Gå til innhold

Hvordan akseptere at man er en sånn ingen liker?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Som sagt jobber jeg med dette i terapi og det var ikke det jeg trengte hjelp med i tråden. Jeg forstår jo selv at dette ikke er bra. 

Som sagt er jeg ikke autist, det er traumerelatert (KPTSD).

Anonymkode: 15174...cd0

Ok. Du sa du selv hadde mistanke, ikke at det var utelukket.

Nei men….

Hva tenker du selv?

Det er jo vanskelig å sosialisere og føle seg akseptert om man blir irettesatt, korrigert, dyttet, kjeftet på osv. Som nå for eksempel når du etter å ha sagt «jeg tror jeg er litt autist» irettesetter meg som om jeg motsier deg/gir unsolicited advice og sier «som sagt så blabla». (Jeg ble ikke sur av det, bare et eksempel). 

Du vet hvorfor det skjer, og forsøker jobbe med det.

Aksepten kan jo ligge i at du ikke kan noe for traumene, du gjør så godt du kan nå. Og du kan prøve å akseptere deg som menneske. 
 

Vi er jo enige i at du nok er utfordrende å skape gode relasjoner med som følge av dine responser. Men det er jo fortsatt ikke deg som menneske, og ikke noe evigvarende.

Kanskje dette kan bedres for deg over tid 🤷‍♀️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tror ikke noe på at du er en sånn som ingen liker. Men jeg tror at du tror du er det. Sånt er vonde tanker så du bør jobbe med. Tankene våre stemmer ikke med virkeligheten. 

Anonymkode: c6857...83b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ok, jeg kan gi noen eksempler. 

Jeg har (unormalt?) stort behov for å føle meg trygg og blir veldig ukomfortabel når folk er for nær meg eller tråkker over grensene mine. 

Hvis feks noen parkerer bilen sin tett oppi huset mitt, stiller seg rett bak meg sånn at de nesten skubber i meg på butikken, står for nær når de snakker osv - da sier jeg fra, og ikke spesielt hyggelig, heller, for jeg blir så trigga/redd. 

Jeg kan dytte vekk folk som prøver å tvangsklemme meg (liker ikke å bli tatt på). 

Jeg kan flytte andres ting hvis de ligger for nær meg. 

Jeg kan gå omveier for å slippe å være sammen med folk som er slitsomme, baksnakker, er dramatiske, behandler mer dårlig osv. 

Jeg unngår folkemengder, hvis jeg må være i en stor gruppe folk holder jeg meg inntil en kant og har på headset. 

Jeg kan si høyt det jeg tenker, feks «du hadde ikke tenkt å flytte deg nei» om feks noen stiller seg midt i veien for meg et sted, eller «her skulle vi gå og fylle hele fortauet ja» om noen kommer tre i bredden mot meg og ikke flytter seg. 

Har lurt på om jeg er litt autist, men psykologen min sier det er traumerelatert. 

Anonymkode: 15174...cd0

Akkurat sånn oppfører jeg meg også, har fått Asperger diagnose, men de var usikre lenge på det eller kptsd. Tror egentlig nesten de bare «valgte» Asperger til slutt for å få satt en diagnose, kunne gått begge veier.

Utrolig slitsomt å ha det sånn. Oppleves nærmest umulig å unngå disse utbruddene, bjeffe på folk som kommer for nær etc.

Er du i arbeid?

Anonymkode: 1c182...207

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk er ikke tankelesere og det vil bli mye lettere for andre å forholde seg til deg når de forstår hva du strever med og vet triggerne dine. Da tenker jeg at du vil oppleve mer vennlighet og tålmodighet ovenfor deg. Antar at andre er usikre på hvor de har deg når du oppleves litt brå og utilnærmelig. Om du kan forstå disse mekanismene så er det kanskje lettere å forstå for deg også? Man trenger ikke streve så mye med å akseptere ting men å forstå hvordan ting henger sammen er jo en god start og at du selv kanskje sitter på noe av løsningen. 

Anonymkode: 40352...aa2

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AprilLudgate skrev (35 minutter siden):

Ok. Du sa du selv hadde mistanke, ikke at det var utelukket.

Nei men….

Hva tenker du selv?

Det er jo vanskelig å sosialisere og føle seg akseptert om man blir irettesatt, korrigert, dyttet, kjeftet på osv. Som nå for eksempel når du etter å ha sagt «jeg tror jeg er litt autist» irettesetter meg som om jeg motsier deg/gir unsolicited advice og sier «som sagt så blabla». (Jeg ble ikke sur av det, bare et eksempel). 

Du vet hvorfor det skjer, og forsøker jobbe med det.

Aksepten kan jo ligge i at du ikke kan noe for traumene, du gjør så godt du kan nå. Og du kan prøve å akseptere deg som menneske. 
 

Vi er jo enige i at du nok er utfordrende å skape gode relasjoner med som følge av dine responser. Men det er jo fortsatt ikke deg som menneske, og ikke noe evigvarende.

Kanskje dette kan bedres for deg over tid 🤷‍♀️

Nei, jeg sa «Har lurt på om jeg er litt autist, men psykologen min sier det er traumerelatert.» Men det er jo også en annen ting ved meg, jeg er veldig bokstavelig og sier det jeg mener uten nyanser og jeg synes det er vanskelig å tolke det andre sier når de ikke sier akkurat det de mener. 

Jeg har aldri sinneutbrudd mot andre og kjefter ikke. Jeg er rolig, tålmodig og stille. Men det er ingen motsetning mot å si «Kan du gå et pr steg bakover?» eller «det har jeg ikke lyst å snakke om.»

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Akkurat sånn oppfører jeg meg også, har fått Asperger diagnose, men de var usikre lenge på det eller kptsd. Tror egentlig nesten de bare «valgte» Asperger til slutt for å få satt en diagnose, kunne gått begge veier.

Utrolig slitsomt å ha det sånn. Oppleves nærmest umulig å unngå disse utbruddene, bjeffe på folk som kommer for nær etc.

Er du i arbeid?

Anonymkode: 1c182...207

Ja, jeg er i arbeid. Kanskje jeg uttrykte meg dårlig, men jeg kjefter aldri, bjeffer ikke på andre, jeg er aldri sint (det er ikke en følelse jeg har hatt lov å ha). 

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Folk er ikke tankelesere og det vil bli mye lettere for andre å forholde seg til deg når de forstår hva du strever med og vet triggerne dine. Da tenker jeg at du vil oppleve mer vennlighet og tålmodighet ovenfor deg. Antar at andre er usikre på hvor de har deg når du oppleves litt brå og utilnærmelig. Om du kan forstå disse mekanismene så er det kanskje lettere å forstå for deg også? Man trenger ikke streve så mye med å akseptere ting men å forstå hvordan ting henger sammen er jo en god start og at du selv kanskje sitter på noe av løsningen. 

Anonymkode: 40352...aa2

Ja, det er nok helt sant. 

Anonymkode: 15174...cd0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...