Hvorfor er du tykk/overvektig??? Her er min historie.

[AnonymBruker]

Jeg er altfor stor, men trives i min egen kropp. Kan selvfølgelig legge ut i det uendelige om alt som er.

Jeg er stor,har god helse. Men liker å ha litt på kroppen. 

Hva er vitsen med å engste over slanke-hysteriet?

Anonymkode: 96970...bcf

[AnonymBruker]

Så historien er at du liker å være stor? 

Anonymkode: 9cffb...301

[Snublefot62]

Hvordan er sammenhengen mellom at du har god helse og er alt for stor?

Alt for stor i forhold til hva?

[AnonymBruker]

Min historie er at jeg begynte på medisiner som ga meg problemer med noen hormoner. (Kortisol-stress/insulin-blodsukker. Begge er fettlagringshormoner).

Jeg måtte veldig lavt ned i kaloriinntak for å ligge i energibalanse, og enda lengre ned for å ligge i energiunderskudd. Så lavt klarte jeg ikke ligge over tid, og derfor økte vekten. 
 

Er ikke overvektig lengre nå, men jeg trivdes ikke med måneansikt, utstående mage,  og tyrenakke. 

Anonymkode: 0615a...443

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er altfor stor, men trives i min egen kropp. Kan selvfølgelig legge ut i det uendelige om alt som er.

Jeg er stor,har god helse. Men liker å ha litt på kroppen. 

Hva er vitsen med å engste over slanke-hysteriet?

Anonymkode: 96970...bcf

Hvor er historien?

Anonymkode: d3707...722

[MissSkog]

Litt av en historie du har, ts! 

[AnonymBruker]

Moren min hater tjukke folk, derfor!!!

Det er sannhet i det. Moren min

var livredd for at jeg skulle bli tjukk, så hele barndommen bestod av emosjonell/mental og fysisk vold, fra far, mor og eldre søster. Jeg var det sorte får. 
 

Jeg ble overvektig i en alder av nitten, da jeg startet på medisiner for depresjon, angst og søvn. Er i tredveårene, og syns det er litt koselig å være tjukk. Mamma hater meg og syns jeg er ekkel, men det er hennes problem, ikke mitt.
 

Jeg er glad i snop, men har ikke spist usunt på 13 måneder. Da jeg ikke har råd til annet enn mest nødvendig. Som næringsrike hovedmåltider.  

Anonymkode: 945bd...5ca

[AnonymBruker]

Traume

Fokus på mat som våpen i oppveksten. 

Adhd

Matmoms

Lat (engasjert anti-sport entusiast)

Lav forbrenning

PCOS

anlegg for overvekt/diabetes/arv

 

Anonymkode: 92b86...7dd

[AnonymBruker]

Har alltid vært ganske glad i mat. Er ikke så overvektig at det er en betydelig helserisikofaktor tror jeg, det tar tid å vurdere om slanking skal prioriteres. Er mange andre ting jeg kunne forbedret ved meg selv.

Anonymkode: 668f3...e0c

[AnonymBruker]

Har BMI på 25 komma noe, så er ikke så veldig stresset så lenge jeg er aktiv i naturen og spiser sunt. Trener også med vekter i perioder. Men min historie er at jeg fikk lavt stoffskifte i 30-årene, og det verste er ikke vekta... det er mangelen på energi og overskudd.

Anonymkode: 0b28e...057

[AnonymBruker]

Jeg er vel den eneste på kloden som har gått opp i vekt med  vilje. Derfor er jeg god og rund i kantene.

Anonymkode: 96970...bcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har alltid vært ganske glad i mat. Er ikke så overvektig at det er en betydelig helserisikofaktor tror jeg, det tar tid å vurdere om slanking skal prioriteres. Er mange andre ting jeg kunne forbedret ved meg selv.

Anonymkode: 668f3...e0c

Tror nok du nok blir godt over 90 år. Mamma er stutt og butt,sikkert over 100 Kg.med sine 170 Cm. Mormor var også god og rund, ble 89.

Anonymkode: 96970...bcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er vel den eneste på kloden som har gått opp i vekt med  vilje. Derfor er jeg god og rund i kantene.

Anonymkode: 96970...bcf

Vil du bli syk?

Anonymkode: c66d7...822

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er vel den eneste på kloden som har gått opp i vekt med  vilje. Derfor er jeg god og rund i kantene.

Anonymkode: 96970...bcf

Faktisk blir dette praktisert enkelte steder i verden..

Anonymkode: e3966...26d

[AnonymBruker]

Fikk nyre for 4 år siden og la på meg 10 kilo.
Dette er min 4 nyre. Liker det ikke. Har alltid vært tynn. 
Så har jeg ikke klart å gå pga en vond hofte som er blitt operert. 
Men nå skal jeg sjerpe meg. For Walking pad er kjøpt. 
Her skal det trenes. 

Anonymkode: 27189...681

[AnonymBruker]

Har hverken, traumer, medisiner eller annet å skylde på. Jeg vokste opp som høy og tynn, var aktiv og trente mye. Ekstremt glad i godteri, dette har fortsatt, i 20 årene gikk vekta opp drastisk, rett og slett fordi jeg elsker godteri. Har så og si alltid trent, men det veier ikke opp for smågodt  chips og sjokolade. Nå er jeg 47 år, i god form, trener 4-5 ganger i uken,  prøver å holde snop kun til helgene. Så nå går jeg iallefall ikke opp i vekt. Men orker ikke stress med å gå ned så lenge jeg er i god form. 

Anonymkode: 45550...d3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg er altfor stor, men trives i min egen kropp. Kan selvfølgelig legge ut i det uendelige om alt som er.

Jeg er stor,har god helse. Men liker å ha litt på kroppen. 

Hva er vitsen med å engste over slanke-hysteriet?

Anonymkode: 96970...bcf

Sånn tenkte jeg og, helt til jeg begynte trene og spise sunt. Gikk den til normal slank og innså hvor forferdelig jeg hadde det som feit

Anonymkode: cbcac...58e

[AnonymBruker]

Gikk på medisiner som gjorde at jeg fikk økt sultfølelse, og som noen som alltid hadde kunnet spise hva hun ville uten å gå opp, skjønte jeg ikke at jeg faktisk måtte regulere inntaket, og at jeg plutselig måtte tenke over hva jeg spiste. Sluttet på medisinene, og går nå nedover igjen.

Anonymkode: dbc67...ff8

[AnonymBruker]

Mat ble en medisin i veldig ung alder pga traumer og mye vondt jeg opplevde. Jo fetere jeg ble, desto mer ble jeg mobbet og jo mer trøstet jeg meg med mat. Jeg fikk lavt stoffskifte som tiåring og gikk ned litt i vekt av medisinene. Så fikk jeg spiseforstyrrelse som 12 åring og har gått opp og ned 30 kg 4 ganger siden den gang. Jeg er nå 35, har fortsatt spiseforstyrrelser, men har klart å komme meg sakte men sikkert ned til normalvekt. Denne gangen håper jeg det blir for resten av mitt liv og jeg har heldigvis klart å være vektstabil i ett år for første gang i hele mitt liv. Jeg må vøre bevisst hele tiden, resten av livet. Jeg har fortsatt lavt stoffskifte, jeg har pcos og jeg har kroniske sykdommer som gjør at jeg ikke kan trene så mye. Maten betyr derfor alt ift vekten for meg og jeg bare kan ikke og orker ikke bli overvektig igjen. Det kommer så mye vonde minner frem med de kiloene. 

Anonymkode: c1f58...dd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Mat ble en medisin i veldig ung alder pga traumer og mye vondt jeg opplevde. Jo fetere jeg ble, desto mer ble jeg mobbet og jo mer trøstet jeg meg med mat. Jeg fikk lavt stoffskifte som tiåring og gikk ned litt i vekt av medisinene. Så fikk jeg spiseforstyrrelse som 12 åring og har gått opp og ned 30 kg 4 ganger siden den gang. Jeg er nå 35, har fortsatt spiseforstyrrelser, men har klart å komme meg sakte men sikkert ned til normalvekt. Denne gangen håper jeg det blir for resten av mitt liv og jeg har heldigvis klart å være vektstabil i ett år for første gang i hele mitt liv. Jeg må vøre bevisst hele tiden, resten av livet. Jeg har fortsatt lavt stoffskifte, jeg har pcos og jeg har kroniske sykdommer som gjør at jeg ikke kan trene så mye. Maten betyr derfor alt ift vekten for meg og jeg bare kan ikke og orker ikke bli overvektig igjen. Det kommer så mye vonde minner frem med de kiloene. 

Anonymkode: c1f58...dd4

Så ja, det er historien til hvorfor jeg har vært overvektig 4 ganger på 35 år. Jeg er ikke overvektig per vekt i dag, men i hodet mitt føler jeg meg fortsatt overvektig. Det er noe jeg må jobbe hardt med å endre på. 

Anonymkode: c1f58...dd4