Dere som skyver absolutt alle ifra dere

[AnonymBruker]

Et nært familiemedlem er sammen med en dame hvor de begge skyver absolutt alle ifra seg. De få gangene vi møtes blir absolutt alle kritisert av dem, for alt og ingenting. Dette gjelder barn, unge og voksne. Disse er i 30-årene og vi fikk vite at de nå venter barn. 

Ingen av dem har venner, de begge har nesten kuttet all kontakt med familiene sine og det er bare dem. De har omtrent ingen andre, bortsett fra moren hennes (som bor i et annet land) og han som har minimalt kontakt med sin familie som bor langt unna. 

Selv vil jeg si at jeg er passe oppegående. Selvfølgelig har jeg mine feil og mangler, tråkker litt feil her og der, og har sikkert gjort ting som sårer andre. Men det ville aldri falt meg inn å skyve absolutt alle ifra meg og sitte venneløs hjemme med bare en partner? 

Jeg lurer på hva som gjør at noen skyver andre unna? Er det noen som kanskje kan kjenne seg igjen i beskrivelsen og kan skrive årsaken bak? "MÅ" det være noe galt, eller er det noen som rett og slett bare trives så godt i eget selskap at andre ikke betyr noe? 🤔

Jeg må innrømme at jeg bekymrer meg over det fremtidige barnet som er ventet, for jeg vet at familiene ikke kommer til å være ønsket eller velkommen hvis ting fortsetter i samme tralte. Er det ok, eller er det litt ille at det ikke blir tilrettelagt for at barnet skal bli kjent med familiene sine? Eller er det håp om at ting kan endres? 

Jeg prøver å ta initiativ til å møtes og finne på hyggelige ting, men blir ofte avvist eller må sitte å høre på kritikk i alt fra barneoppdragelse, til mat vi spiser og butikker vi handler på. Valg ang bolig og bil. Det tærer på, men prøver jo holde meg nøytral og skjule skuffelsen over at at et nært familiemedlem ikke vil delta eller er litt "utfor" resten av storfamilien 😔 alle i familien både spør og bekymrer seg, men man vil jo ikke trå for langt over streken med å blande seg inn heller. 

Anonymkode: 70457...49a

[AnonymBruker]

Dette var som å lese om noen her i familien også. Personen giftet seg og de isolerer seg for seg selv. Bor i samme bygd. Jeg har tatt en del kontakt og vil bli kjent og la de bli kjent med nevøene, men det er alltid unnskyldninger om at det ikke passer. Til og med i bursdager hvor de blir invitert i månedsvis i forveien. Har vel egentlig bestemt meg for å ikke å ta kontakt mer, da det er stusselig å bli avvist gang på gang, blir faktisk litt lei meg av det. 

Heldigvis har de ingen barn. (enda....) det må være vanskelig når det er barn inne i bildet. Har ingen gode råd, desverre. 

Anonymkode: b1986...fa3

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen, men vi har ikke barn da. Tror det er vanskelig å leve slik når man har små barn, noe kontakt må de jo da ha med noen. For oss er det rett og slett at vi trives så godt i vårt eget selskap, vi stiller opp på viktige dager da, men ellers fokuserer vi på oss selv. Dette med kritiseringen er jo litt spesielt da? Har personen i familien alltid vært slik? 

Anonymkode: f00ad...b13

[AnonymBruker]

Jeg og samboer er et sånt par du beskriver minus kritiseringen. Har absolutt ingen behov for å kritisere andre åpenlyst, vi gjør det mye sammen, men aldri foran folk. 

Vi er begge introverte og liker egentlig bare hverandre best 😂 Jeg kan være ekstremt sliten etter et familieselskap med egen familie, bare vært hyggelig og kjekt, men fy søren det er deilig å sette seg alene i bilen med samboer. 

Har ikke særlig behov for kontakt med mange andre mennesker. Vi opplever også at folk prøver å involvere oss, vet ikke om de synes synd på oss jeg, eller bare liker å være sammen med oss. Men vi sier uansett oftere nei enn ja til invitasjoner, rett og slett fordi vi heller sitter hjemme sammen 🙊

Dette er mye av grunnen til at vi heller ikke vil ha barn, så det er sagt. Har ikke utelukket det, men misliker virkelig tanken på å måtte forholde seg så mye til andre mennesker for barnets skyld. 

Anonymkode: 9fa35...f8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen, men vi har ikke barn da. Tror det er vanskelig å leve slik når man har små barn, noe kontakt må de jo da ha med noen. For oss er det rett og slett at vi trives så godt i vårt eget selskap, vi stiller opp på viktige dager da, men ellers fokuserer vi på oss selv. Dette med kritiseringen er jo litt spesielt da? Har personen i familien alltid vært slik? 

Anonymkode: f00ad...b13

Tja, vedkommende har vel egentlig det. Synes derimot kanskje at det har økt mer og mer på de senere årene. Jo mer kunnskap vedkommende får om et emne, jo mer kritisert blir vi. Men all kritikken er "etter boka" - kritikk, opplever kanskje at forståelsen for at ting kan være annerledes enn ting som står i en bok ikke er tilstede. 

Eksempel: et barn skal sove fra 19-07. Dette står i boka, så slik er det. Da gjør VI ting feil fordi barnet sovner 19.30 og våkner 06. Forståelsen for at barn er ulike er ikke tilstede.

Dette gjelder ikke bare barn, men generelt alt man sier eller gjør annerledes enn det som er anbefalt/riktig. 

Jeg orker ikke leve "etter boka", noen ting er fint å forholde seg til mens andre ting er ikke like nøye. Det viktigste for meg er jo at mann og barn har det bra, at vi som familie har det fint ilag med rutiner som funker for oss. Dette vil jo også være noe som er veldig ulikt fra familie til familie. Opplever kanskje at slike ting må forklares og forsvares ovenfor vedkommende. Gir det mening? 🤔

Ts

Anonymkode: 70457...49a

[AnonymBruker]

Til dere som har svart meg vil jeg bare si tusen takk. Det er utrolig fint å høre "den siden" også. Utifra deres beskrivelse tenker jeg da at dette kanskje er en livsstil de ønsker og har valgt? At de faktisk ikke vil henge med oss i familien, annet enn på egne premisser? 

Er vi da pain in the ass som prøver inkludere? Ville dere tenkt at det bare var bryderi? At det er best at man kun tar de "høytidelige" rundene med jul og bursdag? 

Og hender det noen ganger at DERE tar kontakt, eller venter dere på at andre skal gjøre det? Og hvor mye kontakt har dere med familie? Da tenker jeg ikke fysiske møter, men snap, melding, telefonsamtale? 

 

Ts

Anonymkode: 70457...49a

[AnonymBruker]

Er hun polakk? 

Anonymkode: 61255...d21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er hun polakk? 

Anonymkode: 61255...d21

Nei 😊 

Ts

Anonymkode: 70457...49a

[AnonymBruker]

Fordi ikke alle har behov for å være likt av andre. Jeg kritiserer ikke alle for alt, men kan godt være direkte hvis noen har godt av kritikk eller at den er på sin plass. Samtidig tåler jeg også hvis andre kritiserer meg. 

Anonymkode: 7dd91...b65

[AnonymBruker]

Vi er slikt par med unntak av at vi kritiserer familien. Men det er for de kritiserer oss. Alt vi gjør er vist feil, hvor vi kjøpte hus, når vi byttet bil osv osv.. i mine søstres øyne har jeg aldri gjort noe riktig, så dette har resultert i at jeg har null kontakt med henne og familien der. Har du noen gang spurt de rett ut hvorfor det er slik? Kanskje noe som plager de? Men som mange andre skriver, kanskje de bare trives for seg selv, vi gjør det.. man må ikke elske og være sammen sin familie, man velger selv sin familie og i mitt tilfelle er det min samboer, for det gjør meg lykkelig. ❤️

Anonymkode: 2d2b1...159