Avoident attached - erfaring?

[AnonymBruker]

Har noen erfaring med å være i et forhold med en avoident attached person? (Unnvikende tilknytning, tror jeg det heter på norsk). Kan det fungere? 

Mistenker at kjæresten min er slik. Det er av og på, hun får panikk og må ut av forholdet, og angrer og vil tilbake. Veldig dramatisk i begge retninger. Craver en dyp tilknytning, men ser ut til å ikke takle det når det skjer. Jeg mistenker ikke narsissme, da det ikke virker som hun prøver å såre meg. Har heller ikke andre slike trekk. Men det hun gjør er jo likevel veldig vondt å leve med. 

Hun har kommet langt i å forstå seg selv og ser mønstrene. Men det skjer likevel, får fullstendig panikk og må plutselig bort. Hun er ikke tilsnakkende når det skjer, klarer ikke å ta det med ro og avvente. Er det noe håp? 😢

Anonymkode: b5ca6...4e0

[AnonymBruker]

Hun må få profesjonell hjelp. Og antageligvis være singel en stund 

Anonymkode: cb8a8...d57

[AnonymBruker]

Det beste for begge er å avslutte forholdet. Hun må jobbe med seg selv da hun helt klart ikke fungerer i et forhold nå. 

Anonymkode: b5cdc...ed9

[AnonymBruker]

Så bra at du og hun har kommet så langt at dere ser mønsteret. Går hun i terapi for å få hjelp til å håndtere disse impulsene på en mer konstruktiv måte?

Jeg tror det viktigste er at dere kommuniserer (som det høres ut som dere gjør), og at hun greier å kommunisere hvordan hun har det - også når hun strever. Hun må lære seg å stå i ubehaget ved å være så nære noen, samtidig som dere kan bli enige om kompromisser som gir henne pusterom av og til - men da gjerne med tidsbegrenset fravær for eksempel. 

Dette er en jobb som i stor del ligger på henne, og hun må klare å kommunisere sine behov til deg, samtidig som du må klare å ta vare seg selv. Gjør hun ikke jobben med seg selv, vil det nok bli et svært krevende forhold for deg - og i mange tilfeller ikke verdt det.

Håper dere klarer det! ❤️ 

Anonymkode: 2dc15...58f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så bra at du og hun har kommet så langt at dere ser mønsteret. Går hun i terapi for å få hjelp til å håndtere disse impulsene på en mer konstruktiv måte?

Jeg tror det viktigste er at dere kommuniserer (som det høres ut som dere gjør), og at hun greier å kommunisere hvordan hun har det - også når hun strever. Hun må lære seg å stå i ubehaget ved å være så nære noen, samtidig som dere kan bli enige om kompromisser som gir henne pusterom av og til - men da gjerne med tidsbegrenset fravær for eksempel. 

Dette er en jobb som i stor del ligger på henne, og hun må klare å kommunisere sine behov til deg, samtidig som du må klare å ta vare seg selv. Gjør hun ikke jobben med seg selv, vil det nok bli et svært krevende forhold for deg - og i mange tilfeller ikke verdt det.

Håper dere klarer det! ❤️ 

Anonymkode: 2dc15...58f

Vet du noe mer konkret om hvilken jobb som må gjøres? Hva er det som må fikses for at en ikke skal frykte nærhet? Hun er bevisst mønsteret når hun ikke er trigget. Men når frykten kommer går det ikke an å snakke om dette. Da er hun overbevist over at hun må ut, og at det hun følte da hun kom tilbake forige gang, ikke er ekte. Hvordan nå inn til disse refleksjonene rundt egne tilknytning når hun er trigget?

Anonymkode: b5ca6...4e0

[AnonymBruker]

Det finnes bøker om dette, hun burde lese seg opp så hun kan forstå seg selv og reaksjonene hennes.

Anonymkode: 05493...85a

[AnonymBruker]

Tipper det ligger noe mer bak hennes tilknytningsmønster. Man MÅ ikke ha en diagnose for å ha utrygt tilknytningsmønster, men alle med en form for personlighetsforstyrrelse, har utrygg tilknytning. Det vil ikke hjelpe å "behandle" tilknytningen, dersom man ikke vet hva som ligger bak. Hun bør oppsøke hjelp og utredning. Jeg er uenig med de som mener at dere "må" gjøre det slutt og at hun ikke kan jobbe med disse tingene mens dere er i et forhold, men det er selvsagt avhengig av at hun oppsøker og aksepterer hjelp. 

Anonymkode: 13c1f...7c4

[Virrevirrevapp]

Du kan såklart gjøre et par ting for å ikke gjøre situasjonen verre (ikke klenge, mase etc), men hovedjobben her må hun gjøre sjøl, enten det er aleine eller i terapi. 

Fokuser på å ta vare på deg selv, og still krav til henne. Jeg kan feks godta noen dager for meg selv, men ikke å bli slått opp med. Da får de ikke komme tilbake. Kjenn etter hvilke grenser du har, og ikke minst: hvilken tilknytning har du? 

[lillevill]

Det er tøft. For å være poetisk så er hun som et tidevann, og ebber på og av. Og så må partneren liksom være en stødig bauta som lar henne flyte vekk og komme tilbake. Opp til deg om du orker. Det er krevende å føle seg så avvist gang på gang. Skal sies også at de med avoidant vil kvele følelsene de har for deg for å roe ned angsten. Det er spesielt tøft når en du elsker plutselig ikke er glad i deg mer og blir iskald. 

Noen ganger blir man selv engstelig (anxious) i sin tilknytning og vil jage vedkommede. Det hjelper ikke, da blir de mer stresset. Hun trekker seg vekk for å bli regulert og roe ned panikken, som du sikkert forstår. Det er absolutt ikke et lett forhold å være i. 

narsisisster har gjerne denne type tilknytning da. Derfor kan man lure på om de er narsisisster, som du nevnte. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tipper det ligger noe mer bak hennes tilknytningsmønster. Man MÅ ikke ha en diagnose for å ha utrygt tilknytningsmønster, men alle med en form for personlighetsforstyrrelse, har utrygg tilknytning. Det vil ikke hjelpe å "behandle" tilknytningen, dersom man ikke vet hva som ligger bak. Hun bør oppsøke hjelp og utredning. Jeg er uenig med de som mener at dere "må" gjøre det slutt og at hun ikke kan jobbe med disse tingene mens dere er i et forhold, men det er selvsagt avhengig av at hun oppsøker og aksepterer hjelp. 

Anonymkode: 13c1f...7c4

Min eks kjæreste hadde det her. 😞 Han ble utsatt for vold i barndommen. Jeg har lurt på om han faktisk har borderline. 

Anonymkode: 9eb5b...91f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har noen erfaring med å være i et forhold med en avoident attached person? (Unnvikende tilknytning, tror jeg det heter på norsk). Kan det fungere? 

Mistenker at kjæresten min er slik. Det er av og på, hun får panikk og må ut av forholdet, og angrer og vil tilbake. Veldig dramatisk i begge retninger. Craver en dyp tilknytning, men ser ut til å ikke takle det når det skjer. Jeg mistenker ikke narsissme, da det ikke virker som hun prøver å såre meg. Har heller ikke andre slike trekk. Men det hun gjør er jo likevel veldig vondt å leve med. 

Hun har kommet langt i å forstå seg selv og ser mønstrene. Men det skjer likevel, får fullstendig panikk og må plutselig bort. Hun er ikke tilsnakkende når det skjer, klarer ikke å ta det med ro og avvente. Er det noe håp? 😢

Anonymkode: b5ca6...4e0

Det er ganske mange likheter mellom noen som har denne tilknytningen og ikke jobber med det,  og narsissisme, faktisk.. jeg hadde ikke orket. 

Anonymkode: 07c61...645

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har noen erfaring med å være i et forhold med en avoident attached person? (Unnvikende tilknytning, tror jeg det heter på norsk). Kan det fungere? 

Mistenker at kjæresten min er slik. Det er av og på, hun får panikk og må ut av forholdet, og angrer og vil tilbake. Veldig dramatisk i begge retninger. Craver en dyp tilknytning, men ser ut til å ikke takle det når det skjer. Jeg mistenker ikke narsissme, da det ikke virker som hun prøver å såre meg. Har heller ikke andre slike trekk. Men det hun gjør er jo likevel veldig vondt å leve med. 

Hun har kommet langt i å forstå seg selv og ser mønstrene. Men det skjer likevel, får fullstendig panikk og må plutselig bort. Hun er ikke tilsnakkende når det skjer, klarer ikke å ta det med ro og avvente. Er det noe håp? 😢

Anonymkode: b5ca6...4e0

Usikker på om det kan fungere. 

Isåfall krever det i en lang periode enormt med forståelse, trygging, tålmodighet og aksept fra din side, klare å sette deg selv og dine følelser ofte til side. 

Og enormt mye tøff arbeid fra hennes side. Jobber hun ikke hardt med det, er det ingen håp at det vil fungere. 

Anonymkode: b5cdc...ed9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

klarer ikke å ta det med ro og avvente

Avvente hva? Er du ikke klar på hva du ønsker? Hvorfor blir hun usikker? 

Anonymkode: 42809...654

[AnonymBruker]

Har problemer med det samme, men enig med de som sier å trygge personen, være veldig klar i kommunikasjonen og ha en god dose tålmodighet. Hun trenger å jobbe med seg selv så ikke disse svingende følelsene tar over, ofte så fjerner man seg i de periodene for å hente seg inn om man ikke føler seg helt trygg på den man er sammen med. 

Anonymkode: 3f9b2...ec3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Avvente hva? Er du ikke klar på hva du ønsker? Hvorfor blir hun usikker? 

Anonymkode: 42809...654

Avvente og se an brudd. Ta det med ro og reflektere rundt hva som er grunnen. At det er frykten som styrer, og ikke et egentlig ønske om å forlate forholdet. 

Anonymkode: b5ca6...4e0

[AnonymBruker]

Det krever ganske mye fra din side, og fra hennes. Hun må våge å gjøre seg sårbar, og du må klare å være stødig når hun er trigget. Jeg er som din kjæreste og min nåværende mann holdt ut med dette i ganske lang tid før det sakte, men sikkert ga seg. Nå har vi et trygt og fint forhold, mitt første med trygg tilknytning. 

Anonymkode: d2acf...130

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Det krever ganske mye fra din side, og fra hennes. Hun må våge å gjøre seg sårbar, og du må klare å være stødig når hun er trigget. Jeg er som din kjæreste og min nåværende mann holdt ut med dette i ganske lang tid før det sakte, men sikkert ga seg. Nå har vi et trygt og fint forhold, mitt første med trygg tilknytning. 

Anonymkode: d2acf...130

Problemet er at det er for sent å være stødig når hun er trigget. Da er hun helt låst på at hun må ut av forholdet. Hun kommuniserer ikke at hun er på vei dit. Jeg merker bare litt mer avstand, og så smeller det. Vi har vært sammen i 12 år, og det er barn involvert. Så det ser ikke lovende ut..

Anonymkode: b5ca6...4e0

[Mrs Robinson]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Problemet er at det er for sent å være stødig når hun er trigget. Da er hun helt låst på at hun må ut av forholdet. Hun kommuniserer ikke at hun er på vei dit. Jeg merker bare litt mer avstand, og så smeller det. Vi har vært sammen i 12 år, og det er barn involvert. Så det ser ikke lovende ut..

Anonymkode: b5ca6...4e0

Hva er det som trigger kjæresten din?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Problemet er at det er for sent å være stødig når hun er trigget. Da er hun helt låst på at hun må ut av forholdet. Hun kommuniserer ikke at hun er på vei dit. Jeg merker bare litt mer avstand, og så smeller det. Vi har vært sammen i 12 år, og det er barn involvert. Så det ser ikke lovende ut..

Anonymkode: b5ca6...4e0

Få hjelp med å bryte mønstre, det er vondt for dere begge to. Hun blir trigget av noe du kanskje ikke oppfatter på samme måte så er man igang. Hun flykter når hun blir trigget, det er en destruktiv måte å komme seg unna problemet på. Har dere fått noe parterapi før? 

Anonymkode: 3f9b2...ec3

[AnonymBruker]

Mrs Robinson skrev (20 timer siden):

Hva er det som trigger kjæresten din?

Hvis min teori om tilknytning stemmer, så er det intim og emosjonell tilknytning som trigger. Som skremmer vettet av henne.

Anonymkode: b5ca6...4e0