Innagerende og utagerende barn - hva er psykisk sunnest?

[AnonymBruker]

Har ei datter med eksplosivt sinne. Venninna hennes er mer sånn som trekker seg for seg selv og blir fort og sur i 2-3t. Virker mye lettere med sånne barn, men hva er psykisk sett sunnest?

Anonymkode: 4bc65...885

[AnonymBruker]

Tror begge kan være usunt. Men forskjell er at synlig utagering sees. Foreldrene/amdre merker noe er galt og da kan man snakke om det når de har roet seg litt. Barn som forsvinner på rommet kan ha mye ubehagelige tanker. Alt frakt de er direkte sur fordi de ikke fikk en is til eller at de er sint inni seg, føler seg dum og ikke sett. Er det sistnevnte kan det jo bli skadelig i lengden med mindre omsorgspersonene klarer å legge merke til atferden. Og selvsagt prater ut med barnet i etterkant.

Anonymkode: 55e20...ddd

[AnonymBruker]

Kommer ann på alder, men utagerende sinne hos et barn er ikke usunt? Barnet har jo ikke modnet sitt følelsesregister, og det er jo bra det synes slik at man kan hjelpe og lære barnet å regulere følelser. Er dette barn i større alder har kanskje ikke den hjelpen vært like bra i yngre alder. Jeg ville som forelder satt meg inn i hvordan hjelpe å regulere følelser i så tilfelle.

Anonymkode: 2e27a...3f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har ei datter med eksplosivt sinne. Venninna hennes er mer sånn som trekker seg for seg selv og blir fort og sur i 2-3t. Virker mye lettere med sånne barn, men hva er psykisk sett sunnest?

Anonymkode: 4bc65...885

Tror innover er verst. Og ikke slippe ut følelsene. Så lenge det ikke får ut over noen andre! En del med adhd har eksplosive episoder. Men roer seg fort med tålmodighet.

Anonymkode: ff866...7a1

[AnonymBruker]

Tror ikke det ene er bedre enn det andre. Ta meg og min søster som eksempel. Hun har alltid vært "utagerende" mens jeg har vært "innagerende". Om søstra mi har kommet i konflikt med noen så blir det drama. Kommer jeg i konflikt med noen så trekker jeg meg unna. Ikke at vi ofte er i konflikt med folk da, men de sjeldne gangene det har skjedd. Ingen av delene er jo egentlig bra. Det beste er jo om man klarer å snakke med hverandre, vise respekt, lytte til den andre og bli enige om noe. Som voksne er vi jo blitt flinkere til det så klart. 

Anonymkode: 758d1...535

[AnonymBruker]

Mer bekymret over hvorfor begge disse barna har så stort behov for å agere…

Anonymkode: 83bd9...8c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Mer bekymret over hvorfor begge disse barna har så stort behov for å agere…

Anonymkode: 83bd9...8c5

Noen har diagnoser og da er det ikke bare bare å styre seg når det intreffer. Når voksne folk med adhd ikke klarer det ofte vvordan skal barn klare det? Selv hvor mange verktøy de får . Kanskje en kan men ikke den andre. Og kanskje noen har sinne for de ikke har lært seg hvordan de skal takle følelser og noen ganger ser de foreldre gjøre det eller de blir utsatt for omsorgsvikt. Og hos noenner det faktisk fordi at de er for smart og det krever mye! Så ikke tenk en gang på å legge skylden på dårlige foreldre for det er ikke alltid det!

Anonymkode: ff866...7a1