Forholdet til svigerdatter ødelegger familielykken

[AnonymBruker]

Jeg har en svigerdatter som jeg aldri har fått et godt forhold til. Årene før barnebarna kom var enklere, men var ikke optimalt.

Når første barnebarn kom ble jeg fort fratatt gleden av å være besteforelder også. Svigerdatter lot meg passe barnebarnet, men satt mye styring på hvordan jeg skulle behandle barnet og stolte ikke på meg. Jeg kunne få beskjed om å f.eks ikke lukke døra helt til rommet, huske å slå på nattlyset eller detaljer om hvordan barnet likte å spise. 

Nå er det gått over 10 år, sønnen min har fått to barn til. Redselen sitter i, og jeg har aldri fått samme forhold til disse tre barna som til min datters barn. Jeg husker så tiden da første barnet var liten. Svigerdatter merker dette, og er lei seg over at jeg har mer tid med de andre barnebarna. Jeg klarer bare rett og slett ikke å forholde meg til svigerdatter, og er redd det vil bli som før om jeg sier ja til å ha besøk av barnebarna.

I sommer har det vært en del samlinger i familien, blandt annet fordi noen har hatt bursdag. Det er veldig anspent i disse selskapene, og jeg må hele tiden passe på å ikke røpe at jeg har mer tid med de andre, men det merkes nok. Jeg prøver snakke til svigerdatter, men både hun og sønnen min svarer ganske nøytralt. 

Er det bare jeg som er ansvarlig for å føre samtale? Er det virkelig feil av meg å sette grenser ovenfor meg selv? Jeg er like glad i alle mine barnebarn.

Skal sies at vi har prøvd å ordne opp, vi har også vært sammen på familiekontoret. 

Anonymkode: 7f5c9...053

[AnonymBruker]

Hva sier sønnen din? Ikke legg dette på svigerdatter

Anonymkode: 8886b...5de

[AnonymBruker]

Hvis hun ikke har gjort verre ting enn å være bittelitt hønemor, må du seriøst skjerpe deg. 

Anonymkode: a7546...dd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis hun ikke har gjort verre ting enn å være bittelitt hønemor, må du seriøst skjerpe deg. 

Anonymkode: a7546...dd6

Dette. Dersom du fikk passe barnebarna og alt svigerdatteren din sa var «husk at Ole liker å sove med døren åpen», så må du virkelig ta deg sammen. 

Anonymkode: 95389...b01

[AnonymBruker]

Du har satt grenser for deg selv, fordi din svigerdatter (da hun var førstegangsmor) la føringer for hvordan hun ville at barnet skulle ha det? Altså... Forsøk å se dette utenfra, fordi det er ikke svigerdatteren din som virker urimelig. 

Anonymkode: 5820d...ad0

[Daria]

Så det du egentlig sier, er at det var så vanskelig for deg å forholde deg til beskjeder om barnets preferanser om mat og nattlampe at du velger bort barnebarna dine? For det er sånn det høres ut i HI, det er ikke svigerdatter som framstår som den mest vanskelige her.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg har en svigerdatter som jeg aldri har fått et godt forhold til. Årene før barnebarna kom var enklere, men var ikke optimalt.

Når første barnebarn kom ble jeg fort fratatt gleden av å være besteforelder også. Svigerdatter lot meg passe barnebarnet, men satt mye styring på hvordan jeg skulle behandle barnet og stolte ikke på meg. Jeg kunne få beskjed om å f.eks ikke lukke døra helt til rommet, huske å slå på nattlyset eller detaljer om hvordan barnet likte å spise. 

Nå er det gått over 10 år, sønnen min har fått to barn til. Redselen sitter i, og jeg har aldri fått samme forhold til disse tre barna som til min datters barn. Jeg husker så tiden da første barnet var liten. Svigerdatter merker dette, og er lei seg over at jeg har mer tid med de andre barnebarna. Jeg klarer bare rett og slett ikke å forholde meg til svigerdatter, og er redd det vil bli som før om jeg sier ja til å ha besøk av barnebarna.

I sommer har det vært en del samlinger i familien, blandt annet fordi noen har hatt bursdag. Det er veldig anspent i disse selskapene, og jeg må hele tiden passe på å ikke røpe at jeg har mer tid med de andre, men det merkes nok. Jeg prøver snakke til svigerdatter, men både hun og sønnen min svarer ganske nøytralt. 

Er det bare jeg som er ansvarlig for å føre samtale? Er det virkelig feil av meg å sette grenser ovenfor meg selv? Jeg er like glad i alle mine barnebarn.

Skal sies at vi har prøvd å ordne opp, vi har også vært sammen på familiekontoret. 

Anonymkode: 7f5c9...053

Nei det er ikke bare du som har ansvaret for å føre samtale. Å det er viktig å sette grenser ovenfor seg selv. 

Mitt marn var veldig enkel å ha med å gjøre, var ikke så farlig om ting ble gjort på forskjellig måte. Han ble fort vandt med at jeg og pappa gjorde det forskjellig. Så når bestemødre skulle passe trengte vi ikke å skrive flere a4 sider med hvordan det skulle være, slik min søster gjorde. 

Hun er skikkelig hønemor å vår mor har trekt seg litt unna, er mest med våre barn. 

Anonymkode: a92e1...4e5

[Tradegy]

Det kommer en tid da småbarnslivet er over. Da er det viktig å ikke bli sittende å uffe seg over alt som har vært. Det er herfra og ut de husker best.

Virker som du gir svigerdatter sin skygge større plass enn hun fortjener. Det er hèlt normalt at noen tenderer til å være ekstra overbeskyttende i starten.

Tror du må puste med magen og tenke at det viktigste er at barna har det godt. Høres ut som om det er stabilt mellom foreldrene, siden dere har kjent hverandre lenge 💕

Og det holder å komme over ens. Man matcher ikke alltid. 

Vips blir barnebarna mer selvstendige og kommer tutende i egen bil 🥰 Du har fremdeles tid til å være der for barnebarna. Og øv litt på å være den som tar kontakt. 

De er heldige som har deg 🥰❤️

Endret 28. juli 2024 av Tradegy

[AnonymBruker]

Høres ut som om du er problemet, ja

Anonymkode: c4c12...53a

[AnonymBruker]

Skjønner at dette er svært problematisk.  

Jeg tenker kanskje du selv skal sette en strek. Fortid er fortid. Du skal iallefall ikke ha dårlig samvittighet til å ha god kontakt med de andre barna. Det skal du heller ikke måtte skjule. 

Går det ikke så går det ikke og du har prøvd. Men de kan jo ikke bestemme hvem du er og skal være. 

Og dette sier jeg pga mamma satt i samme situasjon med søstera mi. Det var detaljstyring på det minsre lille og fant altid noe å kritisere å krangle om. Ja hun fikk også skylden for oppførsel på brna mor ikke fikk til. De ble jo opprøske. 

Så mamma orket ikke like mye kontakt, selv om hun ønsket det. I tillegg straffet min søster henne ved å holde barna borte i perioder.  

Jeg tenker kvalitet er viktigere enn kvantitet. Så ta de barnebarna hjertlig i mot. Og vis at du er glad i dem. Ikke legg deg opp i noe som mor overstyrer. Da sier du bare  mamma må hjelpe deg med det. Hun kan ødelegge mye. Men kjærlighet kan hun ikke ødelegge. Hun skal være gaske kreativ om det er galt om du bygger lego med de eller tegner litt med de. De vil ofte ha mye kontakt i starten når de kommer og mor er der. Men tar du de godt imot.  Vil de altid føle seg velkommen hos deg. Om det ikke er så ofte. 

Mine tantebarn syntes i dag som voksne at det er leit de ikke opplevde bestemor slik søskenbarna gjorde. Hun døde  da barnebarn flokken var ca 10år. De andre husker henne veldig godt. Men det de husker var smilet og humøret. Og at mammaen ikke snakket pent om henne. 

Jeg også har blitt behandlet på samme vis. Men jeg har også kjørt dette løpet.  Nå er de voksne. Og kommer av og til innom. Og vi har det fint sammen. De har også blitt med på hyttetur. Men jeg er litt tilbakeholden.  Slik at det ikke skal øke konflikt med barna. Jeg har kuttet all kontakt med min søster. Og tro meg hun har prøvd hardt at de ikke skal like meg også. Men kjærligheten jeg har gitt dem. Klarte hun ikke å ta knekken på.

Anonymkode: fb831...96f

[AnonymBruker]

Du høres syk ut. Du er så såret av at din svigerdatter var stresset med sitt første barn at du ikke greier å behandle barnebarna likt. 

Selv med samtaler hos familievernkontoret er du fremdeles så opphengt at du forskjellsbehandler. 

Oppsøk psykolog, gå i deg selv! 

Anonymkode: 7b4f6...315

[AnonymBruker]

Å bli minnet på nattlys og dør på klem, pluss tips om mat barnet liker, syns jeg ikke er noen grunn til å bli fornærmet. Så om det ikke var verre ting, så syns jeg du var urimelig. 

Anonymkode: 14a52...110

[AnonymBruker]

Når jeg som svigerdatter og datter har sagt til bestemødrene «Sånn gjør vi det når bebis skal spise, sove, hva enn det måtte være», så har de sagt takk for informasjon, selvfølgelig gjør vi det på den måten som er viktig og riktig for dere. 
 

Dette kunne du ha møtt på en helt annen måte.  Trist å måtte skjule at du foretrekker noen av barnebarna. 
 

Ellers: alle voksne har selvsagt ansvar for å ta kontakt og holde samtaler i gang osv. 

Anonymkode: b8158...9cf

[AnonymBruker]

Det er nok umulig å endre på dette nå da barnebarna dine merker favoriseringen. Jeg håper bare du vet selv at det gjør veldig vondt og er svært forvirrende å se bestemor og bestefar favorisere kusiner og fettere foran deg. 

Så hvis jeg hadde vært i dine sko hadde jeg prøvd å rydde opp i forholdene. For deres skyld.

Anonymkode: 92562...75c

[Gjest Anonyme-meg]

Kg på sitt beste alltid svigermor som er problemet.. 

[AnonymBruker]

Svigerdatteren din ga deg jo bare helt enkel info om babyen. Det handlet da ikke om at hun ikke stolte på deg, og hun fratok deg på ingen måte muligheten til å få et godt forhold til barnebarna!  

hvem tok intiativ til familiekontoret, og hva kom ut av det da?

Anonymkode: 36d60...8f0

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Anonyme-meg said:

Kg på sitt beste alltid svigermor som er problemet.. 

Det må være noe galt med lese evnen din om du ikke ser at det er svigermor som er problemet her. 

Anonymkode: 4034b...b31

[AnonymBruker]

Du er et dårlig menneske, rett og slett. Det sies at ungdommen blir så lett krenka i dag, men det gjør søren meg dagens besteforeldregenerasjon også! Du ble rett og slett krenka, du, for at din svigerdatter (mor til det aktuelle barnet!) ga beskjed om hva som fungerer best for sitt barn. Det er H E L T  V A N L I G å gi beskjed om slikt. Hun ønsker selvsagt det beste for barna sine, og det beste er bl.a at eldstebarnet skal sove med nattlampe så han/hun ikke blir redd for å sove borte, som i seg selv kan være en skremmende opplevelse for et lite barn. Du er et kaldt og usympatisk menneske som lar denne så usannsynlig dumme krenkingen gå foran forholdet til egne barnebarn. Til sammenligning kan jeg fortelle deg hva min mor sa til meg, helt uoppfordret, da vi fikk barn: "Jeg kommer alltid til å følge de reglene dere har satt, til og med hvis jeg ikke er helt enig, så er det dere som er foreldrene og dere bestemmer." Svigermor er mer som deg og har skremt barnet flere ganger fordi hun skal trumfe gjennom sine regler (f.eks tvinge i dem torsk, som endte med oppkast). Barna har aldri klart å få et nært forhold til henne. 

Anonymkode: cb745...c0a

[AnonymBruker]

Svigerdatter har vært passiv aggressiv hele veien og fått meg til å føle meg som  en idiot.

 

Anonymkode: 7f5c9...053

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har en svigerdatter som jeg aldri har fått et godt forhold til. Årene før barnebarna kom var enklere, men var ikke optimalt.

Når første barnebarn kom ble jeg fort fratatt gleden av å være besteforelder også. Svigerdatter lot meg passe barnebarnet, men satt mye styring på hvordan jeg skulle behandle barnet og stolte ikke på meg. Jeg kunne få beskjed om å f.eks ikke lukke døra helt til rommet, huske å slå på nattlyset eller detaljer om hvordan barnet likte å spise. 

Nå er det gått over 10 år, sønnen min har fått to barn til. Redselen sitter i, og jeg har aldri fått samme forhold til disse tre barna som til min datters barn. Jeg husker så tiden da første barnet var liten. Svigerdatter merker dette, og er lei seg over at jeg har mer tid med de andre barnebarna. Jeg klarer bare rett og slett ikke å forholde meg til svigerdatter, og er redd det vil bli som før om jeg sier ja til å ha besøk av barnebarna.

I sommer har det vært en del samlinger i familien, blandt annet fordi noen har hatt bursdag. Det er veldig anspent i disse selskapene, og jeg må hele tiden passe på å ikke røpe at jeg har mer tid med de andre, men det merkes nok. Jeg prøver snakke til svigerdatter, men både hun og sønnen min svarer ganske nøytralt. 

Er det bare jeg som er ansvarlig for å føre samtale? Er det virkelig feil av meg å sette grenser ovenfor meg selv? Jeg er like glad i alle mine barnebarn.

Skal sies at vi har prøvd å ordne opp, vi har også vært sammen på familiekontoret. 

Anonymkode: 7f5c9...053

Muligens for en del eldre ikke passer på små barn i det hele tatt. Min erfaring med min svigermor. Vil ikke la barna bli skambrent i vedovnen med stumpeting rett forann så de lett tryner når det er midt i veien.. Falle ned trappen, få en panne kokende vann over seg, klemstre fingrene i døren for det skal luftes gjennomtrekk. Er lov å tenke. Mulig du ikke er sånn .

Anonymkode: b883e...c6a