Hvordan forholde seg til venninne som ikke respekterer mine grenser?

[AnonymBruker]

Ei godt voksen dame som jeg ble kjent med for ett år siden suger all energien min utav meg. Hun har mange problemer/traumer og jeg føler meg som en klagemur.  Damen er ikke vond i seg, men det er slitsomt å være med henne og jeg opplever at mine grenser ikke blir respektert men stadig tråkket over. Jeg forstår at hennes oppførsel skyldes traumer og relasjonsbrudd, men jeg har ikke krefter til å være hennes klagemur lenger. Nå maser hun om å treffes og jeg kjenner at jeg ikke har overskudd. Jeg har en autoimmun sykdom og bruker mye krefter på trening, kosthold og meditasjon for å holde kroppen i "balanse". Hver gang vi møtes blir det fort 3-4 timer hvor jeg ender opp som den lyttende og hvor jeg etterpå er helt tappet for krefter.

 

Jeg er ikke perfekt, og jeg ønsker denne damen alt det beste. Frustrasjonen hos meg vokser da jeg ikke opplever at min grensesetting blir hensyntatt. Hun er livredd for å bli avvist og hennes desperasjon i relasjoner er det som gjør at folk ikke klarer å forholde seg til henne over tid.

 

Hvordan kan jeg bevare vennskapet med henne og samtidig få henne til å respektere mine grenser? Hun er et godt menneske som har blitt sviktet for mange ganger - jeg ønsker ikke å svikte henne, men jeg klarer ikke å stå i vår relasjon slik den er i dag.

Anonymkode: a082a...47e

[Rebecca30]

Du må begynne med å sette ned foten skikkelig. Hvis hun ikke respekterer grensene dine, så kan du bare ignorere henne og droppe møtene. Det er ikke ditt ansvar å redde folk som ikke kan respektere deg. Jeg har hatt venninner som ikke ga slipp på drama, og da fjernet jeg meg bare helt. Du må tenke på deg selv først, spesielt med helseproblemer. Glem alt om å være den gode venninnen hvis det koster deg alt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ei godt voksen dame som jeg ble kjent med for ett år siden suger all energien min utav meg. Hun har mange problemer/traumer og jeg føler meg som en klagemur.  Damen er ikke vond i seg, men det er slitsomt å være med henne og jeg opplever at mine grenser ikke blir respektert men stadig tråkket over. Jeg forstår at hennes oppførsel skyldes traumer og relasjonsbrudd, men jeg har ikke krefter til å være hennes klagemur lenger. Nå maser hun om å treffes og jeg kjenner at jeg ikke har overskudd. Jeg har en autoimmun sykdom og bruker mye krefter på trening, kosthold og meditasjon for å holde kroppen i "balanse". Hver gang vi møtes blir det fort 3-4 timer hvor jeg ender opp som den lyttende og hvor jeg etterpå er helt tappet for krefter.

 

Jeg er ikke perfekt, og jeg ønsker denne damen alt det beste. Frustrasjonen hos meg vokser da jeg ikke opplever at min grensesetting blir hensyntatt. Hun er livredd for å bli avvist og hennes desperasjon i relasjoner er det som gjør at folk ikke klarer å forholde seg til henne over tid.

 

Hvordan kan jeg bevare vennskapet med henne og samtidig få henne til å respektere mine grenser? Hun er et godt menneske som har blitt sviktet for mange ganger - jeg ønsker ikke å svikte henne, men jeg klarer ikke å stå i vår relasjon slik den er i dag.

Anonymkode: a082a...47e

Begynn å gjøre en aktivitet sammen. Hva med kor, gruppetime på treningssenter, kino/teater, bassenget eller noe annet. Alt annet enn å bli sittende ved et kafebord som gir plass for "den gode samtalen"

Anonymkode: 49abe...3b2

[AnonymBruker]

Hvilke grenser har du satt? 
det er vanskelig med slike. 
Man føler seg spesiell sammen med folk som vil dele så mye med seg, samtidig blir man lei når det kun går en vei. 
 

Anonymkode: 42267...b54

[AnonymBruker]

Jeg hadde en slik venninne som stadig tråkket over grenser jeg forklarte rolig og tydelig at ikke var greit. Hun unnskyldte seg med at hun hadde glemt seg hver eneste gang. Tilslutt innså jeg at jeg måtte faktisk sette ned foten for hun hadde egentlig ikke glemt seg men gjorde det med vilje gang på gang for å trykke meg ned.

Jeg kuttet kontakten med henne og det er virkelig det aller beste jeg har gjort for meg selv. Det er en fryd å møte nye dager med viten om at jeg ikke trenger å høre på hennes drama og renkespill lenger. Dagene og samtaler med andre mennesker har blitt så utrolig mye bedre og givende.

Jeg har beklageligvis ingen gode råd å gi for det er vanskelig å beholde vennskap med slike mennesker som kun er venner med deg pga det de kan få ut av vennskapet med deg. Som en klagemur, praktisk hjelp og pedagogisk støtte. 

Her må du gjøre det du føler er riktigst for deg, og etterhvert kanskje justere det alt ettersom hvordan responsen blir. Men jeg frykter det ikke blir bedre, dessverre.

Anonymkode: 2f2ff...7a1

[Pilleville]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Ei godt voksen dame som jeg ble kjent med for ett år siden suger all energien min utav meg. Hun har mange problemer/traumer og jeg føler meg som en klagemur.  Damen er ikke vond i seg, men det er slitsomt å være med henne og jeg opplever at mine grenser ikke blir respektert men stadig tråkket over. Jeg forstår at hennes oppførsel skyldes traumer og relasjonsbrudd, men jeg har ikke krefter til å være hennes klagemur lenger. Nå maser hun om å treffes og jeg kjenner at jeg ikke har overskudd. Jeg har en autoimmun sykdom og bruker mye krefter på trening, kosthold og meditasjon for å holde kroppen i "balanse". Hver gang vi møtes blir det fort 3-4 timer hvor jeg ender opp som den lyttende og hvor jeg etterpå er helt tappet for krefter.

 

Jeg er ikke perfekt, og jeg ønsker denne damen alt det beste. Frustrasjonen hos meg vokser da jeg ikke opplever at min grensesetting blir hensyntatt. Hun er livredd for å bli avvist og hennes desperasjon i relasjoner er det som gjør at folk ikke klarer å forholde seg til henne over tid.

 

Hvordan kan jeg bevare vennskapet med henne og samtidig få henne til å respektere mine grenser? Hun er et godt menneske som har blitt sviktet for mange ganger - jeg ønsker ikke å svikte henne, men jeg klarer ikke å stå i vår relasjon slik den er i dag.

Anonymkode: a082a...47e

Eg har en sånn bekjent og. Men vi går turer med hundene våre, og de turene hadde eg gått uansett. Prøver veilede og gi ho tips til forandring for at ho skal få litt orden på livet sitt. Sant å si så er det en studie og litt spennende og se om eg klarer veilede litt. og eg føler at eg gjer ein god gjerning nesten kvar dag.Men ho tråkker ikke over grensene mine. Nesten mer eg som foreslår tur.

Endret 27. juli av Pilleville

[Tradegy]

Du kan ikke forvente at hun plutselig ser lyset og endrer seg, hvis du aldri har justert væremåten. 

Det som har med erkjennelse, oppfatning og tenkning å gjøre, må ofte bli påpekt for å snu. 

Jeg ville satt opp en tidslimit i forkant. Typ: Si du har 1t og 30min og at da er treffet over. 

Man løser ingenting med å late som og man vokser som menneske da det å sette grenser er en viktig egenskap. 

Man kan være respektfull og ærlig, uten å være ufin 🥰❤️

[AnonymBruker]

Jeg ville oppmuntret henne til å ta de dystre tankene og samtalene med en psykolog, og at dere heller kan gjøre positive ting sammen, da hun også trenger å kjenne mer på at livet også kan være og bli godt igjen, tross alt det vonde hun har opplevd.

Støtter ellers det å gjøre aktive ting sammen, noe som ikke innbyr til lange, dype samtaler, men som heller gir positive opplevelser og kanskje også mestringsfølelse for henne, enten det er fysisk eller sosial mestringsfølelse.

Anonymkode: 2b89d...64f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Ei godt voksen dame som jeg ble kjent med for ett år siden suger all energien min utav meg. Hun har mange problemer/traumer og jeg føler meg som en klagemur.  Damen er ikke vond i seg, men det er slitsomt å være med henne og jeg opplever at mine grenser ikke blir respektert men stadig tråkket over. Jeg forstår at hennes oppførsel skyldes traumer og relasjonsbrudd, men jeg har ikke krefter til å være hennes klagemur lenger. Nå maser hun om å treffes og jeg kjenner at jeg ikke har overskudd. Jeg har en autoimmun sykdom og bruker mye krefter på trening, kosthold og meditasjon for å holde kroppen i "balanse". Hver gang vi møtes blir det fort 3-4 timer hvor jeg ender opp som den lyttende og hvor jeg etterpå er helt tappet for krefter.

 

Jeg er ikke perfekt, og jeg ønsker denne damen alt det beste. Frustrasjonen hos meg vokser da jeg ikke opplever at min grensesetting blir hensyntatt. Hun er livredd for å bli avvist og hennes desperasjon i relasjoner er det som gjør at folk ikke klarer å forholde seg til henne over tid.

 

Hvordan kan jeg bevare vennskapet med henne og samtidig få henne til å respektere mine grenser? Hun er et godt menneske som har blitt sviktet for mange ganger - jeg ønsker ikke å svikte henne, men jeg klarer ikke å stå i vår relasjon slik den er i dag.

Anonymkode: a082a...47e

Hva er egentlig dine grenser? Syns ikke det kom tydelig frem utover det generelle at du ikke vil være en klagemur. Kanskje det er uklart for venninna di også? 

Anonymkode: 64b3b...f38

[lillevill]

AnonymBruker skrev (På 27.7.2024 den 0.26):

Ei godt voksen dame som jeg ble kjent med for ett år siden suger all energien min utav meg. Hun har mange problemer/traumer og jeg føler meg som en klagemur.  Damen er ikke vond i seg, men det er slitsomt å være med henne og jeg opplever at mine grenser ikke blir respektert men stadig tråkket over. Jeg forstår at hennes oppførsel skyldes traumer og relasjonsbrudd, men jeg har ikke krefter til å være hennes klagemur lenger. Nå maser hun om å treffes og jeg kjenner at jeg ikke har overskudd. Jeg har en autoimmun sykdom og bruker mye krefter på trening, kosthold og meditasjon for å holde kroppen i "balanse". Hver gang vi møtes blir det fort 3-4 timer hvor jeg ender opp som den lyttende og hvor jeg etterpå er helt tappet for krefter.

 

Jeg er ikke perfekt, og jeg ønsker denne damen alt det beste. Frustrasjonen hos meg vokser da jeg ikke opplever at min grensesetting blir hensyntatt. Hun er livredd for å bli avvist og hennes desperasjon i relasjoner er det som gjør at folk ikke klarer å forholde seg til henne over tid.

 

Hvordan kan jeg bevare vennskapet med henne og samtidig få henne til å respektere mine grenser? Hun er et godt menneske som har blitt sviktet for mange ganger - jeg ønsker ikke å svikte henne, men jeg klarer ikke å stå i vår relasjon slik den er i dag.

Anonymkode: a082a...47e

Hei, 

Det som er normalt å gjøre da, er så sette grenser. Se om det fungerer. Du kan si at du er syk og trenger tid til å bli bedre. Du er sliten og trenger å roe ned. Se hvordan hun tar tilbakemeldingen. Om hun lytter og sier "Så klart går det bra! Hva om vi sier det sånn at du tar kontakt når du har energi og lyst til å finne på noe, og så kan vi gjøre noe som fungerer bra for deg og ditt energinivå "så er hun en person som er opptatt av å møte andre på behov og følelser. Men om hun går rett i forsvar og blir sint, eller om hun skjerper seg i en uke, og så er det tilbake i samme tralten, så passer dere ikke som veninner.  

[lillevill]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg hadde en slik venninne som stadig tråkket over grenser jeg forklarte rolig og tydelig at ikke var greit. Hun unnskyldte seg med at hun hadde glemt seg hver eneste gang. Tilslutt innså jeg at jeg måtte faktisk sette ned foten for hun hadde egentlig ikke glemt seg men gjorde det med vilje gang på gang for å trykke meg ned.

Jeg kuttet kontakten med henne og det er virkelig det aller beste jeg har gjort for meg selv. Det er en fryd å møte nye dager med viten om at jeg ikke trenger å høre på hennes drama og renkespill lenger. Dagene og samtaler med andre mennesker har blitt så utrolig mye bedre og givende.

Jeg har beklageligvis ingen gode råd å gi for det er vanskelig å beholde vennskap med slike mennesker som kun er venner med deg pga det de kan få ut av vennskapet med deg. Som en klagemur, praktisk hjelp og pedagogisk støtte. 

Her må du gjøre det du føler er riktigst for deg, og etterhvert kanskje justere det alt ettersom hvordan responsen blir. Men jeg frykter det ikke blir bedre, dessverre.

Anonymkode: 2f2ff...7a1

Noen ganger så er folk så "satt" i vanene sine ( eller så selvopptatte) At de ikke greier å forandre seg. Det er ikke sikkert at hun gjorde det for å "ta deg" men fordi hun ikke greide å forandre seg. Jeg erfarte det samme med en eks veninne. Jeg satte grenser gang på gang, og hun skjerpet seg i en uke, og så var det tilbake i samme gamle vaner. Jeg har gått utifra at det er bare sånn hjernen hennes fungerer og at hun ikke greier å tilpasse seg andre så jeg har kuttet henne ut..