Slektning vi ikke har hatt kontakt med på årevis har blitt syk og forlanger at vi hjelper ham. Hvordan takle at han er utakknemlig?

[AnonymBruker]

Mammas bror har vært en einstøing så lenge jeg kan huske. Han har aldri takket ja til invitasjoner til verken julefeiring, bursdager etc. (eller større begivenheter som konfirmasjon, bryllup, runde tall etc.) og han har heller ikke invitert folk hjem til seg. Vi har rett og slett ikke hatt særlig kontakt med ham de siste 15-20 årene, det har han ikke vært interessert i.

For noen måneder siden ble han rammet av hjerneslag og han trenger en del praktisk hjelp i hverdagen. Han får en del hjelp hjemmetjenesten og hjemmesykepleien, men de gjør jo ikke alt. Etter at han ble utskrevet fra rehabilitering har han ringt meg og søsknene mine flere ganger i uka for å be om hjelp til ting.

Vi prøver jo å hjelpe ham, det er jo tross alt onkelen vår, men vi har jo fulle jobber, barn å følge opp og egne hjem å ta oss av. Det er ikke sånn at vi kan komme umiddelbart hver gang han ringer. Får han beskjed om at vi dessverre ikke kan komme samme dag, men kan stikke innom på vei hjem dagen etter blir han sur. Han ringer stadig mamma og klager over at ingen stiller opp for ham og at han sitter der alene osv. 

Kjenner at denne situasjonen irriterer meg mer og mer. Vi har nesten ikke hatt kontakt med onkel på årevis og nå forventer han at vi skal stille opp både sent og tidlig. Det hadde hjulpet veldig om han hadde vært litt takknemlig hjelpen han får, ikke bare klage over at vi ikke kommer fort nok, ikke gjør ting på hans måte osv. 

Noen som har opplevd noe lignende og har tips for hvordan håndtere det?

Anonymkode: 752ba...ddb

[AnonymBruker]

Er han bemidlet, så sett ham i kontakt med en privat hjelpetjeneste. Evt finn en ungdom e l som er interessert i en fleksibel deltidsjobb. 

Anonymkode: c6f93...5eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er han bemidlet, så sett ham i kontakt med en privat hjelpetjeneste. Evt finn en ungdom e l som er interessert i en fleksibel deltidsjobb. 

Anonymkode: c6f93...5eb

Jeg har ikke noe inngående kjennskap til økonomien hans. Han pensjonerte seg fra en jobb som avdelingsleder i en stor dagligvarebutikk for et års tid siden, i tillegg til den jobben hadde han en hobby som genererte litt ekstra inntekter noen helger og ferieuker. Han bor alene i en stor enebolig han har eid i over 30 år, så den antar jeg at er nedbetalt. 

Har prøvd å få ham til å høre med tenåringene i nabolaget om de er interessert i å hjelpe til med plenklipping (og evt måke snø når den tid kommer), men når jeg sa han måtte tilby mer enn en 100-lapp eller to for jobben var det uaktuelt.

Anonymkode: 752ba...ddb

[AnonymBruker]

Dere skal i hvert fall ikke ha dårlig samvittighet. Ikke kast bort energi på å vise omsorg for folk som ikke ville gjort det samme for deg.

Anonymkode: 1e6e9...400

[AnonymBruker]

Husk at slag også kan påvirke personlighet, tålmodighet, kort lunte osv. Hjernen er et sårbart organ.

Når det er sagt, er det ting han trenger hjelp med som f.eks frivillighets sentralen el.l kan ta som oppdrag?

Snakk også frampå om støttekontakt. De er egentlig ikke for praktisk hjelp, men sosial omgang. Kan hjelpe å ha et fast besøk for hygge, også er vel mange fleksible på småtteri som å bytte ei lyspære og sånt. Alle monner drar.

 

Anonymkode: 13f89...a0f

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt det rett ut, beklager du har hverken stilt opp eller vært interessert i å ha kontakt, da kan du ikke forvente at vi slipper alt vi har i hendene for å hjelpe en nærmest ukjent slektning.

Anonymkode: db9d5...bbe

[Forumkonto]

Det er ingen selvfølge at folk skal stille opp den dagen men blir gammel og syk, når man aldri tidligere har prioritert å etablere og vedlikeholde en relasjon. 

[AnonymBruker]

Huff. Jeg syntes folk er ufine her jeg da. 

Han har vært en enstøing. Og som nå sliter og ber om hjelp. Også skal man ikke hjelpe til og i tillegg være ufin... det er ikke et godt råd å ta til seg.

Så jeg tenker en forventnings avklaring med han her er viktig. 

Vær tydelig på hvilke oppgaver du kan ta.

Si at du har stor forsåelse for at det er vanskelig for for han nå. Men at hjemme situasjonen din er også heltisk. Siden du ikke er helt fornøyd med at jeg ikke kan komme på kort varsel tenker jeg vi setter opp fast tid i uken.  Det blir mer forutsigbart for deg og for meg. 

Da bare henviser du til den samtalen om han klager.

Noe av oppførsel kan være pga selve slaget og gan er nok redd

 

Anonymkode: 06b95...df8

[AnonymBruker]

Det høres ut som han bør finne seg en leilighet og ikke et stort hus. Og det er det kanskje søsteren hans som må fortelle han? 

Anonymkode: 81cc5...474

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han ringer stadig mamma og klager over at ingen stiller opp for ham og at han sitter der alene osv. 

Hvordan responderer hun på det?

Søsteren, altså din mor, bør realitetsorientere ham.

Anonymkode: 43bc4...5f1

[AnonymBruker]

Stakkars mann, han har levd et tilbaketrukket liv, og har sikkert slitt med sitt siden han ikke deltar i sosiale settinger. 
Han har sikkert fått beskjed om å kontakte familie nå som han er syk. 
Se på det heller som en mulighet til å bli bedre kjent med han. 
 

Anonymkode: 42ef2...959

[AnonymBruker]

en rik einstøing og du vil ikke hjelpe?

Anonymkode: 7a543...009

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Mammas bror har vært en einstøing så lenge jeg kan huske. Han har aldri takket ja til invitasjoner til verken julefeiring, bursdager etc. (eller større begivenheter som konfirmasjon, bryllup, runde tall etc.) og han har heller ikke invitert folk hjem til seg. Vi har rett og slett ikke hatt særlig kontakt med ham de siste 15-20 årene, det har han ikke vært interessert i.

For noen måneder siden ble han rammet av hjerneslag og han trenger en del praktisk hjelp i hverdagen. Han får en del hjelp hjemmetjenesten og hjemmesykepleien, men de gjør jo ikke alt. Etter at han ble utskrevet fra rehabilitering har han ringt meg og søsknene mine flere ganger i uka for å be om hjelp til ting.

Vi prøver jo å hjelpe ham, det er jo tross alt onkelen vår, men vi har jo fulle jobber, barn å følge opp og egne hjem å ta oss av. Det er ikke sånn at vi kan komme umiddelbart hver gang han ringer. Får han beskjed om at vi dessverre ikke kan komme samme dag, men kan stikke innom på vei hjem dagen etter blir han sur. Han ringer stadig mamma og klager over at ingen stiller opp for ham og at han sitter der alene osv. 

Kjenner at denne situasjonen irriterer meg mer og mer. Vi har nesten ikke hatt kontakt med onkel på årevis og nå forventer han at vi skal stille opp både sent og tidlig. Det hadde hjulpet veldig om han hadde vært litt takknemlig hjelpen han får, ikke bare klage over at vi ikke kommer fort nok, ikke gjør ting på hans måte osv. 

Noen som har opplevd noe lignende og har tips for hvordan håndtere det?

Anonymkode: 752ba...ddb

Enkelt. Bryt kontakten med han.

Anonymkode: bd1d0...b3f

[AnonymBruker]

Slik er dessverre ofte realiteten til frivillige barnløse.

Anonymkode: 27fe0...df1

[AnonymBruker]

Er du helt sikker på at det har vært hans valg å ikke delta i familieselskap de siste par tiårene? At det ikke har vært bestemt av noen andre, eller at han har slitt med sykdom? 

Anonymkode: f7505...2f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har ikke noe inngående kjennskap til økonomien hans. Han pensjonerte seg fra en jobb som avdelingsleder i en stor dagligvarebutikk for et års tid siden, i tillegg til den jobben hadde han en hobby som genererte litt ekstra inntekter noen helger og ferieuker. Han bor alene i en stor enebolig han har eid i over 30 år, så den antar jeg at er nedbetalt. 

Har prøvd å få ham til å høre med tenåringene i nabolaget om de er interessert i å hjelpe til med plenklipping (og evt måke snø når den tid kommer), men når jeg sa han måtte tilby mer enn en 100-lapp eller to for jobben var det uaktuelt.

Anonymkode: 752ba...ddb

Prisene har gått opp siden han var ung, ja. Men likskjorta har ingen lommer, så ingen grunn til ikke å bruke penger nå. 

Anonymkode: c6f93...5eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg hadde sagt det rett ut, beklager du har hverken stilt opp eller vært interessert i å ha kontakt, da kan du ikke forvente at vi slipper alt vi har i hendene for å hjelpe en nærmest ukjent slektning.

Anonymkode: db9d5...bbe

Interessert og interessert. Kan jo være han har sine grunner; angst eller andre ting…. Min onkel var også slik, men det var fordi han var en einstøing og slet med angst og aldri har vært vant med å invitere til besøk. Null problem med det fra meg og mine søsken! Men at denne onkelen her utakknemlig for hjelpen han får, er en annen sak. Ville uansett ha hjulpet litt og bare latt sure miner osv slippe forbi. Det kan være en endring hos ham etter slaget. 

Anonymkode: d67aa...749

[AnonymBruker]

Hvordan er helsa til din mor?

Flere som sier at du burde hjelpe uansett (selv om jeg heller mest til at de som er totalt uinteressert i familien på gode dager ikke bare kan forvente at folk slipper det de har og hjelper til på dårlige). Da tenker jeg litt på hvordan omsorgskabalen ser ut hos dere. Det kan gå ok å ta seg av én eldre person, men hvis moren din også har begynt å skrante, så blir det plutselig to. Og hva med svigerforeldre?

Hvis du har lyst, tid og overskudd, så kjør på. Men hvis du har begrenset med tid og ressurser ville jeg ikke prioritert en fyr som i mange år har vist null interesse foran feks moren din. Og hvis du har jobb og egen familie blir det fort sånn.

Hvis mannen har hatt en grei jobb og sitter med nedbetalt bolig kan han lett kjøpe seg hjelp. 

Anonymkode: 1be3b...1ec

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for alle svar og innspill.

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det høres ut som han bør finne seg en leilighet og ikke et stort hus. Og det er det kanskje søsteren hans som må fortelle han? 

Anonymkode: 81cc5...474

Den samtalen har både mamma, jeg og broren min forsøkt å ta med ham, men han nekter. Han vil bli boende i huset sitt, ferdig snakket!  En stor del av utfordringen er at onkel er fryktelig rigid og lite endringsvillig (noe han alltid har vært i følge mamma). Han finnes ikke løsningsorientert.

Han har f.eks. vaskerom i kjelleren og dermed er det umulig for ham å vaske klær selv siden han ikke klarer å gå trappa dit. Vi foreslo å fjerne badekaret og få lagt opp opplegg for vaskemaskinen på badet i 1. etasje, uten badekaret (som han uansett ikke kommer seg ut eller inn av) vil det være god plass for vaskemaskin og tørketrommel ved siden av hverandre og han kan klare klesvasken selv. Men det er uaktuelt å bruke penger på.

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvordan responderer hun på det?

Søsteren, altså din mor, bør realitetsorientere ham.

Anonymkode: 43bc4...5f1

Hun synes det er vanskelig. Hun har jo ikke hatt noe nært forhold til ham hun heller, men det er jo broren hennes og hun synes synd på ham som har havnet i den situasjonen han er i. Men samtidig blir hun også irritert over at han er så utakknemlig og lite samarbeidsvillig.

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Er du helt sikker på at det har vært hans valg å ikke delta i familieselskap de siste par tiårene? At det ikke har vært bestemt av noen andre, eller at han har slitt med sykdom? 

Anonymkode: f7505...2f8

Jeg er ganske sikker på det, ja.

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Prisene har gått opp siden han var ung, ja. Men likskjorta har ingen lommer, så ingen grunn til ikke å bruke penger nå. 

Anonymkode: c6f93...5eb

Det har vi prøvd å si, til ingen nytte.

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvordan er helsa til din mor?

Flere som sier at du burde hjelpe uansett (selv om jeg heller mest til at de som er totalt uinteressert i familien på gode dager ikke bare kan forvente at folk slipper det de har og hjelper til på dårlige). Da tenker jeg litt på hvordan omsorgskabalen ser ut hos dere. Det kan gå ok å ta seg av én eldre person, men hvis moren din også har begynt å skrante, så blir det plutselig to. Og hva med svigerforeldre?

Hvis du har lyst, tid og overskudd, så kjør på. Men hvis du har begrenset med tid og ressurser ville jeg ikke prioritert en fyr som i mange år har vist null interesse foran feks moren din. Og hvis du har jobb og egen familie blir det fort sånn.

Hvis mannen har hatt en grei jobb og sitter med nedbetalt bolig kan han lett kjøpe seg hjelp. 

Anonymkode: 1be3b...1ec

Mamma er kronisk syk og enke. Hun har ikke helse til å hjelpe onkel med plenklipping osv. Per nå klarer hun seg selv, men jeg ser jo at hun vil trenge mer hjelp om noen år.  Svigerforeldrene mine er foreløpig spreke.

Har prøvd å få til en avtale om at vi kan hjelpe ham en fast ettermiddag som passer inn i vår hverdag, men det er ikke godt nok. Han mener at han ikke kan vente dagevis for å få skiftet en lyspære som har gått og å vaske klær på onsdag i stedet for mandag er vanskelig, for han har alltid vasket klær på mandager osv. 

Et typisk scenario er at onkel ringer om noe som (han mener) haster og det passer dårlig dra for å hjelpe ham akkurat da. Det blir ikke godt mottatt om vi f.eks. sier at vi ikke har tid nå, men kan komme i ettermiddag. Om vi da tar oss tid til å stikke raskt innom og ordne opp i det som "brenner" blir det også feil, siden vi ikke har tid til å sitte ned og ta en kopp kaffe og en prat. Det blir feil uansett og det er slitsomt.

Anonymkode: 752ba...ddb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

TS her.

Takk for alle svar og innspill.

Den samtalen har både mamma, jeg og broren min forsøkt å ta med ham, men han nekter. Han vil bli boende i huset sitt, ferdig snakket!  En stor del av utfordringen er at onkel er fryktelig rigid og lite endringsvillig (noe han alltid har vært i følge mamma). Han finnes ikke løsningsorientert.

Han har f.eks. vaskerom i kjelleren og dermed er det umulig for ham å vaske klær selv siden han ikke klarer å gå trappa dit. Vi foreslo å fjerne badekaret og få lagt opp opplegg for vaskemaskinen på badet i 1. etasje, uten badekaret (som han uansett ikke kommer seg ut eller inn av) vil det være god plass for vaskemaskin og tørketrommel ved siden av hverandre og han kan klare klesvasken selv. Men det er uaktuelt å bruke penger på.

Hun synes det er vanskelig. Hun har jo ikke hatt noe nært forhold til ham hun heller, men det er jo broren hennes og hun synes synd på ham som har havnet i den situasjonen han er i. Men samtidig blir hun også irritert over at han er så utakknemlig og lite samarbeidsvillig.

Jeg er ganske sikker på det, ja.

Det har vi prøvd å si, til ingen nytte.

Mamma er kronisk syk og enke. Hun har ikke helse til å hjelpe onkel med plenklipping osv. Per nå klarer hun seg selv, men jeg ser jo at hun vil trenge mer hjelp om noen år.  Svigerforeldrene mine er foreløpig spreke.

Har prøvd å få til en avtale om at vi kan hjelpe ham en fast ettermiddag som passer inn i vår hverdag, men det er ikke godt nok. Han mener at han ikke kan vente dagevis for å få skiftet en lyspære som har gått og å vaske klær på onsdag i stedet for mandag er vanskelig, for han har alltid vasket klær på mandager osv. 

Et typisk scenario er at onkel ringer om noe som (han mener) haster og det passer dårlig dra for å hjelpe ham akkurat da. Det blir ikke godt mottatt om vi f.eks. sier at vi ikke har tid nå, men kan komme i ettermiddag. Om vi da tar oss tid til å stikke raskt innom og ordne opp i det som "brenner" blir det også feil, siden vi ikke har tid til å sitte ned og ta en kopp kaffe og en prat. Det blir feil uansett og det er slitsomt.

Anonymkode: 752ba...ddb

Vaktmestertjenester.

 

Anonymkode: cb2b5...afe