Vanlig at foreldre fotfølger barn på 2.5?

[AnonymBruker]

Har aldri vært borti lignende, men observerte dette på ferie med familiemedlem. Barn på 2.5 år som går rundt, og foreldrene er maks 1 meter bak HELE tiden. Ikke på offentlig sted eller farlige steder, men hjemme og inne. Uansett om barnet skulle snublet så er de parat til å ta imot på sekundet? 

Anonymkode: 21876...70a

[AnonymBruker]

Ganske vanlig om det er første barnet. Har fotfulgt min yngste også på stranda fordi jeg er redd han plutselig skal løpe ut i vannet og drukne. Men han er veldig rolig, så jeg fotfølger han ikke veldig nå. 

Ganske vanlig tror jeg... Men kommer an på hvor man er.

Anonymkode: 0df29...4ab

[AnonymBruker]

Kommer an på ungen. Men hjemme vil jeg si det er unormalt ja. Kanskje stressa førstegangsforeldre? Kanskje de har opplevd at ungen har skadet seg tidligere? 

Da min eldste var 2,5 var jeg sjelden langt bak om vi var ute eller på besøk hos andre, men hjemme var det barnesikring og greit. Dette fordi ungen var høyt og lavt konstant, samt plukket på alt. 

Anonymkode: a34f6...d05

[AnonymBruker]

Kommer helt an på barnet. Av mine to måtte den ene fotfølges innendørs for å unngå skader på barn og interiør, den andre ikke. Unger er forskjellige, noen er villebasser og andre ikke. 

Anonymkode: cf9eb...108

[AnonymBruker]

Kommer jo an på barnet. Ikke alle 2-åringer er særlig modne og bør overlates særlig lenge for seg selv nei. Dessuten er 2-års alder en veldig klønete tid, pga vekst er barna veldig uproporsjonale i den alderen, så de har dårlig balanse, koordinasjon og det meste. Fikk dette forklart fra bhg etter flere Donald-kuler i panna på første barn. Viste seg å stemme med nr to også. Så mye plaster, kuler og blåmerker når hun var 2-3 år. Så ja, i de perioden er vi ofte i nærheten for å unngå at de skader seg selv. Og selv om det er bare au-au, er det slitsomt for foreldre når det er 100x pr dag. Helt innafor å forebygge for å ikke klikke. 
 

ts: du har aldri hatt en 2-åring av den klønete typen mistenker jeg? Kanskje du ikke har barn i det hele tatt? 

Anonymkode: edc92...98a

[AnonymBruker]

Vår 1,5-åring (tredjemann 😂) driver ute i inngjerdet hage, opp og ned og hopper på trampolina med storesøsken, opp og ned fra andre etasje, rundt omkring overalt hjemme egentlig uten oppsyn 😅 annet enn at vi titter om så vi ser hvor han er hen og hva han driver med 

Anonymkode: 9fc7b...117

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vår 1,5-åring (tredjemann 😂) driver ute i inngjerdet hage, opp og ned og hopper på trampolina med storesøsken, opp og ned fra andre etasje, rundt omkring overalt hjemme egentlig uten oppsyn 😅 annet enn at vi titter om så vi ser hvor han er hen og hva han driver med 

Anonymkode: 9fc7b...117

Omtrent sånn gjør vår ikke-villebass også, som ettåring. Hun ser seg nemlig for, passer seg når det trengs, er forsiktig med høyder osv. Villebass-barnet, derimot, prøvde stadig å stupe hode først ut fra alle møbler, tryna ned alle kanter og trinn, løp full fart rett inn i vegger, skap og bord fordi han så en annen retning akkurat da, faceplanta stadig på flatt gulv fordi han ikke fulgte med på egne ben, rev ned hvasomhelst av løsøre og interiør bare for gleden av å se det treffe gulvet, klatret på stolrygger for å finne punktet de vippet bakover osv osv. Barn er FORSKJELLIGE. 

Anonymkode: cf9eb...108

[AnonymBruker]

Vi har en på 2,5 som må fotfølges. Han går nærmest på selvmordsaksjon dersom vi ser en annen vei et par sekunder. Veldig aktiv og kreativ, elsker å klatre og er nysgjerrig på absolutt alt. 

Kusina hans er like gammel og er helt annerledes. Mye roligere, og kan overlates mer til seg selv. 

Anonymkode: 810d0...827

[AnonymBruker]

Det er stor forskjell på 2,5 åringer, og i hvor stor grad de stadig gjør ting som kan skade dem selv eller omgivelsene. Og jeg kjenner også noen foreldre som selv sier at de fotfølger barna i for stor grad fordi de strever med angst. En av dem mistet et søsken i en ulykke som liten. Felles for de som strever med angst, er at de overvurderer risiko. De frykter oppriktig at barnet skal bli alvorlig skadet om det snubler i en dørstokk og faller, og har følelsen av at risikoen for at det skjer er relativt stor.

Veldig vanlig å fotfølge hjemme i eget hus, tror jeg ikke det er. Der har en det jo som regel relativt barnesikkert når en har små barn. Borte på besøk inne hos andre, opplever jeg derimot at mange gjør det. Jeg har et barn som ikke gikk langt unna meg uansett, og et som kunne finne på litt av hvert, og dro på stadige utforskingsferder på nye steder. Med sistnevnte sørget jeg alltid for at jeg visste sånn ca. hvor hun var og hva hun gjorde borte på besøk i den alderen. Hun pleide ikke å gjøre ting som medførte at hun kunne skade seg, men hun kom nesten garantert til å tegne på møblene om hun fant en tusj i et ubevoktet øyeblikk. 

Anonymkode: e470f...033

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Kommer helt an på barnet. Av mine to måtte den ene fotfølges innendørs for å unngå skader på barn og interiør, den andre ikke. Unger er forskjellige, noen er villebasser og andre ikke. 

Anonymkode: cf9eb...108

Sorry ass, men barnet må lære seg å skade seg. Jeg har en gutt som fyller tre neste måned. Vi bruker å si at han er født med Red Bull i blodårene. Man kan ikke fotfølge barn inne i eget hus. Da må man tilrettelegge hjemmet sitt, også må barnet lære.

Så er det selvfølgelig en helt annen sak utendørs, eller på fremmede steder. Da varierer fra å kunne sitte langt unna om det er snakk om lekeplass med gjerde rundt, eller måtte holde i hånda ved trafikkert vei eller på kjøpesenter med mye folk.

Anonymkode: 2c167...f98

[AnonymBruker]

Men var det hjemme hos dem selv, eller hjemme hos noen andre der de var på besøk? Jeg har en som snart er 2,5 og hjemme fotfølger vi ikke men hjemme hos andre gjør jeg det for jeg er redd hun skal ødlegge noe, hun er ganske vilter. Noen steder passer jeg og litt ekstra på om jeg ser at det er veldig lite barnesikkert (mye skarpe kanter eller trapper) Hun har god koordinasjon og motorisk kontroll men er veldig surrete og ser seg ikke for, og klatrer og på ting uten å tenke på at det er langt ned eller om det hun klatrer på er stabilt. Ute fotfølger jeg og litt avhengig av hvor jeg er, for hun stikker av og tenker ikke på farene ved vann, veier og slikt. Ikke redd for noe.

(Fotfølger dog ikke 1 meter bak da, det gjorde jeg bare i noen uker når hun var under 1 år og drev å forsøkte å stå og gå før hun fikk det til for orket ikke at hun skulle slå hodet flere ganger daglig)

Anonymkode: 6746f...d06

[AnonymBruker]

Kommer an på barnet. Fotfulgte ikke min inne, men gjorde det ute. 

Anonymkode: 400a5...0a2

[AnonymBruker]

Ja noen må fotfølges , andre ikke. Barn er forskjellige!

 

Anonymkode: 13273...ff2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.7.2024 den 10.41):

Sorry ass, men barnet må lære seg å skade seg. Jeg har en gutt som fyller tre neste måned. Vi bruker å si at han er født med Red Bull i blodårene. Man kan ikke fotfølge barn inne i eget hus. Da må man tilrettelegge hjemmet sitt, også må barnet lære.

Så er det selvfølgelig en helt annen sak utendørs, eller på fremmede steder. Da varierer fra å kunne sitte langt unna om det er snakk om lekeplass med gjerde rundt, eller måtte holde i hånda ved trafikkert vei eller på kjøpesenter med mye folk.

Anonymkode: 2c167...f98

Da er ikke ditt barn som mitt, hvis vi skulle tilrettelagt så han ikke kunne skade seg måtte vi fjernet alle møbler. Dette eksemplaret klatret, turnet og falt fra alt av stoler, sofaer, bord, hyller, kommoder, senger etc. Greit nok at absolutt alt var skrudd fast i veggen så ikke noe falt over barnet, men han datt da ned selv og slo seg ganske bra. Var på legevakt etter hodestøt fra fall mange nok ganger etter to sekunder vi snudde hodet, barnet lærte ikke å la være allikevel før han ble mye eldre. Igjen, barn er forskjellige, og det at ditt var turbo-barn sier jo lite om vårt som var apekatt-barn. 

Anonymkode: cf9eb...108

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Da er ikke ditt barn som mitt, hvis vi skulle tilrettelagt så han ikke kunne skade seg måtte vi fjernet alle møbler. Dette eksemplaret klatret, turnet og falt fra alt av stoler, sofaer, bord, hyller, kommoder, senger etc. Greit nok at absolutt alt var skrudd fast i veggen så ikke noe falt over barnet, men han datt da ned selv og slo seg ganske bra. Var på legevakt etter hodestøt fra fall mange nok ganger etter to sekunder vi snudde hodet, barnet lærte ikke å la være allikevel før han ble mye eldre. Igjen, barn er forskjellige, og det at ditt var turbo-barn sier jo lite om vårt som var apekatt-barn. 

Anonymkode: cf9eb...108

Naturen tilsier at dette ordner seg. I stedet har dere frarøvet barnet deres muligheten til å lære seg grensene sine. Og turbobarnet mitt er fuckings Spider-Man. Klatrer på alt mulig, faller av og til ned, og reiser seg opp. 

Anonymkode: 2c167...f98

[Million]

Jeg vet ikke hvorfor de fotfølger ungen, om det er for å unngå at ungen skader seg, eller for å unngå at ungen ødelegger ting eller skader andre. Det kan være av dårlig erfaring at de har begynt å fotfølge ungen? Eller rett og slett bare overforsiktige førstegangs foreldre, som syr puter under armene på ungen? Alle alternativene er jo mulig.

Vi måtte fotfølge eller i alle fall ha øynene klistret på vår hyperaktive krabat SPESIELT i den alderen. Han kunne plutselig finne på å klatre opp møbler (som da kan velte) eller løpe i full fart til nærmeste bilvei (ville se på bilene) eller hva som helst. Og fy så kjappe de er på beina i den alderen... Kunne aldri slappe av et øyeblikk. Det gjaldt å stoppe han før han rakk å forårsake noen uhell eller ulykker. Enten de gikk ut over han selv eller andre. Han var vel ikke mer enn halvannet år da han tok en lekebil i metall, gikk bort til faren sin som satt og slappet av i en lenestol, og slo faren sin i hodeskallen med et skikkelig høyt "kakk". Du kunne høre smellet i hodeskallen, og det begynte å blø. Slått til blods av en liten unge.

Ja, han begynte tidlig med "aktivitetene sine", sønnen vår. 

Endret 30. juli 2024 av Million

[Gjest jegerrinne]

Vi har aldri gjort det. Her drev de ute i hagen fra de krabbet ut til der sandkasse osv var, inngjerdet. Fra de var små var de nå høyt og lavt i hagen, tenkt sim så et fall gjør at de lærer hva de mestrer eller ikke, og forskning viser og det at hvis en lar barn bevege seg fritt lærer de og bedre hvor høyt tør jeg gå opp den stubben eller steinen, avstanden bedømming lærer de og mer ved å kunne bevege seg slik.

Kun vært 1 gang vi fikk hjerte i halsen, snøen hadde rast fra fjøstaket og laget en fin haug mellom fjøset og der påbygget er, og der stod plutselig jenta på litt over 3 år og var på vei opp i haugen og opp på taket til melkerommet, ho ville bruke som akebakke, så da var gubben raskt bort å fikk ho dirigert over der vi hadde akebakke. Ho har nå aldri vært redd høyder, klatrer den dag i dag som 17 åring i trær, fjellet osv

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.7.2024 den 23.24):

Har aldri vært borti lignende, men observerte dette på ferie med familiemedlem. Barn på 2.5 år som går rundt, og foreldrene er maks 1 meter bak HELE tiden. Ikke på offentlig sted eller farlige steder, men hjemme og inne. Uansett om barnet skulle snublet så er de parat til å ta imot på sekundet? 

Anonymkode: 21876...70a

Det måtte jeg gjøre med min når han var så liten. Han løp av sted da i retning veien og biler..og jeg etter. 

Anonymkode: edfd0...5ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Naturen tilsier at dette ordner seg. I stedet har dere frarøvet barnet deres muligheten til å lære seg grensene sine. Og turbobarnet mitt er fuckings Spider-Man. Klatrer på alt mulig, faller av og til ned, og reiser seg opp. 

Anonymkode: 2c167...f98

Alt vel og bra helt til «spider-man» kommer utfor en alvorlig ulykke.

Hva med å slutte å være dømmende besserwissser og akseptere at foreldre oppdrar barn ulikt. 

Anonymkode: c9618...4b6

[AnonymBruker]

Tja, vi er ikke 2 meter bak, men vi må ha øynene på 2,5 åringen hele tiden. Hun er veldig kreativ i måter å skade seg selv på og ikke minst stikker hun gjerne av om hun får muligheten. 2 minutter alene på badet og vi kan vedde på at dorullen er revet opp i småbiter.

Anonymkode: 734fb...9c6