Trenger hjelp til å se om dette er emosjonell omsorgssvikt..

[AnonymBruker]

Eller om dette er greit, så lenge det er i en relativt kort periode.

Far til mine to jenter har samvær 10 %. Dette er noen dager i mnd pluss 3 uker sommerferie og hver annen ferie ellers i året. 

Julaften 2023: de kom til faren lille julaften og planen var å være der til 27 des. Men 25 desember kom de hjem for julaften av (for barna) en katastrofe. Det var ingen julefeiring, og de satt de tre alene, spiste en grandis og gikk og la seg. Ungene ville hjem og jeg måtte krangle med han for å få dem hjem, slik at de i det minste fikk noen dager med familiefeiring og julemat. 

Nå sommer. Jentene får ikke gjøre noe så lenge faren ikke har kommet på ideen. Alt må komme fra han. De ønsker å besøke venner, men får ikke lov. Argumentet: de er for inaktive hos vennene. Dette stemmer selvfølgelig ikke, da de er sosiale, danser til ticktok, baker cookies, drar med bussen til byen eller henger på lekeplasser. Typisk tidlig tenåringsaktiviteter. 

De gjør aktiviteter, men ikke det som barna ønsker. Det er samme svømmehallen hver dag og barna er kjempelei. Men der har faren gratis inngang og de må enten bli med å svømme frem og tilbake eller sitte i kafeen og vente mens han svømmer.  De foreslår sykling til byen, mate endene, dra til venner, gå ut på lekeplassen, dra til skateparken men dette ønsker ikke han, derav får de ikke lov. 

Faren vil sykle, men med intensjonen om trening, og det ønsker ikke barna. De bli likevel dratt med på 8-10 kilometers lange turer hvor syklingen skal være trening. Dette innebærer at de ikke kan stoppe og kose seg halveis med frukt eller kjeks. Vanligvis bruker de sykling som transport, og har foreslått at de sykler hjem til venner (opp til 4-6 kilomenet) sammen med han, slik at de kan leke. Men dette godtar han ikke. 

De tilbringer mye tid inne i leiligheten. Faren prater, men bare de tingene som opptar han. De får ikke prate om de tingene de gjør ellers, for det inkluderer aktiviteter de gjør med meg. Og jeg er bannlyst i hans øyne. 

De liker å perle armbånd. Men de får ikke lov. Argument: det ødelegger holdning og syn. De får ikke sitte på telefonen, med samme argument. De har ikke strømmetjenester, så ingen skjermbruk. De har ingen andre leker hos han. Ingen brettspill eller annet sosialt, da faren ikke liker dette. 

De får mat, klær har de med fra meg, de blir ivaretatt iforhold til sikkerhet osv. Men han ser ikke deres behov og perspektiver. 

Er dette emosjonell omsorgssvikt, eller betegnes det som "godt nok" når det bare er snakk om tre uker i sommerferien. 

De er altså på dag 4 av ferien. Og dette er det som har kommet opp til nå. 

Jeg håper virkelig på ærlige og gjennomtenkte svar, gjerne med kritiske spørsmål i retur, slik at jeg kan prøve å se alvorlighetsgraden på en konstruktiv måte, og ikke "farget" av mitt syn på han. 

Anonymkode: 8438f...42f

[AnonymBruker]

Synes ikke det høres bra ut i det hele tatt. Hvorfor vil han i det hele tatt ha dem 3 uker i ferien? Synes 3 uker i strekk blir lenge om de vanligvis bare er der et par dager i måneden. Hvorfor ble det opprinnelig laget en avtale med så lite samvær i hverdagene?

Hvor gamle er barna? De skal bli hørt etter en viss alder og for det meste bestemme selv etter de er 12 vel?

Anonymkode: 4fc4e...649

[AnonymBruker]

Avtalen ble laget slik i sin tid da barna var mindre, fordi jeg ikke hadde råd eller mulighet til å ta ut ulønnet ferie. 

Ts

Anonymkode: 8438f...42f

[AnonymBruker]

Du har spurt før, og jeg synes han ikke hører nok på hva barna vil.

Og tre uker samvær uten å reise noe sted? Det blir lenge, hvis det bare er inneliv og trening på hans premisser.

Dere må på fvk og snakke om innhold i ferier og høytider.

Er han fra en annen kultur, deg barn skal «utvikles», framfor å gjøre det de liker?

Anonymkode: e40ec...3bb

[AnonymBruker]

Hvis det du beskriver er 100 prosent sant, så bør jentene få velge å ikke være der. De er tidlig tenåring, det kommer ikke til å skje noe gale om de nekter, han får aldri tatt over omsorgen.

Anonymkode: e3801...b1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Avtalen ble laget slik i sin tid da barna var mindre, fordi jeg ikke hadde råd eller mulighet til å ta ut ulønnet ferie. 

Ts

Anonymkode: 8438f...42f

Og i hverdagen så ønsker han ikke å ha barna mer. Prøvde annenhver helg og en dag i uken. Men både han og barna ble veldig ødelagte av dette. De slet med hodepine, magesmerter og stiv nakke. Også skolen så et mønster med samværet her. Brukte 25000 på advokat for å få til en endring. 

Men han i rømmer aldri at han ikke ønsker å ha dem. Han skylder på at han starter for tidlig på jobb til å kunne kjøre dem til skolen, men han ønsker ikke å bytte jobb, da han "trives veldig godt med kollegaene sine" (hans faktiske ord). 

Ts

Anonymkode: 8438f...42f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Avtalen ble laget slik i sin tid da barna var mindre, fordi jeg ikke hadde råd eller mulighet til å ta ut ulønnet ferie. 

Ts

Anonymkode: 8438f...42f

Tenker det er på tide å lage ny samværsavtale.

Du sier pre-tenåringer så de er 11-12...?

Anonymkode: 4fc4e...649

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis det du beskriver er 100 prosent sant, så bør jentene få velge å ikke være der. De er tidlig tenåring, det kommer ikke til å skje noe gale om de nekter, han får aldri tatt over omsorgen.

Anonymkode: e3801...b1c

Enig tror jeg hadde sagt de bare får komme hjem faktisk. Eller si til ham at dette funker ikke og om det ikke blir endring raskt så må barna få dra hjem igjen. Hvor langt unna bor han?

Anonymkode: 4fc4e...649

[AnonymBruker]

Det høres skikkelig kjipt ut. 
 

men! Dør de av det? De må kjede seg, de får ikke bruke skjerm, de er i aktivitet. Det er jo et knapphetsgode i dagens samfunn jo. 
 

Selv om det jo høres ut som far ikke er helt god. 

Anonymkode: 4ea14...09f

[Grüner]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Eller om dette er greit, så lenge det er i en relativt kort periode.

Far til mine to jenter har samvær 10 %. Dette er noen dager i mnd pluss 3 uker sommerferie og hver annen ferie ellers i året. 

Julaften 2023: de kom til faren lille julaften og planen var å være der til 27 des. Men 25 desember kom de hjem for julaften av (for barna) en katastrofe. Det var ingen julefeiring, og de satt de tre alene, spiste en grandis og gikk og la seg. Ungene ville hjem og jeg måtte krangle med han for å få dem hjem, slik at de i det minste fikk noen dager med familiefeiring og julemat. 

Nå sommer. Jentene får ikke gjøre noe så lenge faren ikke har kommet på ideen. Alt må komme fra han. De ønsker å besøke venner, men får ikke lov. Argumentet: de er for inaktive hos vennene. Dette stemmer selvfølgelig ikke, da de er sosiale, danser til ticktok, baker cookies, drar med bussen til byen eller henger på lekeplasser. Typisk tidlig tenåringsaktiviteter. 

De gjør aktiviteter, men ikke det som barna ønsker. Det er samme svømmehallen hver dag og barna er kjempelei. Men der har faren gratis inngang og de må enten bli med å svømme frem og tilbake eller sitte i kafeen og vente mens han svømmer.  De foreslår sykling til byen, mate endene, dra til venner, gå ut på lekeplassen, dra til skateparken men dette ønsker ikke han, derav får de ikke lov. 

Faren vil sykle, men med intensjonen om trening, og det ønsker ikke barna. De bli likevel dratt med på 8-10 kilometers lange turer hvor syklingen skal være trening. Dette innebærer at de ikke kan stoppe og kose seg halveis med frukt eller kjeks. Vanligvis bruker de sykling som transport, og har foreslått at de sykler hjem til venner (opp til 4-6 kilomenet) sammen med han, slik at de kan leke. Men dette godtar han ikke. 

De tilbringer mye tid inne i leiligheten. Faren prater, men bare de tingene som opptar han. De får ikke prate om de tingene de gjør ellers, for det inkluderer aktiviteter de gjør med meg. Og jeg er bannlyst i hans øyne. 

De liker å perle armbånd. Men de får ikke lov. Argument: det ødelegger holdning og syn. De får ikke sitte på telefonen, med samme argument. De har ikke strømmetjenester, så ingen skjermbruk. De har ingen andre leker hos han. Ingen brettspill eller annet sosialt, da faren ikke liker dette. 

De får mat, klær har de med fra meg, de blir ivaretatt iforhold til sikkerhet osv. Men han ser ikke deres behov og perspektiver. 

Er dette emosjonell omsorgssvikt, eller betegnes det som "godt nok" når det bare er snakk om tre uker i sommerferien. 

De er altså på dag 4 av ferien. Og dette er det som har kommet opp til nå. 

Jeg håper virkelig på ærlige og gjennomtenkte svar, gjerne med kritiske spørsmål i retur, slik at jeg kan prøve å se alvorlighetsgraden på en konstruktiv måte, og ikke "farget" av mitt syn på han. 

Anonymkode: 8438f...42f

Dette høres ikke bra ut. Han høres ut som en selvsentrert treningsnarkoman som vil forme barn i sitt bilde og derfor må godkjenne alt de gjør. Når barna er så store skal deres mening mht hvor de ønsker å være mht barnefordeling ilegges stor vekt, så hvis de ikke ønsker å være hos far, bør samarbeidsavtalen mellom dere reforhandles. Men før en går til det skrittet bør dere kanskje kontakte Familievernkontoret?

[AnonymBruker]

Når de blir 12-13 kan de nekte og ingen kommer til å tvinge dem til samvær om de ikke vil. 

Men da må de være forberedt på å stå på sitt. 

Vet om flere som har samvær ved dom som nektet mer samvær med den ene forelderen da de begynte på ungdomsskole. Den forelderen barnet ikke ønsket samvær med gikk til advokat og barnevern og hele pakka, men så lenge ungene ikke ønsket og sto på sitt så var det ingen som med loven i hånd kunne tvinge så store barn.

 

Jeg tenker dine også bør få bestemme selv når de bikker 12 år.

Anonymkode: 022e9...fa1

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Det høres skikkelig kjipt ut. 
 

men! Dør de av det? De må kjede seg, de får ikke bruke skjerm, de er i aktivitet. Det er jo et knapphetsgode i dagens samfunn jo. 
 

Selv om det jo høres ut som far ikke er helt god. 

Anonymkode: 4ea14...09f

Man vil jo gjerne ha litt høyere krav enn at barna ikke skal dø 3 uker av sommerferien sin? Jeg synes ikke skjermnekt og litt ekstra push på trening er så ille. Men feks å nekte barna å besøke venner osv, det bikker jo over i sosial kontroll i en grad som ikke er ok å utøve mot egne barn. De er på ferie/samvær hos far ikke i fengsel.

Anonymkode: 4fc4e...649

[AnonymBruker]

Det har gått 4 dager. Ikke bland deg! Skal se at etter en uke jager han de ut for å finne på noe med venner 😉 husk på at med så lite samvær har han ingen erfaring av og ha de over lengre perioder, han må erfare selv. og sykling som trening 10-15 km er INGENTING 😂😂 det har de bare godt av! Spesielt når du mener de er "aktive" når de baker cookies 😂 

Anonymkode: 7c0bc...000

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det har gått 4 dager. Ikke bland deg! Skal se at etter en uke jager han de ut for å finne på noe med venner 😉 husk på at med så lite samvær har han ingen erfaring av og ha de over lengre perioder, han må erfare selv. og sykling som trening 10-15 km er INGENTING 😂😂 det har de bare godt av! Spesielt når du mener de er "aktive" når de baker cookies 😂 

Anonymkode: 7c0bc...000

Ja de er sosialt aktive og faktisk ganske viktig. Og med sykling som transport 6 km en vei pluss retur er faktisk noe helt annet enn å bli tvunget ut å sykle på en sti i 10 km uten at de får "kose seg" me pauser. Jeg er ikke i mot aktivitetsnivået, men hvordan det ikke er på barnas premisser. 

Ts

Anonymkode: 8438f...42f

[strilamann]

Jeg tenker dette ikke er innafor. Jeg mener du må si til jentene dine at om de ikke ønsker å være der kan de få komme hjem. Far høres ikke helt god ut, og her bør barnas interesser veie tyngre enn en far som vare tenker på seg selv..

[AnonymBruker]

Samværsforeldre er ofte ikke like gode som den som har hovedomsorgen, og det går som regel bra. Det er ikke sånn at ungene dør av det, men de gjør seg en erfaring med hvordan de IKKE ønsker at det skal være. 

Jeg skjønner at du synes dette er dørgende kjedelig for dem, og også at de gjør det.. Men 3 uker holder de ut. De har mange uker igjen hvor de kan henge med venner, og du får heller gjøre opp med en langhelg til venner eller lignende. Men kan du ikke foreslå for dem at de forhandler med sin far? "Hvis vi gjør det du vil i dag, så kan vi sykle til byen i morgen og spise is/mate ender/bade på stranda fremfor svømmehallen?"

Anonymkode: ad282...601

[snurk]

Far høres helt klart ut som en kjip type. Men er det emosjonell omsorgssvikt? Absolutt ikke.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tenker det er på tide å lage ny samværsavtale.

Du sier pre-tenåringer så de er 11-12...?

Anonymkode: 4fc4e...649

Ja de er den alderen. 

Ts

Anonymkode: 8438f...42f

[AnonymBruker]

Herregud for en kjip far, nær de før bestemme selv kommmer de til å nekte å dra dit

Anonymkode: e7956...420

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Eller om dette er greit, så lenge det er i en relativt kort periode.

Far til mine to jenter har samvær 10 %. Dette er noen dager i mnd pluss 3 uker sommerferie og hver annen ferie ellers i året. 

Julaften 2023: de kom til faren lille julaften og planen var å være der til 27 des. Men 25 desember kom de hjem for julaften av (for barna) en katastrofe. Det var ingen julefeiring, og de satt de tre alene, spiste en grandis og gikk og la seg. Ungene ville hjem og jeg måtte krangle med han for å få dem hjem, slik at de i det minste fikk noen dager med familiefeiring og julemat. 

Nå sommer. Jentene får ikke gjøre noe så lenge faren ikke har kommet på ideen. Alt må komme fra han. De ønsker å besøke venner, men får ikke lov. Argumentet: de er for inaktive hos vennene. Dette stemmer selvfølgelig ikke, da de er sosiale, danser til ticktok, baker cookies, drar med bussen til byen eller henger på lekeplasser. Typisk tidlig tenåringsaktiviteter. 

De gjør aktiviteter, men ikke det som barna ønsker. Det er samme svømmehallen hver dag og barna er kjempelei. Men der har faren gratis inngang og de må enten bli med å svømme frem og tilbake eller sitte i kafeen og vente mens han svømmer.  De foreslår sykling til byen, mate endene, dra til venner, gå ut på lekeplassen, dra til skateparken men dette ønsker ikke han, derav får de ikke lov. 

Faren vil sykle, men med intensjonen om trening, og det ønsker ikke barna. De bli likevel dratt med på 8-10 kilometers lange turer hvor syklingen skal være trening. Dette innebærer at de ikke kan stoppe og kose seg halveis med frukt eller kjeks. Vanligvis bruker de sykling som transport, og har foreslått at de sykler hjem til venner (opp til 4-6 kilomenet) sammen med han, slik at de kan leke. Men dette godtar han ikke. 

De tilbringer mye tid inne i leiligheten. Faren prater, men bare de tingene som opptar han. De får ikke prate om de tingene de gjør ellers, for det inkluderer aktiviteter de gjør med meg. Og jeg er bannlyst i hans øyne. 

De liker å perle armbånd. Men de får ikke lov. Argument: det ødelegger holdning og syn. De får ikke sitte på telefonen, med samme argument. De har ikke strømmetjenester, så ingen skjermbruk. De har ingen andre leker hos han. Ingen brettspill eller annet sosialt, da faren ikke liker dette. 

De får mat, klær har de med fra meg, de blir ivaretatt iforhold til sikkerhet osv. Men han ser ikke deres behov og perspektiver. 

Er dette emosjonell omsorgssvikt, eller betegnes det som "godt nok" når det bare er snakk om tre uker i sommerferien. 

De er altså på dag 4 av ferien. Og dette er det som har kommet opp til nå. 

Jeg håper virkelig på ærlige og gjennomtenkte svar, gjerne med kritiske spørsmål i retur, slik at jeg kan prøve å se alvorlighetsgraden på en konstruktiv måte, og ikke "farget" av mitt syn på han. 

Anonymkode: 8438f...42f

Han er helt på tur. Er han syk eller noe? Har han en hjernefeil eller greier han ikke fatte at barna må få lov å besøke venner? 

Han virker også helt ekstremt ensporet og egoistisk. 

 

Anonymkode: 5fbbe...795