Familieferie og ungene går ikke sammen 😵‍💫

[AnonymBruker]

Vi er på familieferie, skal være sammen i flere dager til. Tre barn, på 3, 4 og 6. Midterste barnet, altså 4-åringen, har gått fullstendig i vranglås. Begge de to andre vil gjerne leke med 4-åringen, 4-åringen vil bare være i fred. Trekker seg bort, er stille, og svarer ofte frekt (gå bort, vil ikke være med deg, ikke snakk!).

Eldstemann blir lei seg og forstår ikke hva som skjer, minstemann forstår enda mindre men skjønner at noe er galt. Vi voksne forsøker etter beste evne å megle og tilrettelegge for lek (er mye ute, gir oppmerksomhet, deler dem, korrigerer), men det er mer og mer kjipt for alle parter. Råd? Tips? Vi kan såklart skille dem, men da blir særlig eldste lei seg, og mellomste blir ikke korrigert slik hn kanskje burde. 

Vanskelig! Hvordan redde de siste feriedagene?

Anonymkode: be3a5...5a9

[AnonymBruker]

Bare la 4-åringen surmule i fred og hjelp 6- og 3-åringne i lek?

Anonymkode: 9ccab...55f

[AnonymBruker]

Om 4-åringen ikke vil så la ham/henne bare være i fred da. De 2 andre kan leke sammen. 

Anonymkode: 260ff...07b

[BobbySocks]

Da kan 6 og 3 åringen leke mens 4 åringen surmuler. Forklar 6 åringen at noen ganger er folk sure, ikke noe å bry seg om, vi andre kan ha det gøy! Man kan ikke please alle, så da får han mellomste furte, og blir 6 åringen lei seg så overlever han vel det og. 

[AnonymBruker]

Fireåringen sier rett ut 'la meg være i fred' og får ikke fred fordi dere megler, gir oppmerksomhet og skal 'korrigere' at ungen vil ha litt alenetid.

Seksåringen hører 'jeg vil være i fred' og forstår ikke hva det betyr? 

Jeg gir en tier på at fireåringen er sliten av masete 'familieidyll' og å ikke være i vante omgivelser. La ungen få litt fred, og lær seksåringen (og treåringen) at av og til har folk lyst å være litt alene og det er ikke noe å ta seg nær av - det er på høy tid.

Anonymkode: 27c66...a19

[AnonymBruker]

Vi er vel bare redd for at vi ødelegger for at barna ikke skal ville være med hverandre senere, og at det skal sette seg en dårlig dynamikk 😕 vi er tross alt familie, og vi ønsker så sterkt at vi skal kunne være sammen.

Anonymkode: be3a5...5a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi er vel bare redd for at vi ødelegger for at barna ikke skal ville være med hverandre senere, og at det skal sette seg en dårlig dynamikk 😕 vi er tross alt familie, og vi ønsker så sterkt at vi skal kunne være sammen.

Anonymkode: be3a5...5a9

Hvis dere er redde for å ødelegge søskenforhold, så la fireåringen få fred! Søskenforhold blir ikke bedre av å presse dem på hverandre - tvert imot!

Anonymkode: 27c66...a19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fireåringen sier rett ut 'la meg være i fred' og får ikke fred fordi dere megler, gir oppmerksomhet og skal 'korrigere' at ungen vil ha litt alenetid.

Seksåringen hører 'jeg vil være i fred' og forstår ikke hva det betyr? 

Jeg gir en tier på at fireåringen er sliten av masete 'familieidyll' og å ikke være i vante omgivelser. La ungen få litt fred, og lær seksåringen (og treåringen) at av og til har folk lyst å være litt alene og det er ikke noe å ta seg nær av - det er på høy tid.

Anonymkode: 27c66...a19

Det er nettopp det. Jeg kjenner meg veldig igjen i 4-åringen, og særlig det i at den med behov for ro "får skylden" for å liksom ødelegge for alle andre/være ansvarlig for andres følelser. Samtidig så ser voksne jeg også den andre siden med at vi må lære oss å være i andre sitt selskap. Er kanskje den avveiningen mellom introvert/ekstrovert/sosialt liv/høflighet som er vanskeligst her. 

Anonymkode: be3a5...5a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi er vel bare redd for at vi ødelegger for at barna ikke skal ville være med hverandre senere, og at det skal sette seg en dårlig dynamikk 😕 vi er tross alt familie, og vi ønsker så sterkt at vi skal kunne være sammen.

Anonymkode: be3a5...5a9

Den dårlige dynamikken legger dere selv opp til ved å presse ungene på hverandre og ikke ta hensyn til de ulike behovene, og skape en sunn dynamikk der ungene også kan ta hensyn til hverandre

Anonymkode: 260ff...07b

[AnonymBruker]

La 4åringen få fred. H*n gir jo tydelig uttrykk for at det er det som ønskes. Hvorfor skal du tvinge ungen? 
 

HATER selv å være inntil eller oppå andre folk hele døgnet. Har vært sånn hele livet og min datter gir også tydelig inntrykk at hun av og til vil ha helt fred, noe hun selvsagt får.

Anonymkode: 557ce...ad8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er nettopp det. Jeg kjenner meg veldig igjen i 4-åringen, og særlig det i at den med behov for ro "får skylden" for å liksom ødelegge for alle andre/være ansvarlig for andres følelser. Samtidig så ser voksne jeg også den andre siden med at vi må lære oss å være i andre sitt selskap. Er kanskje den avveiningen mellom introvert/ekstrovert/sosialt liv/høflighet som er vanskeligst her. 

Anonymkode: be3a5...5a9

Du skal ikke se den andre siden her. Du skal la fireåringen få sine behov for ro dekket og lære de andre ungene (og deg selv og evt far) å tåle at ikke alle vil være med på alt alltid. Det er ditt fordømrade ansvar som forelder!

Anonymkode: 27c66...a19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Vi er på familieferie, skal være sammen i flere dager til. Tre barn, på 3, 4 og 6. Midterste barnet, altså 4-åringen, har gått fullstendig i vranglås. Begge de to andre vil gjerne leke med 4-åringen, 4-åringen vil bare være i fred. Trekker seg bort, er stille, og svarer ofte frekt (gå bort, vil ikke være med deg, ikke snakk!).

Eldstemann blir lei seg og forstår ikke hva som skjer, minstemann forstår enda mindre men skjønner at noe er galt. Vi voksne forsøker etter beste evne å megle og tilrettelegge for lek (er mye ute, gir oppmerksomhet, deler dem, korrigerer), men det er mer og mer kjipt for alle parter. Råd? Tips? Vi kan såklart skille dem, men da blir særlig eldste lei seg, og mellomste blir ikke korrigert slik hn kanskje burde. 

Vanskelig! Hvordan redde de siste feriedagene?

Anonymkode: be3a5...5a9

Ikke tvinge barnet til å være med å leke, la de dele seg. La 4 åringen få fred de siste feriedagene. 

Anonymkode: 8de9d...bc6

[AnonymBruker]

Helt naturlig at søsken av og til trenger en pause fra hverandre. Og bare vent til de bikker 10-12 år og entrer puberteten, da øker behovet for alenetid drastisk 😅

Anonymkode: 8ce8b...3c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Vi er vel bare redd for at vi ødelegger for at barna ikke skal ville være med hverandre senere, og at det skal sette seg en dårlig dynamikk 😕 vi er tross alt familie, og vi ønsker så sterkt at vi skal kunne være sammen.

Anonymkode: be3a5...5a9

Jeg og lillesøster har et utmerket forhold i dag, og har stått støtt i foreldres sykdom og død som et team. Og er nå hverandres nærmeste utover ektemann og barn. 

Fordi vi ikke ble presset på hverandre i barndommen, da særlig jeg (eldste) ikke hadde ønske om det. Vi fant hverandre i voksen alder. 

Anonymkode: 5505c...d05

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Vi er på familieferie, skal være sammen i flere dager til. Tre barn, på 3, 4 og 6. Midterste barnet, altså 4-åringen, har gått fullstendig i vranglås. Begge de to andre vil gjerne leke med 4-åringen, 4-åringen vil bare være i fred. Trekker seg bort, er stille, og svarer ofte frekt (gå bort, vil ikke være med deg, ikke snakk!).

Eldstemann blir lei seg og forstår ikke hva som skjer, minstemann forstår enda mindre men skjønner at noe er galt. Vi voksne forsøker etter beste evne å megle og tilrettelegge for lek (er mye ute, gir oppmerksomhet, deler dem, korrigerer), men det er mer og mer kjipt for alle parter. Råd? Tips? Vi kan såklart skille dem, men da blir særlig eldste lei seg, og mellomste blir ikke korrigert slik hn kanskje burde. 

Vanskelig! Hvordan redde de siste feriedagene?

Anonymkode: be3a5...5a9

La 4 åringen få litt fred. Noen barn trenger ene tid, og det må en respektere

[AnonymBruker]

Litt samme her med to fem år gamle fettere. Min skifter humør og blir trass og vanskelig bare han ser bilen til den familien komme. Er jo på grunn av en usikkerhet. Det er liksom forventet at de skal finne tonen og kjenne hverandre så godt siden de er i familie. Men de er så ulike som typer. 

Løste seg litt i sommer da de i fellesskap hadde en positiv og gøy opplevelse da der matet en kanin sammen. Så kanskje få til noe sånn sammen - en annerledes og spennende situasjon de kan oppleve i fellesskap.

Anonymkode: eb599...65f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

La 4åringen få fred. H*n gir jo tydelig uttrykk for at det er det som ønskes. Hvorfor skal du tvinge ungen? 
 

HATER selv å være inntil eller oppå andre folk hele døgnet. Har vært sånn hele livet og min datter gir også tydelig inntrykk at hun av og til vil ha helt fred, noe hun selvsagt får.

Anonymkode: 557ce...ad8

 

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du skal ikke se den andre siden her. Du skal la fireåringen få sine behov for ro dekket og lære de andre ungene (og deg selv og evt far) å tåle at ikke alle vil være med på alt alltid. Det er ditt fordømrade ansvar som forelder!

Anonymkode: 27c66...a19

Fordi selv jeg som tildels asosial introvert ser at det er en viktig del av livet å være litt sosial innimellom også. Det er balansegangen mellom begge sider her som er vanskelig.

Anonymkode: be3a5...5a9

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg forstår problemet. Det er vel bare å la 4 åringen få være i fred? Fortelle 6 åringen at det andre barnet har lyst til å leke litt alene og at det er vanlig? Få 6 åringen til å finne på noe selv? Vi har en på 4 år og 6 år selv, og de har ofte behov for å leke alene.

Anonymkode: 95d37...68e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Fordi selv jeg som tildels asosial introvert ser at det er en viktig del av livet å være litt sosial innimellom også. Det er balansegangen mellom begge sider her som er vanskelig.

Anonymkode: be3a5...5a9

Du vil jo ikke høre...

DU ødelegger relasjonene. Ikke barna. 

Anonymkode: 5505c...d05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Fordi selv jeg som tildels asosial introvert ser at det er en viktig del av livet å være litt sosial innimellom også. Det er balansegangen mellom begge sider her som er vanskelig.

Anonymkode: be3a5...5a9

Dette er en 4 åring, da. Kan jo være mange grunner for at barnet ikke vil leke, feks manglende følelse av autonomi i kombinasjon med mye mas fra foreldrene. 

Anonymkode: 95d37...68e