Hvordan er det når barna flytter ut?

[AnonymBruker]

Er det sånn at hjertet rives ut av kroppen?

Dere som har opplevd dette. Kjenner dere et savn etter tiden barna bodde hjemme?

Anonymkode: 87766...4b7

[AnonymBruker]

Man er jo mentalt forberedt i lang tid på at barna skal flytte. Første barnet mitt var veldig klar, voksen for alderen og gleda seg ekstremt mye til å flytte. Flytta til samme by som mye familie, så det gikk over all forventning. Jeg gleda meg mest over henne, at hun hadde det fint og synes det var spennende. Hun hadde også mye familie nær, som passet godt på og stilte opp for henne, inviterte på middag, kjørte og hjalp til med gjøremål om behovet meldte seg. 

Andre barnet ville IKKE flytte hjemmefra. Det var mye mer vondt i mammahjertet. Det gruet seg, ville bo hjemme lengre, visste ikke hva det ville studere eller hva det skulle gjøre. Kjente ingen i ny by og var redd for å delta på ting hvor det møtte nye folk. Det var mange telefoner og behov for mye støtte og hjelp. 

Men nå har begge barna det bra, og alle lever sine liv. 

Den største overgangen ble kanskje forholdet mellom meg og mannen. Ingen barn hjemme. Finne nye hobbyer og tenke mer på oss selv. Ble utrolig tomt hjemme. Men vi prøver finne på nye prosjekter, og det er gøy! 

Anonymkode: 54854...e4d

[AnonymBruker]

Ja❤️ Det er tomt og trist og jeg er alenemor.

Har dårlig samvittighet for at jeg ble sliten og sur når sønnen min rotet og var treig når han skulle noe, så jeg måtte mase

Anonymkode: 0f457...f94