Han er bare snill, men jeg irriterer meg over alt.

[AnonymBruker]

Jeg var i forhold i 6-7 år, og det var alt annet enn sunt. Kom meg ut av dette, og etter 3 mnd ble jeg forelsket i en mann - og han er verdens snilleste. MEN - jeg irriterer meg grønn nå som forelskelsen har gått over. Han skal opp å «gripe dagen», han skal tulle med meg og kile meg når kvelden kommer og jeg ligger sliten på

sofaen, og han skal være med meg hele tiden. Sier jeg at jeg skal ta en kaffe med en venninne, så sier han «jeg blir med jeg, så kan vi kose oss vi også». Tror han bare mener det hyggelig, men vårt «kjærlighetsspråk» er så forskjellig. Jeg elsker alenetid, har null behov for å hele tiden ha en nærhet/flørte, og jeg trenger og foretrekker å få en full natts søvn (og han vekker meg, skrur på lyset, sier navnet mitt fra kl er 08:00). Jeg jobber 100% og har for øyeblikket ferie, men kjenner jeg irriterer meg grønn over disse forskjellene. Om det er fordi jeg har vært vandt til det helt motsatte i 7 år vet jeg ikke, men jeg lurer på om dette blir en utfordring. Hadde dere det slik når forelskelsen gikk over? Ellers er han 100% snill og grei, og det føles ut som han forguder meg. Det blir bare… for mye…🫣

Anonymkode: 6d947...90c

[AnonymBruker]

Følte meg kvalt bare av å lese innlegget ditt. For meg hadde det der vært no-go og drepen på forholdet. 

 Sier jeg at jeg skal ta en kaffe med en venninne, så sier han «jeg blir med jeg, så kan vi kose oss vi også»

Det er bare så feil som det kan bli. Hva sier han når du sier at han ikke kan bli med? Godtar han det?

Anonymkode: a905b...f85

[AnonymBruker]

Så heldig du er ❤️ Tenk om det hadde vært motsatt. 

Anonymkode: 56d75...0ac

[AnonymBruker]

Han kveler deg fullstendig. Virker nesten litt kontrollerende, eller har litt lav sosial forståelse og oppførsel der etter.

Anonymkode: fdd2d...22f

[Blåttvann]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han kveler deg fullstendig. Virker nesten litt kontrollerende, eller har litt lav sosial forståelse og oppførsel der etter.

Anonymkode: fdd2d...22f

Tenkte det samme.

Han er ikke hyggelig, han er egoistisk og kontrollerende.

Hadde han vært snill hadde han respektert deg TS.

Hvem sier at han er snill egentlig? Han selv? Eller du, fordi han ikke slår deg?

[Månestråla]

Skjønner godt du føler deg kvalt av det der. Jeg er også glad i alenetid og syns at det er viktig at det blir respektert i et forhold. Jeg syns også det er viktig å ha hver sine aktiviteter og interesser og det er jeg glad for at jeg og partneren min får ha. Har du snakket med ham om disse tingene? Hvis ja, og han gjør ingenting med det så hadde jeg avsluttet hele greia, da passer dere nok ikke sammen selvom han er super grei og alt det der. Men hvis nei, så hadde jeg prøvd meg på en samtale først.

Uansett så er kun kjærlighet for hverandre ikke nok til å få et forhold til å fungere. Kjekt at han forguder deg men å føle seg kvalt resten av livet hadde jeg ikke orket 😕 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Følte meg kvalt bare av å lese innlegget ditt. For meg hadde det der vært no-go og drepen på forholdet. 

 Sier jeg at jeg skal ta en kaffe med en venninne, så sier han «jeg blir med jeg, så kan vi kose oss vi også»

Det er bare så feil som det kan bli. Hva sier han når du sier at han ikke kan bli med? Godtar han det?

Anonymkode: a905b...f85

Selvsagt kan han bli med.

Anonymkode: 9f7fb...1fe

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg var i forhold i 6-7 år, og det var alt annet enn sunt. Kom meg ut av dette, og etter 3 mnd ble jeg forelsket i en mann - og han er verdens snilleste. MEN - jeg irriterer meg grønn nå som forelskelsen har gått over. Han skal opp å «gripe dagen», han skal tulle med meg og kile meg når kvelden kommer og jeg ligger sliten på

sofaen, og han skal være med meg hele tiden. Sier jeg at jeg skal ta en kaffe med en venninne, så sier han «jeg blir med jeg, så kan vi kose oss vi også». Tror han bare mener det hyggelig, men vårt «kjærlighetsspråk» er så forskjellig. Jeg elsker alenetid, har null behov for å hele tiden ha en nærhet/flørte, og jeg trenger og foretrekker å få en full natts søvn (og han vekker meg, skrur på lyset, sier navnet mitt fra kl er 08:00). Jeg jobber 100% og har for øyeblikket ferie, men kjenner jeg irriterer meg grønn over disse forskjellene. Om det er fordi jeg har vært vandt til det helt motsatte i 7 år vet jeg ikke, men jeg lurer på om dette blir en utfordring. Hadde dere det slik når forelskelsen gikk over? Ellers er han 100% snill og grei, og det føles ut som han forguder meg. Det blir bare… for mye…🫣

Anonymkode: 6d947...90c

Har du delt dine tanker med han om hva dine behov er? Når forelskesrusen gir seg er begge parter avhengig for å faktisk vokse sammen nødt til å ha en prat om grenser og behov. Man får ikke i både pose og sekk. 
 

snakk med han, del dine behov på en ålreit måte. Om han viser respekt og tar hensyn = problem løst. Om det ikke skjer, vel da har du svaret ditt. 
 

Det er lovt og normalt og ha egne interesser og behov i et forhold uten at partner er nødt til å være med på 100% av det.  Har du prøvd å oppmuntre han til egne aktiviteter? Mulig at han også er fortsatt i forelskesrus 

Anonymkode: b72b0...a7b

[AnonymBruker]

Blåttvann skrev (8 timer siden):

Tenkte det samme.

Han er ikke hyggelig, han er egoistisk og kontrollerende.

Hadde han vært snill hadde han respektert deg TS.

Hvem sier at han er snill egentlig? Han selv? Eller du, fordi han ikke slår deg?

Jeg tror nok kanskje jeg ikke har vært tydelig nok på ting, og derfor kjører han på med «omsorg». Han sier ikke selv at han er snill, men jeg opplever han som snill, han er opptatt av at jeg skal ha det bra, lager frokost, tar meg med på ting og spør meg hvordan jeg har det.. så jeg føler genuint at han et god og snill, men ikke helt forstår de sosiale kodene/hintene på når jeg har fått nok kjærlighet 🥹

Anonymkode: 6d947...90c

[AnonymBruker]

Grøss så kvelende. 
Her må du snakke Tydelig om dine grenser. 
At du trenger å sove ut, at du trenger venninnetid og alenetid. 
Kiling er ikke gøy hver dag- det er bare utrolig masete og slitsomt!!! osv osv. 

Han høres jo ut som en fin fyr, men hvis du ikke greier å sette ned foten kommer det jo ikke til å bli bra for noen av dere

Anonymkode: 6730c...121

[AnonymBruker]

Høres ut som Kjell Simen fra Parterapi. Lager han vafler og "puser" deg på armen også? 😄

Men seriøst, jeg hadde blitt gal av han der. 

Anonymkode: 8d253...994

[AnonymBruker]

Han er mer forelsket enn du er, og har et annet kjærlighetsspråk enn deg. Kiling og sånt er vel et uttrykk for at han ønsker kroppskontakt. Jeg hadde ikke orket å bli kilt!

Kan være koselig med sånn oppførsel i starten, men så er det vel vanlig å roe ned litt.

Ser ikke at det er noe veldig alarmerende galt med denne mannen. Dere er bare for ulike. Jeg orker heller ikke klengete menn, så forstår deg. Men han der kan være drømmeprinsen for en annen dame. 

Anonymkode: e59c8...0ea

[AnonymBruker]

Synes ikke han høres så snill ut jeg 😅😳 Sånn misforstått snillisme som egentlig bare er skjult sjalusi og kontrollbehov. Hadde skygget banen rimelig kjapt. 

Anonymkode: 42740...c6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg var i forhold i 6-7 år, og det var alt annet enn sunt. Kom meg ut av dette, og etter 3 mnd ble jeg forelsket i en mann - og han er verdens snilleste. MEN - jeg irriterer meg grønn nå som forelskelsen har gått over. Han skal opp å «gripe dagen», han skal tulle med meg og kile meg når kvelden kommer og jeg ligger sliten på

sofaen, og han skal være med meg hele tiden. Sier jeg at jeg skal ta en kaffe med en venninne, så sier han «jeg blir med jeg, så kan vi kose oss vi også». Tror han bare mener det hyggelig, men vårt «kjærlighetsspråk» er så forskjellig. Jeg elsker alenetid, har null behov for å hele tiden ha en nærhet/flørte, og jeg trenger og foretrekker å få en full natts søvn (og han vekker meg, skrur på lyset, sier navnet mitt fra kl er 08:00). Jeg jobber 100% og har for øyeblikket ferie, men kjenner jeg irriterer meg grønn over disse forskjellene. Om det er fordi jeg har vært vandt til det helt motsatte i 7 år vet jeg ikke, men jeg lurer på om dette blir en utfordring. Hadde dere det slik når forelskelsen gikk over? Ellers er han 100% snill og grei, og det føles ut som han forguder meg. Det blir bare… for mye…🫣

Anonymkode: 6d947...90c

Du må fortelle han hvordan det oppleves for deg og sette grenser. Dersom de grensene ikke er noe han klarer å forholde seg til så må du vurdere forholdet. For meg er killing og at noen tenker de kan bestemme når jeg står opp no-go. Og jeg sier det umiddelbart, for jeg kan ikke leve slik, det er ikke søtt eller hyggelig for meg. Skal jeg ut alene så er det nei til å være med. Kommunikasjon! 
det kan jo og være sunt å være litt alene og finne ut hvem en selv er framfor å gå fra forhold til forhold. 

Anonymkode: 93da9...c02

[AnonymBruker]

Blåttvann skrev (9 timer siden):

Tenkte det samme.

Han er ikke hyggelig, han er egoistisk og kontrollerende.

Hadde han vært snill hadde han respektert deg TS.

Hvem sier at han er snill egentlig? Han selv? Eller du, fordi han ikke slår deg?

Vel, i utgangspunktet er det ingenting i TS sitt innlegg som skulle tilsi at han ikke er snill. Men! TS, vet han hvordan du føler det? Har du kommunisert grensene dine? Behovene dine? I så fall, så respekterer han deg ikke og kjører dette forholdet i grøften. Om du ikke har, så er det du som kjører dette forholdet i grøften

Anonymkode: ae313...655

[AnonymBruker]

Jeg kunne aldri ha bodd med en slik mann. Følelsene kommer til å forsvinne helt.

Anonymkode: 4dae0...e09

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Selvsagt kan han bli med.

Anonymkode: 9f7fb...1fe

Hvorfor i alle dager er det en selvfølge at han kan bli med når det er avtalt en kaffe med  venninne?

Anonymkode: c2c7b...227

[AnonymBruker]

Du må sette grenser og kommunisere dine behov.

Når jeg skal ha venninnetid/venninnekveld så er normal respons «Kos deg!» fra kjæresten.
 

Vi er superkosete og klengete på hverandre, men vi trenger også en del egentid og det respekterer vi med største selvfølge.

Her er f.eks kiling ikke ok. Jeg var klar på det fra starten da kiling for meg er ubehagelig og stressende. Om han hadde kilt meg når jeg har kommunisert at for meg er det veldig ubehagelig så hadde han tråkket over mine grenser. Hadde han fortsatt å gjøre det hadde det vært nok for meg til å avslutte.

Nå er vi helt åpen og ærlig om hva vi føler. Jeg har ikke filter, så kjenner jeg på noe kommuniserer jeg det der og da. Typen synes det er veldig fint for da vet han hele tiden hva som skjer med meg og hvordan jeg tenker og føler. På den måten har vi hatt mange gode samtaler om hva vi trenger og forventer i et forhold.

Anonymkode: 3b20a...174

[lillevill]

Jeg lurer på om du har snakket med han om det og faktisk satt tydelige grenser? Du kan jo si at : Vi må snakke sammen om oss. Jeg har det ikke så bra... ( Det burde få han til å forstå alvoret ) Hva mener du? Sier han sikkert da, og trur du vil slå opp. 

Så sier du: Jeg sliter med noen ting i forholdet og trenger at vi jobber med det. hæ?? Hva da?? 

Jo..jeg vil at du skal slutte å kile meg på kvelden. Okay? Hvorfor det? Fordi jeg er så sliten på kvelden og trenger ro. Tror du at du kan slutte med det? Altså at du ikke kiler meg etter klokka 10. Det gjør bare vondt i kroppen når du kiler meg og så sover jeg så dårlig etterpå fordi jeg blir så stresset av det. Ja ok. Noe annet?

Jeg vil at du skal slutte å vekke meg klokka 08 om morgenen når jeg har fri. Jeg er sliten og trenger å sove. Hva om du er stille og ikke vekker meg? Ja ok. Det skal gå. 

Det med veninna di, det synes jeg skal gå fint der og da. Det er jo bare å dra ut en tur. Han er jo ikke festet til hofta di, Eller hva?

Men det som jeg har merka med noen menensker, er at de gjør ting for å få ut sin egen energi. Altså, din mann har sikkert høy energi og tar det utover deg i stedet for å ta ansvar for å gjøre sitt for at DU skal få det bra. Han må med andre ord, vite hvordan du vil ha det. Om han er veldig selvopptatt og egentlig ikke bryr seg så veldig om hva som er godt for deg, så vil han ikke bedre seg selv om du sier ifra og setter grenser. Men om han er empatisk og god, så vil han skjerpe seg og slutte med dette styret. 

Og Obs. Ikke få barn med en som ikke respekterer dine grenser. Han vil ikke respektere barnas grenser heller. Dette har noe med å se menneskets verdi og ta ansvar for egen oppførsel. Gjør han ikke det, så er han dritslitsom å være med. Det handler om å BRY seg. Og ville andre VEL. Og ta sin egen rolle i ditt ( og evt. barns ) liv ALVORLIG. 

[lillevill]

Antagelig må han ut å løpe litt på kvelden og morgenen. Han er sikkert den typen med høy energi *host adhd host*