Min mor er nok i en tidlig fase av dement

[AnonymBruker]

Ta kontakt med demenskoodinatoren i kommunen hun bor i. De vil hjelpe deg videre TS

Anonymkode: 24f71...14b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Hun har sagt fra seg det økonomiske.  Det er min far som rar seg av der. 

Anonymkode: c47be...820

Det er ikke nok.. Så jeg håper virkelig han har kontroll på dette, og at du har misforstått hva de faktisk har gjort. For hadde han faktisk dette ville du eller søsken også ha signert dokumenter på deres rettigheter i forhold til han. 

Og for hennes del en merkelig, og veldig risikabel ting, å overføre midler før man er der at man ikke har kontroll selv. Fremtidsfullmakt trer automatisk i kraft i det man ikke er "tilstedet" selv lenger, så man blir ikke umyndiggjort før det er absolutt nødvendig. 

Anonymkode: 3314e...a08

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ta kontakt med demenskoodinatoren i kommunen hun bor i. De vil hjelpe deg videre TS

Anonymkode: 24f71...14b

Ja jeg kommer til å kontakte noen for å sikre meg at moren min sitt velbefinnende blir tatt på alvor. Jeg ønsker kun å se til at moren min får medisiner for å redusere symptomer slik at jeg har henne lengst mulig i bra tilstand 

 

Anonymkode: c47be...820

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja jeg kommer til å kontakte noen for å sikre meg at moren min sitt velbefinnende blir tatt på alvor. Jeg ønsker kun å se til at moren min får medisiner for å redusere symptomer slik at jeg har henne lengst mulig i bra tilstand 

 

Anonymkode: c47be...820

Demensteam/demenskoordinator i kommunen er riktig sted å henvende seg.

Medisiner kan hjelpe noen, men etterhvert som sykdommen skrider frem blir det andre tiltak som er viktigere for at hun skal ha det bra. F.eks. miljøtiltak, faste rutiner, trygghet...

Anonymkode: b19f7...a65

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Demensteam/demenskoordinator i kommunen er riktig sted å henvende seg.

Medisiner kan hjelpe noen, men etterhvert som sykdommen skrider frem blir det andre tiltak som er viktigere for at hun skal ha det bra. F.eks. miljøtiltak, faste rutiner, trygghet...

Anonymkode: b19f7...a65

Takk. Jeg har avtalt å prate med min far nå. Det viktigste for meg nå er at hun får et best mulig liv fremover. Jeg forstår det slik at hun kan leve en del år med en slik sykdom. Og det er trøst. Jeg kan ha henne en del år fremover? Ikke sant? 

Jeg skal gjøre alt jeg kan for å gjøre livet fint for henne videre. Og at hun får den støtten og hjelp som er beste for henne. Hun har vært en så snill omtenksom person hele livet sitt så hun fortjener det beste. Det var tungt for meg å innse dette. Men det er nok normal reaksjon. 

Anonymkode: c47be...820

[AnonymBruker]

Mamma har hatt demensdiagnose i snart tre år. To år etter at pappa døde innså jeg at rotet hennes måtte være noe annet enn sorg. Jeg var helt ærlig med henne og sa at når vi pratet sammen spurte hun om det samme mange ganger. Da var det for meg tre alternativer: 1) Hun hører ikke hva jeg sier, 2) hun bryr seg ikke om hva jeg sier, eller 3) hun glemmer hva jeg har sagt. 

Etter den samtalen tok hun selv kontakt med fastlegen som satte igang utredning. Jeg kom ikke inn i utredningen før de var ganske nær konklusjon, som var Alzheimer. 

Til begynne med var hun veldig åpen om egen diagnose. Senere merket hun nok i større grad at hun surret, glemte og ble til dels paranoid. Nå er hun der at hun har det ganske bra og enser ikke selv at hun roter fælt.

Jeg har hatt et tett samarbeid med demenskoordinator og vært tilstede ved alle legetimer mamma har hatt etter at diagnosen ble satt. Etter en del måneder fikk hun tilbud om dagsenter en dag i uka. Hun stortrivdes og fikk raskt tilbud om to dager til. Fordi hun bodde alene ble det raskt snakk om å bytte boform. Først søkte vi om ordinær omsorgsbolig. Den ble endret til omsorgsbolig med bemanning etter et års tid. En stund senere ble søknaden igjen endret, til varig plass på sykehjem. Det satt langt inne, hun ville helst bo hjemme, men vi som står rundt ser at det hadde ikke gått. Hun verken vasket eller ryddet lenger, hun lagde ikke mat, alkoholkonsumet gikk opp. 

Til slutt fant mannen min henne tilfeldigvis gående midt i bilveien, midtvinters på kveldstid, uten skikkelige vinterklær. Da ble det fart i sakene, og dagen etter bodde hun ikke hjemme lenger. Nå bor hun på skjermet avdeling på det lokale sykehjemmet. Hun har det veldig bra nå, men veien hit har kjentes lang og trå. Mamma er 73 år, så hun ble regnet som relativt ung i demenssammenheng da hun fikk diagnosen. 

Når det gjelder femtidsfullmakt ville jeg skrevet en nå, og konferert med lege om vedkommende anser henne som såpass oppegående at hun forstår innhold og omfang. Få det i så fall skriftlig, datert samme dag som eller etter at fullmakten er signert av vitner. Hvis ikke kan statsforvalter trekke i tvil gyldigheten av fullmakten. Vi rakk ikke framtidsfullmakt, og jeg er nå verge. Det er et utrolig tunggrodd system. Jeg skal selge huset hennes nå, og venter på godkjenning fra statsforvalter. Jeg søkte i januar og håper på tilbakemelding før sommeren er forbi…

Anonymkode: b213b...c80

[AnonymBruker]

Hei, melder meg på denne tråden. Min mor har fått alzheimer nå. Hun bor hjemme med en samboer som hun har vært sammen med i mange år. Jeg husker for 1-2 år siden at de tok fram en framtidsfullmakt som jeg signerte. Vet ikke om de allerede mistenkte noe da, jeg gjorde ikke det. Må innrømme at jeg ikke leste så nøye hva som stod der, men innser jo nå at det kanskje blir viktig framover. Hva innebærer dette og det er vel bra at dette ble gjort når hun var ved sine fulle fem? Syntes alt dette er så vanskelig. Hun er også tidlig i 70 årene. Vet dere om dette er arvelig og om det er noen grep man kan gjøre for å minske risikoen? Har akkurat fått vite dette så alt er bare kaos. 

Anonymkode: 3fee8...45b