Mann som er mye kjeftete og gretten

[AnonymBruker]

Min mann er ufør pga uspesifisert vaskulitt-sykdom. Han har mye vondt (type verk i muskler og ledd) og jeg skjønner at livet hans er tungt. Han beveger seg veldig lite og det er helt vanlig at han bare går ut én gang i uken (kjører til butikken og tilbake). 
Mitt problem er at han er så gretten, sur og sinna så ofte! Dette gjelder spesielt når han våkner opp om morgenen eller etter en lur, eller hvis han er sliten. Da er han så sur og negativ og paranoid at jeg får fnatt. Bare kjefter, kommer med sure kommentarer om alt og alle og forsurer atmosfæren så enormt. Banner mye som jeg hater. 
Han drar inn barna også, spør dem om de ikke er enige i det og det, at mamma er dum som synes det og det. Det nytter ikke å få ham til å stoppe uansett hva jeg prøver, han bare ignorerer meg og durer på. 
Hadde han hatt vett nok til å trekke seg vekk når han føler seg dårlig, men han gjør ikke det. Han bare skal sitte der og spy ut edder og galle. Prøver å si at han kan gå på kontoret sitt, men nei. 
Jeg er så inderlig lei av dette og gruer meg omtrent til alle situasjoner jeg vet det vil bli dårlig humør i. 

Hva gjør jeg? Kan ikke se for meg å leve resten av livet med en mann som kjefter og er sur halve døgnet … 

Anonymkode: 75145...8db

[Kålrota]

Jeg ville krevd at han oppsøkte hjelp, han kan vel umulig trives med å være en surmaga kjeftesmelle som ødelegger i familien? 
Jeg har leddgikt og mye leddsmerter, særlig på morgenen. Dette gjør at humøret ikke er topp de første timene, men den frustrasjonen kan jeg jo ikke la gå utover familien. 
Hvis han har endret seg den siste tiden, kan kanskje en å snakke med om sykdomsmestring være lurt?

Du skal ikke godta alt mulig selv om han har helsemessige utfordringer, virkelig ikke. 

[AnonymBruker]

Skilsmisse!!!!! Ikke noe og tenke på engang!!!!!

Anonymkode: a50ab...59a

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva gjør jeg? Kan ikke se for meg å leve resten av livet med en mann som kjefter og er sur halve døgnet … 

Anonymkode: 75145...8db

Ikke lett å si hva du skal gjøre hvis det ikke nytter å prate ordentlig med han om det, men det kan opplagt ikke fortsette slik.

Du må uansett sette grenser. Du må si ifra om at nok er nok, at du ikke gidder surheten hans og/eller at du ikke finner deg i ting. Du kan ikke la han fortsette å forsure hverdagen deres og tråkke deg ned på veien uten at han får høre om det.

Og tåler han det ikke så får han bare surke til krampen tar han, slik at du får nok og forlater han. Da har du iallfall prøvd å si ifra og gjøre noe med det. 

Du kan ikke fortsette å bo i dette inn i de lange år. Så enten må han skjerpe seg, eller så bør du gå. 

For alt du vet, så kan det hende å gå er er det beste for barna også...

[AnonymBruker]

Du må snakke til ham på en god dag, og bli enige om hva som ikke er greit (å kalle mamma dum). Og si klart at hvis ikke det overholdes så  blir det skilsmisse. 

Anonymkode: 49a2f...981