Vanskelig å håndtere reaksjonen hans når jeg tar opp ting med han

[AnonymBruker]

Når jeg tar opp en utfordring, på en helt vanlig måte. Eks en ekstra utgift økonomisk, noe som blir ødelagt, utfordring barna har, utfordring med familie eller annet man kan møte på. 

Blir han ofte sint og hissig. Viser ingen vilje til å løse problemet sammen eller bare lytte og prate om det. Føles ut som han kjefter på meg. Jeg blir stående med utfordringen alene og løsningen på det. 

Jeg blir ofte lei meg i slike situasjoner. Jeg føler meg mye alene. Og jeg trekker meg tilbake da jeg synes det er ubehagelig at han blir så sint og ikke vil løse ting med meg. Når han ser at jeg blir lei meg så sier han unnskyld eller skal gi meg en klem. Da skal alt være bra mellom oss. Inni meg er jeg redd, føler meg alene og såret. Hvis jeg sier "det går bra" men ikke smiler, ler og alt er glemt blir han enda sintere.

Slenger med dører, går etter meg, blir hissig i kroppsspråket og kommer med spydige kommentarer. Jeg får en frys reaksjon og vil bare bort fra han, samt finne en løsning på problemet jeg tok opp. 

Jeg har prøvd mange ganger å ta tak i det når det skjer, men han blir bare sint da også. Oftest blir ting verre enn hvis jeg distanserer meg fra situasjonen. Så jeg blir redd for å si noe. 

Vi har snakket masse om det. Men ting forblir det samme. 

Jeg synes det er så vondt og ødeleggene. Jeg vet ikke helt hva jeg kan gjøre for å forhindre slike episoder? Jeg er redd for å ta opp ting med han. 

Anonymkode: a5b60...d1d

[AnonymBruker]

Jeg hadde gått fra han! Som du sier, så er jo du i praksis alene om tingene nå, så hva har du å tape? Ingen skal måtte føle at de er redd partneren sin, da er det noe alvorlig galt en plass . 

Anonymkode: f1716...065

[AnonymBruker]

Du skiller deg fra ham. 

Anonymkode: ed126...922

[AnonymBruker]

Du fortjener SÅ mye bedre!

Jeg valgte å ikke ta opp noe med min ex til slutt, og nå er jeg lykkelig skilt og vi samarbeider veldig bra! 
 

Jeg forblir nok singel i mange år til, til jeg har bearbeidet alt sammen..

Jeg skjønte jeg måtte gå, når jeg leste om psykisk og emosjonell vold❤️

Jeg var livredd lenge for hvordan det ville gå med samarbeidet, men det har gått fint, siden jeg ikke lenger trenger ta opp noe med han, og vi trigger ikke hverandre på samme måte! 
 

Vi er begge to mye bedre foreldre og nå!

Anonymkode: 1acc7...a84

[AnonymBruker]

Parterapi. Der dere går inn i følelsene og han lærer grunnleggende følelsesregulering, og han skjønner hva det er som irriterer ham med det du sier. Føler han seg utilstrekkelig? Synes han det er mas? Synes han det er uviktig? Greier han ikke sortere i motstridende følelser? Eventuelt er det også noe i ditt eget kommunikasjonsmønster som trigger, noe dere kan bli klar over med hjelp. Sier du fra når han allerede er stresset, feks. Tonefall, osv. Håper dere klarer det!

Anonymkode: 2b8f8...1f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Parterapi. Der dere går inn i følelsene og han lærer grunnleggende følelsesregulering, og han skjønner hva det er som irriterer ham med det du sier. Føler han seg utilstrekkelig? Synes han det er mas? Synes han det er uviktig? Greier han ikke sortere i motstridende følelser? Eventuelt er det også noe i ditt eget kommunikasjonsmønster som trigger, noe dere kan bli klar over med hjelp. Sier du fra når han allerede er stresset, feks. Tonefall, osv. Håper dere klarer det!

Anonymkode: 2b8f8...1f4

Hva i alle dager har dette med "par" terapi å gjøre.

HAN trenger terapi. Det er ikke slik at kvinner har ansvar for å redde menn som ikke klarer egen sinnemestring, og sliter med kommunikasjon. 

Vet ikke om jeg hadde gitt han den sjansen en gang. Mulig om han la seg langflat og jobbet veldig aktivt, og klarte å vise solid endring raskt. Og ydmykhet. 

Anonymkode: 1ab85...fd5

[AnonymBruker]

Psykopat! Bye-bye.

Anonymkode: 6410c...925

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hva i alle dager har dette med "par" terapi å gjøre.

HAN trenger terapi. Det er ikke slik at kvinner har ansvar for å redde menn som ikke klarer egen sinnemestring, og sliter med kommunikasjon. 

Vet ikke om jeg hadde gitt han den sjansen en gang. Mulig om han la seg langflat og jobbet veldig aktivt, og klarte å vise solid endring raskt. Og ydmykhet. 

Anonymkode: 1ab85...fd5

Neida neida, her på Kvinneguiden er det bare «du må skilles» som gjelder. Å gå i parterapi betyr ikke at dette er hennes skyld, eller at hun skal «redde» ham. Det betyr bare at de har noen problemer dem i mellom, som man håper på å løse. Før et eventuelt brudd er et faktum. Det er ikke sånn at mennesker er problemfrie, og noen vansker er for store til å løses, men det vet vi strengt tatt ikke ut fra denne lille teksten.

Anonymkode: 2b8f8...1f4

[AnonymBruker]

Han må oppsøke hjelp, og faktisk akseptere hjelp når han får det, eller så må du vurdere å gå. Du bør forberede deg på å legge ned et ultimatum «få hjelp, ellers så er forholdet over» da må du også være klar til å avslutte hvis han ikke imøtekommer dine krav for å bli værende. 

Anonymkode: f4a96...903

[AnonymBruker]

Takk for svar. 

Synes han oppfører seg så rart. Jeg føler han prøver å kontrollere meg. Jeg forteller han hvis jeg trenger en liten pause for å komme meg litt. Men han går inn og ut av soverommet der jeg er. Vi har toalett nede, men han går faktisk opp til soverommet for å gå på do. Så lar han soveromsdøra mi være åpen, litt sånn demonstrasjon. 

Han er oppe i 2. Etasje titt og ofte. Aner ikke hva han gjør. Han er overalt når slikt skjer. Og sånn er han normalt sett ikke. 

Jeg føler jeg ikke får "lov" eller rom for å ha litt tid alene for å roe ned følelsene mine. Når jeg blir redd trenger jeg litt tid å roe ned redselen. Det beste hadde vært om jeg kunne lent meg på han, men det kan jeg jo ikke. 

Og når han holder på slik, så øker redselen igjen. Jeg må da bruke enda lengre tid på å roe ned. Jeg føler meg til tider kvelt. Og dette vet han. 

Er det rar oppførsel eller bare jeg som synes det er merkelig? 

Anonymkode: a5b60...d1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Neida neida, her på Kvinneguiden er det bare «du må skilles» som gjelder. Å gå i parterapi betyr ikke at dette er hennes skyld, eller at hun skal «redde» ham. Det betyr bare at de har noen problemer dem i mellom, som man håper på å løse. Før et eventuelt brudd er et faktum. Det er ikke sånn at mennesker er problemfrie, og noen vansker er for store til å løses, men det vet vi strengt tatt ikke ut fra denne lille teksten.

Anonymkode: 2b8f8...1f4

Jeg har vært gift i 15 år.

Jeg vet hva et sunt forhold er.

Også fordi jeg satt foten ned solid noen ganger i tidligere forhold. Og vet når man skal gå. Selvfølgelig skal man jobbe hardere når barna først er der og man ikke har tatt et riktig valg for seg selv senere. Men dette er på ingen måte et "parproblem" men et "hanproblem". Så slutt å dytte dette på TS. 

Anonymkode: 1ab85...fd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har vært gift i 15 år.

Jeg vet hva et sunt forhold er.

Også fordi jeg satt foten ned solid noen ganger i tidligere forhold. Og vet når man skal gå. Selvfølgelig skal man jobbe hardere når barna først er der og man ikke har tatt et riktig valg for seg selv senere. Men dette er på ingen måte et "parproblem" men et "hanproblem". Så slutt å dytte dette på TS. 

Anonymkode: 1ab85...fd5

Synes du overreagerer og tolker det jeg skriver uten grunnlag. Jeg legger ikke dette på TS overhodet, men kommer med et forslag som kanskje kan hjelpe mannen til å forstå mer av egne reaksjoner, hvis de i fred og ro begge får forklart hvordan og hvorfor det blir som det blir. Ikke sikkert det vil være konstruktivt for dem, men kanskje det er verdt et forsøk. Ofte er ikke individualterapi tilstrekkelig, fordi han ikke nødvendigvis får forklart dybden av sine vansker godt nok i terapi. 

Jeg har også lang livserfaring og lever i et godt ekteskap, mitt andre, hvis du lurte på det. I og med at du trekker frem deg selv her, i en annens tråd.

Anonymkode: 2b8f8...1f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Neida neida, her på Kvinneguiden er det bare «du må skilles» som gjelder. Å gå i parterapi betyr ikke at dette er hennes skyld, eller at hun skal «redde» ham. Det betyr bare at de har noen problemer dem i mellom, som man håper på å løse. Før et eventuelt brudd er et faktum. Det er ikke sånn at mennesker er problemfrie, og noen vansker er for store til å løses, men det vet vi strengt tatt ikke ut fra denne lille teksten.

Anonymkode: 2b8f8...1f4

Jeg er veldig for det å jobbe med ting og enig i det. Han er ingen psykopat eller ond. Men har mye vansker etter en traumatisk oppvekst og ikke tatt tak i det.

Problemet er at vi har gått i parterapi. Jeg har gått masse i terapi. Han lover å ta tak i ting, men ikke gjort det (før nå) . Jeg har vært tålmodig, du og kanskje en smule naiv som har ventet på han i 15 år i håp om at han tar tak i ting. Og jeg har selvfølgelig vært mottagelig for å jobbe med meg selv også. Desverre har det tatt en så stor del av livet mitt at jeg nå nærmest ikke sitter igjen med stort og er tappet. Jeg har virkelig ofret alt for han. 

Nå har han faktisk oppsøkt ordentlig og god hjelp. Problemet er jo ikke løst, for det er ikke sikkert han nyttiggjøre seg av terapien. Jeg har overhode ingen energi igjen til å gå og er igang selv med terapi. Jeg håper terapi for oss begge enten gjør forholdet trygt og godt på alle arenaer, eller gjør at vi kan gå ifra hverandre på en grei måte. 

Innlegget mitt er kun en liten del av situasjonen, for jeg føler ikke jeg vet lengre hva som er normalt og ikke. 

Så jeg skjønner at folk sier "Gå". For hadde jeg gått når det første røde flagget kom som ikke ble tatt tak i fra hans side, i stede for å jobbe med forholdet etc så hadde jeg spart meg selv mye lidelse og tap. ❤️ 

Ts

 

Anonymkode: a5b60...d1d

[PM75]

Det er uten tvil feil når du går og er redd for å prate med han! 
 

Jeg håper ikke du lar det gå så langt at redselen setter seg i kroppen og gir deg utfordringer med fysisk og psykisk helse. 

[AnonymBruker]

Dere trenger en PAUSE fra hverandre. Kan dere bo separat en stund? Da vil dere begge kanskje få en slags oppvåkning ift. hvordan dere egentlig har det og om dere vil bli eller gå. 

Anonymkode: 5fa61...590

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Så jeg skjønner at folk sier "Gå". For hadde jeg gått når det første røde flagget kom som ikke ble tatt tak i fra hans side, i stede for å jobbe med forholdet etc så hadde jeg spart meg selv mye lidelse og tap. ❤️ 

Ts

 

Gå nå da. Så slipper du ENDA mer lidelse og tap! 

Anonymkode: 0172e...640

[AnonymBruker]

"Kan du snakke til meg på en ordentlig måte?!"

Hadde ikke godtatt å bli snakket sint til. Men så blir ikke jeg redd mannen heller.

Hva er du redd for? Er han fysisk farlig? Er han det, må du jo flytte.

Er han bare teit i oppførsel, må du jo bare stå på ditt.

Anonymkode: 6889d...cbc

[AnonymBruker]

Høres ut som min ex. Narsissist! Akkurat sånn gjorde han også. Prøv og lås døra når du vil være i fred og se hva han gjør. Begynner han og slå seg gjennom døra så filmer du han i smug. 

Anonymkode: 96aca...9f1

[miSs.]

Var gift med en sånn i 4 år, endte opp med at jeg ble psykisk ødelagt..var i full jobb og hadde mange venner når jeg ble kjent med han, nå er jeg ufør og venneløs. Kom deg vekk fra han!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.7.2024 den 13.31):

Synes du overreagerer og tolker det jeg skriver uten grunnlag. Jeg legger ikke dette på TS overhodet, men kommer med et forslag som kanskje kan hjelpe mannen til å forstå mer av egne reaksjoner, hvis de i fred og ro begge får forklart hvordan og hvorfor det blir som det blir. Ikke sikkert det vil være konstruktivt for dem, men kanskje det er verdt et forsøk. Ofte er ikke individualterapi tilstrekkelig, fordi han ikke nødvendigvis får forklart dybden av sine vansker godt nok i terapi. 

Jeg har også lang livserfaring og lever i et godt ekteskap, mitt andre, hvis du lurte på det. I og med at du trekker frem deg selv her, i en annens tråd.

Anonymkode: 2b8f8...1f4

 

miSs. skrev (47 minutter siden):

Var gift med en sånn i 4 år, endte opp med at jeg ble psykisk ødelagt..var i full jobb og hadde mange venner når jeg ble kjent med han, nå er jeg ufør og venneløs. Kom deg vekk fra han!

 

Her er grunnen til at jeg er direkte.

I stedet for å plapre i vei om parterapi, og at hun kan hjelpe han, slik du gjør.

Er du vant til å bli misbrukt i relasjoner med menn? At de skal unnskyldes for oppførsel som er helt uaksetabel? 

Anonymkode: 1ab85...fd5