Traumereaksjon etter ulykke/operasjon lenge etterpå

[AnonymBruker]

For noen år tilbake var jeg i en alvorlig bilulykke hvor jeg skadet meg ganske stygt. Jeg husker det aller meste fra ulykken, ambulanseturen og frem til jeg ble operert. Jeg skjønte ikke hvor alvorlig det var og var egentlig mest irritert over at jeg gikk glipp av en avtale jeg hadde gledet meg lenge til.

Under operasjonen så skjedde det som ikke skal skje. Jeg våknet og husker små detaljer om hva som skjedde før jeg forsvant igjen. I etterkant har jeg egentlig tenkt på dette som en «litt artig historie», men ettersom tiden har gått har jeg fått mer og mer reaksjoner på denne hendelsen - og resten av ulykken.

Jeg kan våkne om natten i panikk fordi jeg har drømt at jeg har blitt operert i våken tilstand. Jeg sliter med å kjøre forbi ulykkesstedet og velger heller omveier om jeg har mulighet til det. Jeg får backflash fra smellet, luktene, lydene og jeg kan ikke lenger se folk som skader seg, selv om det ikke er alvorlig. 

Tidligere har jeg alltid vært «god på kriser», om noen f.eks har slått seg eller skadet seg så har jeg holdt meg kald og rolig og heller fått en reaksjon etterpå. Nå får jeg fullstendig meltdown om noen skader seg og jeg fryser helt. Blir helt lammet, kvalm og klarer ikke reagere. Jeg jobber med barn og de slår seg jo dessverre innimellom, så er jo ganske kjedelig å fryse helt om de trenger hjelp. 

Disse symptomene har kommet gradvis og jeg syntes det er så rart at de kommer først et par år etter ulykken? Er det normalt? Er det noe jeg kan gjøre for å bedre dette? Jeg er fremdeles ikke frisk (fra skadene) og vil nok aldri bli helt 100 igjen, men det kan jeg leve med selv om det er skikkelig kjedelig. De psykiske reaksjonene derimot er kommet ganske overraskende på meg.

Håper noen har noen råd og tips til meg.

Anonymkode: 3d32c...835

[AnonymBruker]

Mitt råd er å gå til legen og be om en henvisning til psykolog, med mistanke om ptsd som grunnlag for henvisningen. 

Anonymkode: bf593...f4c

[AnonymBruker]

Dette høres ut som PTSD ja, og jeg anbefaler deg å kontakte legen din. Jeg opplevde en ganske makaber dødsulykke på jobb der jeg var indirekte årsak til dødsfallet (ingenting jeg kunne gjort fra eller til). Jeg visste ikke hva PTSD var og etter ca et år med mareritt, søvnmangel, konstant vondt i magen, angst og depresjon møtte jeg veggen 100%, og det tok lang tid og mye behandling for å komme meg på beina igjen. 

Anonymkode: 3a103...046

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Mitt råd er å gå til legen og be om en henvisning til psykolog, med mistanke om ptsd som grunnlag for henvisningen. 

Anonymkode: bf593...f4c

Takk for svar. 

Legen min har spurt meg et par ganger om jeg vil snakke med en psykolog pga ulykken, men jeg har takket nei hver gang for jeg har klart meg så fint. Har lissom ikke vært noe problem annet enn at det har vært kjipt å bruke år og dag på og gro sammen igjen. Blir det ikke veldig rart å plutselig komme etter så lang tid og bare: «By the way, har ombestemt meg!» ?

🙈 Vil helst ikke være til bry 🙈

TS

Anonymkode: 3d32c...835

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette høres ut som PTSD ja, og jeg anbefaler deg å kontakte legen din. Jeg opplevde en ganske makaber dødsulykke på jobb der jeg var indirekte årsak til dødsfallet (ingenting jeg kunne gjort fra eller til). Jeg visste ikke hva PTSD var og etter ca et år med mareritt, søvnmangel, konstant vondt i magen, angst og depresjon møtte jeg veggen 100%, og det tok lang tid og mye behandling for å komme meg på beina igjen. 

Anonymkode: 3a103...046

Huff for en opplevelse! Håper virkelig det går bedre med deg nå ❤️ 

Så jeg er ikke rar om jeg spør om det så lenge etterpå? Legen min er i permisjon men hun har jo en vikar. Kanskje derfor det sitter enda lenger inne å spørre. Vikaren har jo ingen kjennskap til dette.

Anonymkode: 3d32c...835

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for svar. 

Legen min har spurt meg et par ganger om jeg vil snakke med en psykolog pga ulykken, men jeg har takket nei hver gang for jeg har klart meg så fint. Har lissom ikke vært noe problem annet enn at det har vært kjipt å bruke år og dag på og gro sammen igjen. Blir det ikke veldig rart å plutselig komme etter så lang tid og bare: «By the way, har ombestemt meg!» ?

🙈 Vil helst ikke være til bry 🙈

TS

Anonymkode: 3d32c...835

Nei, det er ikke rart, og faktisk veldig vanlig. Mange oppsøker ikke hjelp før det har gått mange mange år, fordi de enten lever i fornektelse, eller fordi det kan ta så lang tid før traumene innhenter dem. Du er ikke til bry! 

Anonymkode: bf593...f4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Takk for svar. 

Legen min har spurt meg et par ganger om jeg vil snakke med en psykolog pga ulykken, men jeg har takket nei hver gang for jeg har klart meg så fint. Har lissom ikke vært noe problem annet enn at det har vært kjipt å bruke år og dag på og gro sammen igjen. Blir det ikke veldig rart å plutselig komme etter så lang tid og bare: «By the way, har ombestemt meg!» ?

🙈 Vil helst ikke være til bry 🙈

TS

Anonymkode: 3d32c...835

Du er ikke til bry. Du har et behov for behandling for dette  , helst før det blir værre

Anonymkode: 93a97...b7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei, det er ikke rart, og faktisk veldig vanlig. Mange oppsøker ikke hjelp før det har gått mange mange år, fordi de enten lever i fornektelse, eller fordi det kan ta så lang tid før traumene innhenter dem. Du er ikke til bry! 

Anonymkode: bf593...f4c

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du er ikke til bry. Du har et behov for behandling for dette  , helst før det blir værre

Anonymkode: 93a97...b7b

Takk for at dere tar dere tid til å svare skikkelig ❤️

Da føler jeg meg litt mindre rar når jeg leser at det ikke er uvanlig dette her. Jeg er også litt redd for at det skal bli værre, siden det gradvis øker i styrke om jeg kan si det sånn. Spesielt vanskelig er det når det går utover barna i jobben min - at jeg ikke klarer å være den sterke omsorgspersonen jeg skal være når noe oppstår. Jeg er livredd for at det skal skje en ulykke hvor jeg ikke kan «bli reddet» av andre ansatte og ikke klare å ta ansvaret. Nå høres det ut som om barna skader seg hele tiden og det gjør de jo så klart ikke, men det er vel heller ikke normalt å gå og «vente på ulykker» slik jeg gjør nå 😬

TS

Anonymkode: 3d32c...835

[AnonymBruker]

Ptsd er en langvarig og forsinket reaksjon. Bestill time til fastlege i dag så du får raskest mulig hjelp. Heldigvis finnes det god behandling for ptsd som feks EMDR og det kan fungere utrolig raskt.

Anonymkode: 77193...7ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

For noen år tilbake var jeg i en alvorlig bilulykke hvor jeg skadet meg ganske stygt. Jeg husker det aller meste fra ulykken, ambulanseturen og frem til jeg ble operert. Jeg skjønte ikke hvor alvorlig det var og var egentlig mest irritert over at jeg gikk glipp av en avtale jeg hadde gledet meg lenge til.

Under operasjonen så skjedde det som ikke skal skje. Jeg våknet og husker små detaljer om hva som skjedde før jeg forsvant igjen. I etterkant har jeg egentlig tenkt på dette som en «litt artig historie», men ettersom tiden har gått har jeg fått mer og mer reaksjoner på denne hendelsen - og resten av ulykken.

Jeg kan våkne om natten i panikk fordi jeg har drømt at jeg har blitt operert i våken tilstand. Jeg sliter med å kjøre forbi ulykkesstedet og velger heller omveier om jeg har mulighet til det. Jeg får backflash fra smellet, luktene, lydene og jeg kan ikke lenger se folk som skader seg, selv om det ikke er alvorlig. 

Tidligere har jeg alltid vært «god på kriser», om noen f.eks har slått seg eller skadet seg så har jeg holdt meg kald og rolig og heller fått en reaksjon etterpå. Nå får jeg fullstendig meltdown om noen skader seg og jeg fryser helt. Blir helt lammet, kvalm og klarer ikke reagere. Jeg jobber med barn og de slår seg jo dessverre innimellom, så er jo ganske kjedelig å fryse helt om de trenger hjelp. 

Disse symptomene har kommet gradvis og jeg syntes det er så rart at de kommer først et par år etter ulykken? Er det normalt? Er det noe jeg kan gjøre for å bedre dette? Jeg er fremdeles ikke frisk (fra skadene) og vil nok aldri bli helt 100 igjen, men det kan jeg leve med selv om det er skikkelig kjedelig. De psykiske reaksjonene derimot er kommet ganske overraskende på meg.

Håper noen har noen råd og tips til meg.

Anonymkode: 3d32c...835

Her har vel forsikringsselskapet og gjerne advokat vært inne i bildet? 
Hvis ikke så er det på tide å få advokat på banen, med tanke på erstatning, og at forsikringen betaler for at du får profesjonell hjelp, betalt av forsikringen. Her er det og snakk om forverring av symptomer/skade noe som igjen skal gi høyere utbetalinger og høyere medisins invaliditet. 
 

Hvorfor dette kommer nå? Kan ha mange og enkle forklaringer. Du har vært opptatt av å Gro sammen som du skriver. Når disse tingene nå har begynt å ordne seg, så får du mer tid til å tenke, og å slippe til tankene om hva du har gjennomlevd og overlevd. 
Traumebehandling handler og om å bli konfrontert med stedet, med lukter og lyder fra den dramatiske hendelsen. Har du møtt igjen dem som tok hånd om deg i nær tid etter ulykken? Ambulansepersonell, sykehusansatte eller andre? Der er et sted å begynne dersom du klarer dette selv, er det fint, om ikke så må du finne noen trygge personer som kan hjelpe deg og være med deg. 
Tingene går neppe over av seg selv, så du bør søke hjelp. 

 

Anonymkode: 503bc...b63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Takk for at dere tar dere tid til å svare skikkelig ❤️

Da føler jeg meg litt mindre rar når jeg leser at det ikke er uvanlig dette her. Jeg er også litt redd for at det skal bli værre, siden det gradvis øker i styrke om jeg kan si det sånn. Spesielt vanskelig er det når det går utover barna i jobben min - at jeg ikke klarer å være den sterke omsorgspersonen jeg skal være når noe oppstår. Jeg er livredd for at det skal skje en ulykke hvor jeg ikke kan «bli reddet» av andre ansatte og ikke klare å ta ansvaret. Nå høres det ut som om barna skader seg hele tiden og det gjør de jo så klart ikke, men det er vel heller ikke normalt å gå og «vente på ulykker» slik jeg gjør nå 😬

TS

Anonymkode: 3d32c...835

Men du, selv om dette hadde vært et uvanlig problem, så skal du jo selvfølgelig snakke med legen om det uansett. Legen hjelper folk, både med vanlige og uvanlige problemer, hver eneste dag.

Anonymkode: 7959b...277

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ptsd er en langvarig og forsinket reaksjon. Bestill time til fastlege i dag så du får raskest mulig hjelp. Heldigvis finnes det god behandling for ptsd som feks EMDR og det kan fungere utrolig raskt.

Anonymkode: 77193...7ed

Takk for svar! Jeg får prøve å manne meg opp til å ringe legen i morgen når de åpner.

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Her har vel forsikringsselskapet og gjerne advokat vært inne i bildet? 
Hvis ikke så er det på tide å få advokat på banen, med tanke på erstatning, og at forsikringen betaler for at du får profesjonell hjelp, betalt av forsikringen. Her er det og snakk om forverring av symptomer/skade noe som igjen skal gi høyere utbetalinger og høyere medisins invaliditet. 
 

Hvorfor dette kommer nå? Kan ha mange og enkle forklaringer. Du har vært opptatt av å Gro sammen som du skriver. Når disse tingene nå har begynt å ordne seg, så får du mer tid til å tenke, og å slippe til tankene om hva du har gjennomlevd og overlevd. 
Traumebehandling handler og om å bli konfrontert med stedet, med lukter og lyder fra den dramatiske hendelsen. Har du møtt igjen dem som tok hånd om deg i nær tid etter ulykken? Ambulansepersonell, sykehusansatte eller andre? Der er et sted å begynne dersom du klarer dette selv, er det fint, om ikke så må du finne noen trygge personer som kan hjelpe deg og være med deg. 
Tingene går neppe over av seg selv, så du bør søke hjelp. 

 

Anonymkode: 503bc...b63

Alt er i orden med forsikringsselskap osv og det er ikke snakk om noen erstatningssak. Jeg kan godt betale for privat psykolog om det er nødvendig, men godt tips til å høre om dette er noe forsikring kan dekke. 

Jeg har møtt kirurgen på kontroll flere ganger og har felles bekjente av den ene ambulansesjåføren så vet at det er mulig å treffe iallefall han. Det var igrunn et godt tips. Jeg har også vært igjennom en operasjon til og det var egentlig etter denne det begynte å gå «galt». Så tydelig at det har trigget noe, selv om selve operasjonen gikk veldig fint.

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Men du, selv om dette hadde vært et uvanlig problem, så skal du jo selvfølgelig snakke med legen om det uansett. Legen hjelper folk, både med vanlige og uvanlige problemer, hver eneste dag.

Anonymkode: 7959b...277

Tusen takk ❤️

TS

Anonymkode: 3d32c...835

[AnonymBruker]

Høres ut som klassisk PTSD. Det kan ofte komme en stund i etterkant av ulykken. For enkelttraumer som slike ulykker kan somatic experiencing fungere, ellers kan ca 4 behandlingstimer med EMDR fungere godt. Jeg anbefaler deg å få kontakt med en god privat psykolog som driver med EMDR i morgen. Det er ingen grunn til å vente månedsvis på det offentlige når dette mest sannsynlig er kurert med 4-5 timer hos noen som praktiserer EMDR. 

Anonymkode: da414...472