Har tvilt veldig på diagnosen jeg fikk av dps, men ser nå at de har rett.

[AnonymBruker]

Jeg har vært syk i mange år, jeg har likevel bare kjørt på, bitt tennene sammen og fortalt meg selv at jeg er bare lat. Har hatt masse tanker om å avslutte livet, og jeg har i perioder der jeg stenger mer helt inne. Etter mange år som sykemeldt i mange perioder, etter masse utredninger av fysisksykdom (har en del av de også) ble jeg sendt på dps. De fant ut av at jeg hadde bipolar 2, synes det var litt vanskelig å forstå, kjente meg ikke helt igjen. Og jeg har jobb, jeg har barn, jeg har klart meg veldig fint, har ikke økonomiske problemer, eier hus og er sånn sett ryddig. 
Så jeg var jo ikke den man ser som man forbinder med bipolar. For alle har jo fordommer med denne sykdommen, og jeg hadde nok noen jeg også. 
 

Når jeg fikk diagnosen så begynte jeg også på medisiner, jeg fikk et strengt regime av rutiner jeg skulle ha osv. Det har jeg vært flink med helt til sommeren kom. 
Nå har jeg ikke trent, lagt meg sendt, sovet lenge, spist kanskje bare 1-2 ganger om dagen. 
Nå merker jeg at jeg er nedstemt, det blir vanskeligere og vanskeligere å holde de få rutinene jeg hadde, huske å ta medisiner og hode mitt glemmer alt. Så i kveld fant jeg ut av at nå er jeg deprimert og har egentlig bare lyst til å gråte. Blir også trist av at dps hadde kanskje rett, jeg har bipolar og jeg må holde rutiner for å være frisk. Kan ikke gjøre slik andre kan, da blir jeg tung. Hvordan akseptere at jeg har denne sykdommen også, at det skjer biologiske prosesser i hjernen min jeg ikke kan styre. Noen råd her? 
 

Dette ble langt, så til deg som orket å lese. 
Klarer du å holde døgnrytmen på sommeren? 
Jeg må uansett hvor kjedelig det er, men jeg føler jeg går glipp av sommeren🥴

Anonymkode: 9b217...f16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har vært syk i mange år, jeg har likevel bare kjørt på, bitt tennene sammen og fortalt meg selv at jeg er bare lat. Har hatt masse tanker om å avslutte livet, og jeg har i perioder der jeg stenger mer helt inne. Etter mange år som sykemeldt i mange perioder, etter masse utredninger av fysisksykdom (har en del av de også) ble jeg sendt på dps. De fant ut av at jeg hadde bipolar 2, synes det var litt vanskelig å forstå, kjente meg ikke helt igjen. Og jeg har jobb, jeg har barn, jeg har klart meg veldig fint, har ikke økonomiske problemer, eier hus og er sånn sett ryddig. 
Så jeg var jo ikke den man ser som man forbinder med bipolar. For alle har jo fordommer med denne sykdommen, og jeg hadde nok noen jeg også. 
 

Når jeg fikk diagnosen så begynte jeg også på medisiner, jeg fikk et strengt regime av rutiner jeg skulle ha osv. Det har jeg vært flink med helt til sommeren kom. 
Nå har jeg ikke trent, lagt meg sendt, sovet lenge, spist kanskje bare 1-2 ganger om dagen. 
Nå merker jeg at jeg er nedstemt, det blir vanskeligere og vanskeligere å holde de få rutinene jeg hadde, huske å ta medisiner og hode mitt glemmer alt. Så i kveld fant jeg ut av at nå er jeg deprimert og har egentlig bare lyst til å gråte. Blir også trist av at dps hadde kanskje rett, jeg har bipolar og jeg må holde rutiner for å være frisk. Kan ikke gjøre slik andre kan, da blir jeg tung. Hvordan akseptere at jeg har denne sykdommen også, at det skjer biologiske prosesser i hjernen min jeg ikke kan styre. Noen råd her? 
 

Dette ble langt, så til deg som orket å lese. 
Klarer du å holde døgnrytmen på sommeren? 
Jeg må uansett hvor kjedelig det er, men jeg føler jeg går glipp av sommeren🥴

Anonymkode: 9b217...f16

Diagnosen definerer ikke deg som person. Har du sett Sinnsykt, på nrk nett- tv? Sjekk ut den serien. 
 

Det er vanligere på sommeren siden det er så lyst, det er slik for de fleste. 

Anonymkode: e29c9...975

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har vært syk i mange år, jeg har likevel bare kjørt på, bitt tennene sammen og fortalt meg selv at jeg er bare lat. Har hatt masse tanker om å avslutte livet, og jeg har i perioder der jeg stenger mer helt inne. Etter mange år som sykemeldt i mange perioder, etter masse utredninger av fysisksykdom (har en del av de også) ble jeg sendt på dps. De fant ut av at jeg hadde bipolar 2, synes det var litt vanskelig å forstå, kjente meg ikke helt igjen. Og jeg har jobb, jeg har barn, jeg har klart meg veldig fint, har ikke økonomiske problemer, eier hus og er sånn sett ryddig. 
Så jeg var jo ikke den man ser som man forbinder med bipolar. For alle har jo fordommer med denne sykdommen, og jeg hadde nok noen jeg også. 
 

Når jeg fikk diagnosen så begynte jeg også på medisiner, jeg fikk et strengt regime av rutiner jeg skulle ha osv. Det har jeg vært flink med helt til sommeren kom. 
Nå har jeg ikke trent, lagt meg sendt, sovet lenge, spist kanskje bare 1-2 ganger om dagen. 
Nå merker jeg at jeg er nedstemt, det blir vanskeligere og vanskeligere å holde de få rutinene jeg hadde, huske å ta medisiner og hode mitt glemmer alt. Så i kveld fant jeg ut av at nå er jeg deprimert og har egentlig bare lyst til å gråte. Blir også trist av at dps hadde kanskje rett, jeg har bipolar og jeg må holde rutiner for å være frisk. Kan ikke gjøre slik andre kan, da blir jeg tung. Hvordan akseptere at jeg har denne sykdommen også, at det skjer biologiske prosesser i hjernen min jeg ikke kan styre. Noen råd her? 
 

Dette ble langt, så til deg som orket å lese. 
Klarer du å holde døgnrytmen på sommeren? 
Jeg må uansett hvor kjedelig det er, men jeg føler jeg går glipp av sommeren🥴

Anonymkode: 9b217...f16

Man må jobbe for det.

Men altså fordommer mot bipolar, det var voldsomt og.  Svært mange med bipolar diagnose er svært vellykkede, mer enn gjennomsnittet, man har administrerende direktører, store artister, 

Så det var mer fordommer hos deg ang bipolar, enn de fleste har rundt bipolar. De fleste vet at det ikke er sånn at man ikke kan holde på en jobb, ikke har egen bolig, ikke har barn, ikke har parter, ødelegger livet sitt osv.

Anonymkode: 489c7...774

[AnonymBruker]

Hva er forskjell på bipolar 1 og 2?

Anonymkode: 59b6c...183

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Man må jobbe for det.

Men altså fordommer mot bipolar, det var voldsomt og.  Svært mange med bipolar diagnose er svært vellykkede, mer enn gjennomsnittet, man har administrerende direktører, store artister, 

Så det var mer fordommer hos deg ang bipolar, enn de fleste har rundt bipolar. De fleste vet at det ikke er sånn at man ikke kan holde på en jobb, ikke har egen bolig, ikke har barn, ikke har parter, ødelegger livet sitt osv.

Anonymkode: 489c7...774

Jeg må svare på dette, for ja de fleste med bipolar har ett "normalt" liv. Likevel fordommene er store, psykologen rådet meg til å ikke dele med hvermannsen om sykdommen. Bipolarforeningen jobber hardt med å få vekk stigma. 
Jeg innrømmer også at bipolar er ofte alkoholikere, sover ikke, og gjør mye rart. Det er slik sykdommen blir fremstilt i filmer og annet på tv. Fordommer betyr ikke at det er sant, og etter å ha fått diagnosen har jeg kjent på det selv.

Har en som sa til meg at noen orker å være sammen med noe sånt, det hadde jeg aldri orket. Personen visste ikke at jeg da satt med samme diagnose. Så jo det er masse fordommer dessverre  

Anonymkode: 9b217...f16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Diagnosen definerer ikke deg som person. Har du sett Sinnsykt, på nrk nett- tv? Sjekk ut den serien. 
 

Det er vanligere på sommeren siden det er så lyst, det er slik for de fleste. 

Anonymkode: e29c9...975

Ja, sommeren er vanskelig for de fleste. Til og med vanskelig å legge barna. 
Lyse kvelder og litt varme, har alltid elsket denne årstiden. Nå må jeg jobbe meg tilbake igjen. Vært så fin i lang periode med energi. Må ditt igjen  

Har sett denne serien, syntes den var fin, og lærte mye. Sykdom gjør jo ikke det, og jeg er jo fortsatt meg, den samme jeg alltid har vært. Bare med mer kunnskap som kan forbedre livskvaliteten, prøver å fortelle dette til meg selv. Vanskelig med tankekjøret🙈

Anonymkode: 9b217...f16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva er forskjell på bipolar 1 og 2?

Anonymkode: 59b6c...183

Bipolar 2 så blir man like deprimert som den med bipolar 1, forskjellen ligger i mani og hypomani. Hypomani er lettere høy sinnsstemning, jeg går ikke så høyt og blir så syk som de som har mani.  

Anonymkode: 9b217...f16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg må svare på dette, for ja de fleste med bipolar har ett "normalt" liv. Likevel fordommene er store, psykologen rådet meg til å ikke dele med hvermannsen om sykdommen. Bipolarforeningen jobber hardt med å få vekk stigma. 
Jeg innrømmer også at jeg tenkte at bipolar er ofte alkoholikere, sover ikke, og gjør mye rart. Det er slik sykdommen blir fremstilt i filmer og annet på tv. Fordommer betyr ikke at det er sant, og etter å ha fått diagnosen har jeg kjent på det selv.

Har en som sa til meg at noen orker å være sammen med noe sånt, det hadde jeg aldri orket. Personen visste ikke at jeg da satt med samme diagnose. Så jo det er masse fordommer dessverre  

Anonymkode: 9b217...f16

Her glemte jeg noen viktige ord i setningen min. 
Det skulle være at jeg innrømmer også at jeg tenkte bipolare er ofte alkoholikere, sover ikke, og gjør mye rart. 

Anonymkode: 9b217...f16

[Gjest Hoia]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Bipolar 2 så blir man like deprimert som den med bipolar 1, forskjellen ligger i mani og hypomani. Hypomani er lettere høy sinnsstemning, jeg går ikke så høyt og blir så syk som de som har mani.  

Anonymkode: 9b217...f16

Men en kan vel ikke ha noen av delene uten å være deprimert? Da mangler det vel en pol?

Endret 28. juli 2024 av Hoia

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Som noen andre nevnte overfor så anbefalte også min psykolog å tenke over hvem man ønsker å dele diagnosen med pga fordommer. Jeg økte dosen med stemningsstabliliserende for tre måneder siden og merker godt jeg blir mindre deppa. Så det er lurt å ta serumspeil.

Anonymkode: fb8dc...bd3

[AnonymBruker]

Hoia skrev (1 minutt siden):

Men en kan vel ikke ha noen av delene uten å være deprimert? Da mangler det vel en pol?

Nei bipolar må du har både deprimert delen og hypoman/mani mener jeg de sa på dps. 
Jeg har leger som har sett at jeg har vært deprimert i mange år. De reagerte ikke før jeg satt på kontoret og var hypoman i en situasjon jeg ikke burde vært det. 
Jeg liker hypoman delen  

Anonymkode: 9b217...f16

[AnonymBruker]

Mener jeg har hørt Winston Churchill hadde udiagnostisert bipolar lidelse. jeg kjenner nå noen som har bipolar 2 som fungerer bra, er i full jobb, gift og velfungerende familieliv.

Skjønner sommeren er tung, vi skyver vel alle rutinene om sommeren. jeg har snudd døgnet fullstendig, og ungene også.

Anonymkode: 716dc...44a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kjenner meg igjen. Som noen andre nevnte overfor så anbefalte også min psykolog å tenke over hvem man ønsker å dele diagnosen med pga fordommer. Jeg økte dosen med stemningsstabliliserende for tre måneder siden og merker godt jeg blir mindre deppa. Så det er lurt å ta serumspeil.

Anonymkode: fb8dc...bd3

Det er nok en grunn til at de gjør dette, jeg måtte dele med legen på jobb og til og med de måtte jeg forklare hva jeg var, at jeg ikke misbruker alkohol (drikker det ikke engang) osv. 

Hvilke medisiner går du på? Bruker Lamictal, men har vært fin siden jeg begynte, men pleier å være fin på den siden av året. Mine nedturer begynner i slutten av juli og varer gjennom hele høsten/vinteren. Og har blitt forklart at når jeg har ment jeg våkner på våren så har jeg vært hypoman. Så lurer på å snakke med legen om jeg ikke blir bedre med å få rutiner på plass igjen. 
Klarer du å holde døgnrytmen på sommeren? 

Anonymkode: 9b217...f16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mener jeg har hørt Winston Churchill hadde udiagnostisert bipolar lidelse. jeg kjenner nå noen som har bipolar 2 som fungerer bra, er i full jobb, gift og velfungerende familieliv.

Skjønner sommeren er tung, vi skyver vel alle rutinene om sommeren. jeg har snudd døgnet fullstendig, og ungene også.

Anonymkode: 716dc...44a

Mange som er kreative også har bipolar, skulle ønske jeg hadde fått litt av dette, og ja de fleste av oss med diagnosen lever jo helt normale liv. Det har bare ikke blitt fremstilt slik, og jeg har tenkt at dette er feil. Det passer ikke meg, men det gjør jo det. Fikk denne diagnosen for litt under ett år siden, og jeg må liksom bli litt kjent med meg selv igjen. 
Ja, vi alle gjør det og det hører jo også litt med sommeren. Vi nyter lyset, lever, så kryper vi alle liksom tilbake til husene våre når mørke kommer  

Anonymkode: 9b217...f16

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at en del diagnoser er vanskelige å leve med, men her kan du jo leve helt greit med din så lenge du følger rutiner og tar medisiner.  Når du da velger å ikke gjøre det, så blir det vanskelig, men det er jo ditt valg. 

En annen ting er utsagn som hvorfor man ikke kan være og gjøre som andre. Det er veldig veldig mange som ikke kan gjøre og være som det man anser som flertallet.  Og når ble det viktig å være som folk flest tilsynelatende er?

Du må akseptere diagnosen, og du må ta dine forholdsregler. Hvis ikke blir du sittende som nå og være deprimert. 

Anonymkode: ffe6c...934

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg skjønner at en del diagnoser er vanskelige å leve med, men her kan du jo leve helt greit med din så lenge du følger rutiner og tar medisiner.  Når du da velger å ikke gjøre det, så blir det vanskelig, men det er jo ditt valg. 

En annen ting er utsagn som hvorfor man ikke kan være og gjøre som andre. Det er veldig veldig mange som ikke kan gjøre og være som det man anser som flertallet.  Og når ble det viktig å være som folk flest tilsynelatende er?

Du må akseptere diagnosen, og du må ta dine forholdsregler. Hvis ikke blir du sittende som nå og være deprimert. 

Anonymkode: ffe6c...934

Ja, at jeg blir syk nå er min skyld uten tvil, det er vanskelig å holde rutiner når andre venner sitter ute sammen til langt utover nattetimen, tar en drink koser seg. (Jeg drikker brus) det er litt godt å være sosial da det er mye mindre i vintertiden. 
 

Og mange andre har det verre uten tvil, jeg har aldri ment jeg har det verst. Det er vondt likevel å stå over masse fordi man blir syk av det. Alle vil vel å ønsker å være friske? Og diagnosen min er "ny" det er ikke et år siden engang jeg fikk denne diagnosen. Den kan være veldig alvorlig, derfor tar jeg det på alvor,  jeg må bare lære meg mine grenser. 

Anonymkode: 9b217...f16

[AnonymBruker]

Jeg har en fysisk sykdom som gjør at jeg ligger i tortur alene på et soverom på sjette året.

Må også ta medisiner på nøyaktige tidspunkt.

Du går ikke glipp av sommeren ved å følge normale rutiner. 

Anonymkode: 105e9...ee1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har vært syk i mange år, jeg har likevel bare kjørt på, bitt tennene sammen og fortalt meg selv at jeg er bare lat. Har hatt masse tanker om å avslutte livet, og jeg har i perioder der jeg stenger mer helt inne. Etter mange år som sykemeldt i mange perioder, etter masse utredninger av fysisksykdom (har en del av de også) ble jeg sendt på dps. De fant ut av at jeg hadde bipolar 2, synes det var litt vanskelig å forstå, kjente meg ikke helt igjen. Og jeg har jobb, jeg har barn, jeg har klart meg veldig fint, har ikke økonomiske problemer, eier hus og er sånn sett ryddig. 
Så jeg var jo ikke den man ser som man forbinder med bipolar. For alle har jo fordommer med denne sykdommen, og jeg hadde nok noen jeg også. 
 

Når jeg fikk diagnosen så begynte jeg også på medisiner, jeg fikk et strengt regime av rutiner jeg skulle ha osv. Det har jeg vært flink med helt til sommeren kom. 
Nå har jeg ikke trent, lagt meg sendt, sovet lenge, spist kanskje bare 1-2 ganger om dagen. 
Nå merker jeg at jeg er nedstemt, det blir vanskeligere og vanskeligere å holde de få rutinene jeg hadde, huske å ta medisiner og hode mitt glemmer alt. Så i kveld fant jeg ut av at nå er jeg deprimert og har egentlig bare lyst til å gråte. Blir også trist av at dps hadde kanskje rett, jeg har bipolar og jeg må holde rutiner for å være frisk. Kan ikke gjøre slik andre kan, da blir jeg tung. Hvordan akseptere at jeg har denne sykdommen også, at det skjer biologiske prosesser i hjernen min jeg ikke kan styre. Noen råd her? 
 

Dette ble langt, så til deg som orket å lese. 
Klarer du å holde døgnrytmen på sommeren? 
Jeg må uansett hvor kjedelig det er, men jeg føler jeg går glipp av sommeren🥴

Anonymkode: 9b217...f16

Jeg har Borderline. Eier stort hus alene,har bil,hytte, barn,uføretrygdet. Full økonomisk og praktisk kontroll. Alle er ulike,diagnoser eller ei. 

Anonymkode: 13cc7...a2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har en fysisk sykdom som gjør at jeg ligger i tortur alene på et soverom på sjette året.

Må også ta medisiner på nøyaktige tidspunkt.

Du går ikke glipp av sommeren ved å følge normale rutiner. 

Anonymkode: 105e9...ee1

Jeg har også ligget i er mørkt rom i 10 år, derfor godt å kjenne på livet når man er på vei til å bli frisk. 
 

Anonymkode: 9b217...f16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har Borderline. Eier stort hus alene,har bil,hytte, barn,uføretrygdet. Full økonomisk og praktisk kontroll. Alle er ulike,diagnoser eller ei. 

Anonymkode: 13cc7...a2e

Jeg har ikke skrevet at man ikke kan ha disse tingene, jeg har skrevet at det samsvarte ikke med diagnosen kjente jeg da jeg fikk den for jeg har klart meg så bra. De jeg visste om for jeg har det jo i familien har store økonomiske problemer, drikker tett og noen av de døde også av drikkingen. 
Derfor kjente jeg meg ikke igjen i diagnosen. Nå har begynner jeg å forstå de hadde rett. 

Anonymkode: 9b217...f16