Får vondt av kollega

[AnonymBruker]

Jeg jobber et sted hvor vi er så mange at det er umulig å kjenne alle kollegene dine på navn, eller en gang ansikt. Det er nok derfor jeg overhørte en samtale en kollega hadde med det jeg antar var en venn, uten å være klar over hvem jeg var. Omstendigheter gjorde det vanskelig for meg å fjerne meg fra situasjonen, men samtidig var det som å se på en tragedie utfolde seg, uten at man klarer å se bort.

Hen fortalte om dårlige tilbakemeldinger fra det som blir vår leder, at dette visstnok er en gjenganger fra andre jobber. Det er alltid negativt. Hen var klar på at hen ønsker å gjøre en god jobb, og jeg vet hen legger ned mye innsats; jobber overtid, er på tilbudssiden, hjelper kolleger osv., men uansett hvor mye hen prøver, så er det aldri godt nok. Og ikke i den forstand at det bare ikke blir anerkjent, hen selv anerkjenner at det hen gjør ikke er godt nok(jeg har stilt spørsmål på chat til hen, alltid fått svar på det jeg lurer på). Hen gjør så godt hen kan, men kommer alltid til kort, både i denne jobben, og alle andre jobber før dette visstnok. Det kokte egentlig ned til at hen mente det måtte være noe grunnleggende galt med hen siden hen aldri klarte å gjøre oppgaver tilfredsstillende, uansett jobb. Det var mye spørsmål som, hva er galt med meg, hvorfor er jeg sånn, hvorfor klarer jeg ikke noen ting, jeg vil ikke være meg, jeg vil være noen andre, orker ikke å blir fortalt flere ganger at jeg ikke er god nok, jeg vil ikke høre det mer osv.

Herregud hvem er det som klarer å komme på jobb slik?! Hen har det jo helt forferdelig! Det er noe av det såreste jeg noen gang har hørt på. Å alltid gjøre sitt beste, og likevel alltid bli fortalt det ikke er nok, gang på gang, på gang.

Vet ikke hva jeg vil med innlegget, måtte bare lufte det en plass.

Anonymkode: 43aa1...cc8

[AnonymBruker]

Hva gjør du for å anerkjenne innsatsen til vedkommende da? Du har jo vært i dialog med han/hun og fått svar på spørsmål du stiller. Setter du pris på bistanden? Gir du uttrykk for det? Kan du evt starte der?

Anonymkode: d48da...f94

[AnonymBruker]

Dersom vedkommende gjør en innsats uten å få anerkjennelse for dette så tyder det på et dårlig arbeidsmiljø. Var jeg deg ville jeg ha sendt en e-post til lederen til vedkommende og skrytt av han/henne. 

Anonymkode: f50a0...b73

[AnonymBruker]

Det er nesten så jeg mistenker at det handler om min tidligere kollega. Trivelig dame, men definitivt på feil hylle. Hun var for uorganisert og surrete til å jobbe i vårt felt. På en måte som jeg ikke tror lar seg veilede vekk. 

Det var faktisk veldig trist å se. Men lite å gjøre noe med.. 

Anonymkode: 30b3d...757

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hva gjør du for å anerkjenne innsatsen til vedkommende da? Du har jo vært i dialog med han/hun og fått svar på spørsmål du stiller. Setter du pris på bistanden? Gir du uttrykk for det? Kan du evt starte der?

Anonymkode: d48da...f94

Vi jobber på to ulike team som har veldig lite med hverandre å gjøre, noen team jobber tettere sammen enn andre. Men ja, jeg har alltid fått svar på det jeg spør om når jeg først gjør det, og takker for svar/tips som jeg gjør med alle, selv når de ikke kan svare på det jeg lurer på. Hadde jeg visst om dette hadde jeg nok lagt mer sjel i det...

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dersom vedkommende gjør en innsats uten å få anerkjennelse for dette så tyder det på et dårlig arbeidsmiljø. Var jeg deg ville jeg ha sendt en e-post til lederen til vedkommende og skrytt av han/henne. 

Anonymkode: f50a0...b73

Nå har jeg jo kun hens egen bekjennelse om dette, men hen uttrykte jo at det ikke er snakk om manglende anerkjennelse for en god jobb, men at hen rett og slett ikke er i stand til å gjøre en god jobb, selv om hen ønsker og gjør sitt beste. Og jeg kjenner jeg får frysninger av tanken på å skal få tilbakemelding på at du aldri er god nok, i noen jobb.

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Det er nesten så jeg mistenker at det handler om min tidligere kollega. Trivelig dame, men definitivt på feil hylle. Hun var for uorganisert og surrete til å jobbe i vårt felt. På en måte som jeg ikke tror lar seg veilede vekk. 

Det var faktisk veldig trist å se. Men lite å gjøre noe med.. 

Anonymkode: 30b3d...757

Det høres jo ut som akkurat denne kollegaen bare ikke passet til akkurat den jobben, men hen jeg kjenner virker å få det resultatet i enhver jobb. Hen nevnte en hel haug med jobber hen har hatt tidligere i samme samtale som jeg med et uhell overhørte, og hadde vært innom masse forskjellig. Må være helt fryktelig... Det ble nevnt psykiatri og antidepressiva også i den samtalen, så tydelig at hen har vært innom der pga. dette, og at det hadde blitt litt bedre. Om dette er bra lurer jeg på hva dårlig var...

Anonymkode: 43aa1...cc8

[AnonymBruker]

Så hjerteskjærende 💔Får også skikkelig vondt av personer. Må være forferdelig å ha det sånn. De fleste andre har vel neppe selvinnsikt nok til å vite at de gjør en elendig jobb 😅

Anonymkode: ca49c...59a

[AnonymBruker]

Dette kunne vært en venninne av meg, så leser derfor HI som om det er henne du snakker om 

For antar at det er en hun, mannfolk kjenner sjelden på denne type frustrasjon.

Sannheten er at hun får nøyaktig de samme tilbakemeldingene fra alle sjefer hun har hatt - men ser ikke ut til å være i stand til å gjøre de endringene som er nødvendig. Sjefene er selvsagt ubrukelige og ikke i stand til å gi henne konstruktive tilbakemeldinger. Dog når vi har samtaler av privat art er det samme tendensene der -  ingen forstår henne, alle er bare ute etter å kritisere henne, og ingen gir henne de konstruktive tilbakemeldingene hun vil ha..

(Hun får det selvfølgelig, men er ikke i stand til å benytte det i praksis.)

Så helt ærlig, mitt tips? 

Ikke la deg affektere alt for mye av dine egne tanker. Skulle temaet dukke opp, så tør å stille henne kritiske spm rundt hvilke tilbakemeldinger hun FAKTISK får og hvordan hun FAKTISK jobber for å forbedre de.

Anonymkode: 71c0c...bf3

[AnonymBruker]

Jeg er leder og hadde en sånn ansatt i fjor.
Det var veldig frustrerende. Jeg ble så lei meg på hennes vegne når hun gjorde feil i jobben som jeg var nødt til å gi henne advarsler for (av sikkerhetsgrunner).
Jeg hadde mange samtaler med henne, og brukte mye tid på å veilede og hjelpe henne med å lage huskeliste for å huske oppgavene sine. Men hun klarte ikke å gjøre det som var forventet av henne. Hun hadde for mye som skjedde inni hodet, så hun klarte ikke å være ordentlig til stede på jobben. Hun hadde en traumatisk barndom og også opplevd mye vondt som voksen.

Det var vondt for meg å se hvor vondt hun hadde det, og vite at jobben bare skapte enda mer vondt for henne.
Da hun til slutt sa opp ble jeg både lettet og trist. Det virket som at hun selv også kjente på begge de følelsene.

Jeg håper hun finner seg en ny jobb der sikkerheten ikke er like viktig som her, sånn at kravene til henne ikke er like høye.
Hun er et fint menneske som helt sikkert hadde tilføyd en arbeidsplass mye i verdi men min arbeidsplass har dessverre ikke mulighet til å gi henne så mye støtte og oppfølging som hun trenger. 

Anonymkode: 9c3d3...d4b

[AnonymBruker]

Trist å høre

Mange som ikke mestrer en jobb selvom kravet er kun å møte opp

Mye issues som regel og møte på jobb er nederst på prioriteringsliste 

Anonymkode: 9c557...478

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.7.2024 den 21.54):

Dette kunne vært en venninne av meg, så leser derfor HI som om det er henne du snakker om 

For antar at det er en hun, mannfolk kjenner sjelden på denne type frustrasjon.

Sannheten er at hun får nøyaktig de samme tilbakemeldingene fra alle sjefer hun har hatt - men ser ikke ut til å være i stand til å gjøre de endringene som er nødvendig. Sjefene er selvsagt ubrukelige og ikke i stand til å gi henne konstruktive tilbakemeldinger. Dog når vi har samtaler av privat art er det samme tendensene der -  ingen forstår henne, alle er bare ute etter å kritisere henne, og ingen gir henne de konstruktive tilbakemeldingene hun vil ha..

(Hun får det selvfølgelig, men er ikke i stand til å benytte det i praksis.)

Så helt ærlig, mitt tips? 

Ikke la deg affektere alt for mye av dine egne tanker. Skulle temaet dukke opp, så tør å stille henne kritiske spm rundt hvilke tilbakemeldinger hun FAKTISK får og hvordan hun FAKTISK jobber for å forbedre de.

Anonymkode: 71c0c...bf3

Jeg opplever ikke min kollega på samme vis som du beskriver din venninne. Jeg får absolutt ikke inntrykk av at hen ser på sjefen som ubrukelig, at folk ikke forstår hen eller noe sånt. Snarere virket det som om hen tar alt på egne skuldre, og unnskylder alle, nerså seg selv, om det gir mening. Nåde for alle, men ikke hen.

Jeg fikk høre konkret hva tilbakemeldingen var og jeg tror jeg også hadde slitt med den. Ikke konstruktiv i det hele tatt og skjønner godt hen går på eggeskall:\ Det er nesten så jeg vil si at den for "riktig" person, er skadelig.

AnonymBruker skrev (På 28.7.2024 den 22.11):

Jeg er leder og hadde en sånn ansatt i fjor.
Det var veldig frustrerende. Jeg ble så lei meg på hennes vegne når hun gjorde feil i jobben som jeg var nødt til å gi henne advarsler for (av sikkerhetsgrunner).
Jeg hadde mange samtaler med henne, og brukte mye tid på å veilede og hjelpe henne med å lage huskeliste for å huske oppgavene sine. Men hun klarte ikke å gjøre det som var forventet av henne. Hun hadde for mye som skjedde inni hodet, så hun klarte ikke å være ordentlig til stede på jobben. Hun hadde en traumatisk barndom og også opplevd mye vondt som voksen.

Det var vondt for meg å se hvor vondt hun hadde det, og vite at jobben bare skapte enda mer vondt for henne.
Da hun til slutt sa opp ble jeg både lettet og trist. Det virket som at hun selv også kjente på begge de følelsene.

Jeg håper hun finner seg en ny jobb der sikkerheten ikke er like viktig som her, sånn at kravene til henne ikke er like høye.
Hun er et fint menneske som helt sikkert hadde tilføyd en arbeidsplass mye i verdi men min arbeidsplass har dessverre ikke mulighet til å gi henne så mye støtte og oppfølging som hun trenger. 

Anonymkode: 9c3d3...d4b

Huff, trist:( Aner ikke om min kollega har en sånn barndom, men jeg observerte hen her om dagen gjennom glassvindu hvor hen så ut til å hilse og smile til en kollega, mens fjeset bare sloknet i det vedkommende forlot rommet og hen var alene:( (Gad, høres ut som jeg er en stalker som spionerer på hen gjennom vinduet.)
Men jeg tror ikke det har vært snakk om noe sikkerhetsbrudd, vi har også mye å gjøre med sikkerhet. Det kom i alle fall ikke opp i samtalen og var heller ikke en del av de konkrete tilbakemeldingen jeg overhørte. Og det skal godt gjøres, mange sikkerhetsbarrierer på plass som forebygger.

AnonymBruker skrev (På 29.7.2024 den 14.49):

Trist å høre

Mange som ikke mestrer en jobb selvom kravet er kun å møte opp

Mye issues som regel og møte på jobb er nederst på prioriteringsliste 

Anonymkode: 9c557...478

Ut fra hva jeg har beskrevet er dette konklusjonen du trekker? Opplever ikke min kollega slik i det hele tatt, og dette er ikke en type jobb hvor det er tilstrekkelig å "bare møte opp." Mtp. både mengden overtid og andre ting jeg vet hen gjør, så vil jeg si jobb har høyere prioritering enn hva som er sunt.

Anonymkode: 43aa1...cc8