Han er bare snill, men jeg irriterer meg over alt.

[Mardina]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Så heldig du er ❤️ Tenk om det hadde vært motsatt. 

Anonymkode: 56d75...0ac

Tenkte det samme 😊 Jeg vil gjerne ha en mann som synes at jeg er fantastisk og som ikke kan få nok av meg 😄 

Men folk har vel forskjellig kjærlighetsspråk 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg var i forhold i 6-7 år, og det var alt annet enn sunt. Kom meg ut av dette, og etter 3 mnd ble jeg forelsket i en mann - og han er verdens snilleste. MEN - jeg irriterer meg grønn nå som forelskelsen har gått over. Han skal opp å «gripe dagen», han skal tulle med meg og kile meg når kvelden kommer og jeg ligger sliten på

sofaen, og han skal være med meg hele tiden. Sier jeg at jeg skal ta en kaffe med en venninne, så sier han «jeg blir med jeg, så kan vi kose oss vi også». Tror han bare mener det hyggelig, men vårt «kjærlighetsspråk» er så forskjellig. Jeg elsker alenetid, har null behov for å hele tiden ha en nærhet/flørte, og jeg trenger og foretrekker å få en full natts søvn (og han vekker meg, skrur på lyset, sier navnet mitt fra kl er 08:00). Jeg jobber 100% og har for øyeblikket ferie, men kjenner jeg irriterer meg grønn over disse forskjellene. Om det er fordi jeg har vært vandt til det helt motsatte i 7 år vet jeg ikke, men jeg lurer på om dette blir en utfordring. Hadde dere det slik når forelskelsen gikk over? Ellers er han 100% snill og grei, og det føles ut som han forguder meg. Det blir bare… for mye…🫣

Anonymkode: 6d947...90c

At han forventer å være med deg å drikke kaffe med din venninne er helt på trynet. Jeg elsker å være sammen med min kjæreste, men hadde begynt å lure på om han var vel bevart om han hadde invitert seg selv med meg og min venninne.

Anonymkode: e9214...a90

[AnonymBruker]

Du er ikke seksuelt tiltrukket av denne mannen lenger. Derfor irriterer han deg.

Anonymkode: e8e4c...465

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du er ikke seksuelt tiltrukket av denne mannen lenger. Derfor irriterer han deg.

Anonymkode: e8e4c...465

Dette!

Anonymkode: e9214...a90

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en sånn. Følte jeg druknet så måtte ut. Han ble for øvrig også illsint om jeg ikke ville det han ville og ble bare «borte» så jeg alltid måtte si unnskyld når han kom tilbake. To år og jeg gjorde det slutt. 

Anonymkode: 58808...1cb

[AnonymBruker]

lillevill skrev (2 timer siden):

Antagelig må han ut å løpe litt på kvelden og morgenen. Han er sikkert den typen med høy energi *host adhd host*

Absolutt mulig. Og han hører til «viktig å komme seg opp av morran» gruppa, og hater late mennesker som ligger å drar seg. Men jeg føler at så lenge jeg jobber og gjør det jeg skal, så er det helt ok å ligge litt ekstra og bare nyte når man først har fri.

Mye mulig at vi er på hver vår ende av skalaen også, da han har tendenser til ADHD, og jeg er under utredning for ADD. Men også mye mye mulig at vi bare er veldig forskjellige!

 

 

Anonymkode: 6d947...90c

[AnonymBruker]

Det er også en ting til som trigger meg, og det er at han skal se på meg HELE tiden, og søker øyekontakt. Utrolig irriterende når vi ser på tv, sover eller når jeg snakker med andre. Eller når jeg sitter og scroller. Ender med at jeg bevisst later som at jeg ikke ser at han gjør det, men føler meg bare som en stor bitch - og synes det er vanskelig å ta det opp. Høres jo ikke bra ut om jeg sier «kan du slutte å se på meg hele tiden?🥹». Synes det er vanskelig..

Anonymkode: 6d947...90c

[AnonymBruker]

Du irriterer deg for grensene dine blir ikke sett. Kan det være at du ikke har kommunisert grensene dine tydelig fordi du tenker at han burde forstå at kiling/ vekke deg tidlig på morgenen / henge med venninnetid ikke er ok. Han skjønner åpnebart ikke at dette er grenser han tråkker over. Det betyr at du må si det til han.

Men det høres ut som dere er ulike i hvor mye og intenst dere skal være sammen. Hva skjer om du sier ifra? 

Anonymkode: 97b98...f06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Du er ikke seksuelt tiltrukket av denne mannen lenger. Derfor irriterer han deg.

Anonymkode: e8e4c...465

Det går faktisk greit! Enn så lenge har jeg lyst på han så lenge han ikke vekker meg for å gjøre det mellom 06:00-09:00. Og da sier han navnet mitt med en sånn teit stemme, og gjentar seg til han får svar. Forrige dagen så svarte jeg «jaaaaaaa, åå jeg prøver å sove jeg». Og da ble han bare litt furt - men sto opp og lot meg sove. Men jeg irriterer meg over at man ikke tar et «hint». Får man ikke svar første gangen, så la meg være!🫣

Anonymkode: 6d947...90c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du irriterer deg for grensene dine blir ikke sett. Kan det være at du ikke har kommunisert grensene dine tydelig fordi du tenker at han burde forstå at kiling/ vekke deg tidlig på morgenen / henge med venninnetid ikke er ok. Han skjønner åpnebart ikke at dette er grenser han tråkker over. Det betyr at du må si det til han.

Men det høres ut som dere er ulike i hvor mye og intenst dere skal være sammen. Hva skjer om du sier ifra? 

Anonymkode: 97b98...f06

Jeg har jo ikke snakket med han om dette, så det blir jo spennende å se! For forstår jo at det kanskje må komme litt tydeligere fra min side.. Synes bare det er vanskelig å ta det opp🫣

Anonymkode: 6d947...90c

[AnonymBruker]

Han er en rebound.

Anonymkode: b160f...493

[Hengebuksvinet]

Dette er jo helt sprøtt.

Greit nok at det kan være intenst i starten, men så må man jo tilpasse seg hverandre. Hadde mannen min sagt at han ville være med ut for å ta en kaffe med venninnen, hadde jeg parert med "Vi kan ta en kaffe senere, nå vil jeg fokusere på ..."

Med tanke på alt det andre, hadde jeg lagt opp til en forventningssamtale. Si at du setter stor pris på at han er så engasjert, men at du...

- ikke vil bli vekket klokka 8. Kanskje kan han heller ta seg en løpetur? Ev. kaffe og bok?

- trenger litt egentid. Det betyr ikke at du ikke liker han, men alle forhold blir mer spennende om man også bevarer seg selv.

 

Og du. Du er ikke slem!!! Og han er ikke utpreget snill!!! Det å presse seg på andre så voldsomt, under påskudd av å være snill og interessert, er ikke oppbyggende. Kjenner ingen menn som hadde orket dette over tid, og kanskje en dame. Men så klager hun alltid i ettertid over at eksene styrte hele livet hennes.

[AnonymBruker]

Hengebuksvinet skrev (3 minutter siden):

Dette er jo helt sprøtt.

Greit nok at det kan være intenst i starten, men så må man jo tilpasse seg hverandre. Hadde mannen min sagt at han ville være med ut for å ta en kaffe med venninnen, hadde jeg parert med "Vi kan ta en kaffe senere, nå vil jeg fokusere på ..."

Med tanke på alt det andre, hadde jeg lagt opp til en forventningssamtale. Si at du setter stor pris på at han er så engasjert, men at du...

- ikke vil bli vekket klokka 8. Kanskje kan han heller ta seg en løpetur? Ev. kaffe og bok?

- trenger litt egentid. Det betyr ikke at du ikke liker han, men alle forhold blir mer spennende om man også bevarer seg selv.

 

Og du. Du er ikke slem!!! Og han er ikke utpreget snill!!! Det å presse seg på andre så voldsomt, under påskudd av å være snill og interessert, er ikke oppbyggende. Kjenner ingen menn som hadde orket dette over tid, og kanskje en dame. Men så klager hun alltid i ettertid over at eksene styrte hele livet hennes.

Takk for gode råd! Og litt godt å høre at jeg ikke er slem. Føler meg litt dårlig som i det hele tatt klager på det, og var egentlig forberedt på at jeg skulle få litt tyn her inne fordi jeg «klager» over at han tror han er søt. Så er litt godt å se at det ikke bare er i hodet mitt - og at dere kommer med mange gode råd! Det settes pris på 🥹🥳 🙂

Anonymkode: 6d947...90c

[lillevill]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det er også en ting til som trigger meg, og det er at han skal se på meg HELE tiden, og søker øyekontakt. Utrolig irriterende når vi ser på tv, sover eller når jeg snakker med andre. Eller når jeg sitter og scroller. Ender med at jeg bevisst later som at jeg ikke ser at han gjør det, men føler meg bare som en stor bitch - og synes det er vanskelig å ta det opp. Høres jo ikke bra ut om jeg sier «kan du slutte å se på meg hele tiden?🥹». Synes det er vanskelig..

Anonymkode: 6d947...90c

Vet du hva? Jeg har adhd. Og jeg har empati. Og jeg vet at når noen viser at de plages av mine handlinger, så tar jeg meg sammen. Jeg kan ikke leke tulling klokka 08 selv om jeg skulle "hate folk som vil sove lengre"  Jeg underholdes IKKE av å PLAGE andre selv om jeg har adhd. 

Han er impulsiv og det er soleklart at han ikke forstår hva det vil si at du har behov. Men jeg tror hovedproblemet er at du har en mann som ikke respekterer deg. 

Jeg blir veldig nyskjerrig på forholdet deres. For du sier du ikke har sagt noe om grenser og sånn..men vet du hva? Det HAR du gjort. Du HAR sagt "JEg prøver å sove" du har sagt "IKKe kile meg nå" Du setter grenser. Men han vil ikke lytte. For han "hater" folk som vil sove lenge. Hater han kansje folk som ikke liker å tulle på kvelden også? 

Jeg sier bare IKKE få barn med han. Fordi han er et stort barn selv. 

Lurer på om han er ansvarlig når det gjelder økonomi og sånt eller er han et rotehue? Er han ryddig? Tar han til seg kritikk på en lyttende empatisk måte? Hvordan er han?

[lillevill]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Synes bare det er vanskelig å ta det opp🫣

 

Jeg er kjempenyskjerrig på hvorfor du sier dette. Er det vanskelig å ta opp ting som går på hans impulsive hensynsløse villmann oppførsel fordi han blir sur? Hvor lenge er han sur, og hvordan blir han sur? Stonewaller ("du ødelegger kvelden, du lager dårlig stemning, jeg orker ikke prate om dette") han deg når du tar opp ting som sårer deg, eller gaslighter ( "Du tar feil Jeg gjør IKKE sånn" )

Hvordan tar han det når han lukter at det handler om kritikk mot han? Stenger han ned, eller blir han nyskjerrig og vennlig lyttende?

Endret 26. juli 2024 av lillevill

[AnonymBruker]

lillevill skrev (2 minutter siden):

Vet du hva? Jeg har adhd. Og jeg har empati. Og jeg vet at når noen viser at de plages av mine handlinger, så tar jeg meg sammen. Jeg kan ikke leke tulling klokka 08 selv om jeg skulle "hate folk som vil sove lengre"  Jeg underholdes IKKE av å PLAGE andre selv om jeg har adhd. 

Han er impulsiv og det er soleklart at han ikke forstår hva det vil si at du har behov. Men jeg tror hovedproblemet er at du har en mann som ikke respekterer deg. 

Jeg blir veldig nyskjerrig på forholdet deres. For du sier du ikke har sagt noe om grenser og sånn..men vet du hva? Det HAR du gjort. Du HAR sagt "JEg prøver å sove" du har sagt "IKKe kile meg nå" Du setter grenser. Men han vil ikke lytte. For han "hater" folk som vil sove lenge. Hater han kansje folk som ikke liker å tulle på kvelden også? 

Jeg sier bare IKKE få barn med han. Fordi han er et stort barn selv. 

Lurer på om han er ansvarlig når det gjelder økonomi og sånt eller er han et rotehue? Er han ryddig? Tar han til seg kritikk på en lyttende empatisk måte? Hvordan er han?

Du har et poeng der, for jeg oppfatter andres kroppspråk fort selv (liker jeg å tro), og jeg tror det som irriterer meg mest/trigger meg mest er at han nekter å ta hintet når jeg soleklart viser eller gir uttrykk for at jeg er smålei. Akkurat som at han bare ikke vil ta det. Han er en oppgående person, ryddig av seg og jobber fra morgen til kveld. Sosial og godt likt person, så han er ikke klønete i andre relasjoner (virker det som).. Så ja.. Et stort barn kan jeg være enig i..

Anonymkode: 6d947...90c

[Gjest lavmålet]

lillevill skrev (1 minutt siden):

du sier du ikke har sagt noe om grenser og sånn..men vet du hva? Det HAR du gjort. Du HAR sagt "JEg prøver å sove" du har sagt "IKKe kile meg nå" Du setter grenser. Men han vil ikke lytte.

Dette! 

Du har sagt fra og satt grenser, skal jo ikke være nødvendig å invitere til å sette seg ned for å ha en alvorlig samtale for at det skal "telle". 

Det er jo ikke greit, eller vanlig, å skru på lyset nærmest bestemme når "vi" skal stå opp. Heller ikke naturlig å ville bli med på venninnetreff som du nevner. Utrolig klamt og kvelende. Og sitter å glaner på deg hele tiden? Nei, jeg hadde definitivt ikke orka det der.

[lillevill]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du har et poeng der, for jeg oppfatter andres kroppspråk fort selv (liker jeg å tro), og jeg tror det som irriterer meg mest/trigger meg mest er at han nekter å ta hintet når jeg soleklart viser eller gir uttrykk for at jeg er smålei. Akkurat som at han bare ikke vil ta det. Han er en oppgående person, ryddig av seg og jobber fra morgen til kveld. Sosial og godt likt person, så han er ikke klønete i andre relasjoner (virker det som).. Så ja.. Et stort barn kan jeg være enig i..

Anonymkode: 6d947...90c

Så hva skjer når du flytter vekk hånden hans og sier "NEI. Ikke nå. Jeg vill ikke bli kjilt nå."  Fortsetter han? Jeg hadde blitt så sint at jeg hadde eksplodert tror jeg. Det må da føles pyton for deg. Tenk å leve livet ut med noen som ikke vil vite noe om dine grenser? Hvordan tror du det former deg da? Hva slags indre stemme får du av det her? Kansje "jeg betyr ikke så mye" eller? 

Vil du at barn skal vokse opp med en slik far? 

[AnonymBruker]

lillevill skrev (3 minutter siden):

Jeg er kjempenyskjerrig på hvorfor du sier dette. Er det vanskelig å ta opp ting som går på hans impulsive hensynsløse villmann oppførsel fordi han blir sur? Hvor lenge er han sur, og hvordan blir han sur? Stonewaller ("du ødelegger kvelden, du lager dårlig stemning, jeg orker ikke prate om dette") han deg når du tar opp ting som sårer deg, eller gaslighter ( "Du tar feil Jeg gjør IKKE sånn" )

Hvordan tar han det når han lukter at det handler om kritikk mot han? Stenger han ned, eller blir han nyskjerrig og vennlig lyttende?

Jeg er litt konfliktsky, og synes det er ubehagelig å skulle kritisere noe som ikke er direkte slemt..
 

Jeg aner faktisk ikke hvordan han er når han er sur! Vi har ikke kranglet ordentlig, eller hatt veldig dårlig stemning ennå. Men vi hadde en episode for noen dager siden, da vi sov borte og fikk to enkeltsenger i stedet for dobbeltseng. Da mente han at vi skulle ligge sammen i enkeltsenga, men jeg sa at etter en så lang kveld og mtp at det var veldig varmt så sa jeg «du, jeg tror vi sover hver for oss jeg. Det går fint en kveld, og det er så varmt og klamt at jeg tror det blir sånn i dag». Da la han seg hos meg, siden jeg ikke la meg hos han. Og da ble jeg såpass irritert at jeg ignorerte og scrollet på tlf i stedet for å respondere på at han «bare ville ligge der liitttt», og da gikk det 4-5 minutter før han la seg bort i den andre senga og var småsur. Dagen etterpå så vekket han meg heller ikke når han selv sto opp (fantastisk!), men tror liksom han skulle demonstrere litt på at jeg ville være litt i fred. Og det var helt supert kjente jeg! Men så fort jeg gikk ut til felles frokost, så var han stille ELLER satt å så på meg som nevnt over her. Men det gikk over, for jeg gir det ikke noe oppmerksomhet..

Anonymkode: 6d947...90c

[lillevill]

Det med øyekontakt, det synes jeg er fint, når det passer for begge. Men man sitter ikke å prøver å stirre og få øyekontakt med en annen som ikke vil det, akkurat der og da. Ja man kan prøve, men så må man gi seg om den andre ikke vil. Det handler om respekt. Før en del røde flagg på han der altså. Og jeg har kjent massevis av selvopptatte egoistiske mennesker som er godt likt med masse venner, skal jeg si deg.