Det å lufte sitt hjerte ang sine egne barn/oppdragelse

[AnonymBruker]

Jeg opplever det som nærmest umulig å klage eller lufte hjertet om ting som angår barna mine til venninner. 
For de har vist aldri hatt problemer de, nei barna deres oppfører seg alltid pent de (selv om jeg har sett det motsatte mange ganger). 
 

Dette med å klage på oppførselen til sine egne barn oppøever jeg som samfunnets største tabu. Ingen deler, alle holder munn og ingen tørr innrømme at det er drit tøft! 

Og når ting er ekstremt tøft så har jeg så behov for å lufte hjertet.... og da kommer jeg hit da. Til kvinneguiden for å få tømt meg litt for frustrasjon.
 

Men jeg burde jo vite at det må man aldri gjøre...

Uansett hva man lufter hjerte om så kan man glemme å få sympati. Det er ikke grenser for hva fremmede personer kan lire av seg til sine medmødre som trenger et klapp på skulderen. 

så jeg har sluttet å skrive tråder for flere år siden. 

Jeg sitter med vanntro å leser tråder hvor andre frustrerte mødre prøver å lufte hjertet, fordi de er helt desperate etter å lette på trykket. Få litt sympati, medhold, støtte.... men de får så mye stygt slengt tilbake at det er sjokkerende og gjør vondt å lese. 
 

For moren skal taes... uansett, alltid! 
hva med å gi litt støtte... til de som så sårt trenger det. 
 

Det virker som svært mange mødre her inne benytter enhver anledning til å trykke andre ned for å selv føle seg bedre. Sannsynligvis er de nok like desperate selv

Anonymkode: 9071a...0e2

[AnonymBruker]

Jeg blir også trist av å se hvordan mange svarer foreldre som skriver her for å få råd, støtte og sympati. En ting er å ikke være enig med trådstarter, det må jo være helt lov. Men det er tydeligvis en del som mister evnen til empati, høflighet og å sette seg inn i andres situasjon når de sitter bak tastaturet og svarer på Kg. 

I "den virkelige verden" opplever jeg heldigvis sjelden det samme. Jeg syns stort sett medmødre der ute da er gode på å støtte hverandre de gangene noen åpner opp om noe som er tøft. Det er nok av dem som slenger med leppa om andres oppdragelse. Men når noen viser sårbarhet ved å fortelle om noe de står i og syns er tøft, opplever jeg heldigvis nesten alltid at de blir møtt med forståelse og at flere til stede også begynner å dele at de strever med noe av det samme. 

Altså, foreldre er ikke alltid så greie med hverandre. Men i min omgangskrets er man grei med dem som våger å være åpen og ærlig om vonde følelser og utilstrekkelighet. Og til tider ugrei med dem som fremstår som perfekte. Her på KG får derimot alle gjennomgå, og kanskje særlig de mest sårbare. 

Anonymkode: 2a149...2e6

[AnonymBruker]

Hei! Likesinnet, frustrert mor her 🙋🏼‍♀️

Jeg er definitivt ikke perfekt, ei heller er mine barn.

Men når dagen er over, er vi glad i hverandre, selvom vi er mye uenige i løpet av dagen 🫠

Jeg lufter også overfor mine venninner med barn små og store frustrasjoner - og de deler det samme tilbake. La oss heller støtte hverandre enn å skyte hverandre ned med skam - som ellers er populært på KG. 
 

Heia mammaer og foreldre! 🫶🏼

Anonymkode: c4f59...b8e

[AnonymBruker]

Jeg heier på det uperfekte! Jeg er selv brutalt ærlig om livet med barn til mine nærmeste venner, såvel som mine med-mødre i feks barnehagen.

Opplever heldigvis ikke det samme som TS, de fleste innrømmer glatt at de er slitne, at ferie med barn ikke er ferie, at de ikke syns det er gøy å leke med barna osv. 

Kanskje jeg vanker i andre miljø? 

Nei, du er ikke en dårlig mor bare fordi du er så syndig å gi dem en grøtpose/smoothiepose, bolle, is eller lar dem få skjermtid lenger enn det som er anbefalt. Alt med måte! 

Elsker barnet mitt, men herregud, så sliten hen gjør meg!

Anonymkode: e5fa8...762

[AnonymBruker]

Det er en balanse mellom å lufte frustrasjon og det å utlevere barna sine. 
og alder på barna. 
folk generelt vegrer seg til å dele slitsomme perioder, da mamma politiet kun gjør den utslitte moren enda mer usikker og nedkjørt. 
Det er lov å kjenne både på slitenhet, frustrasjon og stress. Men da må man ta tak i det og gjøre noe med det. 
Det går fint an å stresse ned hverdagen, jobbe mindre en periode, betale kun renter på lån, gjøre ting enklere i hverdagen for seg selv. 
Gå i parterapi hvis hverdagen består av mye krangling. Godta at det blir mindre egentid til trening og me- time en periode av livet. 
søke hjelp og råd hvis det renner over. 
Sier ikke at det ikke er lov å blåse ut og lufte seg, men man må også aktivt ta tak i situasjonen. Barna er små og årene går fort. 
 

Anonymkode: e0212...f29