Igangsettelse uke 37-38

[AnonymBruker]

Ønsker å høre andres erfaringer med igangsettelse i uke 37/38. Er intr i alt, både selve forløpet, hvordan fødselen var og tiden etterpå, gjerne hvordan barnet hadde det og grunnen for igangsettelse. Altså: del akkurat det du vil, jeg er åpen for alt 

Anonymkode: bbe3c...aec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ønsker å høre andres erfaringer med igangsettelse i uke 37/38. Er intr i alt, både selve forløpet, hvordan fødselen var og tiden etterpå, gjerne hvordan barnet hadde det og grunnen for igangsettelse. Altså: del akkurat det du vil, jeg er åpen for alt 

Anonymkode: bbe3c...aec

Sistemann. Født 19 en måned. Termin 29 samme måned. Er det uke 38 da?🤔

Var jævla intense rier etter de tok vannet. Ellers normal fødsel.

Morkake hang fast da så ble et helvete med smerter da,men barnet var ute så ikke fødselen da men rett etterpå,men det er en annen historie.😅

 

 

Anonymkode: df3d6...9d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sistemann. Født 19 en måned. Termin 29 samme måned. Er det uke 38 da?🤔

Var jævla intense rier etter de tok vannet. Ellers normal fødsel.

Morkake hang fast da så ble et helvete med smerter da,men barnet var ute så ikke fødselen da men rett etterpå,men det er en annen historie.😅

 

 

Anonymkode: df3d6...9d7

Satt i gang da jeg var psykisk dårlig btw. Gråt meg til det....

Anonymkode: df3d6...9d7

[AnonymBruker]

Andremann ble igangsatt pga. lite fostervann. En helt nydelig fødsel! Hadde gruet meg sånn i forkant fordi fødselen til førstemann var en helt skrekkelig opplevelse, men den startet av seg selv over termin.

Det verste med igangsettelse var ventetiden (jeg var innlagt), så det bør du nok være forberedt på. Jeg var helt umoden og fikk ballong på fredagen i svangerskapsuke 38. Det var ubehagelig fordi den ikke satt riktig først, men legen og sykepleieren som satte ballongen var utrolig dyktige og hensynsfulle. Det tok litt tid å få den på rett plass, men ble veldig greit til slutt. Merket ikke noe av den etterpå, bortsett fra at den var litt i veien da jeg var på do.

Vannet gikk natt til søndag da ballongen hadde gjort jobben og jeg hadde 4 cm åpning, men vi bestemte at jeg skulle få sove gjennom natta og se om fødselen ville sette i gang av seg selv. Det gjorde den ikke, og på morgenen hadde det "klappet sammen" til 2 cm igjen. Ble betrygget med at en liten del av jobben var gjort, og det kom ikke til å gå tilbake på null igjen. Litt utover dagen fikk jeg piller som skulle sette igang fødselen, og de skulle tas med noen timers mellomrom. Irriterende nok satte de meg på pause da jeg hadde begynt å få kraftige kynnere fordi det var så fullt kjør på fødestuene.

Fikk starte opp igjen med pillene etter en del timer, og dagen gikk. Utover natta kjente jeg at ting begynte å skje, men jeg hadde aldri vondt før jeg hadde 4 cm åpning og var i aktiv fødsel. Klokka seks på morgenen på mandagen ble vi flyttet til fødestua, og da fikk jeg epidural med det samme, som jeg hadde bedt om. Det var veldig ekkelt og på en måte det verste med hele fødselen, selv om det var vel verdt det. Riene ble aldri helt effektive av seg selv, så etter en stund fikk jeg drypp og hadde vel tre rier per ti minutter gjennom hele fødselen.

Epiduralen virket kjempebra, og selv om jeg kjente riene godt var det ingen problem å ligge å prate, og jeg pustet meg fint igjennom toppene. Plutselig, MYE raskere enn jeg hadde trodd kjente jeg at jeg måtte bæsje. Visste jo fra før at det var et tegn på at det snart var på tide å presse, men trodde ikke det kunne være det fordi det jo hadde gått så kort tid og det var ikke særlig vondt. Da jordmor sjekket sa hun med et stort smil at det var ti cm åpning, og da hadde jeg gått fra seks til ti cm på en time.

Pga. den raske fremgangen begynte babyen å bli stresset, så da kom en utrolig grei og dyktig lege inn som ga klarsignal for å presse. Hun og jordmoren sto og heiet på meg, og selv om det mildt sagt var ubehagelig å presse så var det nesten gøy når jeg hadde så god støtte. Etter femten minutters trykking kom en frisk og fin gutt ut 🥰 Slapp unna med et lite pyntesting, og etter to timer var jeg oppe og gikk for å ta en dusj, som også gikk veldig fint. Fra fødselen startet tok det tre timer før han var ute.

Bare å spørre om du lurer på noe mer 😊

Anonymkode: 36d6e...ea9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Andremann ble igangsatt pga. lite fostervann. En helt nydelig fødsel! Hadde gruet meg sånn i forkant fordi fødselen til førstemann var en helt skrekkelig opplevelse, men den startet av seg selv over termin.

Det verste med igangsettelse var ventetiden (jeg var innlagt), så det bør du nok være forberedt på. Jeg var helt umoden og fikk ballong på fredagen i svangerskapsuke 38. Det var ubehagelig fordi den ikke satt riktig først, men legen og sykepleieren som satte ballongen var utrolig dyktige og hensynsfulle. Det tok litt tid å få den på rett plass, men ble veldig greit til slutt. Merket ikke noe av den etterpå, bortsett fra at den var litt i veien da jeg var på do.

Vannet gikk natt til søndag da ballongen hadde gjort jobben og jeg hadde 4 cm åpning, men vi bestemte at jeg skulle få sove gjennom natta og se om fødselen ville sette i gang av seg selv. Det gjorde den ikke, og på morgenen hadde det "klappet sammen" til 2 cm igjen. Ble betrygget med at en liten del av jobben var gjort, og det kom ikke til å gå tilbake på null igjen. Litt utover dagen fikk jeg piller som skulle sette igang fødselen, og de skulle tas med noen timers mellomrom. Irriterende nok satte de meg på pause da jeg hadde begynt å få kraftige kynnere fordi det var så fullt kjør på fødestuene.

Fikk starte opp igjen med pillene etter en del timer, og dagen gikk. Utover natta kjente jeg at ting begynte å skje, men jeg hadde aldri vondt før jeg hadde 4 cm åpning og var i aktiv fødsel. Klokka seks på morgenen på mandagen ble vi flyttet til fødestua, og da fikk jeg epidural med det samme, som jeg hadde bedt om. Det var veldig ekkelt og på en måte det verste med hele fødselen, selv om det var vel verdt det. Riene ble aldri helt effektive av seg selv, så etter en stund fikk jeg drypp og hadde vel tre rier per ti minutter gjennom hele fødselen.

Epiduralen virket kjempebra, og selv om jeg kjente riene godt var det ingen problem å ligge å prate, og jeg pustet meg fint igjennom toppene. Plutselig, MYE raskere enn jeg hadde trodd kjente jeg at jeg måtte bæsje. Visste jo fra før at det var et tegn på at det snart var på tide å presse, men trodde ikke det kunne være det fordi det jo hadde gått så kort tid og det var ikke særlig vondt. Da jordmor sjekket sa hun med et stort smil at det var ti cm åpning, og da hadde jeg gått fra seks til ti cm på en time.

Pga. den raske fremgangen begynte babyen å bli stresset, så da kom en utrolig grei og dyktig lege inn som ga klarsignal for å presse. Hun og jordmoren sto og heiet på meg, og selv om det mildt sagt var ubehagelig å presse så var det nesten gøy når jeg hadde så god støtte. Etter femten minutters trykking kom en frisk og fin gutt ut 🥰 Slapp unna med et lite pyntesting, og etter to timer var jeg oppe og gikk for å ta en dusj, som også gikk veldig fint. Fra fødselen startet tok det tre timer før han var ute.

Bare å spørre om du lurer på noe mer 😊

Anonymkode: 36d6e...ea9

Tusen takk for utfyllende og fint svar! 😄Kan jeg spørre hvilket sykehus du fødte på?

Anonymkode: bbe3c...aec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Tusen takk for utfyllende og fint svar! 😄Kan jeg spørre hvilket sykehus du fødte på?

Anonymkode: bbe3c...aec

Ålesund sykehus 😊

Anonymkode: 36d6e...ea9

[AnonymBruker]

Jeg ble satt i gang på morgen i uke 38+4. Var umoden. Fikk balong på morgen, som resulterte i 24timer med tette rier og null søvn. Balongen ble tatt ut etter 24timer, og jeg fikk vaginale tabletter. Hadde litt pause før riene tok seg opp igjen. Vannet gikk på ettermiddagen dag 2. I det vannet gikk fikk jeg stormrier. Det hele endte med keisersnitt da hjertelyden sank flere ganger.

Igangsettelsen var en mindre hyggelig opplevelse. Det var en lang periode med tette rier, og når vannet gikk var jeg helt utslitt. Stormriene var forferdelig. Men når fødselen først startet og jeg fikk komme inn på føden var opplevelsen veldig fin. Jordmoren vi hadde under fødselen var fantastisk, og de to legene som fulgte med under fødselen var veldig flinke. Så selv om det gikk som det gikk følte vi oss godt ivaretatt og trygge. Vi hadde tett overvåking gjennom hele igangsettelsen og fødselen, da fødselen ble igangsatt grunnet lite liv. Var innlagt under hele prosessen. Barnet ble forløst sent på kvelden 38+5.

Jeg har født en gang vaginalt uten igangsettelse, og begge fødslene var veldig forskjellige og kan ikke sammenlignes. Selv om ikke alt ved igangsettelsen var så god opplevelse er jeg glad de gjorde det i ettertid. 

Anonymkode: c6232...e0a

[AnonymBruker]

Ble satt i gang 12 dager før termin med nummer to fordi det var tomt for fostervann. Jeg visste ikke om jeg gruet meg, for jeg ante ikke hva jeg gikk til. Tenkte å bare gjøre som jeg fikk beskjed om. 

Ja, så skulle dette inn ballong først, fikk beskjed at det merkes lite og at jeg kan reise hjem med den. Når den faller ut så skulle jeg se om jeg fikk rier og kunne komme tilbake. 

Men det som skjedde var følelsen av de verste stormriene ingen 1t var gått. Jeg lå å vrei meg i smerter så jeg måtte bli værende på sykehuset. Etter noen timer fikk jeg smertestillende og skulle bevege meg litt rundt. Det var utrolig vondt! Ballongen var satt ca kl 15 og falt ut av seg selv rundt kl 23, på toalettet før jeg skulle legge meg. Jeg fikk en sovedose i håp om at kroppen skulle få ro og at riene skulle komme.

Natten besto av lite søvn og akutt oppkast en gang. Jeg hadde en sovedose med forrige og hadde samme reaksjon da også, så akkurat det var jeg forberedt på. 

Neste dag ga ikke flere rier eller mer åpning så de satte i gang med tabletter. Jeg gikk over hele sykehuset hele den dagen og rakk alle tablettene utenat det skjedde noe mer. Ny vurdering før kvelden var at jeg måtte ha en sovedose til. Den dosen ga også akutt oppkast og omtrent ikke noe søvn. 

Kl 5 på morgenen ble jeg sjekket av en jordmor etter at jeg hadde virket veldig urolig. Hun sa at det var aktiv fødsel, men jeg kan ikke huske å ha kjent så mye til riene ennå. Vi så at magen strammet seg, men det var faktisk ikke så smertefullt. Jeg ringte samboer og han var på plass til kl 6. Da lå jeg å hylte for da var det 10 cm åpning. Jeg husker fremdeles synet av han løpende inn døra for å komme på riktig side av meg. Han så rimelig trøtt ut, han hater å bli vekt. 

20 min senere var babyen ute. Så aktiv fødsel var ikke lenge, men jeg var på sykehuset i to hele dager på forhånd. Hadde 1 cm åpning da de satte inn ballong, men var ellers umoden. 

Så jeg har erfart fra både fødsel nummer en og fødsel nummer to ar jeg kjenner lite til riene før det er pressrier. Og at aktiv fødsel er veldig kort tid. 

Anonymkode: a7a81...2e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ble satt i gang 12 dager før termin med nummer to fordi det var tomt for fostervann. Jeg visste ikke om jeg gruet meg, for jeg ante ikke hva jeg gikk til. Tenkte å bare gjøre som jeg fikk beskjed om. 

Ja, så skulle dette inn ballong først, fikk beskjed at det merkes lite og at jeg kan reise hjem med den. Når den faller ut så skulle jeg se om jeg fikk rier og kunne komme tilbake. 

Men det som skjedde var følelsen av de verste stormriene ingen 1t var gått. Jeg lå å vrei meg i smerter så jeg måtte bli værende på sykehuset. Etter noen timer fikk jeg smertestillende og skulle bevege meg litt rundt. Det var utrolig vondt! Ballongen var satt ca kl 15 og falt ut av seg selv rundt kl 23, på toalettet før jeg skulle legge meg. Jeg fikk en sovedose i håp om at kroppen skulle få ro og at riene skulle komme.

Natten besto av lite søvn og akutt oppkast en gang. Jeg hadde en sovedose med forrige og hadde samme reaksjon da også, så akkurat det var jeg forberedt på. 

Neste dag ga ikke flere rier eller mer åpning så de satte i gang med tabletter. Jeg gikk over hele sykehuset hele den dagen og rakk alle tablettene utenat det skjedde noe mer. Ny vurdering før kvelden var at jeg måtte ha en sovedose til. Den dosen ga også akutt oppkast og omtrent ikke noe søvn. 

Kl 5 på morgenen ble jeg sjekket av en jordmor etter at jeg hadde virket veldig urolig. Hun sa at det var aktiv fødsel, men jeg kan ikke huske å ha kjent så mye til riene ennå. Vi så at magen strammet seg, men det var faktisk ikke så smertefullt. Jeg ringte samboer og han var på plass til kl 6. Da lå jeg å hylte for da var det 10 cm åpning. Jeg husker fremdeles synet av han løpende inn døra for å komme på riktig side av meg. Han så rimelig trøtt ut, han hater å bli vekt. 

20 min senere var babyen ute. Så aktiv fødsel var ikke lenge, men jeg var på sykehuset i to hele dager på forhånd. Hadde 1 cm åpning da de satte inn ballong, men var ellers umoden. 

Så jeg har erfart fra både fødsel nummer en og fødsel nummer to ar jeg kjenner lite til riene før det er pressrier. Og at aktiv fødsel er veldig kort tid. 

Anonymkode: a7a81...2e7

Skal sies at her rakk vi ikke å sette noen epidural. Jordmor trodde ikke at hun skulle være med på min fødsel og trodde det rakk å være vaktskifte før babyen var ute. 

Med første fødte jeg raskt og med epidural. Jeg syns det var bedre uten epidural. 

Anonymkode: a7a81...2e7

[AnonymBruker]

Ikke helt det du spør om, men føler det kan være relevant likevel.

Jeg var førstegangsfødende og fikk uka før vite at jeg skulle settes igang når jeg var 38+4 på grunn av svangerskapskløe (ICP) med stigende verdier, som hvis de blir for høye kan være skadelig for fosteret.

Så jeg og mannen stresset jo litt uka før med å bli ferdig med ting vi trodde vi hadde god tid til hjemme. Jeg var litt stresset pga ting jeg hadde hørt om igangsettelse, men visste også at man aldri vet hvordan ting blir, så prøvde å bare ta det som det kom.

Fra ca 37+4 hadde jeg par dager med noen veldig kraftige murringer som ble vonde syntes jeg (måtte krøke meg sammen når de var verst), men som ikke kom i ordentlige tak, så vanskelig å si om de var noe form for modningsrier eller begynnende ordentlige rier, da de var litt diffuse i varighet og dermed vanskelig å ta tida på. Var veldig usikker på om fødselen var igang, men de ga seg etter noen timer hver gang. 

Så sent om kvelden 38+1 hadde jeg slått meg til ro med at det ble igangsettelse likevel, da ubehaget hadde vært borte par dager. Men morgenen etter gikk vannet plutselig når jeg var på vei til sykehuset for noen siste blodprøver, så ringte inn for en sjekk på veien, innen jeg kom frem var fødselen godt igang, og under 5 timer etter var ungen ute

Så jeg ble aldri satt igang, for ungen var visst klar allerede, så jeg var heldig der det er jo det skumle og fine med fødsel, man vet aldri når den skjer eller hvordan den blir, selv om man tror man har kontroll når man skal settes igang

Anonymkode: a3477...42a

[tussi84]

Blitt satt i gang 2 ganger. Første gangen i uke 38+1, andre gangen i uke 36+4. Årsak begge ganger: diabetes 2 før svangerskap. Foster blir da gjerne noe større enn normalen, evt mye større. Var ikke moden for fødsel noen av gangene.

Første gang: fikk ballong på dag 1 rundt kl 12 skulle være inne til morgen etter kl 08, eller til den ramlet ut. Fikk litt murring av den, men gav seg 2 t etter. Ingen rier. Falt ut av seg selv om natten.

På dag 2 hadde jeg 3 cm åpning men ingen rier aktivitet. Fikk da modningsgele i 12 t. Ingen resultat. Fra kl 08 på kvelden til kl 08 på dag 3 fikk jeg piller annenhver time. Ingen effekt.

Dag 3: de måtte ta vannet å gi meg drypp siden ingenting annet hadde fungert. Så tok fødselen 17 timer.. kom ut vaginalt på dag 4 på natta.

....

Nr 2;

Dag 1: ballong. Hjalp ingenting. Datt ut etter 5 t. Ingen effekt 

Dag 2: tabletter hver 3 time, bortsett fra pause på natta. Ingen effekt,

Dag 3: tabletter hver 3 time fortsatt. Kjente ikke noe særlig før på kvelden, men riene var ikke særlig vonde. Kjentes mest ut som kynnere.

Dag 4: fikk rier midt på natta. Ble flytta til fødestue rundt kl 08, tok vannet og gav meg drypp da riene ikke var effektive nok. Fødslen stoppet opp helt etterhvert, og etter 10 t ble det besluttet keisersnitt.  

..

Jeg trodde nr 2 skulle gå lettere pg raskere siden jeg hadde født før, men hos meg var den definitivt lengre totalt og mer smertefullt.

 

 

[AnonymBruker]

Jeg ble indusert med ballong i uke 38+5 på grunn av liten tilvekst hos foster. Hadde to cm åpning når ballongen ble datt inn 9.30 om morgenen. Rundt kl 15 datt den ut, kl 18.30 tok de vannet og kl 21.10 var hun ute, etter 6 minutter med pressing. For meg gikk det utrolig treigt fra kl 09.30 til ca 20.35. Etter det gikk det i rasende fart og Engelen min kom som et lyn når pressingen først var i gang. 

Anonymkode: c1345...a36

[AnonymBruker]

Jeg ble satt igang 38 + 4 grunnet stor baby (estimert til 3,9 kg, så synes jeg egentlig ikke hun var så stor. Målingen stemte).

Ble først satt i gang med ballong på sykehuset etter kontrollen, og den datt ut etter noen timer hjemme. Da ringte jeg og fikk komme inn igjen. 

Ble lagt på observasjon på barsel, hvor de begynte med modningstabeletter hver 4. time, med pause om natten. Lå der fra torsdag kveld til lørdag morgen. Ingenting skjedde etter maks dose, veldig lite fremgang, og ble flyttet til føden lørdag for å prøve starte drypp. Da tok de også vannet.

Fikk drypp fra lørdag til søndag, og dette hadde heller ikke noen effekt på meg. Så søndag etterpå ble det bestemt keisersnitt. Operasjonen gikk veldig fint, jeg var våken hele tiden og synes det var en fascinerende opplevelse. Mannen min var der med meg hele tiden fra jeg ble flyttet til føden lørdag (og i besøkstiden på observasjon).

Etter keisersnittet fikk jeg kjapt se baby, før de tok henne for å veies og måles, og sydde meg igjen. Jeg fikk så holde henne litt igjen før jeg måtte ligge på observasjonen til jeg fikk følelse igjen i bena. Det tok ca. 2 timer.

Etter det var jeg og mannen sammen på barsel til besøkstid var over. Dagen etterpå flyttet vi til barselhotell og var der en natt før hjemreise.

Alt i alt en veldig fin opplevelse. Det eneste negative var at det var kjedelig å vente da de prøvde sette igang, med 3 døgn hvor Ingenting egentlig skjedde. Men hadde aldri noe vondt eller følte meg redd eller annet. Følte meg godt ivaretatt hele veien.

Anonymkode: 34874...197