AnonymBruker Skrevet 25. juli 2024 #1 Skrevet 25. juli 2024 Er samboer med en mann, vi har ett barn felles, jeg har ett fra før og han to fra før. De tre eldste har kjent hverandre som søsken nesten hele livet, og er veldig glade i hverandre. De går på u-skolen nå. Min samboer har alltid hatt temperament og vært mye sur, og overlatt det meste av jobben med fellesbarnet til meg. Han har vært mye vekke, og kjeftet og klaget mye når han har vært hjemme, men han har også pleid å tilføre en del positivt til ungene på den måten at når han er i godt humør, så gjør han mye gøy med dem. De seneste årene har han irritert seg mer og mer over min eldste. Dette er en helt vanlig ungdom. Gode karakterer, aldri fått en anmerkning på skolen, godt likt av alle voksne og barn han treffer. Men han liker også å tilbringe mye tid med meg, prate med meg om kveldene, vise meg videoer, bli med på kveldsturer osv. Han kan være ivrig og prate mye, men ikke noe galematias. Dette irriterer samboer seg grenseløst over, han mener ungen er altfor avhengig av meg, at han alltid må ha oppmerksomhet osv. Jeg koser meg med barnet mitt, men kan se samboer feks himle med øynene hvis jeg feks sier "ja greit, jeg er litt trøtt men vi kan ta oss en kveldstur" han sukker gjerne påtatt hvis ungen kommer til stuen og begynner å fortelle meg ting, han kan reise seg brått og dempnstativt og gå ut av rommet på en passiv aggressiv måte... Der verste for meg er at samboer er tydelig mer blid og glad når mitt barn er hos faren. Vi kan ha en super helg med kos og hygge, og så er han plutselig sur og avvisende når barnet mitt er tilbake. Samtidig kan han gjerne finne på ting med alle barna, og mitt barn liker det godt. Når samboer er i godt humør er "alt" lov for ungene og de koser seg. Nå i sommerferien har det virkelig eskalert. Samboer har vært vekke størsteparten av ferien, og nå skulle vi ha tre dager på hyttetur sammen. Men samboer har vært sur og klaget hele tiden. Jeg har ikke klaget over å ha hatt ansvar for minsten hele ferien alene, jeg har vært blid og glad men får ingenting igjen for det. Ett av mange eksempler; jeg kjøpte inn noen bokser med mat som alle kunne ta av, litt ble spist, noe stod igjen, han kjøpte inn en ny boks av samme type, gutten min åpnet og spiste denne, samboer ble drit sur på meg. Sa at jeg ga den nye boksen med vilje til gutten for å "please" ham, mens fakta er at gutten ikke tenkte seg om og bare forsynte seg. Samboer finner ut at den åpnede boksen er utgått på dato, og klager fremdeles over at min gutt skulle tatt den boksen (som var utgått på dato). Annet eksempel: gutten min låne flip flopsene til samboer (hans barn foreslo det da de skulle kjapt av gårde) samboer skuler dritstygt på meg og gutten en stund, før han sparker gutten min i ryggen (ikke hardt men uforventet) mens han liksom tuller og sier "du må spørre om du skal låne noe" på en tilgjort tullmåte mens alle ser at han egentlig er pisse sur. Problemet mitt er dette, jeg vil jo gå fra denne mannen, men 1) barnet mitt ønsker at vi skal holde sammen som familie, fordi han elsker sine stesøsken, og 2) det vil være veldig vondt for minstemann om jeg bryter opp hele familien. Jeg føler meg forvirret og sliten og klarer ikke å se for meg hva som er riktig å gjøre, vil ungene få det bedre med brudd, ødelegger jeg for ungene, får jeg ikke se stebarna mer (har bodd med dem siden de var 3 og 4)... Jeg er helt knust etter disse tre dagene på tur, føler meg helt jævlig og vet ikke hva jeg skal gjøre...jeg er snill, blid og glad og vet at jeg ikke fortjener de sure minene, og at gutten min virkelig ikke fortjener dem. Samtidig er jeg redd for at minste skal få det ille hvis han må være alene med faren i dagevis, han er VELDIG avhengig av meg, det er jeg som gjør alt av oppfølging. Av og til føles det nesten som om jeg må velge mellom hvilket av barna mine jeg skal "ofre", en helt jæævlig følelese og jeg klarer bare ikke å være sterk lenger føles det som. Jeg dømmer meg selv veldig hardt for å ha havnet i denne situasjonen, så mye at jeg angrer på å ha fått yngstemann, noe som er grusomt å tenke på da jeg selvfølgelig elsker begge barna mine like mye 💔 Anonymkode: 6d8b1...335 2
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2024 #2 Skrevet 25. juli 2024 Barna dine merker om du er ulykkelig og han samboeren din behandler jo barnet som dritt. Barn først- alltid! Gå fra han. Anonymkode: 35a5d...dce 1
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2024 #3 Skrevet 25. juli 2024 Jeg ville forsøkt å få mannen med i parterapi. Uansett tenker jeg at du må betro deg til noen som står deg nær, om hvordan ting egentlig er hjemme hos dere. Du kan også kontakte barnevernet og spørre om råd der, da du står i en veldig vanskelig situasjon. Din eldste utsettes for psykisk vold. ❤️ Anonymkode: 09b0d...2d4 1 2
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2024 #4 Skrevet 26. juli 2024 Hvor gammel er din eldste? Bor alle like mye hos dere? Han har jo også barn fra før, hva sier han hvis du bruker dem som parallell? Forventer han omsorg fra deg til sine, men ikke i retur? Anonymkode: b2b56...058
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2024 #5 Skrevet 26. juli 2024 AnonymBruker skrev (1 time siden): Hvor gammel er din eldste? Bor alle like mye hos dere? Han har jo også barn fra før, hva sier han hvis du bruker dem som parallell? Forventer han omsorg fra deg til sine, men ikke i retur? Anonymkode: b2b56...058 Han nekter å høre det. Tro meg, jeg har prøvd å si "hva hadde du følt hvis jeg hadde sagt det samme om X, eller sagt det samme til Y"? Jeg får aldri noe svar, han blir bare enda surere, eventuelt sier at jeg er helt idiot eller noe i den gaten. Min eldste er 14, er hos faren annenhver helg. De andre annenhver uke. Anonymkode: 6d8b1...335
Chantielle Skrevet 26. juli 2024 #6 Skrevet 26. juli 2024 Hei trådstarter. Da tittelen på tråden er mangelfull, stenges tråden. Viser til forumets retningslinjer: * Trådtitler på forumet er begrenset til 140 tegn. Vi anbefaler våre brukere å benytte seg av gode titler for å beskrive trådens innhold og dermed treffe riktige mottakere. Tråder med tittelen "Hjelp?" og lignende ufullstendige titler vil stenges. Trådstarter kan velge mellom enten å sende PM til moderator med ønske om endring av tittel, eller selv starte en ny tråd med forbedret tittel. Du kan enten sende moderator en PM med ønsket oppdatering av tittelen, så vil tråden åpnes igjen, eller starte en ny tråd med mer beskrivende tittel.
Anbefalte innlegg