[enhjørningfis]

Menn har en tendens til å være "pjuske" og skulle ha sympati for det minste.. kanskje hun sammenligner deg med en slik en?

Nå vet ikke jeg årsaken til dine smerter, men jeg vet at vi kvinner hele tiden får høre "mensen skal være vondt", "en skal kjenne at man har eggløsning", "å ha vondt i hode når man har små barn er normalt", "å være utmattet når man har små barn er normalt" etc, etc.. så vi kvinner har lett for å bagatellisere smerter, fordi vi hele tiden blir fortalt at vi må tåle de selv.. da er det lett for kvinner å bagatellisere smerter hos andre også?

[enhjørningfis]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Med fare for å bli gjenkjent, så kan jeg dele 2 episoder. Den som startet min bekymring var etter brudd i ryggen, som satt meg helt ut av spill i lang tid, og til tider så sterke smerter at jeg måtte roe ned på aktivitet en dag for å lade opp, som alltid har hjulpet, de gangene jeg ikke gjorde det, så ble smertene mye verre, så jeg lærte min kropp godt å kjenne etterhvert. Men selv om det var helt åpenbart at jeg hadde store smerter, så var det ikke så ille som jeg sa, for hun kjente an som hadde lignende operasjon som hadde mindre smerter, og dette sa hun på en nedlatende måte, akkurat som om hun ikke trodde på jeg hadde vondt

Det siste er en mye mindre alvorlig situasjon, sannsynligvis ihvertfall. det har vært store smerter i magen siste 4 dagene, som også trigget frem skaden i ryggen, såppas at søvn har vært fraværende. Men  her var hun også bare nedlatende, trodde ikke på hva jeg sa, og det er ikke noe godt å få fra en man håper på støtte fra. 

Var nesten så jeg skjulte det for henne, siden jeg viste det ville gjøre ting verre med hennes nedlatende ord. Men klarte ikke skjule kroppsspråket, så hun så noe var galt, så da måtte jeg forklare situasjonen. 

TS 

Anonymkode: 7b191...cf1

Men hadde du brudd i ryggen?!

[AnonymBruker]

Du kan fortelle henne at hun som sykepleier bør vite mer enn andre om at smerter ikke kan måles. Du kan ha to personer med samme brudd, den ene har mer smerter enn den andre. 
2 personer med angst, den ene har mer plager enn den andre. 
2 graviditeter - osv. 

Er hun en god sykepleier skjønner hun dette, men veldig mange i helsesektoren lider av omsorgstretthet. 
De blir følelsesmessig kald etterhvert. 
 

Anonymkode: 649f7...a96

[AnonymBruker]

enhjørningfis skrev (2 minutter siden):

Menn har en tendens til å være "pjuske" og skulle ha sympati for det minste.. kanskje hun sammenligner deg med en slik en?

Nå vet ikke jeg årsaken til dine smerter, men jeg vet at vi kvinner hele tiden får høre "mensen skal være vondt", "en skal kjenne at man har eggløsning", "å ha vondt i hode når man har små barn er normalt", "å være utmattet når man har små barn er normalt" etc, etc.. så vi kvinner har lett for å bagatellisere smerter, fordi vi hele tiden blir fortalt at vi må tåle de selv.. da er det lett for kvinner å bagatellisere smerter hos andre også?

Mulig du er inne på noe. Nå er det slik at folk opplever smerte forskjellig, ikke bare at man takler det forskjellig, men noen kjenner mindre smerte enn andre, og hun er nok en av de, hun har en del plager pga jobb, og vet hun har en god smerteterskel, da blir det kanskje vanskelig å tro meg når hun selv mener hun hadde taklet det bedre. 

Og det skal sies at jeg aldri sutrer, men spør hun hvordan det går, så kan jeg forklare situasjonen godt i håp om at hun forstår hva jeg sier, men begynner å gi opp det også, hvorfor dele når det kun kommer noe negativt ut av det?

Mer jeg skriver her, desto mer forstår jeg at jeg bør gå videre

TS 

Anonymkode: 7b191...cf1

[AnonymBruker]

Hvor jobber hun? Tenker på om hun har erfaring med akutte smerter og sykdom. For var jo et tynt grunnlag å komme med en historie om en hun kjenner som hadde mindre smerter..

Anonymkode: 0b6e2...6f9