Hvor mange her synes egentlig ikke det er så slitsomt med barn?

[AnonymBruker]

Selvfølgelig litt innimellom, men ikke sånn som man får inntrykk av å ha lest her inne den siste tiden.

Så synes du det er:

Ikke slitsomt med barn i det hele tatt?

Litt slitsomt innimellom, men det går bra?

Eller at det er veldig slitsomt? 

Anonymkode: d03f5...29d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Selvfølgelig litt innimellom, men ikke sånn som man får inntrykk av å ha lest her inne den siste tiden.

Så synes du det er:

Ikke slitsomt med barn i det hele tatt?

Litt slitsomt innimellom, men det går bra?

Eller at det er veldig slitsomt? 

Anonymkode: d03f5...29d

Det kommer veldig an på alder på barna, tenker jeg. 

Jeg har nå tenåringer, og opplever det som veldig lite slitsomt. (Nesten bare morsomt, egentlig.) 

Jeg husker også at jeg syntes tiden jeg gikk hjemme med barn nr 2 var rolig og hyggelig, og ikke særlig slitsom. 

Og sånn når hverdagen har gått "på skinner" fordi vi har hatt gode rutiner. (Kun perioder, slike rutiner har det med å måtte endres fordi ting endrer seg, og da blir det kaos igjen.) Da har også ting blitt opplevd som ikke-slitsomt. 

Men sånn sett i fugleperspektiv, så er det jo generelt slitsom å skulle ha ansvar for andre enn bare seg selv. Altså er det slitsomt å ha barn. Du skal passe på dem, oppdra dem, lage mat, ordne hus, og i tillegg gjøre alt du selv har lyst til. (Om du rekker det siste.) 

Anonymkode: 54dfb...016

[AnonymBruker]

Leste nylig en quote hvor det sto noe slikt som: "Det er kun slitsomt med barn når du bruker tid og energi på å oppdra dem". Den kjente jeg meg igjen i. Synes absolutt det var slitsomt med barn da de var små, for jeg brukte hvert våkne øyeblikk på å veilede dem, irettesette dem, lære dem forskjell på rett og galt. Jeg la hele sjela mi i å opdra dem til å bli høflige, ta skolen på alvor, og hjelpe dem til å finne sitt beste potensiale. Nå som de er begge tenåringer er livet lekende lett, det store grunnlaget er jo lagt. Andre foreldre jeg kjenner klager mye over sine tenåringer, men jeg så jo hvor lite de gadd å oppdra barna for et tiår siden, da...

Anonymkode: 07d01...dd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Leste nylig en quote hvor det sto noe slikt som: "Det er kun slitsomt med barn når du bruker tid og energi på å oppdra dem". Den kjente jeg meg igjen i. Synes absolutt det var slitsomt med barn da de var små, for jeg brukte hvert våkne øyeblikk på å veilede dem, irettesette dem, lære dem forskjell på rett og galt. Jeg la hele sjela mi i å opdra dem til å bli høflige, ta skolen på alvor, og hjelpe dem til å finne sitt beste potensiale. Nå som de er begge tenåringer er livet lekende lett, det store grunnlaget er jo lagt. Andre foreldre jeg kjenner klager mye over sine tenåringer, men jeg så jo hvor lite de gadd å oppdra barna for et tiår siden, da...

Anonymkode: 07d01...dd3

Denne likte jeg veldig godt! Og signerer under på at jeg har samme opplevelse. 

Anonymkode: 308c0...c4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Selvfølgelig litt innimellom, men ikke sånn som man får inntrykk av å ha lest her inne den siste tiden.

Så synes du det er:

Ikke slitsomt med barn i det hele tatt?

Litt slitsomt innimellom, men det går bra?

Eller at det er veldig slitsomt? 

Anonymkode: d03f5...29d

Jeg har et utrolig snill og god, omsorgfull barn, eneste tiden jeg syns var litt slitsomt var mellom 6-9 ,var mye forandringer da,men ellers synes jeg det går veldig fint, selvsagt blir man sliten av og til,men vil heller det enn og være uten,men stort sett går alt veldig fint, hn er 11 og er mye ute med venner og spiller en del hvis været er dårlig eller veldig kaldt

Anonymkode: 7e4e5...345

[Dojakitty]

Syns ikke det er slitsomt. 
Men har også tatt et bevisst valg i livet om å ikke ha mange barn. Jeg har flere år mellom barna, da jeg også har lyst å nyte livet jeg har fått. Uten stress og kjas og mas. 
Funker utrolig bra. Mitt mareritt har alltid vært å ha 2-3 små barn. 
Så det har jeg styrt LETT unna! 

[AnonymBruker]

Jeg syntes ikke barna mine er slitsomme.  To stk med adhd. Innimellom koker det litt. Og jeg er kronisk syk. 

Syntes det meste slitsonme ved å ha barn er alt annet som krever tid, og som krever mer logistikk og ikke kan bestemme tiden selv.  Og andre foreldre som klager og er kritiske til alt. Hjemme har vi det egentlig ganske fint. 

 Min helse og logistikk med alle barna passer ikke alltid med dugnader eller foreldremøter. Jeg kommer jo når det går. Men noen ganger går ikke logistikken opp. Vi får også referat fra foreldre møtene. Så helt krise er det jo ikke om jeg ikke får til å komme. 

Men opplever at de andre foreldrene ser på deg med lupe for å finne grunner til å si du er en dårlig forelder. Den delen av å være  mor er slitsom. 

Men tenker de kanskje bare er misunnelig, fordi jeg har to fine og flinke unger til trosd for adhd. Og vi får det til selv om jeg er syk. Mens de kjaser og stresser mer enn de trenger i mine øyne. 

Eks: en mor spurte hvordan det hadde gått med en prøve på sønnen min. Det var noe spenning rundt det. Hun var så stolt over resultatett til sitt barn.  Så jeg svarte at det gikk vel braog sa resultatet. Ddt burde jeg jo ikke ha gjort. Sett i ettertid så vil jeg tro spm egentlig ble stilt for å snikskryte av at hennes barn er smartere enn mitt barn. Men så hadde mitt barn gjort det bedre enn hennes barn så hun ble faktisk sur. Et par dager senere fikk jeg vite at hun spredde usanne rykter om både meg og mitt barn.

Jaja jeg trodde vi var venner g ikke visste jeg at vi hadde en slik konkurranse mellom oss.  Så da lærte jeg å svare jo det gikk bra, punktum.  

Så det å ha barna og oppdra de er en stor gave til livet.  Og elsker alle utfordringer det setter meg i som menneske. Og jeg elsker å føle på hvordan jeg også vokser mye på det. Så ikke slitsomt  generelt. 

Men  litt slitsomt når samfunnet krever mer enn vi har å gå på. Og som ender med å klusse på rutinene våre osv. 

Når feks busser går fra skolen kl 15. Og man blir satt opp på dugnader og foreldre møter etc kl 16. Eller 15:30. Da rekker man jo ikke middag. Så i perioder har vi byttet om på måltider for å få ned stress i hverdagen. Jeg tåler ikke så godt stress uten å bli værre i helsa. Så da blir det brød til middag. Og middag til kvelds.  

Anonymkode: 4b427...af8

[Tjoheiii]

Varierer fra dag til dag😅 jeg har en ettåring og en treåring og noen ganger har begge sovet natten gjennom, leker seg godt sammen og alt er bare idyll, andre dager holder de på å kverke hverandre og har tantrums annenhver gang, da må jeg telle til ti og tenke at «this too shall pass». Vi har både mine foreldre og svigers i nærheten og har heldigvis mulighet til å få litt avlastning med en av dem hvis vi trenger litt «enebarnferie» men stort sett har de glede av hverandre og jeg synes ikke det er såååå slitsomt  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Leste nylig en quote hvor det sto noe slikt som: "Det er kun slitsomt med barn når du bruker tid og energi på å oppdra dem". Den kjente jeg meg igjen i. Synes absolutt det var slitsomt med barn da de var små, for jeg brukte hvert våkne øyeblikk på å veilede dem, irettesette dem, lære dem forskjell på rett og galt. Jeg la hele sjela mi i å opdra dem til å bli høflige, ta skolen på alvor, og hjelpe dem til å finne sitt beste potensiale. Nå som de er begge tenåringer er livet lekende lett, det store grunnlaget er jo lagt. Andre foreldre jeg kjenner klager mye over sine tenåringer, men jeg så jo hvor lite de gadd å oppdra barna for et tiår siden, da...

Anonymkode: 07d01...dd3

Jeg  blir ikke truffet av den.  Det er netopp det å oppdra barna mine som gir meg energi. Alle samtaler og tilknytning vi får igjennom det. Men nå liker jeg å gruble mye å lete etter muligheter der ting ikke fungerer optimalt. Så da får jeg noe å bruke grublingen min på. 

Virkerikke en ting må man prøve noe annet. Det som treffer meg er to sitater. Du eier ikke dine barn,  det som teller er hva de kan når de flytter ut. Og det er ikke så smart å gjøre samme ting hundre ganger å tro du får et annet resultat.

Så her går det i frihet under ansvar. 

Anonymkode: 4b427...af8

[AnonymBruker]

Har to barnehagebarn.

Det slitsomme for min del er mangel på søvn. Svært korte søvnintervall på yngste gjennom det første 1,5 år har ødelagt søvnmønsteret mitt.

 

Anonymkode: 4fa07...ac4

[TomBombadil]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har to barnehagebarn.

Det slitsomme for min del er mangel på søvn. Svært korte søvnintervall på yngste gjennom det første 1,5 år har ødelagt søvnmønsteret mitt.

 

Anonymkode: 4fa07...ac4

Helt enig. Barnet i seg selv er ikke slitsomt, men mangelen på søvn får enhver oppgave til å føles meget slitsom.

[AnonymBruker]

Har en ettåring som ikke sover hele natten gjennom enda. Og når hun er våken så skal hun klatre og ta på ALT! Så det er liksom noe 24/7. 😅

Er kronisk trøtt. Legger meg kl 20-21 så det blir noe søvn. Har også søvnproblemer fra før, så det er liksom dobbelt opp. Så får ikke så mye tid til alt som skal gjøres på kveldstid. Oppvask osv hoper seg opp.

Har venner som har barn som sover hele natta gjennom, og da blir jo dagene såklart lettere. 

Anonymkode: 0cc9e...46f

[AnonymBruker]

Syntes ikke det er spesielt slitsomt med barn, har selvfølgelig vært situasjoner som ikke har gått like bra på skinner som andre ganger. 

Men har tatt et bevist valg på å bare få et barn, så kan jeg nyte livet i tillegg.

Anonymkode: 7991d...525

[MariaIsabel]

Jeg synes så langt ikke det er så slitsomt, men har foreløpig bare en da, og er gravid med nr 2. Når lillebror kommer, er storebror 10 år, og han er mer til hjelp enn "til bry", så jeg tror ihvertfall ikke det blir noe problem. 🤷‍♀️ Jeg var alenemor til storebror i 6 år, fra jeg selv var tenåring, og tenker at når ikke det opplevdes som slitsomt, så bør det ihvertfall gå fint nå som jeg er eldre, og gift, og har en moden, flink gutt i hus. Denne gangen er planen 2 tette, så det blir sikkert noe mer slitsomt, men samtidig underholder da barna gjerne hverandre mye etterhvert 😊

[AnonymBruker]

Jeg syntes ikke det var slitsomt. Har vært alene med min gutt som nå er blitt en flott, høflig og sporty 16 åring. 

Anonymkode: 06c8e...b0b

[AnonymBruker]

Litt slitsomt innimellom, på generell basis.

Har en snart 2-åring og er gravid med nr to. For øyeblikket er det derfor slitsomt fordi jeg er generelt sliten. Er i første trimester og mye trøtt. Men ville følt på det selv om jeg ikke hadde barnet.

Det er som regel andre ting utenfor som gjør at det iblant renner over. Ting med jobb, plutselig vedlikehold hjemme, en krangel med mannen. Det er jo ikke barnets feil at vi nå har en hverdag med mye «greier» og at begge foreldre skal være i full jobb.

Mannen har også to særkullsbarn og jeg er utslitt når de er her. De er store, men lite selvstendige og det er alltid støy og/eller ting de trenger når de er her. Vi har heller ikke god nok plass til at det er steder å trekke seg tilbake.

Anonymkode: 35b60...460

[AnonymBruker]

Jeg syns for det meste at barna mine og foreldrerollen gir meg energi. Har 3 tette barn og selvfølgelig har jeg vært sliten av og til, men det er liksom ikke det jeg fokuserer på. Har det vært slitsomt over tid, så har vi gjort endringer og tiltak for å lette det. 

Nå er mine blitt tenåringer og vi har det veldig gøy sammen. 

Anonymkode: 4b2b2...cc3

[AnonymBruker]

Nå har jeg vært 100% alene med mine 2, siden minste var 1 år. Begge barna har og diagnoser. Men jeg synes fortsatt det har vært mer koselig, enn slitsomt. Så er det perioder. Nå er barna mine 17 og 22 år, og begge bor hjemme, og nå er det bare kos. Og jeg er så glad for det gode forholdet jeg har til barna mine. Og selv om jeg har barn med diagnoser, så har det gått veldig bra. Ene er veldig rolig, andre med temperament, men vi har aldri sagt stygge ord til hverandre, eller hatt stygge krangler. Og begge har blitt helt fantastiske omsorgsfulle mennesker, og jeg er så utrolig stolt av de.

Anonymkode: 581b7...16a

[AnonymBruker]

Synes ikke det er slitsomt. En sjelden gang, men ikke til vanlig. Har 4 og er alene. Tror mindset har mye å si. 

Anonymkode: 423b8...f72

[AnonymBruker]

Egentlig ikke. Er noen harde perioder fra tid til annen, men når jeg ser tilbake på de som har vært, ser jeg ganske fort at det ikke er barnet i seg selv som har gjort perioden slitsom. Det er hele pakka.

Anonymkode: 6ee00...b79