Mislykke mor som må endre strategi..

[AnonymBruker]

Jeg håper på konstruktive svar i denne tråden fra folk som har erfaring. 
 

For å prøve å gjøre en lang historie kort (det kan godt hende jeg glemmer detaljer som må tilføres senere) 

Jeg var et vanskelig barn, hadde null konsentrasjon og lagde et helvete hver gang mine foreldre prøvde å hjelpe meg med lekser, så etterhvert ga de opp. 
Jeg havnet langt etter på skolen... jeg følte meg dum og mislykket i mange år.

Det var først på vgs at jeg våknet i hodet og ble skoleflink. Har etter det tatt bachelor og master uten problemer. 
 

Mitt barn er dessverre lik som meg. Hun er snart 7 år og hun er et meget meget utfordrende barn på mange måter. (Nei ingen diagnoser!)

Mannen min og jeg prøver å hjelpe henne så godt vi kan så hun ikke skal oppleve å falle bak på skolen. Vi følger nøye opp leksene. 

Vi følger nøye opp og prøver å motivere til å jobbe ekstra med det hun sliter med. Hun lærer ikke fort og er i tillegg sterkt imot å gjøre noe som oppleves utfordrende. Da er det hyl, skrik og utskjelling. 

Det har vært en helvetes kamp å lære henne å sykle, svømme, lese osv.... nå prøver vi å lære henne klokka og det medfører store krangler, gråteanfall, raseri og uendelig stress i familien. 
 

Vi prøver å å forbrede henne på ting hun skal lære til neste år slik at ting skal bli lettere for henne. 
Slik at hun skal oppleve mestring! 

Men nå begynner jeg å mistenke at vi har misøykkes. Burde vi endre strategi?

Er det bedre å ikke prøve så hardt? Skaø vi heller bare go with the flow?

Har vi foreldre i vårt forsøk på å være snille, egentlig gjort ting verre?

Burde vi heller la læring foregå på skolen og heller konsentrere oss på å ha det hyggelig? 
 

 

tilleggsopplysninger:

Jenta har mange venner og har en fin lærer. Hun trives godt på skolen. 

Anonymkode: 99d54...3ee

[AnonymBruker]

Hva med å ikke presse på? 

Her har ungene lært seg ting i sitt eget tempo. Eldste er som din. Måtte bare innse at hun fikk lære ting når hun selv ønsket. Det skjedde når vennene hennes hadde lært det og hun hang etter vennene. Da lærte hun fort.

Trekk dere litt tilbake. Fokuser på leksene, men alt annet skal ikke være en kamp. Barn er ikke lærevillig når alt skal presses gjennom. Snakk med læren om leksene og hør om skolen har en løsning.

Anonymkode: 857db...124

[AnonymBruker]

Har hun søsken? Hvordan er hun rundt andre voksenpersoner enn dere?

Anonymkode: eac14...cc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har hun søsken? Hvordan er hun rundt andre voksenpersoner enn dere?

Anonymkode: eac14...cc9

Ja, hun har yngre søsken

Hun oppleves som et helt normalt barn rundt andre. 

Anonymkode: 99d54...3ee

[AnonymBruker]

Det kan hende et foreldreveiledningskurs kan hjelpe dere. De utrolige årene for eksempel. Hør med helsesykepleier på skolen.

Anonymkode: d99e1...a7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det kan hende et foreldreveiledningskurs kan hjelpe dere. De utrolige årene for eksempel. Hør med helsesykepleier på skolen.

Anonymkode: d99e1...a7e

Jeg ønsker meg konstruktive råd i denne tråden fra folk med lignende erfaringer

Anonymkode: 99d54...3ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hva med å ikke presse på? 

Her har ungene lært seg ting i sitt eget tempo. Eldste er som din. Måtte bare innse at hun fikk lære ting når hun selv ønsket. Det skjedde når vennene hennes hadde lært det og hun hang etter vennene. Da lærte hun fort.

Trekk dere litt tilbake. Fokuser på leksene, men alt annet skal ikke være en kamp. Barn er ikke lærevillig når alt skal presses gjennom. Snakk med læren om leksene og hør om skolen har en løsning.

Anonymkode: 857db...124

Tusen takk for godt råd!

Jeg tror du har rett. Jeg driver å innser det samme som deg. Jeg må la henne lære i eget tempo. 
 

Mitt forsøk på å være "flink mor" har vært mislykket. Jeg må tenke anderledes

Anonymkode: 99d54...3ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg ønsker meg konstruktive råd i denne tråden fra folk med lignende erfaringer

Anonymkode: 99d54...3ee

Okei, jeg tenkte foreldreveiledningskurs var en arena der du kunne få konstruktive råd og veiledning, men tydeligvis ikke

Anonymkode: d99e1...a7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg ønsker meg konstruktive råd i denne tråden fra folk med lignende erfaringer

Anonymkode: 99d54...3ee

Og det fikk du eller får du dersom du melder deg på et slikt kurs.

Anonymkode: 070a1...c8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Og det fikk du eller får du dersom du melder deg på et slikt kurs.

Anonymkode: 070a1...c8c

Ja, takk

jeg er klar over disse kursene. Jeg har også gått kurs

Nå spurte jeg om erfaringer fra mennesker i samme situasjon. Håper jeg kan få det og at ikke tråden sporer av. 

Anonymkode: 99d54...3ee

[AnonymBruker]

Hva tenker du kunne hjulpet deg som barn?

Anonymkode: 8b52f...fa9

[fru Alving]

Jeg har og hatt en som var veldig i opposisjon en periode. Ble bare bråk m lekser og barnet brukte masse energi på å protestere og lage tullball istedet for å gjøre det som skulle gjøres. Mitt råd er egentlig å skygge banen. Blir hun virkelig hengende etter så må dere selvfølgelig gjøre noe. Likevel tenker jeg at et normalt begavet barn med normal familiebakgrunn vil klare seg nesten uansett. Det er ikke så viktig hvordan hun er på skolen nå hun finner på et tidspunkt din greie og da vil nok og interessen vekkes . 

[fru Alving]

Og ja jeg tror dere skal slutte og prøve så hardt. Du sier at det har vært vanskelig å lære henne å sykle svømme klokka osv. Bare droppe det og la henne ta ting i sitt eget tempo. Hun kommer til å lære seg alt dette. Min egen datter har ført det siste året mestret klokka hun skal opp i 7. 

Hvis jeg har deg ville jeg kost meg med barnet . Gjør hyggelig ting som alle trives med og ikke snik inn læring og pedagogiske øvelser. Finn det hun kan blomstre med å gjøre og vis at det er noe som dere setter pris på. Hvis hun trenger mestring så finn dette i noe barnet liker å drive med. Hun har sikkert hobbyer og interesser.

[Maggi2]

Jeg tenker at hun kanskje ikke får tid til å finne indre motivasjon til å lære seg disse tingene, hvis dere hele tiden pusher på. Feks lære seg å sykle, min lærte seg det fordi han syntes det var gøy og da ba oss om hjelp. Eldste lærte seg å lese fordi jeg la frem fristende bøker som jeg sa han kunne klare å lese selv hvis han øvde litt. Når alle venninnene hadde begynt å gå på stranden alene om noen år så hadde hun sikkert blitt motivert for svømmingen (som hun også læres opp i på skolen). Hun kommer til å lære seg basics om dere legger opp til kjekke aktiviteter, selv om dere ikke presser på for at dere skal lære henne det akkurat der og da

[AnonymBruker]

Vår eldste var nok litt sånn. For vår fant vi etterhvert ut at det handlet delvis om å være perfeksjonist, så ble sint og lei seg når ikke øyeblikkelig var kjempegod på nye ting.

Etter å ha snakket om det, skjønte jeg at han følte seg genuint mislykket og fortvilet når ikke fikk til ting på første forsøk, ga opp og følte seg mislykket.

Vi brukte mye tid på å snakke om og vise at det er helt normalt å ikke kunne alt med en gang. At alle trenger å øve og trene seg. Voksne også.

Det var fryktelig vanskelig å snu denne følelsen hos ham, sakte men sikkert ble det litt og litt bedre.

En av de store a-ha opplevelsene for ham var da vi kjøpte et Mario-spill. Halve poenget med det spillet er at det skjer mye tull og tøys, og en dør på måter en skal le av. Det var seriøst helt sjokkerende for vår pjokk. Han ville fikse de ulike nivåene/brettene på første forsøk, og ble først kjempesint og lei seg når han falt utenfor kanten, ble truffet av ting osv. Og syntes vi voksne var verdens verste mennesker som lo av det!!

Den brukte vi som utgangspunkt for samtaler, og det var sjokkerende for ham å forstå at halve spillet handlet om å feile på morsomme måter. At det faktisk kunne være gøy å ikke få til! 

Nå er han snart tenåring og takler skolearbeid og slikt greit. Men hender seg ennå han nevner om det Mario-spillet

 

 

 

Anonymkode: 387d9...234

[AnonymBruker]

Ts her

takk for mange gode og tankevekkende svar! Jeg reflekterer mens jeg leser!

Jeg innser jo nå at jeg må tenke anderledes. Jeg har liksom gjort alt for å prøve å være flink mor. Ville så gjerne at hun ikke skulle ende opp som meg selv. Som genuint trodde at jeg var dum hele oppveksten

Men jeg har nok pushet litt for hardt, kombinert med at hun er et barn som bruker litt tid. 
 

Jeg legger mine gode planer om klokka og gangetabellen på hylla og tar det heller mer i hennes tempo. 
 

Det har vært en realisasjon for meg dette. Man blir litt blind av sine egne gode intensjoner

Anonymkode: 99d54...3ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva tenker du kunne hjulpet deg som barn?

Anonymkode: 8b52f...fa9

Veldig godt og relevant spørsmål..

Jeg trodde jeg hadde svarene på dette før jeg fikk en datter som er sykt lik meg selv 😂. Nå skjønner man mer av hvor utfordrende det er. 
 

jeg tenker at løsningen må være en mellomting. Mine foreldre ga opp og nærmest sluttet å følge meg opp faglig. 

til deres forsvar så var det nok ikke like enkelt å ha oversikt før i tiden. Nå leser jeg ungens lekser i en app. Mine foreldre forholdt seg til lekseplan på et ark som jeg mistet 

Jeg skal ikke slutte å følge henne opp, men jeg skaø slutte å prøve å være i forkant på ting (altså lære gangetabellen før man begynner på skolen osv) 

Anonymkode: 99d54...3ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

……

Jeg skal ikke slutte å følge henne opp, men jeg skaø slutte å prøve å være i forkant på ting (altså lære gangetabellen før man begynner på skolen osv) 

Anonymkode: 99d54...3ee

Du forsøkte å gjøre skolen kjedeligst som mulig for henne…..?  

 

Anonymkode: 387d9...234

[AnonymBruker]

Synes ofte synd på barn i dag. Lange skoledager, også skal dem sitte seg ned med lekser når de kommer hjem fra skolen også. Triste greier, trist verden det har blitt. Alt skal liksom dreie seg om å være best og lære mest mulig. Og det med å roe ned og være sammen uten forventninger kommer i siste rekke. 

Og på toppen av det hele, som ikke det var nok, så ser gjerne barna foreldrene bare noen få timer om dagen før de legger seg. Lærerene på skolen ser gjerne barna mer enn foreldrene gjør. Det har blitt helt galematias hele greiene. Ikke rart barn får angst og uro. 

Anonymkode: 82dd0...8b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.7.2024 den 11.29):

Jeg håper på konstruktive svar i denne tråden fra folk som har erfaring. 
 

For å prøve å gjøre en lang historie kort (det kan godt hende jeg glemmer detaljer som må tilføres senere) 

Jeg var et vanskelig barn, hadde null konsentrasjon og lagde et helvete hver gang mine foreldre prøvde å hjelpe meg med lekser, så etterhvert ga de opp. 
Jeg havnet langt etter på skolen... jeg følte meg dum og mislykket i mange år.

Det var først på vgs at jeg våknet i hodet og ble skoleflink. Har etter det tatt bachelor og master uten problemer. 
 

Mitt barn er dessverre lik som meg. Hun er snart 7 år og hun er et meget meget utfordrende barn på mange måter. (Nei ingen diagnoser!)

Mannen min og jeg prøver å hjelpe henne så godt vi kan så hun ikke skal oppleve å falle bak på skolen. Vi følger nøye opp leksene. 

Vi følger nøye opp og prøver å motivere til å jobbe ekstra med det hun sliter med. Hun lærer ikke fort og er i tillegg sterkt imot å gjøre noe som oppleves utfordrende. Da er det hyl, skrik og utskjelling. 

Det har vært en helvetes kamp å lære henne å sykle, svømme, lese osv.... nå prøver vi å lære henne klokka og det medfører store krangler, gråteanfall, raseri og uendelig stress i familien. 
 

Vi prøver å å forbrede henne på ting hun skal lære til neste år slik at ting skal bli lettere for henne. 
Slik at hun skal oppleve mestring! 

Men nå begynner jeg å mistenke at vi har misøykkes. Burde vi endre strategi?

Er det bedre å ikke prøve så hardt? Skaø vi heller bare go with the flow?

Har vi foreldre i vårt forsøk på å være snille, egentlig gjort ting verre?

Burde vi heller la læring foregå på skolen og heller konsentrere oss på å ha det hyggelig? 
 

 

tilleggsopplysninger:

Jenta har mange venner og har en fin lærer. Hun trives godt på skolen. 

Anonymkode: 99d54...3ee

Dere har kanskje mange likheter, men ditt er barn er uansett ikke deg. ❤️ 

Anonymkode: b0769...f29