Normalt at helgepappa prioriterer venner isteden for barn?

[AnonymBruker]

Selvom svaret sikkert er åpenbart, så spør jeg, for jeg sitter igjen med det spørsmålet etter hvordan han snakker til meg. 
helgen nå skal egentlig være pappaen sin helg, jeg har forberedt barna som gleder seg, og jeg gleder meg til en rolig helg. Planen var at pappaen skulle komme hit imorgen og gjøre en ting for meg, før barna drar til han. Jeg ringte pappaen istad, hvorpå han forteller at han ikke kan ha besøk fordi han ikke har fikset hjemme.(rot og møkk). Jeg sier at han har jo hele dagen i dag, men nei, han er hos en kompis får jeg beskjed om. Han skulle ikke reise hjem i dag, han skal hjem imorgen og da får han ikke tid sier han. Han har også bært hos kompisen siden i går. 
han begynner da i samtalen å bruke mot meg «jeg hjelper deg jo i morgen, også kan jeg spandere en tur på oss og barna på lørdag, så blir jeg hos deg i helga». Jeg sier det passer sårlig for jeg vil slappe av og gjøre klart for hverdagen igjen. Han blir stille…hele samtalen ender i at jeg holder på mitt, og han på sitt. Jeg sa også i samtalen «så du prioriterer venner foran barna?». Da får jeg surt tilbake «slutt å bruk barna mot meg». Altså hva, jeg har vel rett i det jeg sier? 
 

sendte han melding senere og sa at han får ta barna imorgen og fikse hjemme først. Da sier han «ok, fikser litt før de kommer». Og jeg sitter med følelsen nå av at jeg ikke vil sende barna til han, fordi jeg føler at det kan bli dårlig stemning der siden han egentlig ikke ønsker det sånn…jeg føler også det er feil, at han skal komme HIT på min frihelg? Jeg har 2 helger i mnd for meg selv, mens han har resten av mnd. Og den ene helgen skal han «ødelegge» med å komme hit så jeg ikke får avlastning. Er det bare jeg som syntes dette er sykt sårlig gjort?  overreagerer jeg? 
 

jeg kommer til å gå med på planen hans, men bare fordi jeg nå er redd for å la barna dra til han. Vil ikke de skal være der hvis det er møkkete og fælt.(han vasker ikke, eller tar oppvask de ukene barna ikke er der). Så jeg kan jo bare tenke meg hvordan det ser ut der  

Anonymkode: 26f30...cfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

«jeg hjelper deg jo i morgen, også kan jeg spandere en tur på oss og barna på lørdag, så blir jeg hos deg i helga»

Han er interessert i deg og mindre i barna. Det er DEG han ønsker samvær med. Om du ikke er interessert i et forhold med ham må du bare sette grenser og ikke ta ham i hus igjen. 

Anonymkode: 77078...9bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han er interessert i deg og mindre i barna. Det er DEG han ønsker samvær med. Om du ikke er interessert i et forhold med ham må du bare sette grenser og ikke ta ham i hus igjen. 

Anonymkode: 77078...9bd

Men han har ikke vært sånn på flere mnd…han virker heller ikke interessert. Har prøvd å snakke om forholdet med han tidligere, da er han rett på «DET ER SLUTT!!»…. 
 

jeg er usikke på hva jeg vil.. Utifra terapeuten min har jeg nok et traumebånd til han, så det er jo lett for han å lirke meg tilbake hvis han vil. Men innerst inne tror jeg ikke at jeg vil😅 ga det mening? 
 

går også på kurs for grensesetting…jeg syntes bare det er så utrolig vanskelig å si nei til han, for jeg er redd for å angre 

Anonymkode: 26f30...cfa

[AnonymBruker]

Om han ikke vasker oppvasken engang hadde jeg meldt han til barnevernet, nei han mister ikke samvær, men han skjerper seg nok etterpå

Anonymkode: d962c...9f1

[AnonymBruker]

Du må være mer rigid med dette samarbeidet. Det beste er om han henter barna etter skolen/bhg, ikke hos deg. Ha en fast kalender som dere holder dere til slavisk. Hold kontakten med ham over sms, og da kun om det rent praktiske med barna. Ikke la ting bli diskusjoner eller forhandlinger. 

Trenger du hjelp til noe hjemme, spør noen andre enn din eksmann.

Anonymkode: 5fc94...929

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke han burde være velkommen hjem til deg uansett årsak (du må ikke la ham gjøre deg noen tjenester), og du må snakke med ham minst mulig. Om han tar husvasken eller er hos en kompis er i utgangspunktet ikke din sak, og er ikke noe han burde diskutere med deg. Han skal heller ikke vite hvilke planer du har for helgen. 

Ikke ring ham. Ikke la ham komne til deg. Du overreagerer ved å la han få viljen sin, og ved å ikke ville sende barna dit. Om han vasker eller ikke mens de er der er ikke din sak. 

Du sier du holdt på ditt, men kommer ikke til å sende barna dit. Altså, du ga deg, han vant og du holdt ikke på ditt i det hele tatt. 

Har du traumebånd pga ham skal ikke samvær foregå hos deg, eller dere tilbringe tid sammen i det hele tatt. 

Send ham en melding om at han ikke skal gjøre hva det nå er han skulle gjøre hjemme hos deg i dag, og ha barna klare ute på trappa til avreise når han kommer, mens du selv også drar avgårde i det han ankommer (til butikken for eksempel, men han har ingen ting med det å gjøre. Like lite som du har noe med om han er hos kamerater og hvor lenge). 

Grensene du må sette er å ikke snakke med ham. Holde deg til samværsavtalen. 

 

Anonymkode: c93e3...bdc

[AnonymBruker]

Du må ikke finne på å gå tilbake på det fu har sagt nå og la ha holde samværet hos deg likevel. Nå har du endelig stått på ditt og stått opp for deg selv, og han har akseptert det. Om du da går tilbake på det mister du all troverdighet for framtiden.

La han ha ungene denne helgen. Det kommer til å gå helt fint. Og så bruker du tiden på å lade batteriene. 

Anonymkode: ca701...fdb

[AnonymBruker]

Han kan vel bruke en time på å fikse og rydde etter at han har hentet barna? Barn tar ikke skade av at foreldre må gjøre litt husarbeid.

Og ikke vær avhengig av ham til praktiske ting! Da får han noe på deg som han kan bruke. Vær selvstendig, og klar deg selv. 

Samvær skal følges. Det skal være forutsigbart for både barn og foreldre.  Det må denne mannen lære seg. Ikke la ham slippe unna med dårlige unnskyldninger.

Anonymkode: b9783...106

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

sendte han melding senere og sa at han får ta barna imorgen og fikse hjemme først. Da sier han «ok, fikser litt før de kommer». Og jeg sitter med følelsen nå av at jeg ikke vil sende barna til han, fordi jeg føler at det kan bli dårlig stemning der siden han egentlig ikke ønsker det sånn…jeg føler også det er feil, at han skal komme HIT på min frihelg? Jeg har 2 helger i mnd for meg selv, mens han har resten av mnd. Og den ene helgen skal han «ødelegge» med å komme hit så jeg ikke får avlastning. Er det bare jeg som syntes dette er sykt sårlig gjort?  overreagerer jeg? 
 

jeg kommer til å gå med på planen hans, men bare fordi jeg nå er redd for å la barna dra til han. Vil ikke de skal være der hvis det er møkkete og fælt.(han vasker ikke, eller tar oppvask de ukene barna ikke er der). Så jeg kan jo bare tenke meg hvordan det ser ut der  

Anonymkode: 26f30...cfa

Så  lenge du går med på planene hans blir det ikke bedre! Nå må du sette hardt mot hardt, at dere forholder dere til avtalen om at barna skal til han! At dere driver og har samvær hjemme hos deg er bare tull, det blir ikke samvær med far for barna. 

Stå opp for deg selv!

At du hele tiden tilrettelegger fører kun til at han kommer til å fortsette med oppførselen sin, som igjen går ut over barna ved at han slipper å ta ansvar. Du er faktisk med på at dette skjer, så du må bare sette foten ned først som sist!

Anonymkode: f8aa7...1af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Om han ikke vasker oppvasken engang hadde jeg meldt han til barnevernet, nei han mister ikke samvær, men han skjerper seg nok etterpå

Anonymkode: d962c...9f1

Tipper dette er en far som nekter å ta i mot hjelp fra barnevernet og bare skylder på ts, så da kan de ikke gjøre stort. 
 

Ts: du må sette grenser. Så lenge du lar han holde på sånn, så holder han på sånn. Du må sette barna dine før ditt behov for avlastning. Så om han nekter å ha barna, er det ovenfor barna det er dårlig gjort, ikke deg. Det er de som blir avvist, og det er de som blir skuffet. Det er deres følelser du må ta hensyn til, også må du bare glemme ditt behov for avlastning oppi det hele.

Så fremover nå lar du all kommunikasjon gå over meldinger, så du har det skriftlig at han avlyser samvær. Hver avlysning noterer du ned, slik at du har dey oversiktlig. Når avlysningene har skjedd ofte nok, tar du han til fvk for å endre samværsprosent. Videre forteller du han at du er villig til å ta det til retten, om han ikke går med på å endre samværsprosent eller har barna når han faktisk skal ha dem. Først da er det mulig han endrer seg, i frykt for å måtte betale mer i bidrag. 
 

Men gjør dette først og fremst for barnas skyld, og ikke for ditt behov for avlastning. Er det slik at barna egentlig ikke har det noe bra hos far (han høres jo ikke ut til å bry seg stort om dem), så må du vurdere å skjerme dem.

Anonymkode: 4e5e4...2a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Om han ikke vasker oppvasken engang hadde jeg meldt han til barnevernet, nei han mister ikke samvær, men han skjerper seg nok etterpå

Anonymkode: d962c...9f1

Barnevernet er allerede i bildet på grunn av han, og det hjelper lite. Han pleier å ta oppvasken før de kommer, ellers har jeg stått der og tatt oppvasken før jeg reiser igjen…da har flaskene til barna noen ganger stått i vasken med mugg oppi.. 

Anonymkode: 26f30...cfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du må være mer rigid med dette samarbeidet. Det beste er om han henter barna etter skolen/bhg, ikke hos deg. Ha en fast kalender som dere holder dere til slavisk. Hold kontakten med ham over sms, og da kun om det rent praktiske med barna. Ikke la ting bli diskusjoner eller forhandlinger. 

Trenger du hjelp til noe hjemme, spør noen andre enn din eksmann.

Anonymkode: 5fc94...929

Men han er smart sånt sett…er det sånt på sms, får jeg ikke svar og MÅ ringe for å få svar. Han har ALDRI vist sitt sanne jeg på en melding… 

 

problemet med denne hjelpen, er at den kan jeg ikke få av noen andre. Og får jeg ikke den hjelpen så er jeg litt låst…vil dessverre ikke utdype hva, da jeg ikke vil noen SLAL kjenne emg igjen her. Men med andre ord så vet han godt at jeg er litt avhengig av han hvertfall nå.. 😕 

Anonymkode: 26f30...cfa

[AnonymBruker]

her overreagerer du voldsomt

Anonymkode: 0c884...ba4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg syns ikke han burde være velkommen hjem til deg uansett årsak (du må ikke la ham gjøre deg noen tjenester), og du må snakke med ham minst mulig. Om han tar husvasken eller er hos en kompis er i utgangspunktet ikke din sak, og er ikke noe han burde diskutere med deg. Han skal heller ikke vite hvilke planer du har for helgen. 

Ikke ring ham. Ikke la ham komne til deg. Du overreagerer ved å la han få viljen sin, og ved å ikke ville sende barna dit. Om han vasker eller ikke mens de er der er ikke din sak. 

Du sier du holdt på ditt, men kommer ikke til å sende barna dit. Altså, du ga deg, han vant og du holdt ikke på ditt i det hele tatt. 

Har du traumebånd pga ham skal ikke samvær foregå hos deg, eller dere tilbringe tid sammen i det hele tatt. 

Send ham en melding om at han ikke skal gjøre hva det nå er han skulle gjøre hjemme hos deg i dag, og ha barna klare ute på trappa til avreise når han kommer, mens du selv også drar avgårde i det han ankommer (til butikken for eksempel, men han har ingen ting med det å gjøre. Like lite som du har noe med om han er hos kamerater og hvor lenge). 

Grensene du må sette er å ikke snakke med ham. Holde deg til samværsavtalen. 

 

Anonymkode: c93e3...bdc

Vi har nok mye mer kontakt enn ekser vanligvis har. Han er den eneste jeg har, da jeg har mistet alle rundt meg inkludert familie. Han var flink til å dea familien min vekk fra meg.. 

Når det kommer til planene vi har, så føler jeg jo at jeg har noe å si og kunne blande meg inn. For han sitter fortsatt på VÅRT hus, og jeg kommer ikke videre i livet før han får solgt. Så det er enda en ting han bort prioriterer for å være med kompiser. Han har kastet flere ting i huset VÅRT som er mitt, og jeg får beskjed om «han anså det som søppel, og bryr seg ikke». Jeg har tilbydd meg å hjelpe til, gjøre jobben med å få solgt og alt. Men samtidig er jeg låst, fordi jeg har barna hele tiden og ikke mulighet for barnevakt. 
hele kjelleren i huset der er full av tykk mugg på gulvet, gamle barneklær som har råtnet opp osv fordi han ikke vasker der. 
 

jeg har traumebånd på den måten at jeg syntes det er vanskelig å gi slipp og dette vet han…han har sagt selv at «han har meg rundt lillefingeren, og trenger bare å knipse for å få meg tilbake»… 

Anonymkode: 26f30...cfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

her overreagerer du voldsomt

Anonymkode: 0c884...ba4

Så du tenker det er innafor at han ikke fikser hjemmet sitt og det er klart til barna skal komme?

 

han MÅ jo ikke sove over hos vennen sin i 2 dager, når han vet barna skal komme? Og hans unnskyldning til å ikke ha barna er at det ser «jævlig» ut.. 

Anonymkode: 26f30...cfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Barnevernet er allerede i bildet på grunn av han, og det hjelper lite. Han pleier å ta oppvasken før de kommer, ellers har jeg stått der og tatt oppvasken før jeg reiser igjen…da har flaskene til barna noen ganger stått i vasken med mugg oppi.. 

Anonymkode: 26f30...cfa

Tror du ikke de egentlig gjennomskuer dette?

Anonymkode: d962c...9f1

[AnonymBruker]

Det er jo ikke prioritering av venner som er problemet her, du må røske opp problemet ved roten! Skaff deg advokat for å huset solgt, og ta grep om egen tilværelse! Ta kontakt med egen familie og forklar situasjonen så du kommer inn i varmen igjen der, og flytt eventuelt langt unna denne slasken av en far. 

Anonymkode: f8aa7...1af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Tror du ikke de egentlig gjennomskuer dette?

Anonymkode: d962c...9f1

Jeg så jeg formulerte meg litt feil. Barnevernet bryr seg ikke om hans hjem siden jeg har fast omsorg, så er det jeg som har gått mest i «ilden» og fått hjemmebesøk, og har også takket ja til videre samarbeid og hjelp. Mens han har ikke hatt hjemmebesøk, og han takket nei. Det var ok for barnevernet.

 

Anonymkode: 26f30...cfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det er jo ikke prioritering av venner som er problemet her, du må røske opp problemet ved roten! Skaff deg advokat for å huset solgt, og ta grep om egen tilværelse! Ta kontakt med egen familie og forklar situasjonen så du kommer inn i varmen igjen der, og flytt eventuelt langt unna denne slasken av en far. 

Anonymkode: f8aa7...1af

Advokat koster penger og det har jeg ikke råd til..også kvier jeg meg veldig for å gå videre med det, da jeg som sagt er redd for å miste gan..selvom han egentlig ikke er verdt å ha..om det gir mening. Vet ikke hva jeg er redd for egentlig 

 

familie forhold er ødelagt. Dette pågikk over så mange år, så jeg selv klarer ikke familien min, for alt eksen min sa er det eneste jeg ser..kanskje det kommer tilbake på sikt med litt arbeid, men sånn det er nå, nei.. vanskelig å forklare

Anonymkode: 26f30...cfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har nok mye mer kontakt enn ekser vanligvis har. Han er den eneste jeg har, da jeg har mistet alle rundt meg inkludert familie. Han var flink til å dea familien min vekk fra meg.. 

Når det kommer til planene vi har, så føler jeg jo at jeg har noe å si og kunne blande meg inn. For han sitter fortsatt på VÅRT hus, og jeg kommer ikke videre i livet før han får solgt. Så det er enda en ting han bort prioriterer for å være med kompiser. Han har kastet flere ting i huset VÅRT som er mitt, og jeg får beskjed om «han anså det som søppel, og bryr seg ikke». Jeg har tilbydd meg å hjelpe til, gjøre jobben med å få solgt og alt. Men samtidig er jeg låst, fordi jeg har barna hele tiden og ikke mulighet for barnevakt. 
hele kjelleren i huset der er full av tykk mugg på gulvet, gamle barneklær som har råtnet opp osv fordi han ikke vasker der. 
 

jeg har traumebånd på den måten at jeg syntes det er vanskelig å gi slipp og dette vet han…han har sagt selv at «han har meg rundt lillefingeren, og trenger bare å knipse for å få meg tilbake»… 

Anonymkode: 26f30...cfa

Det er ikke noe hos dere som er normalt.

Du bør heller bruke din energi på å få kontakt med familien din igjen. Og slutt å ta oppvasken hans. Hold all kommunikasjon til kun om barna og praktiske ting rundt de. Ikke la han gjøre noe som helst hos deg.

Du må kutte traumebådene dine!!

Gå til advokat og få sameie deres tvangsoppløst. Det vil koste deg mindre enn at huset forfaller og blir solgt med tap. Han bryr seg overhodet ikke om deg og er kun ute etter å utnytte deg.

https://advokatmatch.no/tvangsopplosning-sameie

Anonymkode: d3723...313