Svigerfamilie til besvær

[Pimpernella]

Skal forsøke å fatte meg i korthet her, er bare ute etter deres mening og høre hva dere hadde gjort i samme situasjon.

Saken er som følgende:

Jeg og min mann har en baby på 8 uker. Babyen har siden hun var et par uker gammel vært sånn at når hun skal sove, så må hun ikke se oss, vi må ikke ta på henne eller snakke til henne for da skal hun ikke forsøke å sove mere. Da skal vi nemlig opp og være med. Hun godtar fint at det snakkes rundt henne i rommet.

Dette har jeg og min mann fortalt svigerfamilien min. Så har det seg sånn at vi er hos svigers og svigerinnen min med to barn kommer innom dem hun også. Først stiller svigerinnen min seg opp ved baggen hvor babyen ligger og skal sove. Står og snakker med henne og dikker og dakker. Jeg sier at det hadde vært fint om hun kunne fått sove, for hun har ikke sovet hele dagen. Ikke noe galt hverken i tonefall eller måten jeg sa det på. Svigerinnen min ble helt stram og slang seg ned på en stol. Så går datteren hennes på 10 år bort (hun hørte veeeldig godt hva jeg sa til moren for da satt hun ved siden av meg i sofan), og begynner å plukke på babyen og snakke med henne. Så sier jeg litt streng i stemmen at babyen får ikke sove når du plukker på henne og snakker med henne. Jenta blir drit sur og går ut av stua og smeller med dørene.

Når disse menneskene er hjemme hos oss, så tar dem seg veldig til rette. Yngstemann på 2 år blir utlevert lekene til babyen (av sine foreldre). Hun slanger dem rundt og behandler dem ikke pent. Foreldrene sier ikke noe. Og når jeg tar feks. babygymmen til babyen fra henne fordi hun kaster den rundt og henger over den, blir foreldrene sure. Jeg mener, dette er jo ikke leker som er beregnet på en 2 åring. Babygymmen tåler ikke sånn medfart, den er jo ikke noe klatrestativ.

Problemet er at min mann ser det ikke på samme måte. Han synes det er helt greit. Nå har vi ikke verdens beste økonomi heller, så jeg kan ikke bare gå ut og kjøpe nytt om jeg lar dem holde på til ting blir ødelagt. Jeg synes ikke det er riktig at babyens ting skal bli ødelagt pga. det jeg kaller egosime og mangel på folkeskikk.

Rommet til 11 åringen min er totalt forbudt område for dem om ikke han selv er hjemme. Han har mye på rommet som han selv har spart til (tv, playstation, spill, filer ol). Det er dem jo selvsagt også sure for. Men det er ikke aktuellt at disse ungene skal få romestere på rommet hans og ødelegge og rote der. Gutten rydder og holder rommet rent og pent så og si alene. Når disse ungene har vært der, så ser det ut som et helvette. Rot over alt, bøker og blader ødelagt og matrester i senga og i kommoden han har klær i. Jeg får nemlig heller ikke lov til å nekte dem å gå rundt med mat, for dem får jo lov til det hjemme..

Hvordan hadde dere takklet dette her? Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre. Vi pleier å treffe dem i helgene. Sist helg fant jeg på mye vi måtte gjøre for å unngå å måtte dra til dem eller at dem kom hit. Men nå er det helg igjen og jeg har begynt å gruve meg. Alle de gode grunnene ble brukt opp sist helg...

[Pimpernella]

Problemet er at min mann ser det ikke på samme måte. Han synes det er helt greit. Nå har vi ikke verdens beste økonomi heller, så jeg kan ikke bare gå ut og kjøpe nytt om jeg lar dem holde på til ting blir ødelagt. Jeg synes ikke det er riktig at babyens ting skal bli ødelagt pga. det jeg kaller egosime og mangel på folkeskikk.

←

Her mente jeg at det var foreldrene som var egoistiske og manglet folkeskikk. Ungen på 2 år kan ikke noe for det, men hun på 10 år er nå så stor så noe burde ha fått med seg lissom.

[Gjest *Gjest]

jeg hadde blitt dritsur om jeg hadde vært deg!

Når de er på besøk hos andre bør de forholde seg til hva som er reglene der, og det burde de lært barna sine for lenge siden. Nå mener jeg at toåringen er uskyldig da, men tiåringen bør høre etter deg i alle fall...

[Gjest HB]

Lås av rommet til 11-åringen dersom han ikke er hjemme, for de har ingenting på hans rom å gjøre da.

Ellers vil jeg støtte opp om at det er dine regelr som gjelder i ditt hus, men du må få med deg mannen din i dette.

Hilsen Lille meg

[Gjest Piper]

Hva gjør du selv, for at de barna skal trives hos dere? Får de ikke leke med noe i det hele tatt, men skal bare sitte pent?

[Kakao]

Kinkig situasjon. Jeg synes du har rett og at de bør respektere deg, og langt fra bli sur og slamre dører.......!!!

Det jeg synes er verst med sånne situasjoner er at det blir DU og ikke de som "taper ansikt" over å sette ned foten. Det blir du som blir surkjerring fordi de ikke får lov til å ta på babyen når den sover. Det er du som er vanskelig fordi de ikke får love til å gå inn på rommet til gutten din.

Hvorfor er det sånn? Det er i alle fall ikke noe galt med deg. Men hva gjør en med sånne folk...?

[Gjest vsn]

Du bestemmer i ditt hjem. Jeg hadde sagt klart ifra. De blir nok ganske sure, men "belønningen" er jo kanskje mindre besøk av dem

[Gjest Piper]

Du bestemmer i ditt hjem. Jeg hadde sagt klart ifra. De blir nok ganske sure, men "belønningen" er jo kanskje mindre besøk av dem

←

For det første bestemmer hun i sitt hjem, om hun hadde hatt sitt eget hjem alene. Men er man to, er man også to som bestemmer.

Har man lov til å være så egoistiske, når man velger å gå inn i et forhold? Har ikke partnerens noe han skulle sagt i slike tilfeller, eller er det bare kvinnen? Han har jo ikke problemer med dette, og er det hun som da skla styre hele hjemmet?

Er det virkelig kvinnen som bestemmer alt i hjemmet, og mannen skal bare være glad for å få bo der?

Jeg lurer virkelig på hvordan folk hadde reagert her inne, om det var en mann som skrev omtrent samme type innlegg. Han hadde vel blitt bedt om å ta hensyn, for familien til konen er jo også viktig. Samtidig hadde han vel fått passet sitt påskrevet, fordi han brukte kjeft på små barn.

Endret 17. februar 2006 av Piper

[Pimpernella]

Hva gjør du selv, for at de barna skal trives hos dere? Får de ikke leke med noe i det hele tatt, men skal bare sitte pent?

←

Vel, jeg har faktisk ikke noe særlig leker og ikke har jeg økonomi til å kjøpe leker vi ikke trenger. Dem kan jo feks ta med seg noe. Hun eldste vil jo helst se på tv, være med oss voksne eller gjennomsøke rommet til sønnen min.

Ellers så pleier jeg å leke med hun yngste, men i det siste har jeg ikke hatt muligheten i og med at babyen krever litt bla. mat. Men jeg forsøker så godt jeg kan og få til litt. Som feks. at jeg samtidig som jeg mater baby sitter med beinet på meia på gyngestolen (liten gyngestol for barn) og gynger henne. Men som sagt, jeg har litt annet å drive meg også. Når babyen ikke mates så pleier begge ungene å få lov til å dulle litt med henne. Hun eldste får også holde. Men dem må begge være under oppsyn for hun yngste benytter en hver anledning til å få babyen til å gråte (klype, slå etc.). Ikke en gang da blir hun irettesatt ordentlig. Foreldrene er av den mening at hun er for liten til å forstå.

[Gjest Gamle Alex]

Beklager men jeg synes ikke det virker som man kan gj;re s[ mye naar man kommer til dere jeg .

Ikke kan man leke p[ rommet til eldstemann og ikke kan man leke med lekene som er der.

Hva gj;r du for at de barna som kommer p[ besok skal fole seg velkommene

* beklager men to av bokstavene p[ maskinen streiker*

[Gjest Gjest]

Først og fremst så må du snakke med mannen din - det er deres hus og edre må være enige om hvordan dere skal ha det der. For å "nå inn" til han tror jeg du må gå veldig pent og gjennomtenkt frem; det er tross alt familien hans de forferdelige svigersene, så han havner litt mellom barken og veden...

Kun klaging og beskyldninger gjør at han automatisk går i forsvar - du må få til en dialog hvor begge får sagt sitt og begge blir tatt hansyn til.

Jeg ville gjort som følger: Det er hans familie og man blir ikke kvitt dem, ergo er det best å få til en løsning som er hyggelig for alle. Hva med å lage en eske leker de ungene kan få låne som kan stå i gangen eller noe? 11-åringens rom blir fortsatt forbudt some, babygymmen likeså og de ungene får noe å leke med? Det blir en vinn-vinn situasjon for alle. Se etter løsninger i stede for å fortvile over alle problemene Lykke til!

[Gjest vsn]

Har man lov til å være så egoistiske, når man velger å gå inn i et forhold? Har ikke partnerens noe han skulle sagt i slike tilfeller, eller er det bare kvinnen? Han har jo ikke problemer med dette, og er det hun som da skla styre hele hjemmet?

Er det virkelig kvinnen som bestemmer alt i hjemmet, og mannen skal bare være glad for å få bo der?

Det er jo ikke snakk om å være egoistisk. Det er mer snakk om å ikke finne seg i hva som helst. Det er jo ikke sikkert mannen hennes bryr seg om det, men skal ikke hun ha rett til å reagere fordet? Jeg synes ikke hun overdriver. Hvis foreldre ikke skjønner at ungene er for store for enkelte leker og kan ødelegge dem, så må man jo si ifra. Evt. se det an. Og når lekene da ødelegges, bør bættere foreldrene erstatte dem. Ellers hadde de ikke vært særlig velkommen her nei.

[Gjest Gjest]

Vel, jeg har faktisk ikke noe særlig leker og ikke har jeg økonomi til å kjøpe leker vi ikke trenger. Dem kan jo feks ta med seg noe.

←

Så alle lekene er kun forbeholdt dine unger? Babyen har ikke noen bamser, rangler, klosser eller annet 2-åringen kan låne? 11-åringen har ingen leker andre kan låne?

SVUPP! Der forsvant min empati for deg! Da får du sitte der alene med de superegoistiske ungene dine som ikke lærer å dele eller ta hensyn til andre og slutte og klage!

[Gjest Piper]

Det er jo ikke snakk om å være egoistisk. Det er mer snakk om å ikke finne seg i hva som helst. Det er jo ikke sikkert mannen hennes bryr seg om det, men skal ikke hun ha rett til å reagere fordet? Jeg synes ikke hun overdriver. Hvis foreldre ikke skjønner at ungene er for store for enkelte leker og kan ødelegge dem, så må man jo si ifra. Evt. se det an. Og når lekene da ødelegges, bør bættere foreldrene erstatte dem. Ellers hadde de ikke vært særlig velkommen her nei.

←

Greit man ikke skal finne seg i hva som helst, men har ikke mannen i huset noe han skulle ha sagt? Eller er det bare kvinnens regler som skal gjelde?

Lurer på hvordan folk hadde reagert her inne, om dette var en mann som snakket om kvinnens familie. Tviler på at dere ville tatt like mye parti med han. For det virker på meg, som at ganske mange her inne mener at kvinnen skal styre hjemme og familien hennes er hellig men det er ikke hans.

[Pimpernella]

For det første bestemmer hun i sitt hjem, om hun hadde hatt sitt eget hjem alene. Men er man to, er man også to som bestemmer.

Har man lov til å være så egoistiske, når man velger å gå inn i et forhold? Har ikke partnerens noe han skulle sagt i slike tilfeller, eller er det bare kvinnen? Han har jo ikke problemer med dette, og er det hun som da skla styre hele hjemmet?

Er det virkelig kvinnen som bestemmer alt i hjemmet, og mannen skal bare være glad for å få bo der?

←

Du har på en måte rett. MEN jeg har også noe jeg skulle sagt i mitt hjem. Ikke bare han, vi er som du skrev to her. Og når han ikke sier noe, så er det jo min rett og si fra at jeg ikke akseptere dette.

Når vi diskuterer oppdragelsen av vårt felles barn, så er vi enig om det aller meste. Og mye av det vi er enige om at vårt barn ikke skal få lov til, er ting han aksepterer at søsterens barn gjør i vårt hjem. Som å feks. gå rundt med mat, kline mat og alt mulig annet på vinduer og over alt hun kommer til, svare frekt (eldste er ram på det). Rote i skuffer og skap gjør dem begge.Hun eldste kan faktisk be meg om å slanke meg uten at moren og stefaren gjør annet enn å le. Kunne remset opp ganske mye her egentlig.

Noe jeg glemte å få med i hovedinnlegget her er at dersom det hadde vært min sønn (fra tidligere forhold) som hadde oppført seg som denne 10 åringen, så hadde min mann gitt han så "øra flaggra". Jeg har flere ganger lagt merke til forskjellene her.

[Gjest vsn]

Greit man ikke skal finne seg i hva som helst, men har ikke mannen i huset noe han skulle ha sagt? Eller er det bare kvinnens regler som skal gjelde?

Kjeder du deg veldig idag??

Nei, mannen har selvfølgelig ikke noe han skulle sagt. Kvinnens regler skal til enhver tid gjelde. Dette bør mannen innse og godta for husfredens skyld.

[Gjest gjest1]

Når en er besøk hos noen synes jeg en skal respektere de regler som er der.

Jeg synes på ingen måte du er urimelig med tanke på at du ikke vil at noen skal forstyrre babyen når hun sover (som du skriver får de jo kose seg med babyen når hun er våken).

At barna til svigers ikke får leke på rommet til sønnen din når han ikke er hjemme synes jeg heller ikke er rart. 11-åringer har også rett på et privatliv, og jeg hadde likt det svært dårlig da jeg var på den alderen om mine foreldre lot noen leke på rommet mitt når jeg ikke var hjemme.

At gjester skal behandle lekene deres med respekt, og ikke slenge dem rundt slik at de blir ødelagt ser jeg også på som en selvfølge. Hvis ikke foreldrene greier å gripe inn selv så må du få lov å be dem om å roe seg.

Når det er sagt så er ikke barn alltid like lett å underholde, etter min erfaring blir de fort rastløse når de er i besøk og ikke har lekene sine rundt seg. Har dere ikke noen leker som dere kan sette frem når dere får besøk? Eller kanskje det er mulig å be dem om å ha med noen leker når de kommer på besøk?

[Pimpernella]

Så alle lekene er kun forbeholdt dine unger? Babyen har ikke noen bamser, rangler, klosser eller annet 2-åringen kan låne? 11-åringen har ingen leker andre kan låne?

SVUPP! Der forsvant min empati for deg! Da får du sitte der alene med de superegoistiske ungene dine som ikke lærer å dele eller ta hensyn til andre og slutte og klage!

←

jeg har faktisk ikke annet enn en babygym og en bamse som babyen har i sengen. Hun trenger ikke mere ennå. 11 åringen har ikke leker lengre. Dem har han selv ryddet bort og noe har han gitt bort faktisk. Han har de fleste spillene og filmene sine med seg til faren når han er der, fotballtingene hans er ikke av interesse for jentene. Skoletingene får dem ikke leke med. De spillene og filmene han har igjen her er heller ikke av interesse for jentene.

[Gjest Gjest]

jeg har faktisk ikke annet enn en babygym og en bamse som babyen har i sengen. Hun trenger ikke mere ennå. 11 åringen har ikke leker lengre. Dem har han selv ryddet bort og noe har han gitt bort faktisk. Han har de fleste spillene og filmene sine med seg til faren når han er der, fotballtingene hans er ikke av interesse for jentene. Skoletingene får dem ikke leke med. De spillene og filmene han har igjen her er heller ikke av interesse for jentene.

←

Det trenger ikke å være så vanskelig, da. Be 11-åringen om å lete frem noen leker som han kan låne bort til kusinene sine, eller invester ca 75 kroner i en sånn kopipakke med 500 papirark og noen blyanter, så har du noe å avlede med når ungene går bananas. Det går an å prøve å lete etter konstruktive løsninger

[Gjest vsn]

Og mye av det vi er enige om at vårt barn ikke skal få lov til, er ting han aksepterer at søsterens barn gjør i vårt hjem. Som å feks. gå rundt med mat, kline mat og alt mulig annet på vinduer og over alt hun kommer til, svare frekt (eldste er ram på det). Rote i skuffer og skap gjør dem begge.Hun eldste kan faktisk be meg om å slanke meg uten at moren og stefaren gjør annet enn å le. Kunne remset opp ganske mye her egentlig.

Det hadde jeg f** ikke godtatt nei

Jeg tror du og mannen din seriøst bør bli enige om regler. Jeg hadde heller aldri godtatt at samboeren min hadde forskjellsbehandlet ungene våre (jeg har to fra før og vi har to sammen).

Synes det er en grei regel at man sitter iro når man spiser. Klarer man ikke det, så får man til svarte sulte.

Det høres ut som de og mannen din helt mangler respekt for deg.

Jeg ser mer og mer at jeg ikke ville savnet besøk fra dem hvis jeg var deg!