Engstelig og ustabil i nytt forhold

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med omsorgssvikt og har opplevd mye vondt her i livet. Jeg har blitt sviktet av så og si alle mine nærmeste. Foreldre og eksmannen. 

Det har ført til at jeg har problemer i relasjoner. Jeg blir engstelig, overtenker og følelsene mine svinger veldig når jeg først blir trigget. 

Jeg skal begynne i terapi for å jobbe med traumene mine og for å lære å regulere følelsene mine mer. Så langt så bra. 

Så har jeg møtt en mann, en veldig fin mann. Han er omsorgsfull, stiller opp og behandler meg på en måte som føles veldig genuint og kjærlighetsfullt. Han er hel ved! 

Så jo mer jeg faller for denne mannen, jo mer vanskelig blir det for meg. Jeg blir dramatisk og går fra sprudlende glad til dypt fortvilet fordi jeg blir så redd for å miste han på ett øyeblikk. 

Jeg vet jeg forvirrer og skremmer han med svingningene i følelsene mine. Vi har snakket litt om det og det er grunnen til at han nå holder litt tilbake, for han vet ikke helt hvordan han skal håndtere det og han synes det er litt skummelt å satse helt på ett forhold med noen som er ustabil på den måten jeg er fordi det er så fremmed for han.

Jeg holder det absolutt ikke imot han og selv om jeg selvsagt forstår at han blir skeptisk (de fleste hadde løpt sin vei for lengst) så gjør nettopp det at han trekker seg unna meg enda mer usikker. 

Sett bort i fra at jeg virkelig må jobbe med dette så er vi veldig kompatible. Vi snakker så godt sammen når jeg er regulert. Vi er veldig nære venner, har en enorm kjemi, humoren stemmer overens og alt ligger ellers til rette for ett veldig bra forhold for oss begge to. 

Har dere noen konkrete tips til hvordan jeg kan håndtere dette på en bedre måte?  
 

Anonymkode: 2b300...dbd

[AnonymBruker]

Bare vær klar over at terapi er tøft og det vil trigge deg ganske mye. Snakk om det med han, det er viktig å stå I dette for deg og du kan motta støtte men ikke la han bagatellisere det du kjenner på og ikke la han påføre deg skam. Dette blir vanskelig for han også.

Anonymkode: 2a307...5bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Bare vær klar over at terapi er tøft og det vil trigge deg ganske mye. Snakk om det med han, det er viktig å stå I dette for deg og du kan motta støtte men ikke la han bagatellisere det du kjenner på og ikke la han påføre deg skam. Dette blir vanskelig for han også.

Anonymkode: 2a307...5bc

Jeg er forberedt på det. 

Så langt har han ikke bagatellisert noe, men er åpen med at det er vanskelig for han å forstå det. 

Han vil gjerne snakke mer om hvorfor jeg er som jeg er og jeg tror ikke det er noen vei utenom å fortelle han om traumene mine. Samtidig så skremmer det vettet av meg, for det er jo en real sjans for at han ikke takler historien min. 

Så jeg overtenker dette også. Så livredd for å bli avvist. Har sagt at vi kan snakke mer om det.. 

Jeg hadde en episode i går, hvor vi tekstet og flørtet (vi bor ikke sammen og har ikke mulighet til å treffes ofte/veldig spontant på grunn av avstand) og så sendte jeg han noe som var veldig sårbart for meg, en liten kjærlighetserklæring som han leste og ikke svarte umiddelbart på. 

Når han ikke svarte så tenkte jeg med en gang at shit, det skulle jeg ikke gjort. Dette var for mye, for fort. Nå gjør jeg han ukomfortabel… Han likte ikke det.. 

Så istedenfor å trekke meg unna som ett normalt menneske, eller å bare spørre om det var litt i meste laget så drar følelsene mine av gårde med meg i 120 og jeg sender sånn en idioti melding ala «jeg tror du må si fra til meg om du ikke føler det samme for meg som jeg føler for deg» også ballet det bare på seg. 

Jeg blir så følsom og trenger så bekreftelse. 

Han sa ifra at han ble litt tatt på sengen av den brå forandringen i stemningen og at han ikke visste helt hvordan han skulle håndtere det, redd for å gjøre det værre. Vi hadde en fin samtale rundt det og jeg følte meg mye bedre etterpå. 

I dag så merker jeg at han har trukket seg unna igjen.. og det trigge all usikkerheten min igjen for fullt. Han kommer til å fase meg ut.. jeg er for mye.. jeg mister han.. alt det..

Men det finnes jo ett alternativ som er at ja, dette ble litt mye for han så han trenger tid for seg selv litt uten at det er noe galt i det.  

Det er bare så vanskelig for meg å håndtere dette.. jeg blir så emosjonell. 

Det er så slitsom å ha det slik.. for begge to. 

Anonymkode: 2b300...dbd

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Bare vær klar over at terapi er tøft og det vil trigge deg ganske mye. Snakk om det med han, det er viktig å stå I dette for deg og du kan motta støtte men ikke la han bagatellisere det du kjenner på og ikke la han påføre deg skam. Dette blir vanskelig for han også.

Anonymkode: 2a307...5bc

Jeg vet ikke hva slags terapi du har gått i, men jeg har jevnlig gått til psykolog i et par år og dynes det hjelper mye. Har ikke vært verken triggende eller vanskelig. Har fungert fordi jeg har en utløpskanal så jeg slipper å slite ut kjæresten. 

Anbefaler dette.

Kan også anbefale podcasten og minikurset til Zabrina Zohar. Du finner henne på TikTok.  Hun er veldig direkte og veldig god. 

Anbefaling: ikke belast kjæresten din for mye med dette. Innse at det er 100% ditt eget tankegods, overtenkning, med lite rot i virkeligheten. Du har allerde klart å se hva dette egentlig handler om. Det er bra! Velg å stå i dette og ta kjæresten din sine ord og handlinger "at face value". 

Bruk psykolog. Evt med Zohar i tillegg. 

Anonymkode: 194c1...5d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg vet ikke hva slags terapi du har gått i, men jeg har jevnlig gått til psykolog i et par år og dynes det hjelper mye. Har ikke vært verken triggende eller vanskelig. Har fungert fordi jeg har en utløpskanal så jeg slipper å slite ut kjæresten. 

Anbefaler dette.

Kan også anbefale podcasten og minikurset til Zabrina Zohar. Du finner henne på TikTok.  Hun er veldig direkte og veldig god. 

Anbefaling: ikke belast kjæresten din for mye med dette. Innse at det er 100% ditt eget tankegods, overtenkning, med lite rot i virkeligheten. Du har allerde klart å se hva dette egentlig handler om. Det er bra! Velg å stå i dette og ta kjæresten din sine ord og handlinger "at face value". 

Bruk psykolog. Evt med Zohar i tillegg. 

Anonymkode: 194c1...5d5

Tusen takk!  

Jeg hører på Zohar akkurat i dette øyeblikket faktisk og starter opp med terapi nå etter ferien. 

Jeg trenger å få utløp for alle tankene mine av og til og når jeg er overstimulert så klarer ikke fornuften min å rette all smerten mot noe fornuftig. Nå som jeg er rolig og regulert så ser jeg jo at det ikke er bra at jeg gjør sånn med hverken kjæresten eller venninner for mye, fordi det er jo slitsomt for de. De blir trøste trøtte på ett vis. 

Som er forståelig.. jeg må finne en annen måte å få utløp.. det er bare når jeg ikke har det så bra og noen spør ett enkelt spørsmål om hvordan går det så brister det en demning og jeg har ikke kontroll på alle følelsene som renner ut.. det må bli tomt for vann før jeg er meg selv igjen.. 

Jeg har ikke lyst til å være så belastende for de jeg er glad i at jeg skur de bort fra meg, men jeg vet jo at det er det jeg gjør. Også gjør jeg det likevel. Det føles som jeg ikke har kontroll over det. Men det må da være en måte jeg kan få selvkontrollen tilbake på? 

Jeg var ikke så ille som dette før min far døde av kreft for noen år siden. Det er som alt av følelser har vert helt på høykant siden da. Han var voldelig og psykisk syk da jeg var barn. Det var ingen god oppvekst og forholdet har vert turbulent helt til han døde. Og jeg har ikke vert meg selv siden.. eller kanskje jeg har vert enda mer meg selv?? Er ikke sikker..

Anonymkode: 2b300...dbd

[AnonymBruker]

Merker du selv at du er trigget? Før du «tar av»? Tror du må flytte fokus når du kommer i denne modusen. Legg vekk tlf, ta deg en løpetur. Eller om du har en hobby der du må bruke tankene på noe annet. Eller ring en venn/slektning for å få annen input. Eller ha ei selvhjelpsbok der du kan lese et relevant kapittel om hva som skjer i kroppen din akkurat nå. Hva som helst. 

Anonymkode: 8de50...5bc

[AnonymBruker]

Lytt/les boka kjærlighetsmønster.

Anonymkode: 9d54c...125

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Merker du selv at du er trigget? Før du «tar av»? Tror du må flytte fokus når du kommer i denne modusen. Legg vekk tlf, ta deg en løpetur. Eller om du har en hobby der du må bruke tankene på noe annet. Eller ring en venn/slektning for å få annen input. Eller ha ei selvhjelpsbok der du kan lese et relevant kapittel om hva som skjer i kroppen din akkurat nå. Hva som helst. 

Anonymkode: 8de50...5bc

Det er vel det som er det største problemet mitt nå, at jeg ikke merker det før det er for sent. Jeg merker ikke at jeg er i modusen fordi jeg går fra 0-100 så fort.

Jeg prøver å ta meg selv i det og flytte fokus. Det er bare ikke så ofte jeg får det til i tide. De gangene jeg skjønner hva som skjer så klarer jeg å regulere meg selv igjen ganske fort. 

Anonymkode: 2b300...dbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Lytt/les boka kjærlighetsmønster.

Anonymkode: 9d54c...125

Den skal jeg sjekke ut, takk for tips!

Anonymkode: 2b300...dbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

jeg sender sånn en idioti melding ala «jeg tror du må si fra til meg om du ikke føler det samme for meg som jeg føler for deg»

Jeg synes ikke det var ille. Det er egentlig en helt grei melding å sende når han ikke svarer deg på en kjærlighetserklæring. Da viser jo han at han ikke er like interessert i deg, så da er det helt legitimt av deg å starte en samtale om det. 

Anonymkode: bc885...e5a